Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte fiskebruket i Kvalsund. Foto: Bente Bjercke Bente Bjercke bente.bjercke@gmail.com Publisert 25.06.2013 21:03. Klima-og forurensningsdirektoratet, (Klif) mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord fra å bli søppelplass for gruveavfall. Vårt notat konkluderer med at vannforskriften ikke er til hinder for at vi kan tillate deponering av avgangsmasser i Repparfjord etter forurensningslovens 11. Klif har ennå ikke behandlet saken etter forurensningsloven, sier seksjonssjef Harald Sørby i Klima-og forurensningsdirektoratet. Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Marinbiolog Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet er sterkt uenig i de faglige vurderingene Klif har gjort. Han sier de er selektive.
Om Miljøverndepartementet godtar denne tolkningen, er det fritt fram for den største planlagte marine forurensningen i nyere, norsk historie, mener marinbiologen. Klif setter til side vannforskriften i Nussir-saken. Det åpner for det største planlagte forurensningen i nyere norsk marin historie, mener marinbiolog Jan Helge Fosså. Foto: Bente Bjercke Han synes det er oppsiktvekkende at Klif ikke nevner at utslippene skal ut i et gytefelt for torsk, og at de ikke tar hensyn til at Havforskningsinstituttet har sannsynliggjort at utslippene vil spre seg lenger ut i fjorden enn det Nussirs konsekvensutredning viser. Akutt toksisk Sørby skriver i en e-post til NRK Sápmi at Klifs tolkning av vannforskriften er basert på den informasjonen som foreligger i saken. Notatet ble sendt Miljøverndepartementet forrige uke. Tidligere har både Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet frarådet at Nussir skal få lov til å slippe ut gruveavfall i den nasjonale laksefjorden Repparfjord. Selv om kobberinnholdet i Nussirs utslipp er så giftige at de vil ligge tre ganger høyere enn det Klif selv definerer som svært dårlig, dvs akutt toksisk, for fjordbunnen i Repparfjord, mener altså Klif at Vannforskriften ikke er til hinder for at Nussir kan dumpe gruveslammet i fjorden. Kobberinnholdet i Nussirs utslipp er så giftige at de vil ligge tre ganger høyere enn det Klif selv definerer som svært dårlig. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere dagbruddet i Kvalsund. Foto: Bente Bjercke Vil ikke at vannforskriften skal gjelde for gruveavfall Marinbiologen mener at Klif prøver å definere seg vekk sitt eget klassifiseringssystem som angir giftighet i fjordbunnen for forskjellige tungmetaller.
Poenget med vannforskriften er at den skal beskytte vannmiljøene. Det virker som om Klif forsøker å omdefinere gruveavfallet slik at grenseverdien for kobberinnholdet i sedimentene i fjordbunnen ikke skal gjelde i dette tilfellet. Havforskningsinsituttet har påpekt at sedimentene i fjorden vil bli så giftig at bunndyrene vil dø. Hele Klifs tolkning går ut på at vannforskriften ikke skal gjelde for gruveavfall, selv om det er giftig, påpeker Fosså. Skal beskytte alt vann Vannforskriften gjennomfører EUs vannrammedirektiv i norsk rett. Hovedmålet er å sikre en bærekraftig bruk av vannmiljøene. Vannforskriften skal beskytte alt vann i Norge. Ferskvann, grunnvann og kystvann nevnes eksplisitt i forskriften. Derfor kan Klifs vurdering i Nussir-saken også få betydning for Bidjovággi-saken i Kautokeino. Vannforskriften skal sørge for at vannkvaliteten ikke forringes. Unntatt offentlighet Samtidig som Klif kom med sitt notat om vannforskriften og Nussir, kom Direktoratet for naturforvatning med sin tilråding for landdelen av gruvesaken i Kvalsund. Begge dokumentene var i utgangspunktet unntatt fra offentlighet, men direktoratene opphevet fredag ettermiddag akkurat denne utilgjengeligheten til hva som foregår i Nussir-saken. Konsekvensene gruvevirksomheten vil få på land er ikke nok til å fraråde reguleringsplanen. Men utslippene av gruveavfall i Repparfjord er i strid med vannforskriften, mener Direktoratet for naturforvaltning. Hullene etter gruvedriften til Folldal verks fylles med borekaks, som er avfall fra oljeindustrien. Foto: Bente Bjercke
OK for land, men ikke for sjø Høringsuttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning har tidligere konkludert med at de giftige gruveutslippene vil være i strid med Vannforskriftens 12, og at de vil utgjøre en trussel for kysttorsk og villaksbestanden. Nå har Miljøverndepartementet bedt direktoratet om å vurdere landdelen av inngrepet. Men konsekvensene Nussirs gruvedrift vil få for naturmangfold på land, friluftsliv og landskap veier ikke tungt nok til å fraråde reguleringsplanen, mener direktoratet. Vi holder fast ved vår høring i sjødelen av saken. Når det gjelder landdelen, har området har en verdi, men ikke i den grad at arealplan ikke skal kunne godkjennes. Dette også fordi området er betydelig berørt fra før, sier Eva Degré. Ikke vurdert ut fra reindriftas behov Hun opplyser at direktoratet ikke har gjort en helhetlig vurdering av reguleringsplanens samlede virkning på naturmangfold, friluftsinteresser og landskap. Det lå ikke inne i det avgrensende mandatet direktoratet fikk fra Miljøverndepartementet. «Det er landdelen av gruvevirksomheten med sjødeponi som er vurdert - ikke gruvevirksomhet med landdeponi», understreker Eva Degré, sjef for marin seksjon i Direktoratet for naturforvaltning i en e-post til Nrk Sápmi. Reindriftas bruk av området har ikke vært med i direktoratets vurdering. De landlige arealinngrepene er ikke vurdert ut i fra reindriftas behov. Den vurderingen ligger under Landbruks-og matdepartementet. Vi har kun vurdert nasjonale lovverk, og har ikke sett på saken ut i fra folkeretten. Forsmedelig Sjøsame, og medlem av Vest-Finnmark jeger-og fiskerforening, Torulf Olsen, kjente ikke til innholdet i Klifs notat da NRK Sápmi tok kontakt. Han er kritisk til Klifs håndtering av vannforskriften. Forsmedelig at Klif håndterer vannforskriften på denne måten, mener Torulf Olsen i Vest-Finnmark jeger-og fiskerforening. Foto: Privat bilde Om dette stemmer, er det forsmedelig at det forvaltningsorganet som skal behandle Nussirs utslippssøknad setter vannforskriften til side. Det viser at Klif ikke har forstått at de må bruke vannforskriften når de behandler gruveindustriens utslippssøknader. For meg viser det at Klif har mottatt politiske føringer i saken, og ikke tar avgjørelser på et selvstendig grunnlag. Det stiller Klif i et underlig lys.
Arealkamp Sametinget og Områdestyret i Vest-Finnmark mener at gruvedriften vil bli for belastende for reinnæringen, og holder fast ved sine innsigelser mot Nussirs reguleringsplan. Nærings-og handelsdepartementet har gått inn for gruvedrift, og mener at reindrifta må vike i Kvalsund. Først når den faglige tilrådingen fra Landbruks-og matdepartementet kommer, kan Miljøverndepartementet fatte sitt vedtak om Nussirs reguleringsplan. Forbudt med gruveavfall i sjø I alle andre land, bortsett fra fem, er sjødeponering av gruveavfall forbudt. Land som Kina, USA, Australia og Brasil har forbudt utslipp av gruveavfall i sjø. Ved å bruke fjordene som avfallsplass for gruveslam, stiller Norge i samme klasse som Papua Ny Guinea, Tyrkia, Indonesia og Filippinene. De andre landene deponerer dog sitt gruveavfall på vesentlige dypere sjødybder enn det Norge gjør, ca. 1000-2000 meter. Der Nussir planlegger sitt utslippsrør er det ca. 90 meter dypt. Klif har hatt Nussirs utslippssøknad på bordet i over ett år, men kan ikke ferdigbehandle den før Miljøverndepartementet har fattet sitt vedtak om reguleringsplanen. Vann-konflikt i nytt direktorat I fjor bestemte miljøvernminister Bård Vegard Solhjell at Klima-og forurensningsdiektoratet og Direktoratet for naturforvaltning skulle slåes sammen til et felles Miljødirektorat 1.juli i år. Dermed tar de to direktoratene med seg konflikten om vannforskriften og Nussir inn i det nyopprettede Miljødirektoratet. Sjef for det nye direktoratet, blir tidligere Klif-direktør Ellen Hambro. Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, har ikke ønsket å kommentere denne saken.