Purkefôring for best mulig resultater Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri
2 Hvordan er purka? TN70 - Høy produksjon - Levendefødte, avvente - Mer spekk Ønske om purker med lang holdbarhet (?) Begrensende faktor for å øke purkenes produktivitet er holdbarheten, pga. feil i oppdrettet og feil tidspunkt for 1. inseminering.
3 Mål for fôringa Maksimere antall smågris pr kull Optimalisere smågrisenes fødselsvekt og minimere variasjon Maksimere antall kull pr år pr purke Maksimere melkeproduksjon Optimalisere holdbarhet og livstidsproduksjon
4 Ungpurker De norske purkene har vært relativt stor i internasjonal sammenheng Ungpurka glemmes litt bort - fôrforbruk, tilvekst? Ungpurkefôring varierer stort i besetningene - Ungpurker får samme fôr som drektige purker - Slaktegrisfôr - Appetittfôring - Ungpurker går i egen avdeling med egen fôrsløyfe Oppfordring: Restriktiv fôring for å unngå for høy tilvekst og for stor purke ved grising.
5 Utrangeringsårsaker Reproduksjonsproblemer Fysiske problemer knyttet til bevegelse og bein Andre ulike faktorer som lynne, plutselig død etc 66% av de utrangerte purkene er ungpurker og 1. kullspurker - Ungpurker: 70% utrangeres pga fruktbarhet 7% pga bevegelighet/bein Roongsnitthichai et al. 2013
Spekklag Foreldet påstand: Ungpurker må bygge opp nok fettlag (18-20 mm spekk er tradisjonell anbefaling), pga av hormoner og fettløselige vitaminer. For tynt spekklag gir dårlig follikkelutvikling og brunstproblemer, og for lite energi til melkeproduksjon. Effekt av spekklag ved inseminering på kullvekt ved fødsel: < 15 mm 15-18 mm 18-21 mm >21 mm - Gruppene <15 mm og 15-18 mm gav høyere kullvekt enn gruppene 18-21 mm og > 21 mm. Landeau 2004 Mindre relevant med krav til spekktykkelse på moderne purker, mengde kroppsprotein ser ut til å ha større betydning for reproduksjon. Amaral Filha et al. 2010 Forholdet mellom spekk og livstidsproduksjon ikke er så viktig som tidligere trodd/erfart. Nye forsøk har ikke vist korrelasjon mellom spekk og reproduksjon. Tible 2013
Vekt og tilvekst Svært lav tilvekst er korrelert med dårlige produksjonsresultater pga utsatt pubertet. - Gjennomsnittlig tilvekst under 550 g/dag fra fødsel til inseminering og under 600 g/dag i oppdrettet gir høyere risiko for reproduksjonsproblemer. - Ungpurker som veier mindre enn 135 kg har færre levendefødte etter 3 sykluser enn større purker. Williams et al. 2005 For høy tilvekst og ad lib. fôring gir utsatt 1. brunst, og medfører for store ungpurker ved første inseminering Patterson and Foxcroft, 2001
Vekt og tilvekst Hva betyr vekt i første drektighet og første laktasjon for videre laktasjoner? - Det er forventet og anbefalt at 1. kullspurker skal veie 180 til 190 kg etter 1. fødsel. Patterson og Foxcroft 2009 - Store og tunge 1. kullspurker (193 kg) som mister lite hold har bedre produksjonsresultat i laktasjonen og større follikler ved avvenning enn mindre 1.kullspurker (165 kg) Clowes 2003 For å oppnå min. 180 kg ved første fødsel må første inseminering foregå ved 135-150 kg Beltranena et al. 2004 SRF-data viser at det var høyest andel levendefødte hos ungpurker som ble inseminert ved 144 to 148 kg - ( + 0,7 smågris for ungpurker ved 148 kg vs 134 kg).
Alder Livmor utviklet ved 180 dager og er mindre påvirket av andre egenskaper Mest effektive alder ved 1. ins vil være fra 210 til 250 dager, gir best fruktbarhet og livstidsproduksjon. 1. ins. under 230 dager gir lavere produktivitet, mens 1. ins. etter 260 dager gav tendens til lettere smågris (< 1400 g) SFR data
10 Oppdrett av ungpurker Tett oppfølging av ungpurkene er god investering Fôring for lang holdbarhet, god fruktbarhet og høg produksjon - Holdbarhet sterke og gode bein - Fruktbarhet første brunst og inseminering ved optimal alder og størrelse - Melkeproduksjon utvikling av jurvev og hold/spekk Insemineringsmål: - Vekt 150-160 kg - Spekklag 12-14 mm - Alder 240-250 d - Antall brunster 2. el 3. - Tilvekst fra fødsel til ins. 600-660 g/dag - Tilvekst fra 30 kg 750 g/dag
11 Hva er viktig for ei purke i vekst? Sikre sterke og velutviklede bein - God plass - Begrenset tilvekst Mineral og vitaminforsyning tilpasset purker - Fokus på mineralbalansen Vitaminer knyttet til fruktbarhet - Vitamin A - Vitamin E - Vitamin D Bygge opp spekk og muskelreserver
Vekstkurve for ungpurker (TopigsNorsvin) kg 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Vektutvikling ungpurker seleksjon 2. brunst stim 1. brunst stim bedekning flushing 0 8 12 16 20 24 28 32 36 40 Sein Anbefalt vektutvikling Rask 700 g/dag 750 g/dag 830 g/dag Alder i uker
Reelt behov for fordøyelig lysin (g/dag) for ungpurker som skal vokse 750 g/dag 20 18 16 SID lys g/dag 14 12 10 8 20 40 60 80 100 120 140 160 kg
14 Fôrvalg ved oppdrett av ungpurker Fôrvalg i praksis - Purkefôr med moderat proteinnivå - En gradvis fasing fra diefôr til drektighetsfôr - Slaktegrisfôr (Stjerne 110) med vitamin/mineral-tilskudd - Drektighetsfôr fra første inseminering Energitildeling i praksis: - Appetittfôring fram til ca 80 kg - Deretter restriktiv fôrkurve, rundt 15-20 % under appetitt - Godt med grovfôr
Alternativer for å nå målet Alder, dager Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 2 Vektutvikling Stjerne Laktasjon Drektig 130 Drektig Purke FEn/dag FEn/dag FEn/dag FEn/dag FEn/dag 63 25 1,3 1,3 1,3 70 29 1,5 1,6 1,5 77 34 1,7 1,8 1,7 84 39 1,8 1,9 1,8 91 44 1,9 2,0 1,9 98 49 1,9 2,0 1,9 105 55 2,1 2,2 2,1 112 61 2,2 2,3 2,2 119 67 2,3 2,4 2,3 126 73 2,4 2,5 2,6 133 79 1,6 1,0 1,7 1,0 2,7 140 85 1,7 1,0 1,8 1,0 2,8 147 91 1,7 1,0 1,8 1,0 2,8 154 97 1,8 1,0 1,9 1,0 2,9 161 102 1,8 1,0 1,9 1,0 2,9 168 108 1,1 1,7 0,8 2,0 2,9 175 114 1,1 1,8 0,8 2,1 2,9 182 119 1,1 1,8 0,8 2,1 2,9 189 124 1,1 1,8 0,8 2,1 2,9 196 129 1,1 1,8 0,8 2,1 2,9 203 134 1,1 1,8 0,8 2,1 2,9 210 139 1,1 1,8 0,8 2,1 2,9 217 143 1,1 1,9 0,8 2,2 3,0 224 147 1,1 1,9 0,8 2,2 3,0 231 151 1,1 1,9 0,8 2,2 3,0 238 155 1,1 1,9 0,8 2,2 3,0 245 159 1,1 1,9 0,8 2,2 3,0 252 162 1,1 1,9 0,8 2,2 3,0 Appetitt Restriktivt, 15-20% under appetitt
Konsekvenser av å inseminere på feil tidspunkt For små purker Mindre utvikla Lavere livstidsproduksjon Lavere fôropptakskapasitet Lav melkeproduksjon Større holdtap For store purker Økt vedlikeholdsbehov Økt risiko for beinproblemer Nedsatt fôreffektivitet Vanskeligere fødsler Lettere for å vrake fôret 16
17 Oppsummering oppdrett Ungpurkene må fôres til formålet! Dette betyr kraftfôr med moderat proteinnivå og fokus på mineraler og vitaminer Dette betyr relativt restriktiv fôring. Godt med grovfôr er viktig for å få til svak nok oppfôring og god velferd.
NYHET!! Format Drektig Pluss Brukes til purker som har behov for noe ekstra protein og energi Spesialdesignet til 1. og 2. kullspurker av Landsvin - Der Format Drektig blir litt for lite og Format Purke gir for stor tilvekst i drektigheten Besetninger hvor purkene taper mye hold i løpet av dieperioden Brukes fra inseminering og fram til grising 19
Bruksområder purkefôr Format Drektig. Gir god dyrevelferd i drektighetsperioden, hindrer for store purker, sparer fôrkostnader, og sparer miljøet for unødvendig N-utsipp Format Drektig Pluss. Beregnet brukt i drektighet hos ungpurker, spesielt Landsvinpurker, men kan også brukes i drektigheten for andre ungpurker og eldre purker, der purkene er tynne. Format Purke. Blandingen som anbefales dersom det ikke er mulig/ønskelig å bruke fasefôring (Drektig + Laktasjon), samt for kunder som er opptatt av fôrpris på diefôret. Format Laktasjon. Dieblanding for høg melkeproduksjon og smågristilvekst, samt lavest mulig holdtap. Format Fødsel. Blandinga forbereder purkene til grising og sørger for en effektiv grisingsprosess og høyere smågrisoverlevelse. Blandinga stimulerer til raske grisinger og høg råmelksproduksjon, samt bidrar til å forebygge MMA. 21
Sultne purker? Grovfôr, av god kvalitet er godt for det meste! - Roteatferd - Metthetsfølelse - Magesår Format Løsdrift - Purkene kan appetittfôres! - Risikerer ikke «utvanning» av tilgang på vitaminer og mineraler - Metthetsfølelse inneholder mye fiber Format Trivsel - Fordøyelig fiber - Metthetsfølelse - Sysselsetting 22
Grising en styrkeprøve! 23
24 Hva er vår jobb? Purka i riktig hold til grising Tilrettelegge for en god grising - Rask grising - Få dødfødte - Purke i form - God melkeproduksjon - Unngå grisingsfeber Hjelpe purka ved behov
25 Ulemper med lang grisingstid Flere dødfødte Redusert vitalitet hos smågrisen (råmelk) 2,0 Økt risiko for omløp 300 minutter 1,5 Antall dødfødte 1,0 Purker som ble drektige: 255 min Purker med omløp: 358 min 0,5 0,0 Lang grisingstid Kort grisingstid
26 Hvordan redusere grisingstida? Løstgående purker, redebygging Unngå overfôring av purkene, holdregulering Fiberholdig fôr (Format Fødsel (roesnitter) - Tømmer tarmen for fôr - Gir energi til grisinga 311 min 217 min Løstgående Fiksert
Grisingslengde, timer 27 Grisingen tar lengre tid, jo lenger det er siden siste måltid når grisingen begynner 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Timer fra siste fôring til grisingen starter P. K. Theil og T. Fayera. 2017. Aarhus Universitet
28 Grisingslengde, timer Arteriel glukose, mmol/l 12 10 Faringslængde Blodsukkerniveau 7 6 8 6 4 2 5 4 3 2 1 0 2 3 4 5 6 9 Tid fra siste måltid til grising starter, timer 0 P. K. Theil og T. Fayera. 2017. Aarhus Universitet
29 Fra 2 til 3 daglige fôringer rett før grising Ikke gi mindre enn 2,5 Fen/dag Øk fra 2 til 3 daglige fôringer 3 dager før forventet grising
30 4-24 timer etter fôring Energiopptak fra karbohydratene Stivelse (korn) Opptak fra mage og tynntarm 0-5 timer etter fôring Fiber (roesnitter) Opptak fra blind- og tykktarm
31 Når skal purka fôres? Fordel fôringene jevnest mulig gjennom døgnet Gi den siste fôringen på kvelden, 19-21 Theil, 2017
33 Fôring for god råmelkproduksjon Fettnivå og fettkilde har liten effekt Proteinnivå og aminosyresammensetning har ingen effekt på råmelk Fiber i kraftfôret før grising gir økt råmelksproduksjon - Viktig med rett type fiber Roesnitter Lucerne Mineralsammensetnig
Fiber viktigere, enn vi tror Purker er gode til å nyttigjøre seg fiber Energikilde Tarmfunktion og tarmflora hindrer forstoppelse, avføring skal være myk og med rester av grovfôr Metthetsfølelse - velvære Magesårforebygging Gir gunstig sammensetning av råmelka Fødselslengde fruktbarhet, antall dødfødte Fiber rundt grising forhindrer kollaps av baktarm (død av bakterier = endotoxiner) som kanskje er en grunn til MMA? Våtfôringsanlegg og fiber kan være en utfordring 34
35 Hvorfor overgangsfôring? FORMAT Fødsel Store fysiologiske forandringer, kritisk fase for purke og smågris Fostertilvekst fødselsvekt Fødselsforløp Råmelksproduksjon Igangsetting av melkeproduksjon Fôropptak etter grising I tillegg er riktig mineralsammensetning svært viktig for råmelksproduksjonen!
Effekt av overgangsfôring rundt fødsel (LY) Overgangsfôring gir flere avvente, høyere kulltilvekst pr dag og færre dødfødte, samt høyere fôropptak hos purka i dieperioden. 36
FORMAT Fødsel Brå endring av mineralsammensetningen - Ca skal nå mobiliseres fra skjelettet - Stimulerer råmelkproduksjonen Ett fôr Purke Tre fôr Drektig Fødsel Laktasjon Spesielt høyt fiberinnhold -..av riktig fiberkvalitet - Stimulerer råmelkproduksjonen og kvaliteten på råmelka - Reduserer lengden på fødselsforløpet - Lavere spegrisdødelighet - Øker fôropptaket i tidlig laktasjon 37
38 VANN!! kan ikke gjentas ofte nok God tilgang på friskt vann er viktig! - Fôropptak - Unngår forstoppelse - Melkeproduksjon Gir drikkeniplene/karene nok vann? OBS! Dette er minimum - Drektighetsavdelingen: 1,5 l/min - Fødeavdelingen: 4 l/min Vann i troa vannslange montert i avdelingen - Spesielt viktig ved grising - Får vaska troa - Får sett på purkene
39 Spørsmål?