Årsrapport 2010 På Akershus universitetssykehus loreum ipsum lorem ipsum lorem ipsum lorem ipsum lorem. Eks: I Posten Norge gjennomfører vi hver dag små og store forbedringer. Til sammen utgjør de forskjellen. Sammen jobber vi for å levere helsetjenester til ca. 460 000 innbyggere i regionen, og for å gi hver enkelt pasient best mulig behandling. Ved et veiskille Pasientbehandling Forskning Jubileumsåret 2010, Ahus 50 år, var et utfordrende, krevende og ikke minst begivenhetsrikt år for Akershus universitetssykehus. Etter utvidelsen av opptaksområde er Ahus Norges største akuttsykehus. Hos oss er pasienten i fokus. Poliklinisk og dagkirurgisk behandling av pasienter er sterkt økende, til beste for pasienten. På flere områder innenfor kreftbehandling er Ahus det beste sykehuset i landet. Fra 2008 til 2010 har det vært en dobling av avlagte doktorgrader ved sykehuset. En stadig økning i tildelinger av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst viser at Ahus nå er etablert som et fullverdig universitetssykehus. 1
AHUS I TALL OG FAKTA 2010 2009 2008 Somatiske pasienter Poliklinikk 164 786 164 122 158 410 Døgnopphold 40 645 44 622 44 200 Dagopphold 32 757 25 127 22 200 Pasienter psykisk helsevern Poliklinikk 134 412 110 958 106 222 Døgnopphold 75 651 67 280 72 214 Dagopphold * 2 184 12 444 11 852 Nøkkeltall Antall ansatte 4 649 4 851 4 689 Omsetning (brutto regn.tall, mill kr.) 4 429 4 324 3 848 Barn født 4 634 4 680 4 205 Senger ved Ahus Somatiske 666 555 540 Psykiatriske 215 213 215 Barne- og ungdomspsykiatri 22 22 22 Rusbehandling 27 27 27 * Antall dagbehandlinger innenfor psykisk helsevern er sterkt redusert. Dette fordi man gikk over til å definere dagbehandlinger som poliklinikk i 2010. 2
ÅRSRAPPORT 2010 INNHOLD OM AHUS Ahus i tall og fakta 2 Ved et veiskille 4 Om Ahus 5 50-års jubileum 6 FRA DRIFTEN Kirurgisk divisjon 8 Medisinsk divisjon 10 Divisjon for psykisk 12 helsevern Barne- og 14 undomsklinikken Kvinneklinikken 16 Forskningssenteret 18 Divisjon for diagnostikk 20 og teknologi Kvalitetsarbeidet 23 Øvrige enheter 24 ÅRSBERETNING 2010 Årsberetning 26 Årsregnskap 34 Noter 37 Regnskapsprinsipper 41 Revisjonsberetning 42 Organisasjonskart 43 3
VED ET VEISKILLE Jubileumsåret 2010, Ahus 50 år, var et utfordrende, krevende og ikke minst begivenhetsrikt år for Akershus universitetssykehus. Sykehuset sto overfor store økonomiske utfordringer og organisatoriske endringer. Året stod i utvidelsens tegn. På en imponerende måte planla og gjennomførte sykehuset, sammen med Oslo universitetssykehus, de nye Follokommunene og bydel Alna i Oslo, utvidelsen av sykehusets opptaksområde. Ved årsskiftet 2010/2011 overtok Ahus pasientansvaret for kommunene i Follo-regionen, samt bydel Alna i Oslo kommune. Nærmere 160 000 innbyggere skulle få nytt lokalsykehus. Dette er det samme som om innbyggerne i Trondheim skulle få et nytt sykehus til å ivareta sitt sykehusbehov. Sykehuset har med det nye opptaksområdet blitt det sykehuset i landet med den største andelen minoritetsbefolkning i sitt opptaksområde og har vedtatt en plattform for hvordan vi systematisk arbeider med likeverd og mangfold. utfordringene man sto overfor og hvordan man hadde løst dem. Gjennom et vanskelig år var planleggingen av Hovedstadsprosessen /Ahus 2011 i sluttfasen. Jeg var sikker på at sykehuset var vel forberedt for de store oppgavene man stod foran ved årsskiftet. Akershus universitetssykehuset er ved inngangen til 2011: ff ff ff ff Et godt sted for pasientene. Et godt sted for de ansatte. Et faglig meget godt sykehus. Et godt universitetssykehus. Samtidig med arbeidet med utvidet opptaksområde sto Ahus i en vanskelig økonomisk situasjon med rekordstort driftsunderskudd. Det var åpenbart at sykehuset var i en situasjon hvor noe måtte gjøres. Utfordringene var store og grep måtte tas. Samtidig planla vi ansettelsen av rundt 1500 nye medarbeidere i forbindelse med utvidelsen av opptaksområdet. Dette var en utfordrende kombinasjon. 4 En utfordring som sykehuset tok på strak arm. Det var en tøff periode for mange. Men med entusiasme og en formidabel innsats fra hele Ahus, gjennomførte sykehuset en økonomisk snuoperasjon det står stor respekt av og som har imponert langt utenfor Ahus. Viktige organisatoriske endringer ble gjennomført og kanskje ikke minst, humøret og stå-på-viljen til hele organisasjonen økte gjennom denne tøffe perioden. Denne stå-på-viljen, med det gode humøret og med all den fagkunnskapen som i dag finnes på Ahus, gjør at sykehuset ser framtiden lyst i møte. Jeg kom til sykehuset oktober 2010, og var ikke med på de store endringene sykehuset gikk gjennom i 2010. Men jeg ble imponert over hvordan organisa-sjonen hadde møtt de Akershus universitetssykehus er etter utvidelsen Norges største akuttsykehus. Det er et av Norges mest komplette sykehus med nesten alt samlet på et sted og har dermed mulighet for økonomisk rasjonell drift. Det er dessuten et sykehus med veldig mange flotte fagpersoner. Hulda Gunnlaugsdottir administrerende direktør
50 OM AHUS år 1960-2010 Helseforetaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 05.12.2001 i forbindelse med at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten. Helse Sør-Øst RHF viderefører den nasjonale visjonen som lå til grunn da helsereformen ble etablert i 2002: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger når de trenger det, uavhengig av, alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisitet. pasientbehandling, forskning og undervisning. Helseforetaket har spesialiteter for somatiske sentralsykehus og leverer spesialhelsetjenester innen psykisk helsevern og rus. Vi har høye faglige og driftsmessige ambisjoner. Det er omlag 8 000 ansatte ved sykehuset. Sammen jobber vi for å levere helsetjenester til ca. 460 000 innbyggere i regionen, og for å gi hver enkelt pasient best mulig behandling. Hovedoppgaver - Mål Vår visjon Som lokal- og sentralsykehus skal det nye universitetssykehuset i Akershus levere helsetjenester til ca. 460 000 mennesker. Det skal fremstå som et at de mest pasientfokuserte sykehus i Europa, kjennetegnet service, kvalitet og god behandling i nært samarbeid med primærhelsetjenesten. Avansert teknologi skal bidra til økt pasientsikkerhet og frigjøre tid til direkte pasientarbeid. Ahus er en sentral og viktig del av Lørenskog. Det er kommunens største arbeidsplass og et av landets største sykehus. Et sykehus stenger aldri og hver time, hver dag hele året er det mennesker på jobb. Sykehusets hovedoppgaver er Menneskelig nær - faglig sterk Beliggenhet Akershus universitetssykehus består av sykehuset på Nordbyhagen, Lillestrøm sykehus, Stensby sykehus (Eidsvoll), Ski sykehus, avdelinger for psykisk helsevern ved Skytta i Nittedal, Gaustad i Oslo og Bråten og Lurud i Skedsmo, distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker i Jessheim, Lillestrøm, Grorud, Furuset og Ski. Sykehuset har også, i samarbeid med kommunene, en kortidsenhet på Økern, en på Nordbyhagen og en lindrende enhet på Skedsmotun. 5
50-ÅRS JUBILEUM 50år 1960-2010 6 6. oktober 1960 åpnet Sentralsykehuset i Akershus (SiA) sine dører for de første pasientene. I 50 år har sykehuset levert helsetjenester til en stadig økende befolkning. Fylkestinget vedtok i 1947 byggingen av Sentralsykehuset i Akershus. Senere samme år ble det klart at det nye sykehuset skulle bygges på Nordby gård i Lørenskog. Eiendommen på 570 mål ble for øvrig stilt vederlagsfritt til disposisjon av Lørenskog kommune. En sjenerøs gave, men også en klok avgjørelse med tanke på framtidige skatteinntekter. Tre arkitekter ble så invitert til å konkurrere om den beste løsningen og konkurransen ble vunnet av arkitekt Ole Øvergaard fra Oslo. De utvendige arbeidene for det nye sykehuset startet våren 1953, og sykehuset var klart til å tas i bruk 6. oktober 1960. Den offisielle og høytidelige innvielsen av sykehuset ble foretatt 15. mai 1961 i nærvær av Kong Olav, Prinsesse Astrid, statsminister Einar Gerhardsen og andre prominente gjester. Århundrets begivenhet Under kåringen av Århundrets lørenskogbegivenhet i 1999, var det ingen tvil om hva kommunens innbyggere mente var den viktigste. Nesten halvparten av alle stemmene gikk til åpningen av Sentralsykehuset i 1960, mens det faktum at Lørenskog ble egen kommune kom på andreplass, med knappe 20 prosent av stemmene. Kongens fortjenestemedalje Jon Åker må ha satt Norgesrekord i utholdenhet som sykehusdirektør i nesten 28 år. Åker var direktør på SiA i årene 1969-1997. Han fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 1994, for sitt arbeid i norsk sykehusvesen i over 40 år. Da liggetiden var 11,5 dager I 1968 var gjennomsnittelig liggetid pr pasient 11,5 dager. I dag er den 4,2. Første fødsel Fødselstallene har steget jevnt og trutt siden det første barnet ble født på SiA 3. september 1961. Det første hele driftsåret, 1962, var det 1 281 fødsler, mens det i år forventes ca 4 500. Blodbanken satte standard SiA var den første blodbanken i landet som allerede i begynnelsen av juni 1985 startet HIV-testing av blodgiverne uten at testingen var anonym. Dette ble gjort mot Helsetilsynets anbefalinger, men med sykehusdirektørens og fylkespolitikernes velsignelse. Storstilt markering Mandag 11. oktober 2010 var det storstilt markering av 50- års jubilanten, med trommekorps, sang, dans, taler og kake til alle. Glassgata var fyllt til randen av besøkende, pasienter og ansatte som deltok i den storstilte feiringen. Rådmannen i Lørenskog overrakte gratulasjoner på vegne av kommunen, sammen med et bilde til sykehuset. Ahus med egen sang og dans til 50-års jubileet Inspirert av Melodi Grand Prix og Glow fikk Ahus laget en egen sang og dans til 50-års markeringen, Reddende engler. Alle ansatte på Ahus ble invitert til å delta i innspillingen av musikkvideo og dette skapte stor stemning og samhold. Videoen har gått sin seiersgang på YouTube, og brukes aktivt i profileringen av sykehuset. Videoen kan sees på www.ahus. no. Feiring i to hele uker til ende Feiringen av 50-års jubilanten foregikk i to uker, med mange arrangementer av faglig og sosial karakter. Konserter av bl.a. Oslo Kammerkor, Yebo Choir, Frisk Pust og sykehusets egne barnehagebarn, samt danseoppvisninger, utstillinger og boklanseringer var noe av det som sto på programmet i de to ukene feiringen varte. Jubileumsfeiringen ble avsluttet med en fest for alle ansatte på Norges Varemesse i Lillestrøm, hvor bl.a Bertine Zetlitz underholdte de nær 1200 festdeltakerne.
Ahus fikk laget en egen sang og dans til 50-års markeringen. Sangen og dansen ble fremført i Glassgata til stor fornøyelse for de besøkende. Et trommerkorps bestående av sykepleiere fra Norsk Sykepleierforbund åpnet markeringen og sørget for en storstilt innledning til festen. Bernt Kvarstein, dr.med, spesialist i kirurgi og urologi, og tidligere sykehusdirektør Jon Åker deltok i markeringen av sykehusets 50-årsdag. Gerd Myrvang, pensjonist, ved siden av en uniformen hun selv bar da hun startet sitt virke som sykepleier ved sykehuset i 1960. Storstilt markering av 50-års jubilanten, med trommekorps, sang, dans, taler og kake til alle. Kristin Bang, direktør enhet for helsefag, og sekretariatsleder Hilde Alstad deler ut kake til ansatte og besøkende. 7
KIRURGISK DIVISJON anestesi dagkirurgi gastrokirurgi kar/thoraxkirurgi kvinneklinikken (egen klinikk fra 01.10.2010) ortopedi sentraloperasjon urologi øre, nese og hals 8 Omstilling og forberedelse til økt opptaksområde Kirurgisk divisjon har i 2010 vært gjennom omstilling med tilbakeføring av sykepleie- og merkantil tjeneste fra divisjon for sykepleie til fagavdelingene. Det ble valgt en organisasjonsmodell som følger prinsippet om enhetlig ledelse og med egne seksjoner for leger, pleiere og merkantile i de omstilte avdelingene. I tillegg har divisjonen vært gjennom omfattende planlegging og forberedelse for overtagelse av nytt opptaksområde fra 1.1.2011 med ny driftsmodell. Det ble i eget prosjekt gjennomført rokade av sengeområder etter ny sengefordeling og samtidig ibruktakelse av sengepir 1. Vaktsystemene ble planlagt endret med mere fremskutt kompetanse. Satsningsområder i perioden Kirurgisk divisjon står for en stor del av DRG-produksjonen ved Ahus og nesten all elektiv behandling. Tjenestene er gjennomgående av god kvalitet, har riktig kompetanse og flere av helsetjenestene innen kreftbehandling er nasjonalt fremragende på kvalitet. Driften er knyttet til et stort volum av operative inngrep innen kirurgiske fag, med primærhelsetjenesten som samhandlingsarena for å sikre optimal pasienflyt. En av de viktigste endringene i driftskonseptet for nytt sykehus var konvertering fra døgn- til dagkirurgi for best mulig pasientbehandling og pasientflyt, effektive helsetjenester av høy kvalitet og tilpasning til sengetall. Ahus er nå blant de ledende i konvertering til dagkirurgi innen HSØ og nasjonalt. Kirurgisk divisjon har også en høy andel sammedagskirurgi samt kort liggetid for døgnpasientene. Helsetilsynet utførte i 2010 en revisjon i Helse Sør-Øst av hofteprotese- og hoftebruddskirurgi. Ortopedisk virksomhet ved Ahus var en av kun to avdelinger som ikke fikk avvik eller merknader. Forskningsaktiviteten i kirurgisk divisjon har i 2010 resultert i en doktorgrad og 43 forskningsartikler. Kirurgisk divisjon har i 2010 gjennomgått og sikret korrekte ventelister og bruk av det pasientadministrative systemet. Det har i 2010 vært gjennomført kurs og seminarer, bl.a. et nasjonalt symposium om bekkenlidelser med ca. 200 deltagere og flere mestringskurs for pasienter og pårørende. Kirurgisk divisjon har i et samarbeid mellom gastrokirurgisk avdeling og Kvinneklinikken arbeidet med utvikling av behandlingslinje for akutt abdomen. Dette vil skape trygghet og forutsigbarhet for helsepersonell, pasienter og pårørende.
ÅRSRAPPORT 2010 Kirurgisk divisjon i tall Polikliniske konsultasjoner 84 553 Dagkirurgiske inngrep 6 560 Operasjoner på sentraloperasjon 8 692 Dagbehandling 10 887 Liggedager (14 151 døgnopphold) 56 667 Gjennomsnitt liggetid (døgn) 4,0 Helsetilsynet utførte i 2010 en revisjon i Helse Sør-Øst av hofteprotese- og hoftebruddskirurgi. Ortopedisk virksomhet ved Ahus var en av kun to avdelinger som ikke fikk avvik eller merknader. Dette er en bekreftelse på god kvalitet og pasientbehandling. Satsningsområder for neste periode Fokusområde kirurgisk kreftbehandling som ventrikkel-, colorectal-, blære-, lunge- og brystkreft. Dette er satsningsområder fra HSØ. Best på akuttfunksjon og storvolum av vanlige kirurgiske tilstander gi best mulig behandling til alle pasienter innen eget opptaksområde. Avansert miniinvasiv kirurgi, inkludert robotkirurgi nødvendig for å følge medisinsk utvikling for beste praksis, og ivareta pasientenes behov for god behandling. Krever investering i utstyr som operasjonsrobot. Fremragende resultater innen kreftkirurgi Gastrokirurgisk avdeling er en av landets største. Avdelingen har over flere år hatt de beste resultatene på landsbasis for fem års overlevelse og lokalt tilbakefall av kreft i endetarmen i forhold til det nasjonale rectumcancerregisteret. Resultater av behandling for brystkreft, publisert høsten 2009, viser også den beste fem års overlevelse i Norge for denne pasientgruppen. Pasientvennlig drift reduserer kirurgiske innleggelser Ahus har en pasientvennlig driftsmodell. Ca 65 prosent av all planlagt kirurgi utføres nå som dagkirurgi. I tillegg utføres ca 60 prosent av innlagt kirurgi som sammedagskirurgi, dvs. at pasienten innlegges operasjonsdagen mens forberedelsene til inngrepet gjøres på anestesipoliklinikk. Dette sparer pasienten for liggedøgn i sykehuset, men stiller store krav til logistikk og forberedelse. Ahus har en av de største og mest moderne dagkirurgiske enhetene i Nord-Europa og er blant de ledende i konvertering til dagkirurgi innen HSØ og nasjonalt. Halvøyeblikkelig kirurgi innen ortopedi er et nytt konsept i dagkirurgisk behandling. Pasienter som ved øyeblikkelig hjelp konsultasjon ikke trenger umiddelbar operasjon, blir satt på prioriterte timer innen en uke. En rekke mellomtunge kirurgiske inngrep for eksempel innen urologi og gynekologi, som tidligere har vært utført på sentraloperasjonsavdelingen, er nå flyttet til dagkirurgisk senter. Det utføres også dagkirurgi ved Ski sykehus innen gastrokirurgi, ortopedi, karkirurgi og gynekologi. 9
MEDISINSK DIVISJON akuttmottak blodsykdommer fordøyelsessykdommer endokrinologi gastro hjerte infeksjon kliniske fellesfunksjoner kreft lunge nevrologi nyre onkologi og hematologi spesialisert korttidsenhet 10 Over 95 prosent av innleggelser er akuttpasienter Divisjonen gir et bredt medisinsk tilbud til pasienter innenfor fagområdene blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsesykdommer, hjertemedisin, infeksjonsmedisin, kreftsykdommer, lungemedisin, nevrologi og nyremedisin. I tillegg har divisjonen ansvaret for sykehusets akuttmottak og et eget senter for kliniske fellesfunksjoner, fysioterapi, ergoterapi, klinisk ernæringsfysiologi, sosionom- og prestetjeneste. Over 95 prosent av innleggelsene våre er akuttpasienter. I tillegg til inneliggende pasienter i sengeområder og hjerteovervåkning drives stor aktivitet innenfor dag- og poliklinisk behandling. Divisjonen har også spesialområder som dialyse, gastroentrologisk laboratorium, nevrofysiologi, nevrorehabilitering og spesialisert korttidsenhet på Stensby sykehus. Divisjonen har ambulerende team innen flere fagområder som blant annet lungeteam, sykehjemsprogram med ambulerende team og rehabiliteringsteam. I september fusjonerte medisinsk divisjon med divisjon for sykepleie og i oktober med senter for kliniske fellesfunksjoner. Satsningsområder Pasientrettede tiltak I samarbeid med Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte ble det gjennomført nyreskole for nyrepasienter og transplanterte. Det tverrfaglige tilbudet til hjertepasienter med angina og hjerteinfarkt er videreført. Tverrfaglighet prioriteres i rehabiliteringsarbeidet. I tillegg til dagskurs om diabetes for helsepersonell i primærhelsetjenesten har nyreavdelingen etablert et helt nytt tilbud om diabetesopplæring til fremmedkulturelle der de bor. Arbeid med forbedring og videreutvikling av pasientdokumentasjon, epikriser og behandlingsplaner har vært sentralt, samt videreutvikling av prosedyrer og rutiner. Divisjonen har arbeidet med utvikling av behandlingslinjer innen MS, hjerneslag og brystsmerter. Forskning Det ble gjennomført fire doktorgrader og divisjonen hadde 33 artikler i internasjonale tidsskrifter. Disse ble gjennomgående publisert i bedre tidsskrifter enn tidligere år. Sykehusets store pasientvolum danner et godt grunnlag for å etablere og videreføre behovsrettet forskning som skal føre til helsetjenesterelaterte tiltak som kommer pasient- og pårørende til gode, både innenfor medisin- og helsefag. Alle avdelinger har startet arbeid med utvikling av egen fag og forskningsstrategi. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for divisjonenes overordnete strategi.
ÅRSRAPPORT 2010 Nytt system for medikasjon innført på nevroklinikken Sykehuset videreutviklet den elektroniske medikamentkjeden i 2010. Systemet ble tatt i bruk på nevroklinikken i 2010. Det elektroniske systemet erstatter den gamle papirkurven som helsepersonell har brukt i mange år. De ansatte er godt fornøyd og opplever at legens elektroniske godkjenning av medisinering letter arbeidet. I tillegg fører systemet til bedret tilgjengelighet og økt kvalitet og sikkerhet. Forskning, utvikling og innovasjon er høyt prioritert i divisjonens strategi og budsjett. Satsningsområder i neste periode Divisjonens fag- og forskningsstrategi ferdigstilles i 2011. Denne vil definere divisjonens fokusområder for fag og forskning i et 5-års perspektiv. Denne vil bl.a. fokusere på videreutvikling av tilbudet innenfor tidlig diagnostikk, forbebyggende behandling og intervensjon i hjernen samt virale hepatitter, artieflimmer, KOLS og IBD. Videre vil divisjonen prioritere Videreutvikling av dagbehandling og poliklinisering av virksomheten. Utvidelse av dialyseavdelingen til å bli en av landets største. Samhandling og rådgivning med primærhelsetjenesten og fastleger. Ambulerende team som også kan gi opplæring og støtte til primærhelsetjenesten. Integrasjonsarbeid for å ivareta mangfoldet blant våre pasienter. Bedre det palliative tilbudet. Dokumentasjon av tjenesten. Utvikling av nye behandlingslinjer, bl.a. for diabetes mellitus og atrieflimmer. Kompetanseplan og videreutvikling av ansatte. 11
DIVISJON FOR PSYKISK HELSEVERN akuttpsykiatri alderspsykiatri barne- og ungdomspsykiatri distriktspsykiatrisk senter (DPS) forskning og utvikling rus og avhengighet spesialpsykiatri voksenhabilitering Byttes 12 Om organisasjonen Divisjonen psykisk helsevern har åtte avdelinger som er inndelt i fagsøyler. Tjenesteområdene grupperes ofte på følgende måte: psykisk helsevern for voksne (VOP), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB/ARA), barn og unges psykiske helsevern (BUP), voksenhabilitering samt forskning og utvikling. Avdelingene yter både døgnbehandling og poliklinisk behandling av pasienter med behov av psykiske helsetjenester på sykehus/spesialistnivå. De lokalbaserte tjenestene innenfor VOP besto i 2010 av tre store distriktspsykiatriske sentre (DPS) med hovedlokasjon på Jessheim, Lillestrøm og Grorud. Dette gjelder også innenfor ARA og BUP. Divisjonsdirektør har regelsmessige kontaktmøter med tillitsvalgte og hovedvernombud for gjensidig informasjon og diskusjon om sentrale saker. Satsingsområder i perioden Divisjon psykisk helsevern har utarbeidet egne retningslinjer for oppfølging av barn som pårørende. Overordnede retningslinjer krever barneansvarlig personell, noe alle avdelinger og seksjoner i divisjonen har. Divisjon psykisk helsevern har i samarbeid med Læringsog mestringssenteret, LPP og Mental Helse utarbeidet og gjennomført pasient- og pårørendeopplæringen Å ta seg fram i livet når en forholder seg til psykisk sykdom. Opplæringen hadde stor deltakelse, og videreføres i 2011. Divisjon psykisk helsevern har gjennomført prosjektet Brukerstyrte innleggelser hvor 24 pasienter fra Grorud og Stovner bydeler og Nittedal kommune har avtale om at bruker selv kan legge seg inn eller skrive seg ut fra sykehuset ut fra opplevd behov. Prosjektet ble så vellykket at det er vedtatt å implementere dette tilbudet også ved de øvrige DPS i 2011. Korridorpasienter i akuttpsykiatrisk avdeling er uønsket, unntaksvis er det ikke mulig å unngå. Det arbeides kontinuerlig med utfordringen og antallet har gått ned fra 2009 til 2010. Det jobbes kontinuerlig med dette og etableringen av ukentlig fast møte hvor pasientflyt er tema har bidratt til å bedre situasjonen. Arbeidet fortsettes i 2011. Helsedirektoratets veileder for habiliteringstjenesten for voksne er gjort kjent og lagt til grunn for kompetanseoppbygging og samarbeid mellom tilgrensende fagområder. Det er igangsatt et arbeid med områdeplaner for habilitering av voksne og barn, rehabilitering, psykisk helsevern. Avdeling for forskning og utvikling hadde i 2010 1 disputas, 1 innlevert doktorgradsarbeid, 12 publiserte artikler. Avdelingen utvides etter planen, og har flere både nasjonale og internasjonale arbeider gående.
ÅRSRAPPORT 2010 Aktiviteten for 2010 VOP Tallene viser en jevn vekst fra 2009 innenfor de fleste områdene. Unntaket er BUP, der ligger en bevisst dreining fra døgnopphold og over på dagbehandling/ ambulante team til grunn for reduksjon i antall utskrevne/liggedøgn. BUP 2010 2009 Endring Prosent 2 413 2 270 143 6% Antall liggedøgn 61 400 61 621 (221) 0% Polikliniske konsultasjoner 72 762 68 298 4 464 7% Utskrevne pasienter Utskrevne pasienter 73 104 (31) (30 %) Antall liggedøgn 5 541 55 659 (118) (2 %) Oppholdsdager 2 184 1 910 274 14 % 44 979 42 660 2 319 5% 602 533 69 13 % 8 710 8 466 244 3% 16 671 15 908 763 5% Polikliniske konsultasjoner ARA Utskrevne pasienter Antall liggedøgn Polikliniske konsultasjoner Gjensidig hospitering innen psykisk helsevern er en suksess Positive erfaringer med brukerstyrte innleggelser i psykisk helsevern Divisjon psykisk helsevern har gjennomført et eget hospiteringsprogram hvor ansatte i bydelene og kommunene har hospitert i våre kliniske avdelinger og våre ansatte har hospitert hos dem. Dette programmet har høstet mye positiv omtale hos våre samhandlingspartnere og har vært presentert ved nasjonale konferanser, også der med meget positiv respons. Prosjektet videreføres også i 2011. Fra august 2009 til desember 2010 ble det gjennomført et prosjekt med formål å gi et bedre og mer fleksibelt tilbud til pasienter/brukere med psykiske lidelser. Resultatene viser at de aller fleste pasienter/brukere opplever mer medbestemmelse og mer enn halvparten mener at brukerstyrte innleggelser har hjulpet dem til å unngå andre innleggelser. Brukerstyrte innleggelser skal implementeres både på Lillestrøm DPS døgn og Jessheim DPS døgn fra 1. april 2011. Slagkraftig forsknings- og utviklingsenhet I løpet av perioden 2008 til 2010 har divisjon psykisk helsevern bygget opp en slagkraftig forsknings- og utviklingsenhet som vil være en av divisjonens bærebjelker fremover. 13
BARNE- OG UNGDOMSKLINIKKEN barn og ungdom barnemottak forskning og utvikling habilitering nyfødte poliklinikk psykisk helse 14 Barne- og ungdomsklinikken (BUK) 2010 BUK dekker de fleste fagområder innen pediatri, har gruppe I status og er organisert etter en barnesentermodell der også barn og unge med kirurgiske, ortopediske og øre-, nese og halstilstander er innlagt. Modellen er komplett og den eneste i Norge hvor både 18 års aldersgrense, avdeling for barn og unges psykiske helse samt barnehabilitering er integrert. BUK kan dermed tilby barn og ungdom i opptaksområdet et helhetlig behandlingstilbud. Med utvidet opptaksområde får BUK også landets største barnebefolkningsgrunnlag på om lag 110 000. Forberedelser til nytt opptaksområde Forberedelser til nytt opptaksområde har vært et hovedfokus i BUK gjennom 2010. I siste halvår rekrutterte vi rundt 60 nye medarbeidere innen 14 ulike faggrupper. Dette for å sikre spesialkompetanse og god kvalitet på oppgaver og aktivitet f.o.m januar 2011. BUK har nå 300 dyktige medarbeidere. Dialog- og samarbeidsmøter med nye bydeler har vært sentralt i planlegging mot 2011. Bydelene i nytt opptaksområde har en høy andel barn født av foreldre med ikke-vestlig bakgrunn. I den forbindelse gjennomførte BUK i 2010 flere kompetansebyggende tiltak innen minoritetshelse, kulturforståelse og tolketjenester. Videre er BUKs interaktive nettside oversatt til fem språk. www.ahus.no/buk. Aktivitet Avdeling nyfødt behandler premature ned til 26. svangerskapsuke, syke nyfødte og barn under tre måneder som krever intensivbehandling. Et ambulerende team tilbyr oppfølging i hjemmet ved tidligere utreise. Når det gjelder barn og ungdom er mer enn 90 prosent av alle innleggelser øyeblikkelig hjelp med et stort spekter av ulike diagnoser. Om lag 50 prosent av pasientene snus i barnemottak og liggetiden er redusert til beste for barn, ungdom og foreldre. Samtidig er elektiv- og øyeblikkelig-hjelp-polikliniske konsultasjoner økt med 10 prosent i 2010. Forskning og fagutvikling Forskning og fagutvikling er prioriterte områder i BUK. Det er i 2009-2010 utgått to doktorgrader fra BUK. Ni barneleger er i doktorgradsprogrammet ved UIO og avdelingen har fire forskningsmedarbeidere innen klinisk ernæring, psykologi og sykepleie. I 2010 ble det publisert 15 artikler i referee-baserte internasjonale tidskrifter, og 18 presentasjoner ved nasjonale og internasjonale kongresser. Vi ble tildelt nettverksstønad fra HSØ for prosjekt på prematur ernæring. Forskningsfokus er rettet mot klinikk og translasjonsforskning, spisset mot nyfødtmedisin, ernæring og luftveisinfeksjoner. Videre satsning vil øke bredden med styrket fokus på ungdom og barn og unges psykiske helse.
ÅRSRAPPORT 2010 I 2010 ble det publisert 15 artikler i referee-baserte internasjonale tidskrifter, og 18 presentasjoner ved nasjonale og internasjonale kongresser. Vi ble tildelt nettverksstønad fra Helse Sør-Øst for prosjekt på prematur ernæring Akuttmedisin Akuttmedisin er en pågående satsning i BUK. Simuleringstrening i akuttsituasjoner (SIM) er i 2010 videreutviklet med flere ferdighetsnivåer. BUK har også igangsatt et prosjekt for utvikling av Alert barnemodul - et verktøy med hensikt å forebygge kritiske tilstander gjennom systematisk kartlegging og intervenering i en tidlig fase. Ungdomsmedisin, ernæring og habilitering er etablerte satsningsområder i BUK. Dette er fagfelt hvor vi ønsker en videre utvikling av spisskompetanse, tjenester og tilbud tilpasset ulike pasientgrupper og diagnoser. Avdelingen for barn og unges psykiske helse i BUK er en viktig aktør i satsningen på ungdomsmedisin. Kurs gir bedre kontakt mellom foreldre og barn Barne- og ungdomsklinikken (BUK) møter ofte barn med store kommunikasjonsvansker. BUK gir nå et kurstilbud i kommunikasjon for foreldre til barn mellom 0 og 6 år. Kurset har bidratt til at mange har fått et nytt syn på barnet sitt og tenker annerledes når det gjelder barnets potensiale for å uttrykke seg og kommunisere med nærpersonene. Hvert kurs samler foreldre til åtte barn. Gjennom økt kunnskap, hjemmeoppgaver og diskusjoner med andre foreldre skal deltakerne bli tryggere i rollen som foreldre, og vite mer om hvordan man de kan samspille med barnet sitt for å styrke kommunikasjonsutviklingen. Bruk av kommunikasjonsmateriell og vurdering av ulike former for alternativ og supplerende kommunikasjon inngår som en del av kurset. Ung med diabetes Barne- og ungdomsklinikken (BUK) satser særskilt på ungdom. For ungdom med diabetes gir ungdomstiden spesielle utfordringer. Gjennom 2010 ble ungdommer fra 14-18 år med diabetes invitert til gruppesamtaler med tverrfaglig helsepersonell. Målet for tilbudet er at ungdommene skal få økt livskvalitet og mestre hverdagens utfordringer gjennom økt kunnskap og bytte av erfaringer med hverandre. I tillegg skal de bli mer motivert til å ta mer ansvar for egen helse, slik at risikoen for senkomplikasjoner reduseres. 15
KVINNEKLINIKKEN barsel føde gynekologi poliklinikk 16 Kvinneklinikken (KK) kunne i 2010 glede seg over flere store begivenheter. 1. oktober 2010 ble vi utskilt fra Kirurgisk divisjon som egen klinikk. Dette utspillet ble unisont støttet fra alle ansatte ved avdelingen. God utvikling innen de akademiske miljøet Vi kan også glede oss over en god utvikling innen det akademiske miljøet. I november 2010 avla Kristina Lindemann sin doktorgrad utgående fra klinikken. Temaet var endometrial cancer, the impact of obesity. Veiledere var Anne Eskild fra KK Ahus, Lars Vatten fra Institutt for samfunnsmedisin NTNU og Marie Ellstrøm Engh fra KK Ahus. Det er da nøyaktig 20 år siden sist vi hadde en doktorgrad utgående fra klinikken. I 1990 avla vår nåværende president i Legeforeningen Torunn Janbu sin avhandling. Vi kan videre glede oss over en rekke kandidater ved kvinneklinikken som er i ferd med å fullføre sine doktorgradsprosjekter. Nytt barselhotell I 2010 kunne vi ta i bruk et nyoppusset og meget flott barselhotell. I første omgang med 15 rom for på slutten av året å utvide kapasiteten til 23 rom. Brukerundersøkelse ved barselhotellet har gitt oss meget positive tilbakemeldinger. I 2010 ble det registrert 4 647 fødsler ved kvinneklinikken, hvorav 4 719 barn kom til verden. Det ble utført 742 keisersnitt som gir oss en keisersnittfrekvens på 15,3 prosent. I 2009 var den 15,5 prosent. Effektiv dagkirurgisk enhet Ved gynekologisk avdeling viser tendensen at vi har klart å begrense antall pasienter med døgnopphold, mens antall dagbehandlinger og dagkirurgiske inngrep stiger. 67 prosent av våre gynekologiske operasjoner utføres som dagkirurgi, her er vi trolig blant de ledende innen vårt fagområdet i Norge, ikke minst takket være en stor og meget effektiv dagkirurgisk enhet. Kvinneklinikkens poliklinikk hadde en økning i pasientbehandlingen på 10 prosent, det ble behandlet over 30 672 pasienter. Det er daglig øyeblikkelig-hjelp-poliklinikk for gynekologiske og obstetriske pasienter med forlenget åpningstid til klokken 18.30 for å yte god service for våre brukere. Kvinneklinikken har en utførlig årsrapport som beskriver all vår aktivitet. Denne rapporten finnes på våre hjemmesider.
ÅRSRAPPORT 2010 Kvinneklinikken i tall Fødsler 4 647 Keisersnitt (frekvens 15,3 % mot 15,5 % i 2009) 742 Pasienter behandlet på poliklinikken (+10 %) 30 672 Gynekologiske operasjoner som dagkirurgi 67 % 67 prosent av Kvinneklinikkens gynekologiske operasjoner utføres som dagkirurgi. Kurs gir bedre kontakt mellom foreldre og barn Barne- og ungdomsklinikken (BUK) møter ofte barn med store kommunikasjons-vansker. BUK gir nå et kurstilbud i kommunikasjon for foreldre til barn mellom 0 og 6 år. Kurset har bidratt til at mange har fått et nytt syn på barnet sitt og tenker annerledes når det gjelder barnets potensiale for å uttrykke seg og kommunisere med nærpersonene. Hvert kurs samler foreldre til åtte barn. Gjennom økt kunnskap, hjemmeoppgaver og diskusjoner med andre foreldre skal deltakerne bli tryggere i rollen som foreldre, og vite mer om hvordan man de kan samspille med barnet sitt for å styrke kommunikasjonsutviklingen. Bruk av kommunikasjonsmateriell og vurdering av ulike former for alternativ og supplerende kommunikasjon inngår som en del av kurset. Kvinneklinikken født på nytt 1. oktober 2010 ble kvinneklinikken skilt ut fra kirurgisk divisjon og ble en selvstendig klinikk. Kvinneklinikken kan glede seg over en god utvikling innen det akademiske miljøet. I november avla Kristina Lindemann sin doktorgrad som utgikk fra klinikken. Det er 20 år siden sist kvinneklinikken hadde en doktorgrad utgående fra klinikken. Temaet var endometrial cancer, the impact of obesity. Flere doktorgrads-prosjekter er godt i gang, og forskerne ved kvinneklinikken har i 2010 publisert i anerkjente tidsskrift. 17
FORSKNINGSSENTERET biobank EpiGen - institutt for klinisk epidemiologi og molekylærbiology forskningsadministrasjon hode- og halsforskning HØKH - Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning medisinsk fag- og forskningsbibliotek 18 Organisering av Forskingssenteret Forskningssenteret ved Akershus universitetssykehus er organisert som en egen enhet og har avdelinger innenfor: Helsetjenesteforskning (HØKH - organisering og brukerperspektiv, behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi, operasjonsanalyse og datafangst), avdeling for klinisk molekylærbiologi (Epigen - laboratoriet og smittevern), medisinsk fag- og forskningsbibliotek og avdeling for forskningsadministrasjon. I tillegg til å drive egen forskning bistår Forskningssenteret forskere på sykehuset med metodestøtte, datafangst, administrasjon m.m. Som en del av dette arrangeres det ukentlig en statistisk poliklinikk hvor alle ansatte uten forhåndsavtale kan møte opp å få nødvendig metodehjelp. Felles forskningsutvalg tildeler to ganger i året ut tre priser for fremragende forskning. Tildelingen er basert på publiseringer i internasjonale tidsskrift, og de som tildeles pris presenterer sitt arbeid på et fredagsmøte. Norges forskningsråd startet høsten 2010 en fagevaluering av forskningsmiljøer innen medisin og helsefag, som skal sluttføres i 2011. I denne prosessen har Ahus meldt inn følgende forskningsgrupper: 1. Cardiothoracic Research Group (Medisinsk divisjon) 2. Clinical Neuroscience Research Group (Medisinsk divisjon) 3. Clinical and Molecular Oncology Research Group (Medisinsk divisjon) 4. Obstetrics and Gynecology Research Group (Kvinneklinikken) 5. Surgical Research Group (Kirurgisk divisjon) 6. Child and Adolescent Research Group (Barne- og ungdomsklinikken) 7. Clinical and Mental Health Services Research Group (Divisjon for psykisk helse) 8. Health Services Research Group (Forskningssenteret) Gruppene vil bli evaluert av ulike panel bestående av internasjonale forskere oppnevnt av Forskningsrådet. Resultatet av evalueringen vil være klar i løpet av høsten 2011. I mars 2010 arrangerte Forskningssenteret Åpen dag for lokalbefolkningen. Det ble presentert mange interessante foredrag og arrangementet ble ledsaget av medieoppslag i forog etterkant. Satsningsområder for Forskningssenteret De vitenskapelige målene for Forskningssenteret er inndelt i årlige produksjonsmål og etterfølgende prosessmål. Med dagens stab er produksjonsmålene knyttet til å publisere omtrent 50 artikler og fullføre mellom to og fire doktorgrader årlig. Prosessmålene er knyttet til å skrive søknader om
ÅRSRAPPORT 2010 Forskningspriser til fremragende forskere Felles forskningsutvalg ved Akershus universitetssykehus hedret i november tre fremragende forskere med forskningspris. Kriteriet for prisen er at førsteforfatteren er ansatt på Ahus og at artikkelen er publisert i et høyt rangert tidsskrift. Prisen gikk til Vidar Søyseth, Memona Majida og Helge Røsjø som alle har publisert i toneangivende tidsskrift i 2010. (bildet til høyre forrige side) 2010* 2009 2008 Antall artikler 156 107 108 Publikasjonspoeng * 52,59 65,52 Doktorgrader 10 7 5 Doktorgradspoeng 50 35 25 Sum poeng * 87,59 90,52 * Foreløpige tall. Offisielle tall fra NIFUStep vil først være tilgjengelig i juni 2011. forskningsfinansiering, forskningssamarbeid, forskningsstøtte og formidling av forskningsresultater, henholdsvis: Søknader: Produsere to til fem søknader om forskningsfinansiering av stipendiater og post doc stipendiater årlig. Samarbeid: Delta i prosjektsamarbeid med forskere i Helse Sør- Øst, og med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Øke andelen artikler skrevet i samarbeid med andre. Formidling: Delta med presentasjoner på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser innenfor helsetjenesteforskning og tilgrensende fagfelt, som f.eks. helseøkonomi. Presentere forskningsresultater for et allment publikum. Forskningsstøtte: Administrere forskningsprosjekter på sykehuset. Ha stående tilbud om råd og veiledning til ansatte på sykehuset. Utvikle IT-applikasjoner for innhenting av data fra elektroniske pasientjournaler i Helse Sør-Øst. Som følge av ny strategisk plan for sykehuset og påfølgende ny forskningsstrategi vil målene kunne bli revidert noe i løpet av dette året. Forskningsresultater for Ahus i perioden I desember 2010 fikk Ahus tildelt regionale forskningsmidler fra Helse Sør-Øst til 14 prosjekter. Dette er en økning fra 2009 hvor fem prosjekter ble innvilget støtte. I tillegg mottok Forskningssenteret en bevilgning fra Forskningsrådet på et større forskningsprosjekt innenfor migrasjonshelse. Sykehuset tildeler i tillegg ut fem millioner i interne strategiske forskningsmidler, i år var det 27 prosjekter som basert på eksterne fagvurderinger, ble funnet støtteverdige. Ved årsskiftet var det 70 stipendiater med ansettelse på Ahus som var meldt opp på doktorgradsprogrammet ved UiO. Det ble i 2010 publisert 156 vitenskapelige artikler i internasjonale og nasjonale tidsskrifter. Dette er en økning fra 2009 hvor ansatte på sykehuset publiserte 107 artikler. For Forskningssenteret vil innovasjon bli et nytt satsningsområde. Det planlegges et innovasjonsrom i tilknytning til biblioteket, hvor hensikten er å oppnå synergi mellom industri, forskning og sykehusdrift. 19
DIVISJON FOR DIAGNOSTIKK OG TEKNOLOGI tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi mikrobiologi immunologi og transfusjonsmedisin patologi bildediagnostikk e-helse medisinteknisk merkantil 20 Divisjonen ble etablert 1. oktober 2010 gjennom en fusjon av tidligere laboratoriemedisinsk senter, bildediagnostisk senter og senter for e-helse, IKT og medisinsk teknikk (SEIM). Den nye divisjonen har åtte fagavdelinger: Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB), mikrobiologisk avdeling (MIK), immunologi og transfusjonsmedisin (IMTRA), avdeling for patologi (PA), bildediagnostisk avdeling (BDA), e-helse, medisinteknisk avdeling (MTA), merkantil avdeling (MA) og stabsavdeling. Omorganisering og forberedelse til nytt opptaksområde i 2011 i tillegg til daglig drift har satt preg på 2010. Bildediagnostisk avdeling Organisatorisk ble bildediagnostikk samlet fra å være fem avdelinger til en felles avdeling med radiologer og radiografer. Forberedelser til å overta et nytt opptaksområde var hovedfokus siste del av året. I løpet av 2010 har prosjektet med mobile røntgentjenester blitt satt i drift. I første omgang har det vært i samarbeid med nærliggende kommuner. Dette er en tjeneste som er i tråd med samhandlingsplanen mellom primærhelsetjenesten og spesialitshelsetjenesten. Vi har som mål å knytte til oss alle kommunene på Nedre Romerike innen utgangen av 2011. E-helse og IKT Den klart overskyggende aktiviteten var 2011-prosessen med større opptaksområde, flere ansatte og nytt sengebygg. Det ble gjort et enormt arbeid i forbindelse med å forberede dataoverføringer fra Aker sykehus i forbindelse med nyttårshelgen, mottak av nye ansatte på nyåret og åpningen av nytt sengebygg i julen. Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig laboratorieavdeling har driftsansvar for analyser for alle laboratoriespesialitetene. Avdelingen består av fem driftsseksjoner og en seksjon som består av spesialistene i medisinsk biokjemi, NOKLUS og en forsker. I 2010 analyserte avdelingen totalt ca 3 800 000 analyser i tillegg til mange prøvetakninger i poliklinikken i Glassgata, på BUK og i Divisjon for psykisk helsevern. I 2010 utvidet avdelingen sin akkreditering ihht ISO 17025 med å involvere deler av de infeksjonsimmunologiske analysene. Vi forberedte oss også til ytterligere utvidelser i 2011 samt bytte av standard til ISO 15189. Avdelingen har brukt store deler av 2010 til å forberede seg til nytt opptaksområde med en forventet økning i analyser på opp mot 50 prosent. Herunder ligger også anskaffelser og ibruktagelse av nytt utstyr på mange av analyseseksjonene. Mikrobiologisk avdeling Formålet er å dekke behovet for mikrobiolgiske analyser for sykehusets pasienter og befolkningen i nedslagsfeltet.