34-36 Årsplan i samfunnsfag 5.trinn Rye skole 2018/2019 Samfunnet Høy Middels Lav Hva kilder er Lage spørsmål til et tema Gaia 68-77 Hva et samfunn er Høy samfunnet: Hva roller er Kunne forklare hva en samfunnsborger er. Hva normer og lover er Kunne forklare hva vi mener med normer. Kunne et annet ord for normer. Kunne vite hvordan vi lærer normer. Kunne vite hva vi mener med lover. Kunne forklare hvorfor vi har normer og lover. Kunne forklare hva som kan skje med dem som bryter lover. Nærlesing, letelesing, skumlesing MÅL FRA LK - 06 Utforskeren Historie Geografi Samfunnskunnskap Lese tekster om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenker, handler og skille mellom meninger og fakta, beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn Begreper : kilder, tankekart, samfunn, fellesskap, utdanning, roller, regler, samfunnsborger, normer, lover, VALG Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Kunne fortelle klassen om forskjellen på normer og lover. Skriv litt om dette i arbeidsboka. Les om det norske samfunnet. Finn svar på oppgavene som må løses sammen. Lag et sirkeldiagram som viser oppgavene i et samfunn. Gå inn på globus.cappelen.no. Løs disse oppgavene.
Istid i Norge Hvordan fjell kan vokse og slites ned Hva istiden var Høy Middels Lav Istiden formet landskapet i Norge Hvordan isbreer formet landskapet Hvorfor Norge fremdeles hever seg Gaia 18-34 Hva landskap er Høy hvordan fjell kan vokse og slites ned: Jeg vet hvordan fjell kan vokse og slites ned. Hvilke landskap som er vanlige i Norge Høy hva istiden var: 37-38 Jeg vet hva istiden var. : Jeg vet hva en isbre er. Faktasetninger Muntlige ferdigheter MÅL FRA LK 06: UTFORSKEREN HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSF AG Plassere ei hendingsrekke i historie og samtid på tidslinje og kart registrere og tolke spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet Begreper: Istid, isbre, u-dal, morene, løsmateriale, skuringsstripe, flyttblokker, naturlandskap, kulturlandskap, bylandskap, kystlandskap, skoglandskap, jordbrukslandskap, dallandskap, fjordlandskap. Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Høy hvordan isbreer formet landskapet: Jeg vet hvordan isbreene formet landskapet. Jeg vet hvor lenge det er siden siste istid. Jeg vet hvor stor del av Norge som var dekket av den store isbreen. Jeg vet hva en morene er. Høy hvorfor Norge fremdeles hever seg: Jeg vet hvorfor Norge fremdelses hever seg. Jeg vet hva jettegryte er. Jeg vet hva skuringsstriper er. Jeg vet hva flyttblokker er. Høy hva landskap er: Jeg vet hva et landskap består av. Høy hvilke landskap som er vanlige i Norge: Jeg kan navnene på noen vanlige landskap i Norge. Snakke og samtale om hvordan isen -har vært med på å forme landskapet. Skriv en del om hva morene er og fremfør dette som et lite foredrag i klassen. Svar på kontrollspørsmål frå kapittel. Les om istiden i Norge i et leksikon. Finne ut hvordan isbreen har vært med på å forme landskapet vårt Lag en landskapssirkel og skriv hvor mange prosent hver del består av. Jobbe med oppgaver på bokverkets nettside. Gå in på nrk.skole å se på filmer av issmelting.
Familien et lite samfunn Høy Middels Lav Historikeren i arbeid De første bondefamiliene Gaia s 36-44 Gaia s 170-178 Roller i en familie. Hvilke oppgaver familien har At familier er ulike Kjønnsroller Hvordan en arkeolog og en historiker arbeider. Hvor de første bondefamiliene bodde Hvordan de dyrket jorda. Hvordan de oppdaget metall Hvordan bøndene fikk husdyr Vite noe om historiske kilder Høy familien et lite samfunn.: Kunne forklare rollene i en vanlig familie. Kunne forklare forskjeller og likheter på familier før og nå. Kunne forklare hva kjønnsroller er Kunne forklare hva likestilling er. Høy historikeren i arbeid: Kunne forklare hva en historisk kilde er. Kunne forklare hva en arkeolog gjør. Kunne vite hva menneskene skrev på før vi fikk papir. 39-42 Nærlesing, letelesing, skumlesing Bison-overblikk MÅL FRA LK -06 Utforskeren Historie Geografi Samfunnskunnskap beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Noreg beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene Høy de første bondefamiliene: Kunne vite når de første bondefamiliene levde. Kunne forklare hva svibruk er. Kunne vite hvilket metall som ble oppdaget først. Kunne vite hva bronse er laget av. Kunne vite hva en legering er. Kunne vite hvordan de første bondefamiliene fikk husdyr. Kunne forklare hva slags husdyr de hadde. gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape Begreper: rolle, fellesskap, folkeskikk, foreldrerolle, kjønnsrolle, likestilling, kilde, arkeolog, papyrus, pergament, svibruk, metall, legering. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Lag en kort fortelling om hvordan en bondefamilie levde. I førhistorisk tid. Fremfør dette for klassen. Les om familien. Hva er viktigst i en familie? Regn ut hvor lenge det er siden gris og hund ble husdyr i Norge.. Gå inn på globus.cappelen.no. Løs disse oppgavene. TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/
Menneskene ved de store elvene Gaia s 46-65 Kjenne til liv og død i det gamle Egypt Forklare oversvømmelser i Nilen Vite hva hieroglyfer er Forklare hvordan pyramidene ble bygd Kunne si noe om livet ved elvene Eufrat og Tigris Vite hvem som oppfant hjulet og skrivekunsten Skrive faktatekst MÅL FRA LK - 06 Historie Utforskeren Geografi Samfunnskunnskap Høy Middels Lav Høy menneskene ved de store elvene: Kunne forklare hva en farao var. Kunne fortelle litt om hva Tutankhamons grav inneholdt. Kunne forklare hvorfor faraoene ble balsamert. Kunne forklare hvorfor de fikk med seg verdifulle ting i grava. Kunne forklare begrepene flomtid, grotid og innhøstningstid. Kunne forklare hvorfor Nilen var så viktig for bøndene i Egypt. Kunne forklare hva en pyramide ble brukt til. 43-47 Nærlesing, letelesing, skumlesing Bison-overblikk Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder samanlikne likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar gjere greie for klimaog vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur Begreper : skatt, plog, kjøl, bondefamilie, kanal, ofre, mumie, balsamere, farao, embedsmann, pyramide, sfinks, flomtid, grotid, innhøstingstid, Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Lag spørsmål og svar om dette emnet. Presenter dette for de andre i klassen. Les om Tutankhamons grav. Fortell om tallsystemet sumererne fant opp. Finn ut hvor mange sekunder det er i en time. Gå inn på globus.cappelen.no. Løs disse oppgavene.
TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ Lokalsamfunnet. Høy Middels Lav Skolesamfunnet Gaia s.98-104 Hva et lokalsamfunn er Hvilke oppgaver lokalsamfunnet har. Hva forventninger er. Om roller i skolesamfunnet, spesielt elevrollen. Hva en konflikt er. Hva mobbing er. Hva demokrati er Hva som menes med ytringsfrihet Høy lokalsamfunnet: Kunne forklare hva det vil si å betale skatt. Kunne vite hva skattepenger blir brukt til. Kunne forklare hvilke oppgaver politiet har. Kunne forklare hva vi mener med kildesortering. Kunne forklare ordet resirkulering. 48-51 Nærlesing, letelesing, skumlesing MÅL FRA LK -06 Utforskeren Historie Geografi Samfunnskunnskap diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene jere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn Høy skolesamfunnet: Kunne vite noe om elevdemokrati Kunne forklare hva vi mener med konflikt. Kunne forklare hva vi mener med mobbing. Kunne forklare ordet demokrati. gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig gjere greie for kva for moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad Begreper : lokalsamfunn, hjemsted, skatt, politi, brannvesen, helsevesen, søppel, lokalsykehus, kildesortering, resirkulering, skolesamfunn, elevrolle, forventninger, samarbeide, medelev, konflikt, mobbing, utestengt, demokrati. Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Lag et rollespill om: mobbing. Fremfør dette i klassen. Finn avisartikler som handler om Vennesla. Gjengi det du har lest for klassen. Finn ut omtrent hvor mye en full søppeldunk veier. Hvor mye søppel kaster familien din i løpet av et år? Gå inn på globus.cappelen.no. Løs disse oppgavene.
Ressurser, næringer og bosetting Hva ressurser er og om ulike ressurser Hva næring er Hvilke hovedtyper av næring som fins Høy hva ressurser er og om hvilke ressurser Jeg vet hva vi mener med ressurser. Jeg kan minst tre eksempler på ressurser. Gaia s 106-118 Hva tett og spredt bosetting er Høy hva næring er: 1-4 Hvordan bosettinger er i Norge Jeg vet hva næring er. Hvordan ressurser, næringer og bosetting henger sammen Lære om Golfstrømmen Faktasetninger MÅL FRA LK -06: Utforskeren HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSFAG Høy hvilke hovedtyper av næring som fins: Jeg vet hvilke tre hovedtyper vi kan dele næringer inn i. Høy hva tett og spredt bosetting er: Jeg vet hva befolkingstetthet er. Jeg kan kjennetegnet på spredt bosetting. Jweg kan kjennetegnet på tett bosetting. gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk Forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis. beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stader i verda Høy hvordan bosetting er i Norge: Jeg vet hva vi mener med bosetting. bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Begreper: ressurs, råvarenæring, industrinæring, tjenestenæring, bosetting, tettsted. Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Lag spørrekort med svar på baksiden fra dette kapitlet. Samtale og diskutere om ressursene vi har i Norge. Jobb med kontrollspørsmål etter kapittel. Skriv om kva som er de viktigste næringene i Norge. Les om de forskjellige hovednæringene i Norge. Lag statistikk over folketallet i noen av fylkene Jobbe med oppgaver på bokverkets nettside. Nrk.skole og se film over viktige ressurser som Norge er i besittelse av.
FORESTILLING UKE 5-7 : REPETISJON UKE EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ Fylkene i Norge Hvilke landsdeler vi kan dele Norge inn i Hvilke fylker Norge er delt inn i Høy Middels Lav Fylkene i Norge Om eget hjemfylke Om noen av nabofylkene Høy - hvilke landsdeler vi kan dele Norge inn i: Jeg vet hvilke landsdeler Norge er delt opp i. Gaia 120-188 Lære om hvorfor mennesker bor i et samfunn Vite hva som menes med et samfunn 9-16 Faktasetninger utforskeren HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSF AG gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommu nane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Høy hvilke fylker Norge er delt inn i: Jeg vet hvor mange fylker vi har i Norge. Jeg vet hva det nordligste fylket heter. Jeg vet hva det sørligste fylket heter Jeg vet hvilket fylke som er størst. Jeg vet hvilket fylke som er minst. Jeg vet hvilket fylke som har flest innbyggere. Jeg vet hvilket fylke som har færrest innbyggere. Høy om eget hjemfylke: Jeg vet hva hjemfylket mitt heter. Jeg kan navnene på nabofylkene. Jeg kan navnene på de fleste byene i fylket. Jeg vet noen elver i fylket. Jeg vet hvor mange kommuner det er i mitt hjemfylke. Høy noen av nabofylkene: Jeg vet en del om noen av fylkene i Norge. Jeg vet om fylket som har Norges høyeste fjell. Jeg vet om fylket som har Norges største innsjø. Jeg vet om fylket som har Norges lengse fjord. Jeg vet om fylkene som har Norges lengste elv. Jeg vet om fylket som har Norges største øy. Begreper: landsdeler, flerkulturell, tjenestefylke, skogfylke. Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Skriv ned navnet på alle fylkene. Prøv om du kan si navnene utenat i klassen.fortell om hva Skriv fakta om et fylke og lag et hefte om dette. Jobb med kontrollspørsmål etter kapittel. Les om Vest Agder på nettet. Lese og få en forståelse om hvordan Norge er delt Finn forskjellen mellom mest og minst folkerike fylke. Sammenlign flateinnholdet (arealet) mellom fylkene. Hvilke er størst og minst. Jobbe med oppgaver på bokverkets nettside. Se lokale nyhetssendinger om fylket ditt på tv.
som kjennetegner fylket ditt. inn i landsdeler og fylker. Det gamle Hellas Høy Middels Lav De gamle greske byene Livet til barn, kvinner, slaver og frie menn Greske guder og de olympiske lekene Gaia s 78-95 Noen greske filosofer Hva demokrati er Krigerstaten Sparta Skrive faktatekst Presentere faktatekst 17-19 Nærlesing, letelesing, skumlesing Bison-overblikk MÅL FRA LK 06: Utforskeren Historie Geografi Samfunns-kunnsk ap finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Begreper : antikken, demokrati, filosof, krigerstat, maraton, slave, olympiske leker, teater, akropolis. Høy det gamle Hellas: Kunne forklare hvor grekerne bygde byene sine. Kunne forklare hva en akropolis var. Kunne forklare hva en akropolis ble brukt til. Kunne forklare hvilke bygninger og anlegg det var vanlig å finne i en gresk by. Kunne forklare slavenes arbeidsoppgaver. Kunne navnet på tre greske guder. Kunne noen øvelser som var med i de olympiske leker. Kunne forklare hva en filosof er. Kunne forklare hva Sokrates er kjent for. Kunne forklare hva Aristoteles er kjent for. Kunne forklare begrepene demokrati, antikken og maraton. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy
Noter nøkkelord om de greske gudene. Gjenfortell innholdet muntlig i klassen. Les om Maraton. Øv på dette så du kan lese det høyt og tydelig i klassen. Hvor lenge er det siden de moderne olympiske sommerleker ble startet opp i Athen? Gå inn på globus.cappelen.no. Løs oppgaver. Geografi og kart Orienteringsuke Høy Middels Lav Geografi og kart Gaia s 6-17 Hva geografi er Hva storformer og småformer er Noen geografiske hovedtrekk i Norge Hva et kart er og hvorfor det er nyttig i geografi Hva lokalisering betyr Vite noe om kart, kartmerker, høydekurver, målestokk og himmelretninger Høy hva geografi er: Jeg vet hva ordet geografi betyr. Jeg vet hva geografi handler om. 20-21 : Vølskjema MÅL FRA LK 06: Historie Utforskeren Geografi Samfunns-kunnska p bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Begreper: landskap, storformer, fjell, vidde, dal, innsjø, isbre, fjord, øy, skjærgård, småformer, ås, bekk, tjern, skogholt, beite, åkrer, kart, forminsking, målestokk, himmelretninger, lokalisereing. Muntlig ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Høy hva storformer og småformer er: Jeg vet hva vi mener med storformer. Jeg vet hva vi mener med småformer. Høy noen geografiske hovedtrekk i Norge: Jeg vet hva vi mener med geografiske hovedtrekk Høy hva et kart er og hvorfor det er nyttig i geografi: Jeg vet hvorfor det er nyttig å bruke kart i geografi. Jeg vet hvilke fire ting som kjennetegner alle kart. Jeg vet hva vi mener med målestokk 1 : 10 og 1 : 100. Jeg vet hva de fire himmelretningene heter. Jeg kan forklare hva lengdegrader ig breddegrader er. Høy hva lokalisering betyr: Jeg vet hva det betyr å lokalisere. Jeg vet hvilke tre hav Norge grenser til. Jeg vet hvilke land Norge grenser til. Kunne snakke og samtale om hva slags hovedtrekk som er typisk for Norge Lag en spørrekonkurranse med spørsmål om Norges største. Finn ut en del om storformen Folgefonna på nettet. Å kunne lese og forstå et kart. Kunne forklare hva forminskning av kart er. Eks målestokk 1:100 Jobbe med oppgaver på bokverkets nettside. Lage diagram som viser største elv, fjord, fjell osv på data
Romerriket Da byen Roma ble grunnlagt Republikken Høy Middels Lav Romerriket Keiser Augustus Underholdning og gladiatorer Gaia s 156-167 Hvordan romerne ble kristne Hvorfor Romerriket gikk i oppløsning Høy - da byen Roma ble grunnlagt: Jeg vet hvor byen Roma ble bygd. Jeg vet hvorfor de bygde husene oppe i åsen. Jeg kan sagnet om Romulus og Remus. Jeg vet hvilke områder romerne la under seg. 22-25 : Faktasetninger MÅL FRA LK 06: Utforskeren Historie Geografi Samfunnskunnskap lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid gi døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur Begreper : republikk, senator, romertall, akvedukt, teater, gladiator, den romerske kalender. Høy - republikken: Jeg vet hva som skjedde i år 29 f. Kr. Høy - keiser Augustus: Jeg vet hva Augustus het før han ble keiser. Jeg vet hvem som var adoptivfaren hans. Jeg vet hva en diktator er. Jeg vet hvordan Julius Cæsar døde. Høy - underholdning og gladiatorer: Jeg vet hva en gladiator er. Høy - hvordan romerne ble kristne: Jeg vet hvordan de kristne hadde det til å begynne med. Jeg vet hvordan det gikk til at romerne ble kristne. Høy - hvorfor Romerriket gikk i oppløsning: Jeg vet hvorfor Romerriket gikk i oppløsning. Muntlig ferdigheter Gjenfortell sagnet om Romelus og Remus muntlig i klassen. Å kunne skrive Noter nøkkelord om de romerske gudene. Svar på kontrollspør smål Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Lese sagnet om Romelus og Remus Kunne skrive noen av romertallene Jobbe med oppgaver på bokverkets nettside. Nrk.skole. Se filmer som handler om Romerriket.