Reformer i UH-sektoren de siste 50 år Sigurd Rysstad, januar 2018 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Reformer i UH-sektoren 1975- A. Alternative styringssystemer B. Bakgrunn: 60-tallet: Staten vedtok rammene og profesjonene sørget for kvalitetssikring («professorveldet») C. Ca. 1970-75: Demokratireformen D. 1985-2001: NPM I. Målstyring og delegering E. 2002-: NPM II. Kvalitetsreformen og nye universiteter F. 2008-13: «Whole of Government I»: SAK. G. 2013-: «WoG II»: SAKS. Sammenslåinger H. 2018-?: «WoG III»: Mer statlig styring? Dimensjoneringsutvalget 2
A1. Tre idealtyper av styringssystemer BYRÅKRATIMODELLEN: Sentral, hierakisk styring MARKEDSMODELLEN: «Konsumentenes valg» avgjør hva som tilbys/produseres gjennom markedsmekanismen Stat PROFESJONSMODELLEN: Produsentene/tilbyderne bestemmer. Beslutninger tas desentralisert. Selvregulerte profesjoner med makt over og monopol på saksområder ( jurisdiction ) Meritokrati: Posisjoner tildeles basert på kompetanse Profesjonsetikk normstyrt («hva er bra/riktig») Profesjon Marked 3
A2. Tre idealtyper av utdanningssystemer BYRÅKRATIMODELLEN: Hierakisk styring: Departementet bestemmer Illustrasjon: Departement (statsråd/departementsråd etc.) Stat Rektor Dekan Instituttleder MARKEDSMODELLEN: Konsumentene bestemmer: Konsumentsuverenitet Illustrasjon: Studenter velger, staten betaler («kvasimarked») PROFESJONSMODELLEN: Produsentene/tilbyderne bestemmer. Profesjonsetikk normstyrt («hva er bra/riktig») Illustrasjon: Kollegiet av universitetslærere/forskere Profesjon Marked 4
B1. 1960-tallet: Universitetsektoren: Statlig styring men professoral kvalitetssikring STAT: Departement/regjering/storting: -Bestemte budsjett for de enkelte institutter (lønn/drift). -Regjeringsoppnevnte professorer -Departementstildeling av stillingshjemler -Dimensjonerte studietilbudet på hver institusjon (måltall for opptak). -(NLH: Instituttledere oppnevnt av departementet) Stat PROFESJON: -Professorene bestemte faglige spørsmål (studieprogram, tilsettinger). -Sterke normer trege beslutningsprosesser -Profesjonslogikk: «Hva er bra/riktig» Profesjon Marked MARKED: - Etterspørsel (søkning) kunne indirekte påvirke departementets 5 beslutninger om dimensjonering
A.1970-tallet: Politisk styrte høgskoler Over 100 statlige høgskoler: Lærer, Ingeniør, Helsefag etc. Distriktshøgskoler fra 1969 Regionale høyskolestyrer (eksternt flertall) prioriterte ressursbruken mellom fylkets høyskoler (1976) Mer markedsorienterte ( DYNAMISKE ) enn universitetene. Særlig DH-ene tilpasset seg raskt til studentmarkedets etterspørsel. Når departement godkjente nye tilbud kom nye stillinger og økte budsjetter Profesjon Stat Marked 6
C1. 1970-83: Demokratisering av universitetene Fast vitenskapelig ansatte med rent flertall i alle styringsorganer Tekniske/adm. og midlertidig vit. ansatte ble representert Økt studentrepresentasjon (respons på studentopprøret 1968) Bakgrunn: Paris 1968. Anbefaling av OECD mfl. om studentrepresentasjon! Kooptering? «De som koopteres, bestikkes, men det trenger ikke alltid å dreie seg om materielle fordeler. Det kan være nok å få økt sosial status. De som begunstiges, får gjerne være med i det som blir regnet som en fin og viktig forsamling. Der skal de representere uten at de som blir representert, er spurt. Hensikten er å gjøre selv den mest opposisjonelle medgjørlig.» (Kalle Moene) 7
C2. Kritikken mot medarbeiderstyrte universiteter Førte (angivelig) til: Handlingslammelse og omstillingsfiendtlighet (kfr. polsk riksdag) Utilfredsstillende kvalitetssikring Lite fokus på samfunnsrelevans («elfenbenstårnet») Stat Korrekt kritikk? Ja og nei! Men: Demokratiseringen svekket profesjonslogikken bak det selvstyrte universitet Profesjon Marked 8
D. 1986-2001: New Public Management I: Delegering av fullmakter (økt autonomi) DELEGERING Mål- og resultatstyring (fra1987) Delegering av tilsettingsfullmakter etc. Professorer tilsettes av institusjonen (1990) Rammebevilgninger (stor disposisjonsfrihet) Stat STYRET (9-11 rep.) Ekstern representasjon i styret (2-4 fra 1995). Profesjonsmakten svekkes, men fortsatt majoritet av vit. ansatte i alle styrende organer Profesjon Marked 9
E1. 2002-2004: NPM II Kvalitetsreformen Når? Stortingsvedtak 2001 Kvasimarkeder : Resultatbasert finansiering -25% av budsjett basert på studiepoengproduksjon Stat Mer makt til kundene : Økt representasjon av eksterne og studenter Vit. ansatte i mindretall (marginaliserte profesjoner) Økt autonomi til institusjonene: Selvakkrediterende universiteter: Frie til å opprette/nedlegge alle studier Høyskoler: Frie til å opprette lavere-grads studier Kvalitetssikring: NOKUT - Godkjenne lokale kvalitetssikringssystemer - Opprykksordning for høyskoler: 4 doktorgrader opprykk full frihet Hva er/var logikken? Profesjon Marked 10
E2. Resultater: Kamp om studentene: Økt tilbud av studieprogram -Hva med kvalitet og relevans? Flere universiteter (UiA, UiS, UiN og NMBU) Studieprogram på lavere grad: 2001-2011: +84% (Fra 713 til 1309) {Studentvekst samme periode: +39%} - Mange nye master- og phd på høyskolene Eksempler på nye studier Personlig trener, Bali (6 mnd. Høgskolen i Nesna) Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk (1 år Høgskolen i Nesna) Olympiatoppens elitecoachutdanning (6 mnd. Høgskolen i Telemark) Paramedic (1 år, Høgskolen i Østfold) Master i folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner (Høgskolen i Hedmark) Master i Team Sport Management (Høgskolen i Molde) Aftenposten 11/1 2012 11
E3. Riksrevisjonen: Like dårlig gjennomføring som før reformen 59% gjennomfører minst en grad «Ti år med reformtiltak som skulle redusere frafall og gi raskere gjennomføring av høyere utdanning, har ikke gitt ønsket resultat sier riksrevisor Per-Kristian Foss» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
E4. Færre stryker men mindre (!) mobilitet Noe færre stryker. Bedre kvalitet? Universitetene 2000 2014 2016 12,6 7,0 7,5 UiO 13,0 5,9 6,1 NLH/ NMBU 7,8 6,1 6,5 ¼ ferdig på normert tid (som før) ¼ slutta eller pause, ¼ studerer ved universitet, ¼ studerer annet sted 63% ferdig innen 10 år Noe mindre mobilitet mellom institusjoner! 13
E5. Økt byråkratisering 2007-2011 14
: F1. 2008-2013: «Whole of Government Approach» Oppfordring til høgskoler om å fusjonere: «Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon» Begrunnelse: Dårlig ressursutnytting og varierende kvalitet Mange små (svake?) fagmiljøer Mange tilbud med få søkere Noen frivillige fusjoner: Universitetet i Tromsø + HiTromsø + HiFinnmark HiO+HiAkershus=HiOA HiBuskerud+HiVestfold= HBV Fortsatt sterk vekst i studieprogramtilbudet : Nye og avviklede studieprogram 2012-2015 (NSD): 15 2503 nye (inkludert navne-endringer?) 811 avviklet
F2. Ett unntak: Tvangsekteskapet NMBU NLH: 1859. Vitenskapelig høgskole 1897. Universitet (UMB) fra 2008 NVH: 1935 2001: Venstre-forslag på Stortinget om fusjon mellom NVH+NLH («grønt universitet») 7/4 2008: Stortingsvedtak om fusjon forutsetter samlokalisering 2013: Første bevilgning til byggeprosjekt vedtatt 1/1 2014: NMBU 16
G1. 2016: WoG II: Arrangerte (halvt frivillige) ekteskap Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
G2. 2015-2016: 19 ble til 7 universiteter/høgskoler 2015-1017: 19 statlige universiteter og høgskoler ble 7: NTNU (inkl. HiG og HiÅ) UiT (inkl. HiH og HiN) Nord Universitet (inkl. HiNT og HiNesna) UiB (inkl. kunsthøgskolen i Bergen) Høgskolen i Sør-Øst Norge Høgskolen på Vestlandet Høgskolen i Innlandet Andre: UiO, UiA, UiS, HiOA, NMBU og HiØ, Samisk høgsk. Vitenskapelige høgskoler (NHH, NIH, NMH, KHIO) Private høgskoler (BI mfl.) 18
G3. Usikker effekt av færre institusjoner. Illustrasjon: HiSN Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
H. 2018. WoG III: Mer styring, eller enda mer av samme medisin (fusjoner og autonomi)? «Vi setter ned en arbeidsgruppe som skal vurdere systemet for dimensjonering av høyere utdanning, sier Isaksen. det handler om at flere unge tar høyere utdanning, og at flere søker seg mot høyere utdanning når det blir vanskeligere å få seg jobb. På de andre siden har vi arbeidslivet og samfunnets behov og spørsmålet om hva slags kompetanse vi trenger i framtiden. Professor i økonomi ved Universitet i Oslo, Steinar Holden, leder kompetansebehovutvalget som blant annet skal bidra til mer forskning og til å utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte. 1. februar skal de levere sin første halvårsrapport.» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20