Retningslinjer for småviltjakt på FeFos grunn klage på vedtak fattet av FeFo

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Finnmarkseiendommen Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den:16.07.2018 Retningslinjer for småviltjakt på FeFos grunn klage på vedtak fattet av FeFo Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til vedtaket om stadfesting og revisjon av retningslinjer for småviltjakt på Finnmarkseiendommen fattet av FeFo i styremøte 26.06.2018. NJFF påklager vedtaket, og ber departementet om å oppheve eller omgjøre de deler av vedtaket som omhandles nedenfor. Vedtaket til FeFo er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet som klageinstans, jf. Finnmarksloven 27, 7. ledd. NJFF mener at vesentlige deler av retningslinjene verken er i tråd med Finnmarksloven, intensjonene om å videreføre allmennhetens adgang til småviltjakt, eller vedtaket Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet (FAD) fattet ved behandlingen av klage av 08.08.2011 fra NJFF (jfr brev av 28.05.2013 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kopi vedlagt). 1. Generelle merknader NJFF vil understreke at vi fullt ut støtter opp om en kunnskapsbasert forvaltning av alle viltarter. Dette bør også være grunnlaget for høsting av småviltbestandene på Finnmarkseiendommens grunn. FeFo har gjort mye for å legge til rette for en best mulig kunnskapsbasert forvaltning, og har gode muligheter for å regulere uttak av hønsefugl slik at det er i overensstemmelse med resultatene fra høstenes bestandstakseringer og hva som årlig defineres som et høstbart overskudd. Utfordringene har først og fremst ligget i at kravene om å høste av det høstbare overskuddet og sikre en bærekraftig forvaltning i all hovedsak legges på tilreisende jegere. Etter retningslinjene fra 2011 har jegere bosatt i Finnmark kunne jakte i hele jaktsesongen, uten noen form for begrensning, på alle jaktfeltene i fylket. Altså helt uavhengig av rypebestandene og jakttrykket, og også på jaktfelt hvor tilreisende jegere ikke slippes til på grunn av høyt jakttrykk. Det har derfor ikke vært mulig å styre det totale uttaket i henhold til beregnet høstbart overskudd. Et slikt regelverk og en slik praksis kan etter NJFFs vurdering, ikke være i tråd med Finnmarkslovens bestemmelser. Finnmarksloven slår fast at eventuelle reguleringer av uttaket skal gjøres ut fra hensynet til ressursen, ikke av hensyn til utøvelsen. Finnmarksloven 27, 5. ledd fastsetter at

«Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i første ledd dersom hensynet til ressursen tilsier det.» Nettopp dette vilkåret var et av momentene Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet var tvilende til om var oppfylt i forrige klagebehandling. Departementet kom da «under tvil til at vilkåret om at reguleringen må skje «av hensyn til ressursen» er oppfylt». Dette fordi flere av reguleringene var av hensyn til lokale brukergrupper, og ikke av hensyn til ressursen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev til Norsk Friluftsliv av 22. juni 2017, som svar på klage over vedtak om regulering av innlandsfiskeressursen på Finnmarkseiendommen, også tydelig fastslått dette: «Departementet finner grunn til å understreke at lovens krav innebærer at FeFo kun kan beslutte innskrenkninger dersom hensynet til ressursen tilsier det, jf. Finnmarksloven 27 femte ledd. [ ] Dersom hovedvilkåret hensynet til ressursen er oppfylt, skal innskrenkingene fordeles mellom de ulike brukergruppene, slik at det er tatt rimelig hensyn til gruppenes bruk av ressursen, jf. Finnmarkslovens 27 sjette ledd.» FeFo har i sin evaluering av erfaringene med retningslinjene for småviltjakta konkludert med at ordningen med jaktfelt og stenging av disse ved et visst oppnådd jakttrykk, er egnet for å verne om ressursen. NJFF viser til at de nye retningslinjene for småviltjakt vedtatt av FeFo viderefører et system der jegere bosatt i Finnmark har anledning til å jakte hele sesongen, uten andre begrensninger på uttaket enn eventuell bag limit. Riktignok skaffer FeFo seg nå en mulighet for «i særlige tilfeller» å kunne regulere tilgangen til jaktfelt også for de som er bosatt i Finnmark og en mulighet til å differensiere mellom Finnmarks innbyggere og de som er bosatt i kommunen. Dessuten vil det kunne innføres sesongkvoter for de med sesongkort. Dette bærer imidlertid preg av skulle være en unntaksbestemmelse (jfr blant annet pkt 3d i retningslinjene for småviltjakt). NJFF viser videre til at det til grunn for formuleringen «rimelig hensyn til ulike brukergruppers bruk av ressursen», ligger parallelle formuleringer i bestemmelsene for jakt og fiske på statsgrunn. På statsgrunn utenom statsallmenningene da som rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende. I denne sammenheng er «rimelig fordeling» konkretisert til at inntil 60 % av jakt/fiske forbeholdes innenbygdsboende i kommunene, mens minst 40 % skal være tilgjengelig for utenbygdsboende. Tilsvarende bestemmelser gjelder også for småviltjakt uten hund og storviltjakt utenom villreinjakt i statsallmenningene. Selv om disse bestemmelsene ikke er direkte overførbare til FeFo, så var det dette regimet som lå til grunn for Stortingets betraktninger om allmennhetens adgang og rimelig hensyn til ulike brukergrupper. Dette er også i tråd med hva som ble uttalt fra Justisdepartementets lovavdeling i brev av 11.01.2007 til Finansdepartementet: Finnmarksloven fastsetter at folk bosatt utenfor Finnmark har adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre. Til tross for at ordlyden i bestemmelsen er adgang og ikke rett slik terminologien er i fjellova, er ikke dette ment å innebære noen prinsipiell realitetsendring når det gjelder allmennhetens rettsstilling. I Innst.O.nr. 80 (2004 2005) på side 44 understreker justiskomiteens flertall at allmennhetens adgang til jakt og fiske videreføres: Side 2

Flertallet minner imidlertid om 25 Adgang for andre, og legger til grunn at allmennhetens adgang til jakt og fiske videreføres. Allmennhetens jakt og fiske i Finnmark vil være en viktig inntektskilde for fylket også i fremtiden. Dette bidrar etter flertallets oppfatning til også å sikre allmennhetens adgang. På denne bakgrunn synes det unaturlig å sondre mellom salg av jakt- og fiskekort for finnmarkinger og salg av jakt og fiskekort til andre når det gjelder syn på hvilken rettighetskonstruksjon som ligger i Finnmarkslovens bestemmelser om rett og adgang til jakt og fiske på Finnmarkseiendommens grunn. NJFF aksepterer fullt ut reguleringer av hensyn til ressursen. Men etter vårt syn tar de nye retningslinjene ikke «rimelig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen», jf. Finnmarkslovens 27, 6. ledd, når alle begrensninger i praksis regulerer tilgangen for tilreisende jegere, mens lokale jegere kan jakte videre uten tilsvarende begrensninger. Dette gir heller ikke FeFo tilstrekkelig mulighet til å styre det totale uttaket i henhold til beregnet høstbart overskudd, fordi reguleringen i hovedsak vil gjennomføres i forhold til tilreisende jegere. For å få kontroll med det som tas ut gjennom jakt og fangst, og således oppfylle kravet til bærekraftig forvaltning, må derfor eventuelle reguleringer omfatte både jegere bosatt i Finnmark og tilreisende jegere. 2. Kommentarer knyttet til punkter i retningslinjene vedtatt av FeFo som påklages: Nedenfor vil NJFF konkretisere noen punkter i retningslinjene som FeFo har vedtatt hvor vi mener at vedtaket ikke er i tråd med Finnmarkslovens bestemmelser, intensjonen med bestemmelsene eller påleggene fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Pkt 1 Prinsipper for regulering a): I siste setning i dette punktet heter det at FeFo også kan regulere av hensyn til andre brukere. Som nevnt innledningsvis setter Finnmarksloven som vilkår for å innskrenke adgangen til å utnytte fornybare ressurser at hensynet til ressursen tilsier det, jfr 27, 5. avsnitt: «Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i første ledd dersom hensynet til ressursen tilsier det.» Hensynet til andre brukere er derfor ikke et hjemmelsgrunnlag for å regulere og innføre begrensinger, og FeFo s vedtak er på dette punkt direkte i strid med ordlyden i Finnmarksloven. Pkt. 1 Prinsipper for reguleringer b) Dette punktet legger opp til at befolkningen i Finnmark skal sikres bruk av ressurser i forbindelse med jakt og snarefangst gjennom hele sesongen, ved at personer bosatt i Finnmark skal ha tilgang til alle jaktfelt i hele jakttiden. NJFF kan ikke se at dette er å ta rimelig hensyn til ulike brukergruppers bruk av ressursen, men heller en ensidig prioritering av jegere bosatt i Finnmark. Ansvaret for å følge opp de kunnskapsbaserte begrensningene og sikre en bærekraftig forvaltning av småviltressursene blir utelukkende lagt på tilreisende småviltjegere. Mens de tidligere retningslinjene også Side 3

hadde med en setning om at FeFo ved reguleringer også skulle ta hensyn som sikret allmennhetens adgang, har bestemmelsen nå fått en ordlyd der det kun er hensynet til de som er bosatt i Finnmark som skal ivaretas ved reguleringer. NJFF mener dette ikke er i tråd med Finnmarkslovens bestemmelser eller Stortingets intensjon. Videre strider dette klart med forutsetningene og føringene i klagevedtaket fra FAD fra 2013, der de nettopp gjorde presiseringer for å sikre forutsigbarhet for allmenhetens tilgang til jakt, også ved å presisere at begrensingene som innføres ved å stenge jaktfelt, ikke gjelder for kort som allerede var kjøpt og aktivert av tilreisende, samtidig tidspunkt for kortsalg og aktivering av kort, m.v. Pkt 3 Regulering av tilgang a) Under dette punktet er det nå tatt inn at også erfaringstall med hensyn til lokal bruk skal danne grunnlaget for hvor mye jakt akkumulert på hvilke arter som kan tillates i det enkelte jaktfelt. Dette mener NJFF er i strid med Finnmarkslovens krav om at reguleringer skal skje ut fra hensynet til ressursen, ikke av hensyn til utøvelsen. Vedtaket er slik vi ser det uklart og tvetydig på dette punkt, men vi oppfatter at man også her skal regulere med hensyn til «lokal bruk», og det fremstår som uklart hva som menes med «erfaringstall». Å legge hensynet til lokal bruk inn som en parameter for regulering er ikke i tråd med loven, jf sitat fra Finnmarksloven 27 ovenfor. Pkt 3 Regulering av tilgang e) I forbindelse med klagebehandlingen av NJFFs klage på FeFo vedtak om retningslinjer for småviltjakt i 2011, slo departementet fast at FeFo måtte legge opp til et opplegg der jaktkort skulle legges ut for salg til alle brukergrupper samtidig, jfr konklusjonen i brev av 28.05.2013 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, der departementet kom med nettopp denne tilføyelsen; «Jaktkort legges ut for salg samtidig for alle brukergrupper». Retningslinjene som nå er vedtatt av FeFos styre fraviker vesentlig på dette punktet. Det legges nå opp til en ordning der det åpnes for salg av sesongkort fra 1. juli. Sesongkort kan kun kjøpes av de som er bosatt i Finnmark eller studenter eller vernepliktige med studie- /tjenestested i Finnmark og aktiveres fra 1. august. Tilreisende jegere har ikke anledning til å løse sesongkort. 1. august skal det åpnes for et begrenset kortsalg for tilreisende jegere. Med begrenset kortsalg mener FeFo å åpne for et kortsalg som tilsvarer et begrenset jakttrykk. Etter at det senere i august er gjennomført bestandsregistrering og resultatene fra dette foreligger, vil FeFo vurdere om det er grunnlag for å legge ut flere kort til tilreisende jegere. Dette innebærer en betydelig reduksjon i tilreisende jegeres muligheter for å jakte. Tilreisende jegere vil kunne oppleve at jaktfelt de har sett seg ut er stengt allerede før de har anledning til å kjøpe jaktkort i det hele tatt. En jaktreise til Finnmark vil for de fleste kreve planlegging og forberedelser på flere områder. Det skal ordnes transport lokalt og overnatting, samt transport opp til Finnmark for jeger, utstyr og hunder. God tid er derfor avgjørende for et vellykket resultat. Departementet var ved klagevedtaket i 2013 tydelige på at FeFo skulle legge til rette for «å sikre tilgang også for tilreisende jegere». Det nye vedtaket fra FeFo gjør imidlertid det Side 4

motsatte, ved å innføre en generell og varig differensiering i tidspunktet for oppstart av kortsalg. NJFF kan ikke se at det er hjemmel i Finnmarksloven for å innføre noen generell varig diskriminering av allmennheten på denne måten. Pkt 3 Regulering av tilgang f) FeFos vedtak innebærer at de kan innføre restriksjoner av hensyn til reindriften i områder med intensiv reindrift. NJFF aksepterer at jegere må vise hensyn til reindriften. Vi mener imidlertid at dette primært bør kunne gjøres gjennom informasjon og dialog mellom reindriften og jegerne. Sammen med Norske reindriftssamers Landsforbund (NRL) har NJFF tidligere utarbeidet et sett reinvettregler som nettopp er ment å skulle ivareta slike hensyn. Kopi av reglene følger vedlagt. I styrenotatet som lå til grunn for styrets behandling av saken heter det blant annet: «Når det gjelder bruk av løs hund og forholdet til reindrifta, så ser direktøren det som hensiktsmessig å åpne for muligheten for å redusere antall dagskort til tilreisende per arealenhet slik at det gir mindre forstyrrelser for reindrifta.» NJFF kan ikke se at det er hjemmel i Finnmarksloven til å innføre begrensninger i salg av en type jaktkort av hensyn til mulige konflikter med reindriften. Ved å legge begrensningen på salg av dagskort. Når FeFo vedtar at de kan redusere antall tillatt solgte dagskort av hensyn til reindriften, så er dette en bestemmelse som ensidig rammer tilreisende jegere. Det er kun tilreisende jegere som løser dagskort. Dette både på grunn av prisen på dagskortene i forhold til sesongkortet som er tilgjengelig for de som er bosatt i Finnmark, samt fordi et sesongkort gir de som er bosatt i Finnmark tilgang over større områder og økt fleksibilitet. NJFF kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at det kun er tilreisende jegere som kan komme i konflikt med reindriften. Det er heller ikke slik at det utelukkende er jeger med hund som eventuelt kan utgjøre en utfordring i områder med intensiv områdebruk fra reindriften. Reindriftsloven har egne bestemmelser som gir fylkesmannen anledning til å regulere ferdsel i av hensyn til reindriften (jfr reindriftsloven 65). NJFF mener dette er tilstrekkelig for å løse eventuelle konflikter mellom småviltjakt og reindrift dersom dette ikke lar seg løse gjennom informasjon og dialog. 3. Salg av sesongkort FeFo praktiserer en differensiering for salg av sesongkort, der fastboende kan kjøpe sesongkort for enten hjemstedskommunen eller hele fylket. For lokale jegere gjelder sesongkortene fra jaktstart 10. september. Tilreisende jegere kunne frem til og med sesongen 2017/18 kjøpe sesongkort for enkeltkommune, FeFo har tidligere fastsatt at disse først var gyldig fra 25. september, og slik at tilreisende jegere derfor i tillegg måtte kjøpe dagskort fra 10. til 25. september. Med de nye jaktreguleringene oppfatter vi vedtaket som at tilreisende jegere kun skal kunne kjøpe dagskort og ikke sesongkort. For de tilreisende som er mye i Finnmark, for eksempel de som har fritidsbolig og oppholder seg der over lengre perioder, vil dette være en Side 5

betydelig dårligere løsning. Vi har for eksempel mange medlemmer i NJFF bosatt i Troms, som har hytte i Finnmark (ref også øvrige klage på 2011-vedtaket). Dette kommer altså i tillegg til at lokale jegere kan kjøpe jaktkort i juli og aktivere jaktkortene fra 1. august, slik at dagskortene blir svært lite forutsigbare for tilreisende. Det fremgår av vedtaket at «Det legges ut et begrenset antall dagskort for salg til personer bosatte utenfor Finnmark i hvert jaktfelt fra 1. august». Slik vi oppfatter dette skal man nå altså begrense antall kortsalg som selges til tilreisende, i tillegg til at jakttrykket skal styre hvilke jaktfelt tilreisende kan jakte i, og når disse stenges for tilreisende. Vi kan ikke se at FeFo har hjemmel til en slik forskjellsbehandling av tilreisende jegere. 4. Oppsummering NJFF oppfatter reguleringene og begrensingene for tilreisende jegere nå i sum som så omfattende at tilreisende jegere i praksis har en langt dårligere og mindre forutsigbar tilgang på småviltjakt i fylket. NJFF ber på denne bakgrunn om at departementet vurderer vedtaket og begrensingene for allmennheten og tilreisende jegere, samt opphever eller omgjør vedtaket på følgende punkter; - Det er ikke hjemmel for å innføre begrensninger av hensyn til lokale brukergrupper, og setningen; «Det kan også reguleres av hensyn til andre brukere» bør fjernes. - Når det innføres begrensninger bør dette gjøres forholdsmessig for alle brukergrupper, og ikke slik vedtaket nå fastsetter, med at tilreisende jegere utestenges, mens de med bosted i fylket kan jakte videre uten hensyn til jakttrykk. FeFo viser tydelig og uttrykkelig i sine vedtak at de utformer reguleringene av hensyn til lokale bruker, og ikke primært av hensyn til viltressursen. Det bør innføres en forholdsmessighet i hvordan begrensingene skal innføres, og slik at tilreisende jegere sikres en forutsigbar tilgang. - Henvisningen til allmennhetens adgang til jakt er fjernet. Den bør fortsatt fremgå. - Det er ikke hjemmel for å innføre generell differensiering i tidspunktet for salg av jaktkort og aktivering av disse, og heller ikke til å generelt unnta tilreisende jegere fra muligheten til å kjøpe sesongkort. Dette fremgår forutsetningsvis og direkte av forrige vedtak fra departementet, og må videreføres i nytt vedtak for jaktregulering. - Det er uklart hva som menes med «erfaringstall med hensyn til lokal bruk», men slik det nå er formulert i vedtaket fremstår det som om dette er et selvstendig grunnlag for å regulere tilgangen, og det er ikke i tråd med hjemmelen i Finnmarksloven, der det kun er hensynet til ressursen som gir hjemmel for å regulere og innføre begrensning i jakten. Erfaringstall med hensyn til lokal bruk fremstår som uklar, og det bør fremgå tydeligere hva som menes med dette. - Hensynet til reindriften ivaretas av annet regelverk, og bør ikke være eget grunnlag for å regulere jakten etter vedtaket, vi kan heller ikke se at dette er hjemlet i Finnmarksloven 27. Videre bør de begrensingene som eventuelt innføres for tilreisende jegere være tidsbegrensede, og ikke generelle varige begrensninger som FeFo nå legger opp til. Vi kan ikke se at Finnmarksloven hjemler slike generelle begrensninger i allmennhetens adgang, som dermed ikke er begrunnet konkret i hensynet til ressursen, men kun en favorisering av lokale brukergrupper. Side 6

Summen av begrensingene og differensieringene som innføres for tilreisende jegere er så betydelige at vi ber departementet vurdere disse begrensingene både enkeltvis og samlet. Vennlig hilsen Norges Jeger- og Fiskerforbund Espen Søilen Generalsekretær Vedlegg: 1. «Reinvettregler» 2. Brev av 28.05.13 fra Forsynings-, administrasjons- og kirkedepartementet 3. Brev av 22.06.17 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 7

Vedlegg 1: REINVETT - REGLER FOR NATURBRUKERE I OMRÅDER MED TAMREIN. Utarbeidet av NJFF i samarbeide med Reindriftsforvaltningen og NRL. 1. Skaff deg kunnskap om hvordan reindrifta bruker det området du har planer om å ferdes i, slik at du unngår å forstyrre. Informasjon om arealbruken finns på kart på http://www.reindrift.no 2. Ta kontakt med reindriftsutøvere du treffer på din tur. Disse kan gi nyttig informasjon både om rein og natur. 3. Respekter de lokale båndtvangsbestemmelsene for hund. 4. Sørg for å forvisse deg om at hunden ikke har interesse for rein dersom det er mulighet for at den kan komme løs. 5. Dersom en reinflokk flyttes mot deg, kall inn løs hund og sitt helt stille og rolig til reinen har passert. 6. Kall inn og kople løse hunder umiddelbart dersom du oppdager at det er samlet mye rein i området. Forlat området raskest mulig uten å forstyrre. 7. Unngå å forstyrre rein som oppholder seg på snøbreer på varme sommerdager. 8. Meld fra til politi eller reindriftskontoret dersom du oppdager skadet eller død rein. 9. Vær nøye med å stenge porter i reingjerder. 10. Meld fra dersom du oppdager skader eller hull i reingjerder. Side 8

Side 9