Luftkvalitetsvurdering for Kristianborg barnehage

Luftkvalitetsvurdering for Kristianborg barnehage 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i 2004. Kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft for å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Kapittelet inneholder juridiske bindende grenseverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter som skulle oppfylles innenfor 2010. Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at disse blir overholdt. I Bergen kommune er ansvaret som forurensningsmyndighet lagt til Byråd for byutvikling, klima og miljø ved klimaseksjonen. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) skildrer grunnlag for etablering av luftforurensningssoner i områder der det er fare for helseskader som følge av luftforurensning. Anbefalte grenser for gul sone er basert på luftkvalitetskriteriene utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet). Anbefalte grenser for rød sone er basert på forurensningsforskriftens grenseverdier, slik at de avgrenser avviksområdet. Luftforurensningssoner legges til grunn ved arealplanlegging med hensyn til bygging eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og virksomhet som kan bidra til økt luftforurensning. I Kommuneplanens Arealdel 2010 (KPA 2010) er det etablert luftforurensningssoner som hensynssoner (fare for luftforurensning). Nitrogendioksid (NO2) er det forurensningselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftenes krav. Svevestøv (PM10) er også en vesentlig forurensningskomponent i Bergen. Eksos fra biltrafikk er identifisert av kommunen som den viktigste kilden til luftforurensning i Bergen. Piggdekk, vedfyring av private husholdninger og eksos fra skipsfart og båter i Bergen havn er også anerkjente som kilder av betydning. 2 Planområdet Planområdet for Kristianborg barnehage ligger ikke i luftforurensningssone i KPA 2010. Det er ca. 120 m øst for en gul luftforurensningssone langs Fjøsangerveien (E39), som vises i figur 1. Formålet med planen er å etablere permanent barnehage med tilhørende infrastruktur i området der en midlertidig barnehage ligger, og å øke kapasiteten på barnehagebygg i henhold til byrådssak 311/14 ved at bygget flyttes noe mot nord. Planarbeidet tar hensyn til plassering av bygg og uteoppholdsareal, og mulig endring i forhold til dagens situasjon vurderes. Barnehage er blant bruksformålene som defineres som følsomme for luftforurensning i KPA 2010. Luftkvalitetsvurderingen bruker tilgjengelige datakilder for å gi anslag av de sannsynlige eksisterende luftforurensningskonsentrasjoner i planområdet. Endring i luftkvalitet ved avstand fra veien undersøkes med et enkelt beregningsverktøy. Det vurderes også om planforslaget innebærer noe konsekvenser for lokal luftkvalitet. 1

Figur 1. Planområdet i forhold til Luftforurensningssone etter KPA 2010. Planområdet vises med svart stiplet linje; gul luftforurensningssone vises med skravur. Figur viser planområdet før planutvidelse med ca. 1,6 daa inn på BIRs arealer i nord. 3 Vurdering 3.1 Datakilder Etter listene over bedrifter/anlegg med rapporteringsplikt til og tillatelse fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen ved årlige utslipp til luft og vann (via Norske utslipp: http://www.norskeutslipp.no/no/listesider/virksomheter/?sectorid=600 og http://www.n orskeutslipp.no/no/listesider/virksomheter-med-utslippstillatelse/?sectorid=90&s=600) finnes det en registrering innenfor 1 km av planområdet. Den er TINE Meieriet, som ligger ved Minde Allé ca. 700 m nor fra planområdet. Registreringen er knyttet til utslippstillatelse (nr. 2012.265.T) og inkluderer utslipp til luft innenfor andre emner. Det gjelder svovelinnhold og mengde fyringsolje som brukes i fyringsanlegg uten røykgassrensing, samt begrensning av diffuse utslipp og lukt fra produksjonsprosesser og arbeidsområder. Meieriet fikk kontrollbrev i 2012 etter Fylkesmannens tilsyn fant avvik fra utslippstillatelsen, men avvikene gjald ikke utslipp til luft. Ved avstand av ca. 700 m fra planområdet vurderes det lite sannsynlig at virksomheten har vesentlig påvirkning på 2

luftkvalitet i planområdet. Det er heller ingen utslippsassosiert industrielt bruksformål som blir innført ved planforslaget. Trafikkutslipp er identifisert som den viktigste kilden til luftforurensning i planområdet. Fjøsangerveien (E39) har den største trafikkmengden av veiene i nærområdet, og ligger ca. 150 m fra planområdet på det nærmeste punktet. Etter informasjon fra Nasjonal vegdatabank (via vegkart: www.vegvesen.no/vegkart/vegkart) er årsdøgntrafikk (ÅDT) på Fjøsangerveien (i 2014) 45450 i denne strekningen. Conrad Mohrs veg kommer gjennom planområdet, men har mye lavere trafikkmengde. ÅDT i Conrad Mohrs veg er 2200 (i 2011) nordover fra krysset som grense planområdet til nord, og bli mindre ved hvert vegkryss sørover forbi planområdet. Disse tallene vises i Figur 2. Figur 2. Trafikkmengde. ÅDT vises med blå tekst. Figur viser planområdet før planutvidelse med ca. 1,6 daa inn på BIRs arealer i nord. Det forventes at konsentrasjonen av luftforurensning reduseres i takt med avstand fra vegkanten og nærmer seg bakgrunnskonsentrasjon. Figur 3 viser forholdet mellom disse to variablene. Et kart over årlige bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensning i Norge er laget av NILU (Norsk institutt for luftforskning) og finnes ved Modluft: http://www.luftkvalitet.info/modluft/inngangsdata/bakgrunnskonsentrasjoner/bakg RUNNproj.aspx. Kartet ble laget ved bruk av geostatiske metoder for å interpolere konsentrasjoner mellom målestasjoner, og har en oppløsning på 10km x 10km. I 10 km 2 3

kvadratet der planområdet ligger er konsentrasjonene 18,9 µg.m- 3 NO2 (nitrogen dioksid) og 12,5 µg.m -3 PM10 (svevestøv), hvorav 7,9 µg.m -3 er PM2,5 (finkornet svevestøv). Imidlertid representer disse verdiene gjennomsnitt for hele 10km 2 kvadratet. For å ta hensyn til lokale variasjoner i bakgrunnskonsentrasjonen må måledata brukes. Høy Konsentrasjon NO 2 eller PM 10 Bakgrunnskonsentrajon luftforurensning Lav Økende avstand fra veikant Figur 3. Konsentrasjonen av luftforurensning synker med avstand fra vegen 3.2 Nitrogendioksid (NO 2 ) En passiv måler for nitrogendioksid finnes ved Kristianborg barnehage. Helsevernenheten har bekreftet at måleren er plassert ca. 2 m over bakkenivå på yttervegg ved inngang mellom de to eksisterende hovedbygningene (plassering er vist i figur 4). Altså finnes det direkte måling av representativ bakgrunnskonsentrasjon av nitrogendioksid i planområdet. Data for måleren ble nedlastet fra Bergen kommunes nettside. Måling begynte her i november 2013, og årsgjennomsnitt nitrogendioksidkonsentrasjon finnes kun for 2014. Den er 16 µg.m -3 NO2. Til sammenligning er grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid i forurensningsforskriften 40 µg.m -3. Trafikkutslipp fra Fjøsangerveien (E39) i vest og Conrad Mohrs veg i øst forventes å øke luftforurensningskonsentrasjoner ved vegkant. Fjøsangerveien har høy trafikkmengde (45400 ÅDT i 2014) men ligger ca. 150 m fra plangrensen, slik at man kan forvente at nitrogendioksidkonsentrasjonen er mye lavere i planområdet enn ved vegkanten. Danmarksplass målestasjonen måler forurensningskonsentrasjon til kanten av Fjøsangerveien ca. 2,2 km fra planområdet. Den har registrert overskridelse av grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid i 2010, 2012, 2013 og 2014, men ligger i et relativt innstengt område der trafikkmengden forbi målestasjonen (46500 ÅDT i 2014) er 4

litt høyere enn den forbi planområdet (45450 ÅDT i 2014). Det forventes altså at gjennomsnittlige nitrogendioksidskonsentrasjonen er lavere ved vegkanten til Fjøsangerveien der det kommer forbi planområdet. Vegkantområdet ligger i 30 µg.m -3 40 µg.m -3 NO2 sonen på et kart laget av Meteorologisk Institutt i 2015 som gir et anslag over årsmiddels nitrogendioksidkonsentrasjon i Bergen slik den var i årene 2012-2014. Det ble brukt en regresjonsmodell for å interpolere nitrogendioksidkonsentrasjon mellom målestasjoner. Beregningsmetoden tok hensyn til trafikkmengde langs veier (ÅDT) og skipstrafikk, men ikke meteorologi, terreng eller bygg. Ifølge rapporten «Luftkvalitet i Bergen 2014» av Bergen kommune: «Innenfor usikkerhetsmarginer (angitt på egne kart), så er det 68% sikkert at modellen viser riktig konsentrasjon av NO2» Usikkerhet (2σ) på vegkant angis som 4 6 µg.m -3 NO2. Planområdet selv ligger i 20 µg.m -3 30 µg.m -3 NO2 sonen på kartet ved usikkerhet (2σ) 4 6 µg.m -3 NO2. Dataene fra passive måleren i planområdet, med gjennomsnitt 16 µg.m -3 NO2 i 2014, viser at den faktiske konsentrasjonen er lavere enn den beregnet av regressionsmodellen. Måleren i planområdet ligger kun ca. 14 m fra plangrensen og er plassert på yttervegg til et bygg med to etasjer. Det er mulig at bygget kan skjerme området sin østlige side, der måleren finnes, mot vind som bringer forurenset luft over fra Fjøsangerveien i vest. Dette kan være grunnen til at den målte konsentrasjonen av nitrogendioksid (16 µg.m -3 årsgjennomsnitt NO2 i 2014) er relativt lav. Man kan altså forvente at den gjennomsnittlige nitrogendioksidskonsentrasjonen ved vestlige siden av bygget er tilsvarende litt høyere, men likevel vel under grenseverdien, som er 40 µg.m -3 NO2. 5

Figur 4. Oversiktsfoto av planområdet med plassering av måler vist med rød prikk. Bildet fra Bergen kommunes helsevernenhet. Nitrogendioksidkonsentrasjonen øker sannsynligvis med avstand fra målestedet og mot veier. Conrad Mohrs veg grenser til barnehageområdet i øst siden av planområdet. Trafikkmengde (som vises i figur 2) er relativt lav: ÅDT målt i 2011 er mindre enn 5% av den i Fjøsangerveien, og andel tungtrafikk (5%) er i tillegg lavere enn den i Fjøsangerveien (9%). Det vurderes altså å ikke være noe vesentlig risiko at årsmiddelgrenseverdien for nitrogendioksidkonsentrasjonen overskrides mot vegkanten til Conrad Mohrs veg der den krysser planområdet. Avkjørsel til BIR anlegget grenser til planområdet til nord, og ÅDT her er for lav til å ha registrering i nasjonal vegdatabank. Det antas at andel tungtrafikk kan være relativt høy på grunn av bossbiler og lastebiler knyttet til BIR, men at trafikkmengden er betydelig lavere enn den i Conrad Mohrs veg selv. Når det gjelder korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid, som er timesmiddel på 200 µg.m -3 NO2 og skal ikke overskrives mer enn 18 timer per år, er risiko vurdert som lav. Overskridelse av korttidsgrenseverdien er kun blitt registrert i Bergen i forbindelse med svært uvanlig værforhold i 2010, og dette skjedde 52 timer ved Rådhuset og 191 timer ved Danmarksplass. 2016 blir høyst sannsynligvis det neste året med registrert overskridelse av korttidsgrenseverdien etter høye konsentrasjoner målt i januar. Til sammenligning, var konsentrasjon over 200 µg.m -3 NO2 aldri målt i Bergen i 2014. Det konkluderes med at dagens luftkvalitet i planområdet er tilstrekkelig for barnehage når det gjelder nitrogendioksidkonsentrasjon. 3.3 Svevestøv Når det gjelder svevestøv (PM10) og finkornet svevestøv (PM2,5) finnes det kun to målestasjoner i Bergensentrum. Disse er byens referansestasjon ved Rådhuset og vegstasjonen ved Danmarksplass. Ingen av målestasjonene har noensinne registrert overskridelse av grenseverdien for årsmiddel svevestøvkonsentrasjon, som er 40 µg.m -3 PM10 og 15 µg.m -3 PM2,5. Korttidsgrenseverdien for svevestøv er et døgnmiddel (50 µg.m -3 PM10) som ikke må overskrides mer enn 30 dager per år. Den ble ikke overholdt i 2010 ved Danmarksplass, men ellers har målte konsentrasjoner holdt seg vel under de tilsvarende grenseverdiene. Svevestøv i forhold til planområdet kan undersøkes nærmere ved bruk av trafikknomogram fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) ved ModLUFT nettsiden: http://www.luftkvalitet.info/modluft/planretningslinjer/beregningsverktoy/trafikknom ogram.aspx. Dette er et forenklet beregningsverktøy som viser sammenhengen mellom luftkvalitet og avstand fra veg med angitt ÅDT, med hensyn til korttidsgrenseverdien for svevestøv. Det kan brukes til en maksimum avstand av 200 m fra vegkanten. Input parametre som er brukt vises i Tabell 1 under. De gjelder Fjøsangerveien (E39), som er veien med høyeste ÅDT innenfor 200 m av planområdet. Prosent tungtrafikk og skiltet hastighet er hentet fra Nasjonal vegdatabank og gjelder for 2014. Data om piggdekkbruk er fra Bergen kommunes rapport «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» (januar 2015). Denne lister opp den prosentvise andelen av piggfrie vinterdekk brukt i Bergen fra 1994 til 2013. De siste fem årene har piggfriandelen ligget mellom 84,8% og 88,9%, og 6

målet for Bergen kommune er at andelen skal bli 90%. Den prosentvise piggdekkbruken (11.1% til 15,2%) er rundet opp til 20% i utredningen som et verste fall scenario. Videre er bakgrunnskonsentrasjon av PM10 fra målestasjon ved Rådhuset benyttet. Over de siste tre årene er årsmiddelkonsentrasjonen målt her mellom 14,6 µg.m -3 og 15,7 µg.m -3 PM10. Gjennomsnittsverdien (2012-2014) er 15,1 µg.m -3 PM10. Tabell 1: Input parametere for trafikknomogram for Fjøsangerveien E39 Parameter Verdi Enhet Tungtrafikk 9 % Hastighet 60 km/t Piggdekkbruk 20 % Bakgrunn PM 10 15 µg.m 3 Resultatene viser at hele planområdet er i problemfri sone når det gjelder svevestøv. Nomogrammet finnes i figur 5. Den røde linjen viser hvor stor ÅDT må være for at døgnmiddelsgrenseverdien for svevestøv ikke blir overholdt, ved økende avstand fra vegkanten. Grenseverdien er 50 µg.m -3 PM10 og ikke må overskrides mer enn 30 døgn per år. Den røde linjen linjer tilsvarer kun 26 døgn over 50 µg.m -3 PM10, slik at det innebærer en sikkerhetsmargin. Ved kombinasjonen av input parametere som preger Fjøsangerveien kan grenseverdien overskrides opp til ca. 6m fra Fjøsangerveien, ifølge nomogrammet. Plangrensen er derimot ca. 150 m fra vegkanten. Det nasjonale målet for svevestøv er mer ambisiøst enn grenseverdiene i forurensningsforskriften, og innebærer at døgnmiddelsgrenseverdien ikke overskrides mer enn 8 døgn per år. Med hensyn til dette, som vises med gul linje i nomogrammet, kategoriseres områder mer enn ca. 23 m fra vegkanten til Fjøsangerveien (ved 45450 ÅDT) som «problemfritt». Ved en minimum avstand på 150 m fra vegkant er planområdet vurdert som problemfrie når det gjelder svevestøv. 4 Konklusjon Planforslaget innebærer omregulering av området til permanent barnehageformål med tilhørende infrastruktur som omfatter adkomstvei og parkering. Intensjonen med planforslaget er å øke kapasiteten på barnehage i henhold til byrådssak 311/14 ved at bygget flyttes noe mot nord. Samtidig beholdes krav til parkering som for eksisterende situasjon. Derfor forventer man ingen vesentlig trafikkøkning knyttet til planforslaget. Anleggsfasen medfører en midlertidig liten økning i trafikk og potensiell generasjon av støv tilknyttet til arbeid, men det vurderes å ikke være noe vesentlig påvirkning på lokal luftkvalitet. Luftkvalitet i planområdet er blitt vurdert ved bruk av tilgjengelige datakilder og et enkelt beregningsverktøy. Det konkluderes med at konsentrasjon av luftforurensning (nitrogendioksid og svevestøv) er under de nasjonale grenseverdiene, og forventes ikke å overskride dem ved realisering av planforslaget. Luftkvalitet er dermed ansett som tilfredsstillende for barnehage. 7

Figur 5. Trafikknomogram for Fjøsangerveien E39 8

Spesielt viktig er at det finnes en passivmåler i planområdet, som gir direkte måling av nitrogendioksidkonsentrasjoner og forsikrer at disse ligger vel under grenseverdien. Måleren ligger på den østlige kanten av barnehagebygget, i den sentrale delen av planområdet der man forventer luftkvalitet å være best. Dette understreker at dagens plassering av uteoppholdsarealet sentralt i planområdet er ideelt. KPA 2010 (Del II supplerende retningslinje) angir en liste over kriteria for å identifisere områder der det skal legges spesiell vekt i luftkvalitetsvurdering ved planlegging av arealer som benyttes av barn. Disse er knyttet til ÅDT og avstand fra veg og tunnelmunninger. Disse kriteriene gjelder ikke planområdet, og derfor anser man ikke at det er behov for mer detaljert vurdering (f. eks. ved bruk av dispersjonsmodell). 9