Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009
Grana er anvendelig
Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres om 50 100 år? > Hva skal vi bruke grana til? > Byggeskikk endres > Bygninger i massivtre > Mindre fokus på styrke? > Mer fokus på volum? Photo: Moelven MassiveTre AS Photo: Moelven MassiveTre AS
Kvalitetsdiskusjonen har fokus på konstruksjonsvirke Den bruken som setter de største kravene Styrke Formstabilitet Foto: Perder Gjerdrum / Skog og landskap Illustrasjon fra Säll (2002)
Planteforedling handler om å gi hele verdikjeden et optimalt utgangspunkt > deriblant et godt utgangspunkt for å drive god skogskjøtsel > Vi kan ikke oppnå foredlingsgevinst i alle egenskaper samtidig vi må ta valg og fordele ansvar! > Viktig at foredling og skogskjøtsel sees i sammenheng > Foredlingen gjør ikke god skogskjøtsel overflødig > Bruk av foredlede genetiske materialer gir optimal effekt når det kombineres med riktig skogskjøtsel Foredling
Hvilke valg snakker vi om? > Skal foredlingen håndtere alle egenskaper som er viktig for verdiproduksjonen? > Eller kan vi overlate en del av disse til skogskjøtselen? > Vi må skille mellom egenskaper > der foredling er eneste vei å gå > der skjøtselen har stor betydning > og de vi ikke trenger å bry oss om!!!
Muligheter for foredlingsgevinst Arvbarhet (h 2 ) Genetisk variasjon (CV A ) % %
Hvor er vi i dag? > Pluss-tre utvalget for dagens frøplantasjer ble gjort for > God vekst > Finere kvistsetting > God stammeform > Vi har fått > Bedre vekst 5 15 % høyde, 10 20 % volum > Finere kvist > Lik eller litt bedre stammeform
Svenneby frøpl. i dag > Data fra avkomforsøk plantet i 1988 (Råum og Braset) > Kontroller: handelsprovenienser B og C i høydelag 3-6
Foredlingspopulasjonen > En betydelig genetisk ressurs > Variasjonen gir oss muligheter for ytterligere forbedring > Klimatilpassning > Vekst > Kvalitet > Men: populasjonen har begrenset størrelse > Muligheter for gevinst er avhengi av antallet testede avlstrær vi har å velge mellom > Nå står vi på spranget til å > spisse frøplantasjene ytterligere basert på testede materialer > velge ut for en snevrere og mer håndterlig avlspopulasjon for framtidig langsiktig foredling
Genetisk gevinst er en funksjon av utvalgsintensiteten Genetisk gevinst (%) 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20 G1 G5 G2 G6 G3 G7 0 10 20 30 40 50 Andel av avlstrærne valgt ut (%) (utvalgsintensitet) Høydevekst Densitet MOE MfA Kvist diameter Denne gevinsten kommer i tillegg til gevinsten ved opprinnelig pluss-tre utvalg
Effekt på kvalitet av ensidig foredling på vekst Effekt av utvalg for 10 % bedre høydevekst Korrelasjon % Observert gjennomsnitt Faktisk endring Densitet -0.50-4 350 kg/m3-15 kg/m 3 Kvistdiameter 0.60 5 20 mm 1 mm Mikrofibrillvinkel 0.50 2 15º 0.3º
Eksempel 1 fra sone G1: Utvalg for ikke-korrelerte egenskaper Stammeretthet 120 115 110 105 100 95 90 85 80 80 90 100 110 120 Høydevekst 80 90 100 110 120 Høydevekst Denne gevinsten kommer i tillegg til gevinsten fra opprinnelig pluss-tre utvalg
Eksempel 2 fra sone G2: Utvalg for korrelerte egenskaper 115 110 Kvistdiameter 105 100 95 90 85 80 90 100 110 120 Høydevekst 80 90 100 110 120 Høydevekst Denne gevinsten kommer i tillegg til gevinsten fra opprinnelig pluss-tre utvalg
Foredling for økt densitet? > En av de viktigste virkesegenskapene som er negativt korrelert med vekst > Densiteten er ikke synlig utenpå stammen vanskeligere å kontrollere gjennom skjøtsel > Kan vi akseptere en svak reduksjon i densitet? > -4 % pr 10 % gevinst i høydevekst ved ensidig utvalg > Er det områder der densiteten ikke er begrensende i det hele tatt? > Er det områder av landet der densiteten er spesielt begrensende for virkeskvaliteten nå? > Oslofjordområdet og Vestlandet? > Ressurskrevende å foredle for må være verdt det!
Foredling for biomasse = foredling for volum
Kan en relativt liten reduksjon av densitet kan være skjebnesvangert i enkelte områder? C24 C30 320 340 360 380 400 420 440 460 480 Densitet (kg/m 3 )
Eksempel fra Danmark > Densitet relativt til årringbredde > Relative verdier kan også brukes til å forholde seg til kvistdiameter Figur: Statskovenes planteavlstation, Danmark
Fiberhelling; høy arvbarhet og lite miljøpåvirket MOR 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Snitt F A R 1. -0.8-0.8-1.2-2.6-2.4-1.5-1.6-1.6-1.0 2.. -1.5-1.7-3.7-2.3-2.2-3.2-1.9-1.3 3... -1.0-2.7-2.2-0.7-1.0-2.0-1.3 4.... -3.4-2.7-1.2-1.7-2.1-2.0 5..... -4.7-2.8-3.4-4.3-2.7 6...... -2.3-3.1-3.9-3.0 7....... -1.0-1.6-1.1 Styrke: -10 % 8........ -2.0-1.8 9......... -1.3 10.......... -1.5-2.1-1.5-1.9-3.4-3.0-1.6-2.1-2.3-1.7
Muligheter for foredlingsgevinst Arvbarhet (h 2 ) Genetisk variasjon (CV A ) Foredling Foredling Foredling / skjøtsel Foredling Foredling / skjøtsel Foredling Foredling / (skjøtsel) Foredling / skjøtsel % %
Alternativer for de nye frøplantasjene 1. Økt vekst forget the rest 2. Økt vekst; kontrollere kvalitet > Relativ densitet og kvistdiameter holdes uendret > Stammeretthet, kvistrikhet og fiberhelling holdes uendret > Forutsetter at skogskjøtselen kontrollerer diametertilvekst og kvistdiameter gjennom tetthet 3. Økt vekst under forutsetning av at andre egenskaper holdes uendret > Forholde seg til faktiske forhold og ikke relative verdier > Noe forbedring av vekst men materialene vil oppføre seg slik som i dag m.h.t. kvalitet 4. Optimalisere kvalitet; holde vekst uendret > Utvalg for rettere stammer, høyere densitet, lavere kvistdiameter og fiberhelling > Spesielle områder med mer spesifikke foredlingsmål
ballen spilles videre til dere > Takk til gode kolleger på Skogfrøverket og Skog og landskap