Tidlig intervensjon & Intensiv Habilitering. CP konferansen. mars Nina Kløve Habiliteringssenteret. Vestre Viken Helse Foretak

Like dokumenter
Buskerud Intensive Program (BIP)

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Habiliteringssenterets kursoversikt, våren 2016

Sluttrapport for POP gruppe nr: 4

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Oppstartsmøter gruppe S

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Program Intensiv habilitering Nord

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Individuell intensiv motorisk trening

Beskrivelse av Buskeruds Intensive Program (BIP) for barn med cerebral parese av lett til moderat grad

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Rehabilitering av voksne med CP

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Program samarbeidsdager V3

ICF anvendt i forskning

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual

Få bedre livskvalitet! INNOWALK Up, Stand and Move

Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Oppstartsmøter gruppe R

Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Velkommen til CP fagdag i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Aktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv

Program Intensivert Habilitering (PIH)

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

COPM (Canadian occupational performance measure)

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Håndfunksjon og tiltak for førskolebarn med unilateral eller bilateral CP

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Behandlingsmodell for å styrke tohåndsfunksjon hos barn med unilateral Cerebral Parese. Anita Borge og Britt Guri Brøske

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Fysioterapi for barn og unge. Turnusseminar Leikanger Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi

Foreldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34. Tordis Ustad, PhD, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF

Tema: 1. Info om HABU 2. Oppfølgingstilbud lokalt, regionalt og internasjonalt 3. Foreldre/foresatte barnas viktigste ressurs

PPTs rolle i skolen. KUO plan

en ny håndfunksjonstest for barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Britt-Marie Zetrhæus Torstein Vik Lena Krumlinde Sundholm

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

Oppstartsmøtet gruppe T

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Fysioterapi for barn og unge. Turnusseminar Leikanger Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

PIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF,

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen

Døgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Samhandling om pasientopplæring

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

BRUKERUNDERSØKELSE 2013

VI SER OGSÅ DEG MED USYNLIG CEREBRAL PARESE.

AKTIVITETSHJELPEMIDLERS BETYDNING FOR AKTIVITET OG DELTAKELSE

«Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Tilbud til voksne med Cerebral parese

CPOP. Fysioterapeut Kristin Sættem Grundetjern

Program undervisning N

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Transkript:

Tidlig intervensjon & Intensiv Habilitering CP konferansen Nina Kløve Habiliteringssenteret Vestre Viken Helse Foretak mars 2019

Tidlig intervensjonfor spebarn i risiko for utvikling av CP 16 ukers systematisk og intensivert motorisk oppfølging for nyfødte i risiko for utvikling av cerebral parese Et samarbeid mellom nyfødt intensiv, ped pol, Habiliteringssenteret og 1ste linje i VVHF

Small step Eliasson Sverige Eliasson et al. BMC Pediatrics (2016) 16:175 DOI 10.1186/s12887-016-0711-x COPCA Coping and Caring for Children with Special Needs Hadders- Algra Nederland Dirks et al. Phys Ther. 2011 Sep;91(9):1303-22. doi: 10.2522/ptj.20100207 GAME Goals Activity Motor Enrichement Morgan & Novak Australia Morgan et al. BMC Pediatrics (2015) 15:30 DOI 10.1186/s12887-015-0347-2

Programmets søyler Motorisk stimulering Foreldre veiledning Kollega veiledning

Inntak Henvisning fra nyfødt int/ped.pol Lege og fysio vurdering med standardisert test innen ca 2 uker Etablere kontakt med 1ste linje, samarbeidsavtale Intervensjon 16 uker 6 hjemmebesøk av fysio hab og 1ste linje. (4x hver 2 uke, 2x hver 4 uke) Ca 8 hjemmebesøk fysio fra 1ste linje Ca 3 telefonveiledninger av hab fysio til 1ste linje terapeut Avslutning Lege og fysio vurdering med Hammersmith Infant Neurological Examination og PDMS ca 2 uker etter tiltaksperiode Lege og fysio kontroll etter ca 6 mnd. Deretter ved nye 6 mnd avhengig av «funn» siste kontroll

Henvisningskriterier Fanger opp barn med en risiko for utvikling av CP på 20-30% Hjerneblødning gr 3-4 Gjennomgått infarkt Periventrikulær leukomalasi (PVL) (Grad 2-4) Test of Infant Motor Performance (TIMP) score under 25 percentil 13 uker korrigert alder TIMP score mellom 25 og 34 percentil ved 13 uker korrigert alder, i kombinasjon med minimum et av kriteriene beskrevet ovenfor Hypotermibehandlet asfyksi, i kombinasjon med minimum et av kriteriene beskrevet ovenfor Under 6 måneder korrigert alder

37 barn henvist 34 barn inkludert 10 barn gjennomført hele forløp inkl 6 mnd kontroll Alder ved oppstart: 8.4 uker (korrigert alder for premature)

Uke 22.5-36.5 25 20 15 10 5 0 Gutter Jenter Prematur Terminfødt

12 Henvisningsårsaker -hovedkategorier 10 8 6 4 2 0

Diagnostisering CP diagnose v/ktr etter tiltaksperiode (n=2) CP diagnose tiltaksperiode (n=3) CP diagnose ved 6 mnd kontroll (n=3) Ikke CP diagnose pr i dag (n=26)

Bilateral spastisk, n=1 Unilateral, n=1 Dyskinetisk, n=1 CP i tiltaksperiode n =3 CP diagnose ved avsluttet tiltaksperiode n=2 Unilateral, n=2 Bilateral, n=1 Unilateral, n=2 Kontroll etter ca 6 mnd n=3 Avsluttet n=10

Tiltak 3 barn (4 invitert) 1 barn Buskerud Intensive Program Systematisk håndtrening 2 barn Veiledning til bhg Intensivert tiltak hjemme/ planlagt oppstart BIP 1 barn

Buskerud Intensive Program (BIP) En familiesentrert modell for intensiv habilitering av barn med funksjonsnedsettelse Forskning på BIP: Fallang, Øien & Østensjø (HiOA/OsloMet)

Best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse (Helsedirektoratet 2018) Kontekst vs barnefokusert tilnærming (Anaby 2016) Høyere forekomst av trøtthet og fysisk utmattelse hos voksne med CP enn den generelle befolkningen (Jahnsen 2003) Det skapes flere læringsmuligheter for barn når deltakelse i daglige aktiviteter utgjør læringssituasjonen (Raab 2016) Mange barn og unge med CP strever med psykiske vansker og sosiale relasjoner (Bjørgaas 2015) Fam. sentrerte intervensjoner er assosiert med positivt utkomme for foreldre og barn med FH (Dunst 2014,2007, Triviette 2010) Person- og omgivelsesfaktorer har betydning for funksjon (WHO/ICF 2001) Familiefaktorer har betydning for valg av tiltak (Rackausaite 2015)

Målsetning i BIP Deltakelse Forsterke innlæring av hverdagsferdigheter i tidlig alder (motorisk søyle) Øke barnets deltakelse i dagliglivets aktiviteter Styrke barnets forutsetning for deltakelse i egen habilitering Kompetanseheving foreldre og fagfolk

1-2 år 2-6 år 5-6 år Bolk I. Jeg vil jeg kan GMFCS nivå I-V el tilsvarende funksjon Bolk II. Samlinger GMFCS nivå II og III hver 6 mnd til skolestart GMFCS nivå I 2 samlinger Bolk III. Skolestart Alle nivå Nivå IV + V:til eks PITH/PIH Nivå I: deltar 1ste året 7-15 år Bolk IV. Skoleprogrammet Beitostølen Helsesport senter

Bolk I. Jeg vil jeg kan 4 deler, 3 samlinger på Hab.senter (2x4 dager, 1x3 dager), GAS mål veiledning i bhg Fagkurs foreldre, fagpersoner: introdag, CP basis, AKKtiv, epilepsi, store sammensatte funksjonsvansker Bolk II. Samlinger 3 dager hver 6 mnd, intensiverte GAS mål perioder (12 uker) Kurs som over Bolk III. Skolestart Samarbeid med barnehage og skole i forberedelsene til overgang ( før skolestart) Observasjon skolestart, samarbeidsmøte skole, fagpersoner og foreldre (e skolestart) Kursdag Aktiv fritid Bolk IV. Skoleprogrammet Sportsaktiviteter og sosialt fellesskap

«Treningsprinsipper» i BIP Trene i betydning lære nye ferdigheter gjennom et fokus på repetisjon og variasjon av aktiviteter i dagliglivet. Stimulere barnets motivasjon til utforskning i ytterkant av ferdighetsnivå Tilrettelegge omgivelser og oppgave - kontekstfokusert tilnærming Unngå fokus på funksjonstap, som kan gi opplevelse av å ikke bli sett som person (Bekken 2013) Bilde: Braceworks Custom Ortotics

Intensitet i BIP Intensiv trening assosieres med et mer positivt grovmotorisk forløp (Sørsdahl 2019, Størvold 2018) Gruppeoppholdene er arena for utforskning og utprøving. Intensivert aktivitet gjennomføres i bhg/hjem i definert tidsperiode i mellom samlingene med oppfølging av lokal terapeut

Kartlegging, måleverktøy i BIP Hensikt: begrense entydig fokus på bevegelse som avvik fra et standardkrav (Bjorbækmo 2015, 2011) Canadian Occupational Performance Measure (COPM) CHILD engagment in Daily Life Goal Attainment Scaling (GAS)

Metoder i BIP Deltakende observasjon Veiledning Videoanalyse Samarbeidsdag uten barn etter hvert gruppeopphold Definerte treningsperioder, Indivduelle målsetningsprosser (GAS) Foreldrearbeid

Shumway-Cook & Woollacot 2011

Deltakende observasjon Mange aktiviteter gir mulighet til å oppdage nye ting vi ikke tidligere har sett Det å verbalisere hva som gjøres sjekke ut om det er ok. Hva ønsker jeg å utfordre/ hva gir øyeblikket av muligheter? Bilde:Interact. HiOA

Foreldrearbeid Styrke foreldre: psykoedukasjon, erfaringsutveksling, mestring (Renlund 2008, Vatne 2015) Bidra til økt forståelse av seg selv og barnet Bidra til økt håndtering av merutfordringene som barnets FH kan innebære (Renlund 2008, Vatne 2015) En mors tilbakemelding : Det siste foredraget som jeg ikke visste at jeg trengte, men som jeg trengte!,