Søknad Norges Forskningsråd - brukerstyrte innovasjonsprosjekter



Like dokumenter
Tentativt prosjektforslag: Inkluderende samfunnsliv i informasjonsverdenen (Isiv) Erik Lillevold, UniK Josef Noll, UniK

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Kartlegging av innovasjonstyper

Mobilt bredbånd, en arena for konkurranse også mellom teknologier? Knut Erik Walter Group Technology Telenor ASA,

Strategi for IP tjenester

Prosjektbeskrivelse. ES Plug-in hybrider och elfordon

NFC city og potensial for mobile tilbud

Felles. Telefonistrategi

wslan wireless sensor Local Area Network

IT & MANAGEMENT KONSULENTER RIGHT PEOPLE RIGHT AWAY

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

SmartPhones. Vi viser vei i din mobile hverdag.

Byrådsak 37/09. Dato: 22. januar Byrådet. Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen SARK

Prosjektbeskrivelse forprosjekt

Om å søke regionale forskningsfond. Hva er en søknad? Noen tekniske tips Den gode søknad Spørsmål og svar

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Cloud computing. Bruk av skytjenester krever en klar strategi

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs

Frittstående høyteknologi eller systemløsninger, hvordan kan leverandørene bidra til å redusere produksjonskostnadene.

NiSec Network Integrator & Security AS ALT UNDER KONTROLL

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,


Ekomstatistikken 1. halvår 2017

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Interreg Nord Process-SME project «Business Model Innovation for Process Industry SMEs»

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember Epost:

SmartPhones. Vi viser vei i din mobile hverdag. Mobile trender og utviklingstrekk i bedriftsmarkedet. SBN Konferansen Stavanger, 26.

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

OPENBRIDGE Åpen plattform for multi-leverandør brosystemer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Ny langsiktig strategi for Altinn

Vedlegg 4 til styresak Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM)

Velkommen til nettverksmøte!

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

A. Vurderingskriterier fageksperter

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Næringslivets syn på Forskningsrådet nye rettighetspolitikk. Hans-Christian Haugli Forskningsdirektør Telenor Research & Innovation

Hvorfor UC workshops??

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Redundante linjer fra BKK. Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked

Forskningsrådet og EU -

Neste Generasjon Datanett

Strategi for Pasientreiser HF

Velkommen til nettverksmøte!

Storskala demonstrasjon av fremtidens energisystem. Svar på spørsmål til konkurransen

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

NTNU Technology Transfer AS

Ethernet aksess til fremtiden //BROADNET.NO //

Anbefaling om bruk av HL7 FHIR for datadeling

Analyse, testing, evaluering av forretningsplanen

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Moss Industri og næringsforening

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Vedlegg: Dersom det foreligger krav om å legge ved vedlegg i egen melding skal dette utføres. Er dette utført?

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Hvordan innføre tjenester på et avansert trådløst nettverk for mange samtidige brukere og applikasjoner.

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Pyramidebygging - sten på sten

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Om Standard Norge og standardiseringsarbeid

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Nye standarder for WiMAX: IEEE j og m

Bilag 3: Kundens tekniske plattform

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

Digitalisering innen industrien

Verktøy for forretningsmodellering

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

Kryptoløsninger I Hjemmekontor Og Mobile Klienter

A. Vurderingskriterier fageksperter

FoU-aktiviteter i NCE Smart-nettverket. Stig Ødegaard Ottesen

IT I PRAKSIS 2011 STATUS OG UTVIKLING INNEN BRUK AV MOBILE ENHETER - MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Velkommen til nettverksmøte!

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Digitalt førstevalg og ledelse

MED PUBLIC CLOUD INNOVASJON OG MULIGHETER. Altinn Servicelederseminar September 2017

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Hvilke forventinger har bedriften? - våre erfaringer som «stor» og «liten» Jøran Bøch, CEO / Daglig leder

FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier

Prosjektmøter og brukermøter for efarled

Honeywell OneWireless

Transkript:

Søknad Norges Forskningsråd - brukerstyrte innovasjonsprosjekter Prosjektnavn: N-SUMO *) Revidert søknad pr 20050520 Prosjektleder Terje Ormhaug Telenor R&D Innholdsfortegnelse Prosjektnavn: N-SUMO *)...1 Innholdsfortegnelse...1 Prosjektbeskrivelse...3 Mål...3 Kunnskaps- og teknologifronten...3 FoU-utfordring...4 Angrepsmåte/metode...5 Prosjektorganisering...5 Internasjonalt samarbeid....6 Profile...6 Fremdriftsplan med milepæler...6 Leveranser og innsats per partner i N-SUMO er beskrevet i følgende tabell, med referanse til inndelingen av arbeidspakker i det europeiske SUMO prosjektet. I tabellen er det også angitt mer spesifikt hvilke reduksjoner som er forutsatt i forhold til opprinnelig søknad.... 7 SUMO arbeidspakke 1: Global service Ubiquity...7 Kostnader pr. utførende partner...10 Finansiering pr. partner...10 Resultatutnyttelse... 11 Overordnet ide...11 Innovasjon/nyhetsgrad...11 Plan for utnyttelse av FoU-resultatene i den enkelte bedrift...11 Telenor...11 NRK... 11 Beep Science...12 Birdstep...12 UNIK...13 BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 1/13

Miljøkonsekvenser...13 Øvrige nytteeffekter...13 Informasjon og resultatspredning...13 *) Søknaden gjelder norsk deltakelse i prosjektet SUMO (Service Ubiquity in the Mobile and Wireless Realm) under ITEA programmet i EUREKA. BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 2/13

Prosjektbeskrivelse Mål Prosjektet skal vise potensialet for tilbud av mediarike og verdiøkede tjenester over det mangfold av bredbånds og trådløse teknologier med ulike eierskap som vil komme. Viktige kriterier knyttet til tjenesterealiseringen er tjenestekontinuitet, adapsjon av tjenestekvalitet til foreliggende nett, sikkerhet og DRM, og personlig tilgang til tjenestene. Konkret skal prosjektet utvikle arkitekturer og implementere prototyper av funksjonalitet som understøtter dette konseptet. Kriterier knyttet til det forretningsmessige potensialet skal vises med veikart over teknologiske og markedsmessige faktorer som muliggjør tjenestekonseptet, samt forretningsmessig roller ulike aktører kan ta. Delmål er: Definisjon av to typiske anvendelsesscenarier Etablering av et veikart som muligheten for å realisere konseptet i markedet Konkrete løsninger for å realisere kjernefunksjonaliteten i konseptet Utvikling av en demonstrator Prosjektet dekker virksomheten til de norske partnerne i det europeiske SUMO prosjektet (Service Ubiquity in Mobile and Wireless Realm) under ITEA programmet. Hensikten med prosjektet er å vise hvordan en kan realisere et nytt kommunikasjonskonsept i en fremtidig kontekst med tilgang til et mangfold av nye kommunikasjonsteknologier, bredbåndsnett og mobilnett. Nye innovasjoner innen programvareteknologi er også et viktig grunnlag for å muliggjøre konseptet. Brukerne skal kunne få tilgang til egne medierike innholds- og kommunikasjonstjenester på en mest mulig konsistent og avbruddsfri måte, uavhengig av lokasjon eller om man er hjemme, på jobb eller på farten, og best mulig tilpasset tilgjengelige nettressurser og eierskap. Prosjektideen bygger på tre antagelser: - Det er en stadig sterkere trend at brukerne selv etterspør avanserte tjenester, som følge av erfaring med mobilitet og bredbåndstjenester hjemme og på jobb. - Det skjer en kraftig vekst i tilgangen på nye og mer avanserte, trådløse nett, eid av ulike aktører. - Utviklingen innen programvareteknologi vil muliggjøre realiseringen av nye tjenester og konsepter basert på inhomogene basisressurser Kunnskaps- og teknologifronten På markedssiden er det to utviklingstrekk som underbygger SUMO konseptet. Den ene trenden er en økende bevisstgjøring blant brukerne når det gjelder krav og forventninger til nye kommunikasjonstjenester. Den andre trenden er utvanningen av operatørmonopolene. Foruten tilkomst av nye aktøren innen de tradisjonelle operatørrollene, har det vokst fram et stort antall nye eiere av både fast og trådløs bredbånds infrastruktur. Vi ser at det på den måten blir etablert en omfattende bredbånds og dels radiobaserte BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 3/13

kommunikasjonsinfrastruktur som kan bli et alternativ til store investeringer i monolittiske nettverk. På teknologisiden er fremveksten av et mangfold radioaksess teknologier en viktig forutsetning og driver for den markedsmessige utviklingen. Disse omfatter 2,5/3G mobilsystemer som er og i stor grad vil bli landsdekkende, men med begrenset båndbredde. Som et komplement ser vi fremveksten av nye og forbedrede WLAN standarder, med hensyn til båndbredde, kvalitet og prioriteringsmekanismer. Det er også en sterk utvikling og utbredelse av radio- og trådbaserte bredbånds fastaksessteknologier. Status når det gjelder å etablere kommunikasjonstjenester over de ulike teknologiene, er at de ulike tjenestene i stor grad eksisterer innefor enhetlige teknologiøyer. Men utviklingen både innen basisteknologier og programvare og IP funksjonalitet tilsier gir forventninger om at disse ressursene vil kunne utnyttes langt bedre enn i dag. Dette gir både kostnadsmessige fordeler for eksisterende og nye operatører, og bruksmessige fordeler for brukeren som vi ønsker å demonstrere i prosjektet. FoU-utfordring SUMO konseptet innebærer å utnytte en omfattende, men inhomogen, infrastruktur for å realisere avanserte tjenester med krav til universell aksess. Kravene omfatter mobilitet, sikkerhet, rettighetskontroll, personlig tilgang til egne tjenester, og nødvendig eller best mulig kvalitet tilpasset tilgjengelig nett og terminal. For å realisere konseptet er det både noen teknologiske og markedsmessige elementer som må være på plass. N-SUMO vil her bygge videre på resultater som foreligger fra øvrige prosjekter, samt føringer fra standardiseringsorganer og industrikonsortier. Eksempler er EU-prosjektene eperspace og SAVANT, som har gitt resultater om personalisering og medietilpasning av kringkastingstjenester, og OBAN, som adresserer bedre utnyttelse av eksisterende WLAN soner. Andre eksempler er EUREKA prosjektene Easy Wireless og Nomadic Media, som arbeider med hhv. relevante netteknologier og nomadisk tilgang til innhold. Problemstillinger og utfordringer som må bearbeides videre på teknologisiden er: Arkitektur for og systemintegrasjon av eksisterende og ny funksjonalitet Realisere handovermekanismer på tvers av ulike teknologier (vertikal handover) og eierdomener, samtidig som tjenesten tilpasses (adapteres til) tilgjengelige ressurser i nett og terminaler. Spesielle utfordringer er o Optimale valg av nett o Tilpasning mellom tjenestekrav og tilgjengelige ressurser o Ytelse for å sikre avbruddsfrie tjenester og redusere forsinkelser o Sikkerhet Terminalfunksjonalitet som understøtter SUMO konseptet o Funksjonalitet i ulike typer terminaler o Samspill mellom terminaler ved flytting av applikasjoner o Brukergrensesnitt Tjenesteplattformer og funksjonalitet for identifisering og autorisering og personalisering av tjenestene Nye anvendelse av programvareteknologi for å kunne håndtere kompleksiteten ved realisering av konseptet Med perspektiver om etablering i markedet er det viktig å identifisere både muliggjørende og hindrende faktorer. Disse omfatter både tilgang å utstyr og mulige forretningsmodeller for aktørene i et verdisystem for å realisere konseptet. BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 4/13

Deler av prosjektet vil kunne utnyttes i forbindelse med dr. grads utdanning. Deltakelsen fra UNIK omfatter finasiering av 1stipendiatstilling i perioden 20060101-20070630.. Angrepsmåte/metode Målene i prosjektet skal realiseres gjennom samarbeidet i EUREKA/ITEA prosjektet SUMO. Grunnaget for å oppnå resultater er sammensetningen av et konsortium som dekker kompetanse på tvers av teknologier de forretningsmessige sidene i et SUMO konsept. Dette omfatter bred kompetanse innen programvare systemer og utvikling, basiskompetanse inne radio og kommunikasjonssystemer, samt deltakelse fra nettoperatører og innholdsleverandør. Metoden i prosjektet består i å identifisere de sentrale utfordringene som må bearbeides og realisere prosjektets hovedmål ved å vise løsninger dels ved modeller og arkitekturbeskrivelser og dels ved implementering av prototyper. Arbeidet er organisert i følgende deler Beskrive to sentrale tjenestescenarier Utredning av forretningsaspekter ved konseptet Analyse av problemstillingene knyttet til handover og mobilitet Analyse av terminalaspekter Analyse av tjenesteplattform for tilpasning av tjenestene Realisering av demonstrator Patentering er aktuelt i lys av de resultatene som oppnås. Partnerne i prosjektet følger med på generell basis om aktuelle patenter, og har erfaring fra internasjonal patenteringsprosess i tidligere arbeider. Prosjektorganisering Den norske prosjektgruppen er sammensatt for å dekke komplementær kompetanse, både faglig og rollemessig innen de områdene som skal adresseres i N-SUMO. BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 5/13

Internasjonalt samarbeid. - N-SUMO prosjektet definerer mål og oppgaver som skal utføreres av norske partnere innen det europeiske prosjektet SUMO, som er godkjent som et prosjekt under EUREKA/ITEA programmet. Prosjektsøknad til ITEA, som nå er godkjent, var vedlagt søknad til NFR pr. 20041014. Det europeiske konsortiet består av følgende partnere : Partner Profile Country Role / responsibility Tcl&Alcatel Mobile Phones Ind FRA Development and manufacturing of mobile terminals Alcatel R&I Bsg FRA Research and Innovation department of Communications system provider with the skills on service and network management, optimization and broadband mobile infrastructure University Paris 6 (LIP6) Uni FRA Large research laboratory specialized in networks and service control INT Res FRA Research team on component based applications and mobility Telenor R&D Ind NOR R&D department of large service provider with a strong competence on mobility and service delivery solutions NRK Ind NOR Content provider (broadcasting institution) Beep Science Sme NOR SME specializing in protection of entire mobile content value chain Euskaltel RTD Ind SPA Regional integrated communications operator with a special focus on wireless multimedia delivery CEIT Res SPA Research team on digital communications engineering DoNewTech Solutions Sme SPA Rapidly growing company on embedded software for wireless communications LogicaCMG Ind NLD Global solutions and systems integrator over unified mobile infrastructures Delft University of Technology Uni NLD Research group specializing on communication protocols and end-to-end QoS Birdstep Technology ASA Sme NOR Performant company on advanced software development for mobile communications UNIK Uni NOR Academic research foundation working on wireless and security solutions Fremdriftsplan med milepæler N-SUMO vil følge hovedleveransene i det europeiske SUMO prosjektet: BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 6/13

Hovedaktiviteter og milepæler i prosjektperioden (år og kvartal) Fra Til Scenarier for global tjenestetilgang 2005 3 2006 4 - Brukercase og forretningskritiske faktorer 2005 3 2005 4 - Systemkrav og basisarkitektur 2005 3 2006 2 Universell tjenstetilgang til den nomadiske bruker 2005 3 2006 4 -Overordnet tjenestearkitektur 2005 3 2006 3 - SW-komponenter for QoS, nettvalg, etc 2005 3 2006 4 Brukergrensesnitt og krav til terminaler 2005 3 2006 4 - Forslag til operasjonsmodus, tjenestetilpasning, 2005 3 2006 4 Adaptiv tjenesteplattform 2005 3 2007 2 - SW-komponenter til tjenesteplattform 2005 3 2006 4 - Beskrivelse av tjenesteplattform demonstrator 2005 3 2007 2 Tjenestedemonstrator 2005 3 2007 2 - Beskrivelse og integrasjonsplan 2005 3 2006 3 - Demonstrator og evaluering av SUMO konseptet 2006 1 2007 2 Totalrammene i forhold til oprinnelig søknad av 20041014 er redusert fra 35 mill til 20,6 mill. Dette vil påvirke omfanget av de planlagte aktivitetene og leveransene, men intensjonen er likevel å dekke temaene som er beskrevet i ITEA prosjektet. Reduksjone i innsats omfatter i hovedsak: Reduksjonen er størst for 2005 og det norske konsortiet vil bare kunne bidra i liten grad til den første leveransen, som kan komme til å forrykkes et kvartal i tid. N-SUMO konsortiet vil bidra på færre områder mht. analyser, beskrivelse av arkitekturer og levering av prototype SW enn antatt. Redusert omfang gjør at Birdstep unngår å betale fee til ITEA sekretariatet. Deltakelsen fra UNIK er redusert til en stipendiatstilling Leveranser og innsats per partner i N-SUMO er beskrevet i følgende tabell, med referanse til inndelingen av arbeidspakker i det europeiske SUMO prosjektet. I tabellen er det også angitt mer spesifikt hvilke reduksjoner som er forutsatt i forhold til opprinnelig søknad. Leveranser og arbeidsomfang pr. partner (timeverk) År Planlagt innsats og resultat i N-SUMO Tn Birdstep BeepSc NRK UNIK Sum SUMO arbeidspakke 1: Global service Ubiquity 2005 For scenariobeskrivelser (WP1-D1.1): bidrag til 220 40 0 0 0 260 beskrivelse av teknologisk veikart, forretningsroller og skisser til forretningsplan. P.g.a budsjettreduksjon: mer kommentar enn aktiv pådriver; vil fokusere på det ene av to scenarier;vil eventuelt få forskjøvet frist for leveranse til 2006. 2006 Overordnede systemkrav (WP1-D1.2 A&B): kravspesifikasjon til scenario 2 (Cont. creation and media streaming), og bidrag til spesifikasjon for SW komponenter. P.g.a budsjettreduksjon: scenario blir mindre omfattende enn planlagt. 430 420 0 0 0 850 BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 7/13

2007 Oppdatering av scenarier og konklusjon om forretningsmuligheter (WP1-D1.3). Deliv. fra 2006 utsattt til 2007 Fokus på scenario 2. 330 330 0 0 0 660 BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 8/13

SUMO arbeidspakke 2: Seamless service delivery to the nomadic user 2005 2006 Arkitektur for tjenestelevering over tilgjengelige nett (WP2-D2.2): beskrive løsninger for tjenestekreering og implementasjon i lab, samt utvikling av SW komponenter. P.g.a budsjettreduksjon: implementasjon i lab og utvikling av SW blir mindre omfattende enn planlagt. 50 860 120 500 2007 SW integrasjon i demonstrator SUMO arbeidspakke 3: Property-rich terminals and MMI 2005 80 2006 860 Spesifikasjon og protottyp for terminal (WP3- D3.2): Spesifikasjon av innholdsbeskyttelse, integrasjon av mobil og hjemmeterminaler, og levering av SW komponenter P.g.a budsjettreduksjon:utvikling av demo- SW blir mindre omfattende. 0 0 0 170 1360 450 470 0 0 0 920 420 2510 110 300 0 0 750 2007 SW integrasjon i demonstrator 270 1400 170 0 340 2180 SUMO arbeidspakke 4: Adaptive service platform 2005 Statusbeskrivelse for tjenesteplattform (WP4 D4.1): beskrive status for tjenesteplattformer mht. tjenestelevering over ulike nett og presentasjon på forskjellige terminaler. 150 230 170 0 0 550 610 2005 2006 SW-komponenter til tjenesteplattform (WP4 D4.2): levere SW for mobilitet, sikring av innhold, tilpassing til endring i nettomgvelser. P.g.a budsjettreduksjon: forenkling av demo-sw 2007 Beskrivelse av demonstrator for tjensteplattform (WP4 D4.3): demonstrasjoner og dokumentasjon -- 860 -- 1670 -- 460 0 750 3740 540 480 150 0 200 1370 SUMO arbeidspakke 5: Service demonstrator 2006 Demonstrator beskrivelse og integrasjonsplan 1540 WP5-D5.1): bidrag til beskrivelse. 430 750 80 280 2007 Integrasjon, resulatvisninger og dokumentasjon av SUMO tjenestedemonstrator (WP5- D5.2): integrasjon av SW og HW utviklet av de norsk partnerne. 450 450 190 140 140 1370 SUMO arbeidspakke 1: Project coordination, support and dissimination 2005 2006 2007 Prosjektadministrasjon, rapporter til ITEA NFR, publikasjoner og WorkShops: adminstrativ dokumentasjon og faglig publisering 70 350 200 30 170 220 30 0 0 30 0 0 30 190 170 190 540 590 BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 9/13

Kostnader pr. utførende partner Totalt Tn NRK BeepS Birdst UNIK 2005 Personal og indirekte 1650 550 0 280 820 0 Utstyr 20 20 0 0 0 0 Reiser 100 20 20 20 20 20 1770 590 20 300 840 20 2006 Personal og indirekte 11620 3820 260 910 6090 540 Utstyr 180 40 0 0 120 20 Reiser 200 40 40 40 40 40 12000 3900 300 950 6250 600 2007 Personal og indirekte 6600 2270 190 540 3340 260 Utstyr 50 30 0 0 20 0 Reiser 200 40 40 40 40 40 6850 2340 230 580 3400 300 Totalt Personal og indirekte 19870 6640 450 1730 10250 800 Utstyr 250 90 0 0 140 20 Reiser 500 100 100 100 100 100 20620 6830 550 1830 10490 920 Finansiering pr. partner Totalt Tn NRK BeepS Birdst UNIK 2005 NFR 600 190 10 100 280 20 Partner 1170 400 10 200 560 0 1770 590 20 300 840 20 2006 NFR 4200 1200 100 300 2000 600 Partner 7800 2700 200 650 4250 0 12000 3900 300 950 6250 600 2007 NFR 2400 740 80 180 1100 300 Partner 4450 1600 150 400 2300 0 6850 2340 230 580 3400 300 Totalt NFR 7200 2130 190 580 3380 920 Partner 13420 4700 360 1250 7110 0 20620 6830 550 1830 10490 920 BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 10/13

Resultatutnyttelse Overordnet ide Samfunnsøkonomisk nytte er realisering av avanserte tjenester basert på gjenbruk av eksiterende ressurser i stedet for investering i dedikert infrastruktur. For brukerne er potensialet tilgang til ønskede tjenester, tidligere og til lavere pris. For partnerne i det norske konsortiet er potensialet ny forretningsutvikling innen eget virksomhetsområde. Innovasjon/nyhetsgrad Prosjektet vil gi resultater som bygger opp om to overordnede innovasjoner: 1. Utnytte eksisterende infrastruktur for å realisere avanserte kommunikasjons- og medietjenester, med universell og personlig tilgang for brukerne 2. Legge til rette for at tjenestetilbydere og operatører i større grad bygger virksomhet som er uavhengig av dedikerte teknologier og egen, fysisk infrastruktur. Deler av slike ideer ser vi blir satt ut i livet allerede i dag, men generelt representerer dette store paradigmeskift i forhold til tradisjonell kommunikasjonsvirksomhet. Plan for utnyttelse av FoU-resultatene i den enkelte bedrift Telenor Forretningsidé: Forretningspotensialet for Telenor er å etablere seg i nye roller som tjenesteoperatør over generelle nettinfrastrukturer. Telenor er i dag under stadig større press når det gjelder konkurranse på tradisjonelle tjenester. Innovasjon/nyhetsgrad: SUMO konseptet er radikalt i forhold til dagens forretningsregime i Telenor. Bedriftsøkonomisk verdi: Konseptet representerer nye tjenestemuligheter, først trolig som inntrenger i utemarkeder, men også for forretningsvirksomheten i hjemmemarkedet. Potensialet er også betydelig besparing i infrastrukturinvesteringer og samtidig redusert risiko. Plan for realisering: Vil bli vurdert på basis av prosjektets resultater. Risikoelementer: SUMO konseptet representerer først og fremst en opsjon for Telenor. Risiko er knyttet seg til får forsprang på nye områder. NRK Forretningsidé: For NRK nødvendig å være tilstede på nye kommunikasjonskanaler med distribusjon av programmer og innhold. Innovasjon/nyhetsgrad: Konseptet er radikalt i forhold til dagens virksomhet i NRK. Kan bli et komplement til tradisjonell kringkasting og webtjenester til faste terminaler. Bedriftsøkonomisk verdi: Konseptet gir nye muligheter for salg av tjenester og innhold, samt større uavhengighet i forhold til distributører. Plan for realisering: Ingen konkrete planer Risikoelementer: Ingen spesielle. BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 11/13

Beep Science Forretningsidé: Beep Science forretningsmål er å bli en ledende global leverandør av krypterings- og beskyttelsesløsninger for mobilt innhold basert på standarder utviklet av OMA (Open Mobile Alliance). Beep Science skal tjene sine penger ved å selge lisenser til mobile operatører, terminal produsenter og tjenesteytere samt yte service/support Innovasjon/nyhetsgrad: Basert på OMA standarden, ønsker Beep Science å videreutvikle denne standarden til også å kunne benyttes på andre plattformer der den mobile enhet brukes som en styringsenhet for å administrere objektrettigheter på tvers av alle typer forbrukerelektronikk. Bedriftsøkonomisk verdi: Den bedriftsøkonomiske verdien for Bees Science ligger først og fremst i det at vi er spesialist på vårt fagområde og hvor vi er blant de 3 ledende selskap på verdensbasis. Våre primærmarkeder er i meget sterk vekst som gir selskapet en unik mulighet til å ta store markedsandeler. Selskapets løsninger har derfor meget høy bedriftøkonomisk mulig verdi for dets eiere. Selskapet besitter en kompetanse innenfor sitt fagfelt som er av ypperste klasse på verdensbasis. Plan for realisering: Beep Science anslår at resultatene av SUMO prosjektet tidsmessig vil være good timing iht. den generelle markedsutviklingen i det markedet selskapet opererer. Vi regner dette for å være mot slutten av 2006. SUMO prosjektet er derfor på linje med vår strategiske plan. Risikoelementer: Vår største trussel som selskap er at OMA standarden ikke blir brukt av bransjen. Vi har ingen indikasjoner på at så er tilfellet men heller det motsatte. Risikoen for dette er for øyeblikket relativt lav ettersom alle aktører nå ønsker å lansere tjenester basert på OMA standarden. Birdstep Forretningsidé: Birdstep sitt forretningsmål er å bli en ledende global leverandør av løsninger for mobil og sikker datakommunikasjon, basert på åpne protokoller som bl.a. Mobil IP og IPSEC. Vi er allerede en de-facto industristandard innenfor mobil infrastrukturleverandører, og har avtaler med ledende produsenter som Cisco, Ericsson, Alcatel, Nortel, HP og mange andre aktører på dette området. Innovasjon/nyhetsgrad: Basert på Mobil IP, IPSEC og andre internasjonale standarder, ønsker Birdstep å bidra til at det blir like enkelt å bruke mobile terminaler med flere grensesnitt som det i dag er å bruke standard mobiltelefoner. En spissformulering kan være at vi ønsker å gjøre for mobil databehandling, det samme som GSM har gjort for mobiltelefoni! Bedriftsøkonomisk verdi: Forskningstema i SUMO prosjektet er av stor betydning for Birdstep. Vi ser fordeler av et aktivt samarbeide mellom forskningsmiljø, operatører, innholdsprodusenter og teknologileverandører i denne typen prosjekter. Vi ser mulighet for at prosjektet skal kunne bringe kunnskap om ny funksjonalitet og avanserte brukerkrav som kan inkluderes av nye versjoner av vårt produkt Birdstep Mobil IP. Avanserte adaptive løsninger har betydelig kommersiell verdi, siden terminaler med flere radiogrensesnitt er i ferd med å bli tilgjengelig i markedet. Eksempler er laptop, PDA og smart-telefoner med WLAN og mobiltelefon funksjonalitet integrert. Den store variasjonen av QoS, samt utfordringene med adgang til ulikt mediainnhold, Digital Rights Management og andre sentrale problemstillinger må løses for at slike mobile terminaler kan få ønsket funksjon for underholdning og arbeidsliv. Plan for realisering: Birdstep planlegger å integrere konsepter som utvikles i SUMO prosjektet inn i våre programvareprodukter når prosjektet har kommet frem til gode løsninger. Vi vil tilby disse produktene til operatører, bedrifter og systemintegratorer. Vi er spesielt opptatt av løsninger som forenkler tilkobling til mobile nettverk, og løsninger som gjør at terminalen kan tilpasse seg ulik tjenestekvalitet samtidig som god sikkerhet opprettholdes. BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 12/13

Risikoelementer: Vår største trussel som selskap er at Mobil IP standarden ikke blir brukt av operatører og bedrifter. Vi har mange signaler som sier at Mobil IP og mobil databehandling generelt er under stor etterspørsel, og vi mener prosjektet setter oss bedre i stand til å møte dette markedet. Risikoen er lav ved at to operatører allerede har etablert offentlige tjenester innen dette området, og det er mange bedrifter og operatører som for tiden gjør forberedelser på dette området. I tillegg ser vi stor interesse fra terminal-leverandører innenfor laptop, PDA og smartphone markedet. UNIK UNIK har som rolle i prosjektet å bidra til å utvikle løsninger basert på sin sterke kompetanse innen radiobaserte systemer og IP basert kommunikasjonsteknologi. En direkte gevinst for UNIK vil være bygging av kompetanse inne et nytt konsept, som ettervert vil underbygge og utvikle institusjonens virksomhet innen forskning og undervisning. Miljøkonsekvenser Utnyttelse av resultatene vil ha positive miljøeffekter ved, - Medie- og kommunikasjonstjenester vil redusere behovet for fysisk transport - SUMO konseptet baserer seg på gjenbruk av eksisterende infrastruktur reduserer behovet for parallelle utbygginger Skader ved radiostråling kan hevdes å være et uavklart område. Det er ikke gitt om utbredelse av SUMO tjenester vil føre til mer bruk av radiokommunikasjon, eller vil føre til mer effektiv utnyttelse av radiosystemer som uansett vil være i drift. Øvrige nytteeffekter Prosjektet vil generelt bidra til kompetanseheving innen både tekniske og strategiske spørsmål for de deltakende bedriftene. I Norge styrkes samarbeidet mellom interessante, komplementære bedrifter, i tillegg til at den europeiske dimensjonen styrkes gjennom samarbeid i et EUREK/ITEA prosjekt. Informasjon og resultatspredning Den umiddelbare og trolig viktigste kanalen for informasjonsspredning vil være gjennom egenkompetanse som deltakerne tar med inn i øvrig forsknings- og utviklingsarbeide i sine bedrifter. Eksternt vil resultater bli spredt i gjennom publisering, foredrag og presentasjoner, og bidrag til standardisering. En liste over fora som vil bli fulgt opp er gjengitt i SUMO søknaden til ITEA. BIP mal for prosjektbeskrivelse 2004.04.01 side 13/13