LUFTKVALITETSVURDERING KRONSTADPARKEN N3 AREALPLAN-ID OPUS BERGEN AS OKTOBER 2015 OPPDATERT

Transkript

1 LUFTKVALITETSVURDERING KRONSTADPARKEN N3 AREALPLAN-ID OPUS BERGEN AS OKTOBER 2015 OPPDATERT

2 1 Bakgrunn og Problemstillinger 1.1 Nasjonalt regelverk og retningslinje Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i Kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft, for å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Kapittelet inneholder juridiske bindende grenseverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter som skulle oppfylles innen Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at disse blir overholdt. I Bergen kommune er ansvaret som forurensningsmyndighet lagt til Byråd for byutvikling, klima og miljø ved klimaseksjonen. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) skildrer grunnlag for etablering av luftforurensningssoner i områder der det er fare for helseskader som følge av luftforurensning. Anbefalte grenser for gul sone er basert på luftkvalitetskriteriene utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektorat (tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet). Anbefalte grenser for rød sone er basert på forurensningsforskriftens grenseverdier, slik at de avgrenser avviksområde. Luftforurensningssoner legges til grunn ved arealplanlegging, med hensyn til bygging eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og virksomhet som kan bidra til økt luftforurensning. 1.2 Lokal luftkvalitetspolitikk I Bergen gav etat for helsetjenester i rapporten «Luftkvalitet i Bergen 2012» et anslag på 5 10 tapte leveår knyttet til luftforurensning i byen, selv om den nyere rapporten «Luftkvalitet i Bergen 2013» fremhever usikkerhet i slike beregninger. I den siste luftkvalitetsrapporten fra Bergen kommune, «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» (Januar 2015), står det (s.38): «I alt bodde det i 2010 ca personer i områder med årsmiddel for NO2 over forskriftskravet» Kommuneplanens Arealdel 2010, som ble vedtatt av Miljøverndepartementet i 2013, fastla luftforurensningssoner i Bergen som hensynssoner (fare for luftforurensning). En liste over følsomme bruksformål som ikke er egnet til rød sone gis i bestemmelsene, og gul sone er beskrevet som en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Etter å ha mottatt klage fra Norges Astma- og Allergiforbund, åpnet ESA (EFTAs overvåkningsorgan som kontrollerer gjennomføringen og praktiseringen av EØS-avtalen i Norge) formell sak der Norge anklages for brudd på EU direktiv om luftkvalitet. Grenseverdiene har blitt overskredet i flere norske byer, blant annet Bergen i 2010, 2012 og Bergen var samtidig i brudd med den norske forurensningsforskriften. Altså ble Bergen kommune pålagt av Miljødirektoratet om å utarbeide en tiltaksutredning, og i januar 2015 ble «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» vedtatt av bystyret. Den reviderer og bygger på «Handlingsplan for bedre luft i Bergen, 2008» og presenterer et tipunktsprogram av tiltak for å forbedre den lokale luftkvaliteten. Slik ble Bergen kommunes søknad om utsatt frist for grenseverdiene til 1. januar 2015 innvilget av ESA. 1

3 Nitrogendioksid (NO2) et det forurensningselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftenes krav. Svevestøv (PM10) er også en vesentlig forurensningskomponent i Bergen. Eksos fra biltrafikk er identifisert av kommunen som den viktigste kilden til luftforurensning i Bergen. Flere av kommunens tiltak handler om å redusere biltrafikk eller å forandre kjøre- og reisevaner. Piggdekk, vedfyring i private husholdninger og eksos fra skipsfart og båter i Bergen havn er også anerkjent som vesentlige kilder, og tiltak mot disse omfattes i kommunens tipunkts tiltakspakke for bedre luftkvalitet. DEFINISJONER Grenseverdi: Et nivå som er fastsett på vitenskapelig grunnlag med sikte på å unngå, forebygge eller begrense skadelige virkninger på menneskehelsenn og/eller på miljøet som helhet, og som skal nås innen en gitt frist og deretter ikke overskrides. Grenseverdien i forskriften er rettslig bindende. Konsentrasjonsnivå: Et mål for mengden av et stoff i en løsning. Angis som vekt av et stoff per volum av en løsning (f.eks. µg NO2. m -3 luft). Midlingstid: Det tidsrom som er anvendt for å beregne et gjennomsnittsnivå, dvs. summen av en rekke tall dividert med antallet av dem innenfor et gitt avgrensing f.eks. et tidsrom. Eksponering: Belastning for en forurensning, angitt som produktet av konsentrasjonsnivå og den tid man utsettes for dette nivået. Utslippskilde: En aktivitet/virksomhet som forårsaker utslipp. [Kilde: Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. TA-1940/2003] 1.3 Planområde Kronstadparken N3 planområde ligger i en luftforurensningssone i KPA Rød sone knyttet til E39 (Fjøsangerveien) og fv582 (Bjørnsonsgate) dekker en del av planområdet, som vises i Figur 1. Det berørte området omfatter BKB1 og om lag halvparten av BKB2 og BKB3, mens resten av planområdet er i gul sone. Utredning er påkrevd av kommunens fagetat i forbindelse med planforslaget. 2

4 Figur 1. Luftforurensningssone etter KPA En tidligere luftkvalitetsvurdering ble utarbeidet i 2007 av Asplan Viak for Kronstadparken, og ble godkjent av kommunen ved den vedtatte plan for Kronstadparken felt N2 (plan ID ). Den benyttet verktøyet VLUFT for å beregne fall i konsentrasjoner av nitrogendioksid og svevestøv ved avstand fra vegen. Denne beregningsmetoden tar ikke hensyn til planlagt eller eksisterende bebyggelse, heller ikke eventuelle høydeforskjell mellom vegen og det omkringliggende terrenget, som kan ha stor påvirkning på spredning og resulterende konsentrasjoner av luftforurensning. Maksimalt dårlige værforhold antas i beregningene, slik at resultatene beskriver verst tenkelig tilfelle, i tråd med føre var-prinsippet. Slike resultater kan sammenlignes med korttidsgrenseverdiene, som gjelder for en times midlingstid (for nitrogendioksid) eller et døgns midlingstid (for svevestøv). De er ikke direkte sammenlignbare med årsmiddels grenseverdiene for disse stoffene, som handler om mye lavere konsentrasjoner. Den tidligere vurderingen beregnet maksimalkonsentrasjoner av luftforurensing fra biltrafikk i Bjørnsonsgate for både den daværende situasjon, og den forventede situasjonen etter etablering av bybanen. Den konkluderte med at en kraftig reduksjon i biltrafikk langs Bjørnsonsgate ved etablering av bybanen skulle medføre at det ikke ville være overskridelse av grenseverdiene innenfor planområdet. Det ble bemerket i rapporten at trafikken som ville reduseres fra Bjørnsonsgate ville overføres til Fjøsangervegen, men at de planlagte boligene i Kronstadparken var for langt fra Fjøsangervegen ( m) til å bli vesentlig påvirket av økt utslipp. 3

5 Til tross for at kommunen godtok rapporten, inngikk planområdet uansett i luftforurensningsområde ved KPA KPA sine luftforurensningssoner er basert på et kart over nitrogendioksid konsentrasjoner som ble laget etter måledata fra 18 passive prøvetakere samlet i vinteren 2005/2006. Konsentrasjonskonturlinjene ble tegnet etter subjektiv meteorologisk vurderinger med hensyn til terrenget, i stedet for spredningsmodell. Kartet ble oppdatert i 2010 med måledata fra 2009/2010, og finnes i rapporten «Luftkvalitet i Bergen 2010». Helsevernetaten henviste til denne versjonen av kartet i sin uttalelse til varsel om oppstart av planforslaget. Samme nitrogendioksid forurensningssoner (årsmiddel 2010) vises i kart i rapporten «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» (januar 2015). På dette kartet er hele Kronstadparken vist innenfor overskridelsessonen. Der er derfor en viss grad av usikkerhet ved luftforurensningsstatus til planområdet, og kommunen har stilt krav at den tidligere luftkvalitetsvurderingen for Kronstadparken, levert ved detaljregulering for felt N2, blir oppdatert. I «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» i seksjon «Modellering med trafikktall for 2013» (s. 71) står det: «Det er utført beregninger av forurensingskonsentrasjoner med samme modell (VLUFT), som ble benyttet for tiltaksutredningen i Modellen er egentlig utdatert i forhold til dagens krav til modellering av luftforurensning.... I videre arbeid bør beregningene gjøres med en moderne modell som er bedre egnet for simulering av effekter av tiltak og tiltakspakker» Opus Bergen AS har derfor utarbeidet en omfattende modellering av luftforurensning i området med bruk av en moderne spredningsmodell som tar hensyn til terreng og bygg i tillegg til meteorologi og trafikk (ADMS-Roads). 4

6 2 Metode 2.1 ADMS-Roads Spredningsmodellen ADMS-Roads er en av ADMS- (Atmospheric Dispersion Modelling Systems) gruppe av luftforurensningssimuleringsmodeller utviklet av selskapet CERC i Stor Britannia, der de brukes av mer enn 80 kommuner. De brukes også av myndigheter og konsulenter i store byer i Kina, Sør-Afrika, USA og flere land i Europa. ADMS-Roads er den ADMS-modellen som er mest egnet til modellering av trafikkutslipp fra små nettverk av veier i tettbygd strøk. Modellen bruker terrengdata for å tilpasse behandling av meteorologiske data i beregningene. Det utfører detaljert simulering av strukturer i atmosfæriske grenselag, med beregning av hvordan flyt, turbulens og stabilitet endrer seg ved høyde. Spesielt inkluderer det simulering av såkalte «gate canyoner,» der høye bygg står på begge sider av veien og sperrer inne en andel av trafikkutslippene. Spredning av de ulike luftforurensningskomponenter beregnes av modellen i tre dimensjoner, og resultater om deres konsentrasjoner kan fås på ulik høyde. Disse resultatene kan vises på kart. Det er også mulig å hente frem konsentrasjonene av luftforurensningskomponenter på bestemte koordinater. 2.2 Bakgrunnskonsentrasjoner Konsentrasjonen av luftforurensning som beregnes fra modellerte utslippskilder blir lagd til i den eksisterende bakgrunnskonsentrasjonen. Bakgrunnskonsentrasjon defineres her som forurensningskonsentrasjon fra alle utslippskildene som ikke er inkludert i spredningsmodellberegningene. Det finnes flere mulige datakilder til bakgrunnskonsentrasjoner. Et kart over årlige bakgrunnskonsentrasjoner av luftforurensning i Norge er laget av NILU og finnes ved Modluft: er/bakgrunnproj.aspx. Det ble laget ved bruk av geostatiske metoder for å interpolere konsentrasjoner mellom målestasjoner, og har en 10km x 10km rutenett oppløsning. Konsentrasjoner i 10 km 2 kvadratet som inneholder planområdet (18,9 µg.m- 3 NO2 og 12,5 µg.m -3 PM10) er relativt lav i forhold til de som måles i sentrale deler av Bergen. Til sammenligning målt målestasjonen ved Rådhuset, som er byens referansestasjon, årsmidler 33,0 µg.m -3 NO2 og 15,0 µg.m -3 PM10 i 2014 (data nedlastet fra I tillegg til to målestasjoner, har Bergen kommune og Statens vegvesen plassert ut passive målere for nitrogendioksid på 32 målepunkter. Disse er ikke like nøyaktige som akkrediterte målestasjoner, og gir kun et resultat for nitrogendioksidkonsentrasjon per måned, som månedsgjennomsnitt. Passive målere er også blitt samlokaliserte med de akkrediterte målestasjonene, slik at resultatene av de to målemetodene sammenlignes og eventuelt unøyaktighet og bias kan avklares. Samlokaliseringen viser at de passive målerne har om lag +/-10% nøyaktighet. Danmarksplass målestasjonen ligger ca. 250 m fra planområdet. Den er en vegstasjon og måler forurensningskonsentrasjon helt opp til kanten av Fjøsangerveien der luftkvalitet er svært påvirket av trafikkutslippene. Data fra denne målestasjoner fungerer dermed 5

7 som valideringspunkt som kan sammenlignes med modellresultater for trafikkutslipp fra Fjøsangerveien, men ikke som inngangsdata for bakgrunnskonsentrasjon. Det nærmeste bakgrunnskonsentrasjonsmålepunkt til planområdet er passive måleren ved Ny Krohnborg skole, som ligger ca. 600 m fra planområdet. Data for måleren ble nedlastet fra Bergen kommunes nettside. I 2013 og 2014, manglet data fra vintermånedene (når forurensingskonsentrasjoner ble ofte høyeste) for dette målepunktet, og årsgjennomsnitt var tilsvarende lave (16 µg.m -3 og 15 µg.m -3 NO2 henholdsvis). Resultater for 2012 er derfor brukt, som gav årsgjennomsnitt 21 µg.m -3 NO2. Med henhold til den +/-10% nøyaktighet knyttet til passive målere, er 10% lagt til resultatet. Slik ble 21,3 µg.m -3 NO2 brukt som bakgrunnskonsentrasjonen i denne vurderingen. Modellen krever også bakgrunnskonsentrasjoner for andre forurensingselementer. Bakgrunnskonsentrasjoner for nitrogenoksid (NO), ozon (O3), svevestøv (PM10) og finkornet svevestøv (PM2,5) tas fra Rådhuset målestasjonen. Gjennomsnitt konsentrasjon for de siste 3 kalenderår ( ) ble brukt. 2.3 Kilder til luftforurensning Trafikkutslipp fra veier i umiddelbar nærhet av planområdet indentifiseres som den viktigste kilden til luftforurensning i planområdet. Bjørnsonsgate og Fabrikkgaten grenser til planområdet. Ifølge nasjonal vegdatabanken er Års Døgn Trafikk (ÅDT) til disse veiene henholdsvis 3400 og Fjøsangerveien ligger litt lengre fra planområdet (ca. 140 m), men har særlig høy ÅDT der den ligger nærmest til planområdet. I tillegg har Kanalveien (ca. 80 m) ÅDT 7000, og Inndalsveien (ca. 80 m) ÅDT Det finnes også andre kilder til luftforurensing. «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» inneholder et overslag om at 8% av utslipp av nitrogenoksider kommer fra skipsfart og båter og at 9% kommer fra fyring til oppvarming av bolig og bygg. Vedfyring er også en stor kilde av svevestøv (PM10). Disse kildene tas med i bakgrunnskonsentrasjoner. 2.4 Input parametere Værdata ble nedlastet fra eklima, som er portalen til Meteorologisk institutts værdatabase. Det består av målinger fra Florida målestasjon for hver time over et helt kalenderår (2014). Et likt datasett for 2013 ble også brukt for sensitivitetsanalyse. Florida målestasjonen står omtrent 1,4 km langs Bergensdalen fra planområdet, og antas å få lignende værforhold. Terrengdata dekker 2 kvadrat kilometere (koordinater , til , ) med datapunkt hvert 20m. Terrengfil ble generert fra kommunens grunnkartsdata (.sos) med bruk av programvare Surfer12. Rapporten inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. ÅDT, fartsgrense og andel lange kjøretøy for veiene nevnte i listen ovenfor ble hentet fra vegdatabanken. Året 2014 tas som utgangspunkt for alle data i basemodellen, unntatt Fabrikkgaten, der data i vegdatabanken gjelder til I mangel av målte trafikkfartsdata, er fartsgrense brukt som gjennomsnittlige trafikkfart. 6

8 Trafikkutslippsfaktorene fra datasett «UK EFT v6.0.1 (2VC) (England, urban)» ble valgt. Veigeometri og bredde er tatt fra grunnkartsdata som vises i reguleringsplan. Data for fremtidig trafikksituasjon tas fra trafikkanalyser utført for området av Sivilingeniør Helge Hopen AS. For fremtidig trafikknivå i Bjørnsonsgate, ble rapporten «Trafikkvurdering Bjørnsons gate, Bergen» datert brukt; den er en del av saksfremstillingen til vedtatt plan for Kronstadparken felt N2 (plan ID ). For fremtidig trafikknivå i Fjøsangerveien og Kanalveien, ble rapporten «Trafikkvurdering Minde Allmenning» datert juni 2009 brukt; den ble utarbeidet og levert kommunen i planforslag for Minde Alle/Kanalveien (plan ID ). Disse trafikkprognosene strekker seg fram til år Det er vurdert at disse trafikkprognosene er tilstrekkelige å legge til grunn ut fra målet om 0-vekst i trafikken i bynære områder, kapasitetsbegrensninger på veinettet, og ut fra at trafikkprognosene har vist seg å være for høye med hensyn til dagens trafikktall. Det er et mål om 0-vekst av trafikk i byområder, blant annet jf. regional transportplan (RTP) for Hordaland , kapittel 6.2, og i kommuneplanens samfunnsdel for Bergen. Mulige virkemidler for å oppnå dette målet i et års perspektiv inkluderer en framtidig løsning for ringvei øst som vil lede trafikken på E39 bort fra Fjøsangerveien og utenom sentrum. I en kortere tidsperspektiv tyder de tidligere trafikkvurderingene på at prognoser har vist seg å være for høye og at kapasiteten på deler av det lokale vegnettet nærmer seg allerede full utnyttelse. Prognosen for Fjøsangerveien var på ÅDT i 2015, mens reell trafikkmengde i 2014 var på ÅDT, jf. tall fra Statens Vegvesen. Fjøsangervegen er fullt utnyttet i rushperiodene ved at det ofte er køer i det som styrer trafikktilførselen til Fjøsangerveien, nemlig Danmarksplasskrysset. Det er plass til litt mer trafikk utenom rushperiodene, men på årsbasis er dette lite. Derfor antar vi at prognosen representer en rimelig øvre grense for fremtidens trafikktall. Fabrikkgaten er i tillegg blitt enveiskjørt, slik at kapasiteten er ytterligere innskrenket. Trafikkprognosen for Bjørnsons gate gir en ÅDT på 6000 i 2020, noe som vil gi en kraftig økning på 76 % fra dagens trafikkmengde (3400 ÅDT i 2014). På samme måte er prognose for Kanalveien ( ÅDT i 2015) relativt høy sammenlignet med dagens tall (7000 ÅDT i 2014). Disse trafikkprognosene legges til grunn for simulering av fremtidens trafikkvurdering. De anses å gi best tilgengelig estimat for en realistisk «worst-case» trafikkscenario. Vi bemerker at retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) sier at «på grunn av usikkerheter i beregning av luftforurensning, anbefales det ikke å benytte prognoser» når det gjelder kartlegging av luftkvalitet. Når vi gjør luftkvalitetsvurdering for et konkret byggeområde der det foreligger en trafikkprognose vurderer vi det likevel som ønskelig å gjøre vurderinger også av fremtidig trafikksituasjon. Spredningsmodellresultatene vises som 500 m 2 konturplot på grunnivå med 10m gridoppløsning. I tillegg ble data over noen bestemte punkter hentet ut for å undersøke endring i forutsagt nitrogendioksidkonsentrasjon ved høyde. Disse resipientene er valgt med hensyn til potensiell eksponering til luftforurensning av fremtidig boende i de planlagte bygningene. Resipient A (koordinater UTM , ) er omtrentlig midtpunkt i fasaden til BKB1, som er nærmest til Bjørnsonsgate. De vil være representative for forurensningskonsentrasjoner ved vinduer og andre luftinntakspunkt 7

9 langs fasaden mot Bjørnsonsgate. Resipient B (koordinater , ) representer det nærmeste punktet til Fjøsangerveien og tilhørende trafikkutslipp. Den representerer balkonger, vinduer eller andre luftinntakspunkt ved omtrentlig nordvest hjørnet til BBB2. Forventede forurensningskonsentrasjoner ble hentet for begge resipientene ved ulik høyde, som tilsvarer ulike etasjer. I tillegg tas plasseringen til Danmarksplass målestasjon inn som spesifisert punkt for visning av resultater. Denne stasjonen måler forurensningskonsentrasjoner på vegkanten til Fjøsangerveien. Når eksisterende situasjonen simuleres i modellering, fungerer denne målestasjonen som et valideringspunkt. Forurensningskonsentrasjoner forutsagt av modellen på dette punktet sammenlignes med målinger tas av målestasjonen for å sjekke hvor stort avviket er. Jo mindre avviket er, jo bedre beskriver modellen den virkelige forurensningssituasjonen. En komplett liste over input parameterne finnes i Vedlegg 1. 8

10 3 Resultater 3.1 Dagens situasjon Resultatene for dagens situasjon (årsmiddel nitrogendioksid) vises som konturplot i Figur 2. I motsetning til det som indikeres av luftforurensningssone i KPA, viser modellresultatene høyere konsentrasjon av luftforurensning i den vestlige delen av planområdet enn i den østlige delen. Det antas at luftforurensningssonen i KPA er basert på tidligere trafikktall fra før bybanen ble bygd, da trafikk langs Bjørnsonsgate var mye høyere enn i dag (rapporten «Trafikkvurdering Bjørnsons gate, Bergen» datert gir ÅDT for før arbeidet med bybanen startet opp). I nåtid har Fjøsangerveien mye større trafikkmengde enn Bjørnsonsgate, og modellresultatene reflekterer dette. Figur 2. Konturplot over resultatene (årsmiddel nitrogendioksid på terrengnivå) for dagens situasjon (2014). Rød påskrift: M - målestasjonen (Danmarksplass), A resipient A, B resipient B. Blå linjer viser formålsgrense i plankart. 9

11 Grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid i forurensningsforskriften er 40 µg.m -3. Modellresultatene viser at nitrogendioksid konsentrasjon over hele planområdet er under denne terskelen. Imidlertid overskrider forventet konsentrasjon grenseverdien i et område nær Fjøsangerveien (E39) og i veien. Dette området inkluderer Danmarksplass målestasjonen, som ifølge Bergen kommunes nettside målt årsmiddel nitrogendioksid 40 µg.m -3 i Modellens resultat på dette punktet (koordinater , , høyde over terreng 4 m) er 39 µg.m -3, som gir en akseptabel feilmargin på 1 µg.m -3 (2,5%). Den forutsagte konsentrasjonen økes med redusert høyde. På terrengnivå, som vises i konturplot i Figur 2, er forventet konsentrasjon ved målestasjon over 45 µg.m -3. Innenfor planområdet, representer resipient B punktet med den høyeste potensielle luftforurensningseksponering for fremtidige beboere. Resultatet her, for dagens situasjon (terrengnivå), var 36 µg.m -3 nitrogendioksid. Resultatet ved resipient A (terrengnivå) var 35 µg.m -3 nitrogendioksid. Korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid er 200 µg.m -3. Det er en timesmiddel som ikke må overskrives mer enn 18 timer per år. Modellen genererer resultater fra meteorologiske data fra hver time i et kalender år (8760 timer). 18 av disse timene (0,21% av 8760 timer) kan har en høyere nitrogendioksid konsentrasjon enn 200 µg.m -3, men de øvrige 8742 timer (99,79% av 8760 timer) må har en lavere konsentrasjon hvis korttidsgrenseverdien skal ikke overskrevdes. I en frekvensdistribusjon av kalenderårsresultatdatasettet for nitrogendioksid konsentrasjon, kan man derfor bruker 99,79. persentilen til sammenligning med korttidsgrenseverdien. 18 timer i et resultatdatasett som består av 8760 timer har høyere konsentrasjon enn 99,79. persentilen, mens de øvrige har lavere konsentrasjon. Derfor, hvis 99,79. persentilen til nitrogendioksid konsentrasjonen er høyere enn 200 µg.m -3, kan det konkluderes med at mer enn 18 timer i året har konsentrasjon høyere enn 200 µg.m -3, og at korttidsgrenseverdien forventes å overskrides. Omvendt, hvis 99,79. persentilen til nitrogendioksid konsentrasjonen er lavere enn 200 µg.m -3, kan det konkluderes med at mindre enn 18 timer i året har konsentrasjon høyere enn 200 µg.m -3, og at korttidsgrenseverdien forventes å overholdes. Konturplot over resultatene for 99,79. persentilen kan brukes for å utrede områder der korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid potensielt overskrides. Resultatene for dagens situasjon viser ingen overskridelse av korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid innenfor området omfattet i modellen. Det stemmer med målte resultater fra Danmarksplass målestasjonen, som ikke har registrert slike hendelser siden Modellen beregnet oftest de høyeste nitrogendioksidkonsentrasjonene i forbindelse med høst og vinterdager med flau vind ( m.s -1 ) fra øst-sørøst og ingen/svært lite nedbør. Modellen benyttet et års time for time faktiske målinger fra Florida målestasjonen (2014) samt terrengdata for å utføre detaljert simulering av strukturer i atmosfæriske grenselag, spesifikt for planområdet. Dette inkluderer hvordan flyt, turbulens og stabilitet endrer seg ved høyde og hvordan dette påvirker spredning av utslipp fra forurensningskildene (veier) i området dekket av simuleringen. Slik ble inversjoner og alle andre værhold som forekom i året (2014) tatt med i beregningene. Dersom modellen hadde vist overskridelser av korttidsgrenseverdien kunne det vært relevant å undersøke 10

12 modellresultatene nærmere med tanke på hvilke værforhold som skapte slike overskridelser. Danmarksplass målestasjonen har målt konsentrasjoner av svevestøv (PM10) og finkornet svevestøv (PM2,5) over de siste tre årene, som er vel under de tilsvarende grenseverdiene. Modellresultatene forutsier også ingen overskridelse for disse. 3.2 Fremtidens situasjon Bygging av de planlagte byggene i planområdet forventes å skape endringer i dispersjonsforholdene i Bjørnsonsgate. Det foreslåtte høybygget danner en «gatecanyon» mellom seg selv og husrekken for tvers av Bjørnsonsgate. En andel av trafikkutslippene kan sperres inne i resirkulerende luft innenfor slike gatecanyoner, som fører til høyere konsentrasjoner av luftforurensning i det berørte området. Derfor har Bjørnsonsgate blitt behandlet som gatecanyon i modellscenario for fremtidens situasjon. Planforslaget innebærer nye leiligheter med tilhørende parkeringsplasser, og vil bidra til noe trafikkøkning. Trafikkøkningen knyttet til planforslaget forventes ikke å ha noe vesentlig påvirkning på ÅDT i Bjørnsonsgate og Fjøsangerveien. Figur 3 viser forventet virkning av planforslaget selv på lokal luftforurensning. Sammenlignet med resultatene for dagens situasjon (som vises i Figur 2) er den forventede konsentrasjonen av årsmiddel nitrogendioksid i dette scenarioet litt høyere på resipient A, som vender mot gatecanyonen. Den er likevel fremdeles 35 µg.m -3 til nærmeste hele tall. Forventede årsmiddel konsentrasjoner reduseres litt ved høyde på dette stedet, og ved etasje 2, 3, 4 og 5 er det 34 µg.m -3 nitrogendioksid. På resipient A er den forventede årsmiddel nitrogendioksid konsentrasjonen igjen 36 µg.m -3. Den reduseres også ved høyde til 35 µg.m -3 på etasje 2, og 34 µg.m -3 på etasje 3, 4, 5 og 6. Resultatene viser en lik overskridelsessone knyttet til Fjøsangerveien (E39) som i resultatene for dagens situasjon. Overskridelsessone er området der den forventede årsmiddel konsentrasjonen av nitrogendioksid er høyere enn 40 µg.m -3, som er grenseverdien i forurensningsforskriften. Det tilsvarer rød sone for luftforurensning i arealplanlegging. Som vises i Figur 3, berører den ikke planområdet. Resultatene for 99,79. persentil årsmiddel nitrogendioksid konsentrasjon i dette scenarioet viser ingen overskridelse av korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid innenfor området omfattet i modellen. Modellresultatene forutsier heller ingen overskridelse med henvisning til andre luftforurensningskomponenter. 11

13 Figur 3. Konturplot over resultatene (årsmiddel nitrogendioksid på terrengnivå) for planlagt situasjon (2014). Rød påskrift: M - målestasjonen (Danmarksplass), A resipient A, B resipient B. Blå linjer viser formålsgrense i plankart. I tillegg til påvirkning fra planforslaget selv på lokal luftforurensning, ble effekten av andre mulige kilder til fremtidige økt trafikkutslipp vurdert. Disse kan har virkning på mulig eksponering til luftforurensning av fremtidige beboere i planområdet. Kontinuerlig trafikkvekst forventes i området, knyttet til både økt gjennomgangstrafikk og andre trafikkgenerende planer i det omliggende området. Med henvisning til rapporten «Trafikkvurdering Bjørnsons gate, Bergen» datert av Helge Hope AS, kan trafikktallet i Bjørnsonsgate nå 6000 ÅDT i 2020, når generell trafikkvekst blir hensyntatt. Det representerer nesten en fordobling av dagens tall. Etter trafikkanalyse for pågående planarbeid for Minde Allmenning (plan ID ) kan trafikktallene i Fjøsangerveien og Kanalveien nå henholdsvis ÅDT og etter planer under arbeid. Disse representerer henholdsvis økning av 12% og 71% over dagens tall. Disse trafikktallene har blitt brukt i et tredje scenario for å utrede mulig fremtidens luftkvalitet i planområdet uten noen tiltak mot luftforurensning. Sensitivitetsanalysen viste at variasjon i værforhold medfører til noe forskjell i resultatene når meteorologiske datasett fra ulike år blir brukt. Forskjellen er størst ved veikanten, der forventede forurensningskonsentrasjoner er høyeste. Derfor har værdatasett fra

14 blitt brukt i dette scenarioet, for å gi et versttilfellescenario. Bruk av 2013 værdatasettet førte til en økning på ca. 0,5 µg.m -3 årsmiddel nitrogendioksid ved målestasjonen (resipient M på konturplotene), og en mindre økning lengre fra veikanten. Figur 4 viser resultater for årsmiddel nitrogendioksid ved dette scenarioet. Ved en slik kraftig økning i ÅDT i Bjørnsonsgate, når forventede konsentrasjoner i deler av gatecanyonen grenseverdien for årsmiddel nitrogendioksid. Disse overskridelsessonene knyttes til veikryss, og forventede konsentrasjoner innenfor planområdet er fortsatt vel under grenseverdien. Resultatene for både resipient A og resipient B er 36 µg.m -3 (på terrengnivå), og disse reduseres til 35 µg.m -3 ved etasje 2 (begge resipientene), og 34 µg.m -3 ved etasje 3 (resipient A) og etasje 4 (resipient B). Eventuell tilsvarende trafikkøkning i Kanalveien fører til at modellen forutsier overskridelsessone langs Kanalveien, og at overskridelsessone knyttet til Fjøsangerveien sprer seg litt. Figur 4. Konturplot over resultatene (årsmiddel nitrogendioksid på terrengnivå) for fremtidig situasjon (2020). Rød påskrift: M - målestasjonen (Danmarksplass), A resipient A, B resipient B. Blå linjer viser formålsgrense i plankart. 13

15 Resultatene for 99,79. persentil årsmiddel nitrogendioksid konsentrasjon i dette scenarioet vises i Figur 5. Modellen forutsier overskridelse av korttidsgrenseverdien for nitrogendioksid, som er 200 µg.m -3 timesmiddel nitrogendioksid, over et lite område i kjørebanen til Fjøsangerveien. Forventede nitrogendioksid konsentrasjon over hele planområdet i slike dårlige dispersjonsforhold er mindre enn 100 µg.m -3, som tilsvarer «lite forurenset» etter nasjonale varslingsklasser for luftforurensning. Modellresultatene forutsier ingen overskridelse med henvisning til andre luftforurensningskomponenter i dette scenarioet. Årene som er benyttet ved beregningene (2013 og 2014) er i tråd med god praksis ganske typiske uten ekstreme værforhold med tanke på høy eller lav luftforurensning. Modellen beregnet høyere konsentrasjoner av luftforurensing ved værforhold som ligner inversjonsforhold. Derfor kan vi forvente at årene med lengre perioder med slike værforhold oppstår situasjoner med alvorligere luftforurensning enn det som er beregnet her. Figur 5. Konturplot over resultatene for sammenligning med korttidsgrenseverdien (99,79. persentil nitrogendioksid på terrengnivå) for fremtidig situasjon (2020). Rød påskrift: M - målestasjonen (Danmarksplass), A resipient A, B resipient B. Blå linjer viser formålsgrense i plankart. 14

16 4 Konklusjon Luftkvalitetsvurderingen vurderte tre scenarioer, som er simulert ved dispersjonsmodellen ADMS-Roads. Disse scenariene tilsvarer: a) Dagens situasjon, b) Situasjon med utbygging av planforslaget, og c) Fremtidens situasjon med forventet trafikkvekst uavhengig av dette planforslaget. Mulig eksponering av fremtidige beboere i de planlagte byggene utredes ved bruk av spesifiserte resipientpunkter som representer vinduer, balkonger eller andre luftinntakspunkter på ytterkant av de foreslått boligblokkene. Ved alle tre scenarioene viser resultatene for begge resipientene ingen overskridelse av grenseverdiene for luftforurensing. Resipienten på vestkanten av det foreslåtte boligområdet felt BB2 viser høyere konsentrasjoner av luftforurensning enn den som grenser til Bjørnsonsgate i felt BKB1 ved alle modellscenarioene, selv med en nesten fordobling av trafikkmengde i Bjørnsonsgate. Dette antyder at den røde luftforurensningssonen som dekker et området hver side av Bjørnsonsgate ikke lenger er aktuelt, på grunn av overføring av trafikk fra Bjørnsonsgate til Fjøsangerveien som fulgte etablering av bybanen. 15

17 Vedlegg 1 - input parametere Veger Vegnavn Vegreferanse (NVDB) År, gjelder for Andel lange kjøretøy ÅDT Fartsgrense Street canyon width Street canyon height Bjørnsonsgate 1200 FV582 HP4 m % total: > 142 per hour LDV: 132 HGV: km/h 15 m 10 m Koordinater (m) x y Vegnavn Vegreferanse (NVDB) År, gjelder for Andel lange kjøretøy ÅDT Fartsgrense Road width Street canyon Fabrikkgaten 1201 KV4431 HP1 m % total: > 217 per hour LDV: 206 HGV: km/h 7,5 m - Koordinater (m) x y

18 Vegnavn Vegreferanse (NVDB) År, gjelder for Andel lange kjøretøy ÅDT Fartsgrense Road width Street canyon Fjøsangerveien 1200 EV39 HP18 m % total: > 1938 per hour LDV: 1783 HGV: km/h 18 m - Koordinater (m) x y Vegnavn Vegreferanse (NVDB) År, gjelder for Andel lange kjøretøy ÅDT Fartsgrense Road width Street canyon Fjøsangerveien sør 1200 EV39 HP18 m % total: > 1904 per hour LDV: 1809 HGV: km/h 14,5 m - Koordinater (m) x y

19 Vegnavn Vegreferanse (NVDB) År, gjelder for Andel lange kjøretøy ÅDT Fartsgrense Road width Street canyon Inndalsveien 1200 FV582 HP4 m % total: > 196 per hour LDV: 182 HGV: km/h 7 m - Koordinater (m) x y Vegnavn Vegreferanse (NVDB) År, gjelder for Andel lange kjøretøy ÅDT Fartsgrense Road width Street canyon Kanalveien 1200 FV254 HP1 m % total: > 292 per hour LDV: 263 HGV: km/h 9 m - Koordinater (m) x y LDV - Light Drive Vehicle (andre kjøretøy) HGV - Heavy Drive Vehicle (lange kjøretøy)

20 Bakgrunnskonsentrasjoner 21,3 µg.m -3 Terrengdata Gridding Method: Kriging Grid Geometry X Minimum: X Maximum: X Spacing: 20 Y Minimum: Y Maximum: Y Spacing: 20 Værdata Stnr Name BERGEN - FLORIDA Operates from jan.49 Operates until Altitude 12 Latitude Longitude Municipality Bergen County Hordaland Region WESTERN NORWAY All data in Norwegian Mean Time (NMT), also described by UTC+1. Hourly sequential dataset from 01: to 24: Data valid for (CC BY 3.0), Norwegian Meteorological Institute Kjemi NOx modelled using Generic Reaction Set Surface roughness (m) 0,5

21 Gridded output Grid Spacing Minimum Maximum No. Points x (m) y (m) z (m) Specified points x (m) y (m) z (m)* målestasjon A etasje A etasje ,6 A etasje ,5 A etasje ,3 A etasje ,2 B etasje B etasje ,6 B etasje ,5 B etasje ,3 B etasje ,2 B etasje ,0 *z koordinater gis som høyde over terrengnivå i terrengdatafilen, ikke k+ Tilleggsparametre (sensitivitetsanalyse) De følgende endringer til parameterne ble brukt i tilleggsscenarioer presenterte i rapporten Dagens situasjon Veger: Bjørnsgate - road width 3,5 m, no street canyon Fremtidig situasjon 2020 Værdata: Hourly sequential dataset from 01: to 24: Veger (ÅDT): Bjørnsgate Fjøsangerveien Kanalveien total (døgn): LDV (per time): HGV (per time):

22 Vedlegg 2 Arealplan-ID Årstad. Gnr. 159, bnr. 88 m.fl. Oktober 2015 Tilleggsnotat Luftkvalitetsvurdering Kronstadparken N3 En luftkvalitetsvurdering ble tidligere utført av Opus Bergen AS i forbindelse med forslaget til detaljregulering for Kronstadparken N3. Den inkluderte en detaljert dispersjonsmodellering av eksisterende og planlagt situasjon i planområdet ved bruk av modelleringsverktøyet ADMS- Roads. Siden modelleringen ble gjennomført (april 2015) har barnehage blitt foreslått som bruksformål i det vernede bygget, med omkringliggende uteoppholdsareal i sørvestre del av planområdet. Barnehage er et bruksformål som er særlig følsomt for luftforurensning. På bakgrunn av dette er det utført en tilleggsvurdering med hensyn på hvilken luftkvalitet den planlagte barnehagen med uteoppholdsareal blir utsatt for. Den foreslåtte barnehagen med tilknyttet uteoppholdsareal ligger i gul sone for luftforurensning i Kommuneplanen. Den er utenfor rød sone, som dekker et område på hver side av Bjørnsonsgate. For den delen av planområdet som i Kommuneplanen er rød sone er det i den tidligere utførte vurdering av luftkvalitet (Opus Bergen AS, 2015) konkludert med at forurensningssituasjonen er endret slik at det ikke lenger vil falle inn under rød sone. Med henvisning til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), bør det ved etablering av bebyggelse som er følsom for luftforurensning i gul sone vurderes hvilke plangrep som kan tas for å oppnå best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. I tillegg: «I større byområder vil den gule sonen kunne dekke store deler av byggesonen. For å unngå byspredning vil det være både ønskelig og aktuelt å bygge også bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i den gule sonen. Luftkvalitet bør likevel være et hensyn som vurderes i slike saker. Der bør legges vekt på at bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og spesielt uteoppholdsarealene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Retningslinjen skal ikke brukes som et argument for å bygge spredt, men for å bygge tett med kvalitet.» [Kilde: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)] Dispersjonsmodellering utført av Opus Bergen (2015) viste at gjennomsnittlige konsentrasjoner av luftforurensningskomponenter forventes å være litt høyere (ca. 1 µg.m -3 nitrogen dioksid) i den vestlige delen av planområdet enn i den østlige delen. Dette følger av den svært høye trafikkmengden i Fjøsangerveien (E39) ca. 150 meter vest for planområdet. Barnehagen er foreslått plassert i det eksisterende bygget i den sørvestre delen av planområdet, med tilhørende uteoppholdsareal nord for bygget. Forutsagt konsentrasjon er 35 µg.m -3 årsgjennomsnitt nitrogendioksid (NO2) over bygget og det foreslåtte uteoppholdsarealet. Konsentrasjonen er under den nasjonale grenseverdien, som er 40 µg.m -3 NO2, og er dermed ansett som tilfredsstillende for barnehage. I alle modellscenarioene var ingen overskridelse av årsmiddeleller korttidsgrenseverdiene vist i dette området.

23 Vedlegg 2 Selv om det blir en liten teoretisk forbedring i luftkvalitet ved å flytte barnehagen og uteoppholdsarealet østover i planområdet, blir en slik forbedring bare i størrelsesorden mindre enn 1 µg.m -3 på årsgjennomsnittkonsentrasjonen NO2. Det er ikke sikkert at det blir vesentlig nok til å anbefale en annen plassering av barnehagen. Den viktigste faktoren ved plassering av barnehage når det gjelder luftkvalitet er at uteoppholdsarealet ikke ligger ved siden av en vei eller annen forurensningskilde. Hoveddelen av det foreslåtte uteoppholdsarealet (figur 1) for barnehagen (felt f_but) er skjermet fra veier av bygninger, og plasseringen er vurdert som en god løsning med hensyn på luftkvalitet. Figur 1: Blå linje viser den best egnede delen av uteoppholdsarealet. På grunn av nærhet til trafikkert gate er det ikke ideelt å inkludere uteoppholdsarealene mot Fabrikkgaten og gaten i vest. Som nevnt tidligere er luftforurensningen i planområdet likevel under den nasjonale grenseverdien, og er dermed ansett som tilfredsstillende for barnehage. Det bemerkes at tilgjengelig plass for uteoppholdsareal er begrenset i planområdet. Det anbefales å oppmuntre bruk av den sentrale delen av f_but for eksempel ved å ha lekeapparater osv. her. Joanne Inchbald Planlegger og Miljøteknolog