Vår dato: Vår ref: 18.01.2019 2018/16567 Deres dato: Deres ref: 01.10.2018 2018/2232-9 Midtre Gauldal kommune Rørosveien 11 7290 STØREN Saksbehandler, innvalgstelefon Lillian Hoem, 73199159 Klage på avvisning av klage - reguleringsplan for Soknes barnehage- og boligområde - Midtre Gauldal kommune - Fylkesmannen stadfester kommunens avvisningsvedtak Midtre Gauldal kommune har avvist for sent innkommet klage på reguleringsplan. Kommunen fant ikke grunnlag for å gi oppreisning for fristoversittelsen. Fylkesmannen har etter en gjennomgang av saken ikke funnet grunnlag for å ta klagen på avvisningsvedtaket til følge. Kommunens avvisningsvedtak stadfestes. Klagen på reguleringsvedtaket tas dermed ikke opp til realitetsvurdering. Vi viser til oversendelse av klagesak ved brev datert 1. oktober 2018. Vi beklager lang saksbehandlingstid, som skyldes stor saksmengde ved enheten. Saksopplysninger Kommunestyret i Midtre Gauldal vedtok 26. oktober 2017, i sak 66/17, Detaljregulering for Soknes barnehage og boligområde. Advokat Daniel F. Bakken har på vegne av Odd Roar Græsli påklaget planen ved brev datert 25. mai 2018. Midtre Gauldal kommune fattet 18. juni 2018 vedtak om å avvise klagen fordi den var fremsatt for sent. Daniel Bakken påklagde 3. juli 2018 kommunens avvisningsvedtak. Klagen ble supplert ved brev av 6. august 2018. Kommunestyret vurderte klagen på avvisningsvedtaket i møte 20. september 2018, i sak 54/18. Klagen ble ikke tatt til følge, under henvisning til at en ikke kunne se at det forelå nye momenter som E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Postboks 2600 7734 Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: 74 16 80 00 www.fylkesmannen.no/tl Org.nr. 974 763 350
Side: 2/6 endret tidligere vurdering. Avvisningsvedtaket ble opprettholdt og saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig behandling. Fylkesmannen bemerker: Klagen på avvisningsvedtaket er fremsatt innenfor klagefristen av person med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningslovens (fvl.) 28 og 29. Fylkesmannens kompetanse Fylkesmannens kompetanse som klageinstans fremgår av forvaltningsloven 34. Etter bestemmelsens andre ledd kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det har blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. I dette ligger prøving av om vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, det vil si om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. Den ovennevnte bestemmelsen, jf. 34 andre ledd siste pkt., fastsetter samtidig at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøvingen av det frie skjønnet. Det er avvisningsvedtaket som er gjenstand for klagesaksbehandling her. Klagen på reguleringsplanen vil kun bli gjenstand for vurdering for det tilfelle at avvisningsvedtaket ikke står seg. Vurdering av klagen Spørsmålet i saken er om Midtre Gauldal kommune med hjemmel i forvaltningslovens 33 andre ledd siste punkt kunne avvise klagen fra realitetsbehandling. Klagefrist Det er i klagen anført at Græsli ikke ble tilstrekkelig varslet om reguleringsplanvedtaket, og at klagefristen derfor ikke startet å løpe før utfyllende orientering som klagers advokat har bedt om er mottatt. Det fremgår av forvaltningslovens 29 følgende: «Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretning ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort». Begrunnelsen for fristens lengde er at tre uker synes å gi en frist som kan virke rimelig i de fleste forvaltningssaker hensett til de involverte interesser (klagerens, eventuelle motparters og forvaltningens). Formålet med regler om frister som dette er dels at det kan være en motpart som har interesse av å kunne innrette seg etter vedtaket så raskt som mulig, og dels at forvaltningens egen arbeidssituasjon kan gjøre det påkrevet med en endelig slutt på saksbehandlingen. I merknader til bestemmelsen (Norsk lovkommentar) fremgår følgende: «Underretningen anses å ha kommet frem når den er levert eller kan hentes innen vanlig kontortid, sml. dl. 148-149.
Side: 3/6 Etter 27 skal partene i underretningen få beskjed om klagefristen, men treukersfristen gjelder selv om dette er forsømt, jf. Ot.prp. nr. 38 (1964-65) s. 102. Manglende underretning om klagefristen kan imidlertid etter forholdene være grunnlag for oppreisning etter 31.» Videre heter det om kunngjøring: «Ved kunngjøring blir det ikke avgjørende når kunngjøringen når frem til vedkommende som angitt i 29 andre ledd. Kunngjøres det i en avis, blir det avisens utgivelsesdag som teller.» Annet punktum angir således en særregel om fristens utgangspunkt der underretning skjer ved offentlig kunngjøring, f eks i en avis. I så fall begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang blir kunngjort. Det fristutløsende tidspunkt er den dag avisen eller bladet kommer ut. Om parten først blir kjent med vedtaket senere har i slike tilfeller ingen betydning. Kommunen redegjør i sin forberedende klagesaksbehandling for historikken i reguleringsplansaken. Det fremgår her at oppstart av planarbeid ble varslet i aviser, og at klager fikk varsel ved særskilt brev. Klager fikk også brev om at planforslaget var vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn, og klager kom med merknad til planforslaget ved høringen. Planen ble vedtatt 26. oktober 2017, og kunngjøring om dette sto på trykk i Gauldalsposten og Trønderbladet 12. januar 2018. Klager ble i følge kommunen også varslet særskilt om planvedtaket. Kommunen mottok brev fra klager datert 11. mai 2018 og formell klage på planvedtaket fra advokat Bakken på vegne av klager i brev av 25. mai 2018. Med bakgrunn i særregelen om klagefristens utgangspunkt ved underretning ved offentlig kunngjøring kan det ikke være tvilsomt at lovens klagefrist på 3 uker utløp 2. februar 2018. Klagefristen var således utløpt både da Græsli selv kontaktet kommunen i brev av 11. mai 2018 og da advokat Bakken noe senere sendte inn formell klage. Det blir da et spørsmål om det var adgang til å gi oppreisning for fristoversittelsen. Fristoppreisning Det er i klagen anført at klager ikke kan bebreides for å ha fremsatt klagen for sent. Det anføres mangelfull orientering, og at Græsli som følge av det ikke har fått anledning til å delta i planprosessen på tilstrekkelig grunnlag. Videre fremgår det i klagen at det er «usikkert hvorvidt Græsli på basis av sine personlige forhold herunder også medisinske plager har vært ute av stand til å ivareta sine interesser i saken». Det er også anført at det uansett foreligger særlige grunner til å realitetsbehandle klagen. Det anføres blant annet at vedtaket medfører en «uforholdsmessig belastning på Græsli og hans eiendomsmessige rettigheter uten at det fremgår av vedtaket at dette er begrunnet i et offentlig behov, er nødvendig og er proporsjonalt i sin nytte til den belastning dette utgjør for Græsli». Slik vi forstår klagen anføres det også at ingen vil lide skade ved en evt endring av vedtaket, da det uansett gjenstår en rekke søknader før tiltaket kan anses ferdig behandlet, og at ingen aktører dermed kan ha noen berettiget forventning på nåværende tidspunkt. I forvaltningslovens 31 fremgår følgende: «Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.
Side: 4/6 Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.» Som utgangspunkt er det opp til organets frie skjønn å avgjøre om klagen skal behandles, jf. ordet «kan». Det er altså ikke noen som har rettskrav på oppreisning for fristoversittelse. Selv om vilkårene i bokstav a eller b er oppfylt, kan oppreisning likevel nektes. For å kunne gi oppreisning må imidlertid vilkårene i bokstav a eller b være oppfylt. Når det gjelder bokstav a er det lagt til grunn at fristoversittelsen først og fremst vil kunne være unnskyldelig dersom det ikke er gitt orientering om klagefristen som påbudt i 27. Også subjektive forhold som ulykke, alvorlig sykdom eller lignende vil etter omstendighetene kunne være grunnlag for å ta klagen under behandling, til tross for at den er for sent fremsatt. Når det gjelder bokstav b er det i juridisk teori sagt at oppreisningsadgangen etter dette alternativet ikke skal være kurant, siden forutsetningen jo er at klager eller fullmektigen kan lastes for oversittelsen. Et hensyn som kan tale for oppreisning etter dette alternativet er at saken er av særskilt stor betydning for klageren, eller at den reiser et prinsippspørsmål som også forvaltningen er tjent med at det blir tatt stilling til. Det kan særlig være aktuelt om klagen ikke bare angår skjønnsutøvelse, men spesielt rettsanvendelse. Synes realitetsavgjørelsen som er truffet av underinstansen tvilsom rettslig sett, er også det et moment som taler for oppreisning. Annet ledd angir dessuten en pliktregel om vurderingstemaet etter første ledd bokstav a og b. Det skal legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Denne bestemmelsen tar sikte på å gi et visst vern for interessene til eventuelle andre parter elle berørte som er blitt begunstiget av førsteinstansvedtaket og som har innrettet seg etter det når klagefristen er løpt ut. Kommunen foretar følgende vurderinger av om det bør gis oppreisning for fristoversittelsen i sin forberedende klagesaksbehandling: «En reguleringsplan blir til under lovpålagte prosesser som skal sikre medvirkning av alle som kan og vil bli berørt av planens virkninger. Prosessen er spesielt innrettet for å sikre at alle innspill og merknader som bør belyses blir forelagt beslutningstaker. I forbindelse med planarbeidet er klager varslet særskilt ved brev tre ganger i tillegg til at samme informasjon er kunngjort i lokale aviser. Grunnen til at informasjonen blir kunngjort i lokale aviser er for å sikre at eventuelle feil i postgangen skal forhindre en part i å gjøre seg kjent med saken. Som det fremgår av fvl 29 begynner klagefristen uansett å løpe fra den dagen vedtaket første gang ble offentlig kunngjort. I dette tilfelle var første offentlige kunngjøring 12.01.2018. Fra kunngjøringsdatoen til første henvendelse fra klager (14.05.2017) går det 17 uker og 4 dager. Videre går det ytterligere 2 uker og 2 dager før det foreligger en formell klage. Totalet er fristoversittelsen på (19 uker og 6 dager minus 3 uker) 16 uker og 6 dager.» Videre skriver kommunen også: «Klager påstår at han ikke har mottatt særskilt underretning om vedtak av reguleringsplan for Soknes barnehage- og boligområde, og at han først ble kjent med vedtaket 11.05.2018. For å kunne gi fristoppreisning etter punkt 1 er det klager som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre at brev er bortkommet i posten. Brevet vedrørende underretning om planvedtak ble sendt som ordinært brev og ikke rekommandert. Kommunen har dermed ingen kvittering eller annen dokumentasjon som garanterer at brevet er kommet frem til adressaten/klager. Det fremgår allikevel ingen beviser fra klagers side om at brevet ikke har kommet frem. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at det ikke kan gis fristoppreisning
Side: 5/6 etter punkt 1. Det vises videre til at klager på bakgrunn av sykdom har vært ute av stand til å sette seg inn i planarbeidet og dets dokumenter. Dette fremstår som noe underlig da det argumenteres for at klager ikke har hat kjennskap til at plansaken har vært i prosess. Videre har klager fremmet egne merknader til saken. Det fremgår heller ingen dokumentasjon for at klager har vært ute av stand til å sette seg inn i saken. Rådmannen vurderer at det ikke kan gis fristoppreisning begrunnet i sykdom. Denne vurderingen innebærer at klager selv i hovedsak må lastes for oversittet frist. Dette med bakgrunn i at planvedtaket både er sendt pr brev og kunngjort offentlig. Videre har klager fremmet merknad i saken som tydelig viser at saken har vært i prosess. Til sist må det vurderes om det foreligger særlige grunner som tilsier at klagesaken allikevel skal realitetsbehandles. I denne konkrete saken er det arealer som tilligger klagers eiendom som er regulert til gang- og sykkelveg. De arealene som blir berørt er i dag benyttet som plen av klager. Planen tar ikke høyde for at klagers enebolig skal rives. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at klagers boligeiendom fortsatt vil være beboelig og at arealbeslaget slik sett ikke har særlig stor betydning for klager. Rådmannen vurderer videre at det ikke foreligger faktiske eller juridiske forhold som hjemler fristoppreisning. Rådmannen kan heller ikke se at det foreligger andre feil, hverken prosessuelt eller materielt, ved det foreliggende planvedtaket. Klager argumenterer for at en endring av planvedtaket ikke vil medføre ulempe eller skade for andre. Det argumenteres videre for at gang- og sykkelvegen kan legges på motsatt side av vegen. Kommunen har igangsatt arbeider for å bygge ny barnehage med hjemmel i reguleringsplanen. Hvilke konsekvenser en endring av tilretteleggingen for gående og syklende vil ha er vanskelig å forutsi før dette forholdet eventuelt utredes på nytt. Rådmannen vurdere derfor at det ikke kan utelukkes at en annen løsning for gående- og syklende vil medføre skade eller ulempe for andre parter.» Fylkesmannen mener kommunen har foretatt en tilfredsstillende vurdering av hvorvidt det bør gis fristoppreisning. Saken gjelder vedtak av en reguleringsplan hvor klager har vært orientert underveis i prosessen og også selv har fremmet merknad ved høringen. Klager anfører at han ikke har mottatt tilfredsstillende underretning om vedtaket. Vedtaket var imidlertid kunngjort. Det er etter vårt syn vanskelig å si at han ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen når vedtaket er kunngjort og han også har vært underrettet underveis i prosessen. Når det gjelder oppreisning etter bokstav b må det bemerkes at klagen angår regulering av deler av klagers eiendom til gang- og sykkelveg i forbindelse med regulering av en ny barnehage og nytt boligfelt som klager er nabo til. Spørsmålet om hvorledes arealene i kommunen skal reguleres er opp til kommunestyrets frie skjønn. Klagen angår således forhold som ligger under kommunens frie skjønnsutøvelse, og vi kan ikke se at det er grunnlag for å si at planvedtaket er tvilsomt rettslig sett. Selv om bygging etter reguleringsplanen ikke skulle være igangsatt vil det her være parter som har en viss forventning om å kunne innrette seg etter den vedtatte planen. Kommunen skriver at man har igangsatt arbeider, og det vil naturlig nok kunne bli både forsinkelser og mer kostbart om en må omregulere og omprosjektere i henhold til klagers ønsker. Konklusjon: Fylkesmannen er etter dette kommet til samme resultat som kommunen. Klagen er fremsatt for sent. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å gripe inn i kommunens skjønn når det gjelder hvorvidt
Side: 6/6 det bør gis oppreisning for fristoversittelsen. Vi stadfester kommunens avvisningsvedtak. Klagen på reguleringsplanen blir dermed ikke tatt opp til realitetsbehandling. I medhold av pbl. 1-9 og etter delegering fra departementet fattes følgende vedtak: Midtre Gauldal kommunes vedtak av 18. juni 2018, hvor klage på reguleringsplan for Soknes barnehage og boligområde ble avvist, med utfyllende begrunnelser i forberedende klagesaksbehandling 20. september 2018, stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Lillian Hoem seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Advokat Daniel F. Bakken Pb 125 7291 STØREN Odd Roar Græsli Liøya 2 7290 STØREN