Stiftelsen Livet Etter Soning



Like dokumenter
Rutinehbndbok for inntak. Way of Living. Utgave; april 2007

1. Opplysninger om søkeren. Telefonnr.: Omsorg/samværsrett: 2. Bakgrunn for søknaden SØKNAD OMLEILIGHET MED OPPFØLGING ROSENHOFFGATA 14, OSLO

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler til prosjektfriung.

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Søknad om Internatplass

REHABILITERINGSSEKSJONEN

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

PRØVETID. Vedtatt i AMA

ByBo Boligsosialt arbeid

Instruks for Klostergata 35

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Vår saksbehandler. Vår dato Kristin Myraunet Hals. Telefon. Tilsagn om kompetansetilskudd til prosjektet "Tollåsengaakademiet"

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.:

Ullensaker kommune NAV Ullensaker

«Commitment for a new life» Sluttrapport juli 2010 juni Prosjektledere: Trond Guldberg, Thomas Gravdahl og Janne Kristiansen

18/ Boligflyt/prosedyre.

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

Rana kommune. Halvor Røberg, miljøterapaut Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Seksjon Boligsosialt arbeid Liengbakken bofelleskap.

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger

Behandling av rusavhengige

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

Det finnes alltid muligheter

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Læring - utvikling - mestring

Styret informerer. I denne utgaven informerer vi om:

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Oppgaven består av to deler, del A og del B. Alle skal besvare både del A og del B, men det finnes noen valgmuligheter innenfor hver del.

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

Innbyggerundersøkelsen 2016

Bergfløtt Behandlingssenter

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Rom for verdighet og omsorg

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen

Mentor. - veien til inkludering

Er du flyktning og søker bostøtte?

Rapport TTV 2011 Videreutvikling av TTV tilbudet

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Hjemme best... Boligsosialt arbeid i og opp mot boliger. En oppsummering fra gruppediskusjonene

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

En guide for samtaler med pårørende

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

SØKNADSSKJEMA FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE AKTIVITETER 2014

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Generelt om opplæringsboka

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Velkommen til Pleie og omsorg

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

MARBORG [ØKONOMIRAPPORT FOR MARBORG ]

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid

Elisabeth Franzen Trondheim

Retningslinjer for Trondheim kommunes atelierordning. Fastsatt av bystyret i Trondheim 29. mars Formål

Elevenes læringsmiljø

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

Jobbskaping Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i Kristin Landsem

10. Nasjonale LARkonferanse

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger Inger Lise Skog Hansen

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata BODØ

Fordypning i temaene:

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335*

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

Kapittel 11 Setninger

TENK FRAMTID BLI LÆRLING!

Arbeide med : Ligningsoppgaver. i Fenistra Eiendom. Dokument kontroll

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Undring provoserer ikke til vold

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard.

Velkommen til Pleie og omsorg

INNHOLDS- FORTEGNELSE

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

Olle vil bestemme selv

REFERAT OØ2SK

Mot til å møte Det gode møtet

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Sluttrapport MARBORG TTV

K.S. Kr. S Forutsetninger : 1. Ikke 5 % 2. Ikke et gode i seg selv med abup

Transkript:

Stiftelsen Livet Etter Soning Husbanken Postboks 1243, Vika 0110 Oslo Att: Elise Mikkelsen 6. des. 2007 STATUSRAPPORT FOR BOTILBUDET; WAY OF LIVING På grunn av nødvendig ombygging og oppussing som tok lenger tid enn forventet, var det ikke mulig å leie ut hyblene før august 2006. Vi valgte i første omgang å pusse opp seks hybler. En av grunnene til dette var at vi ønsket en rolig og kontrollert oppstartsfase med få hybler i dette nye prosjekt. Rundt januar/februar 2007 ble husleder for Way of Living sykemeldt. I den forbindelse bestemte styret å stoppe inntak av nye leieboere for Way of Living til at en ny husleder kom på plass. Dette for å sikre god styring og kvalitet på botilbudet. I juli 2007 var ny husleder på plass, hvoretter tre nye leieboere flyttet inn. Beskrivelse av antall leieboere, varigheten på deres boforhold i vårt botilbud, - og type bolig/institusjon de har flyttet til: Person: Varighet: Flyttet til: A 5 mnd. Hos foreldre B 3 mnd. Leier studenthybel C 2 mnd. Fengslet på nytt D 2 mnd Leier bolig E 1 mnd. Leier bolig F 2 mnd. Kjøpt leilighet G 5 mnd. Fengslet på nytt H 2 mnd. Leier kommunal bolig 1 4 mnd. Bor fortsatt på Way of Living J 3 mnd Bor fortsatt på Way of Living K 4,5 mnd. Bor fortsatt på Way of Living M 1,5 mnd. Bor fortsatt på Way of Living Alle leieboerne har sittet i fengsel. De fleste er gjengangere i fengslene og har fra tre til 32 dommer bak seg. Alle har hatt en form for rusproblematikk. En kort beskrivelse av samarbeidet med andre instanser: I styret for Way of Living sitter; Nils Erik Oppdahl fra rusmiddeletatens kompetansesenter, Inger Stavik fra Frelsesarmeens botilbud; H25, daglig leder fra WayBack og to sosionomer ansatt i WayBack. Vi har stor nytte av samarbeidet med Nils Erik Oppdahl og Inger Stavik. Postboks 6593 Rodeløkka 4 0501 OSLO Besøksadresse Rosenhoffgata 14 Teletoa 23 22 80 10 * Faks: 23 22 8011 * +v++c+.}+avbaek.no o Bankkonto: 5010.05.78678 Org. nr: 984 300 964

Vi har også samarbeidet med Husbanken, Frelsesarmeen og RIO, hvor vi blant annet har deltatt på forskjellige erfaringsutvekslingsseminarer. For hver aktuell beboer, må denne beboer i samarbeid med oss søke oppfølgningspenger hos den bydel eller kommune som vedkommende tilhørte før fengselsoppholdet. Derfor har vi også sendt en skriftlig orientering til alle bydelene om vårt botilbud. Det har vist seg å være meget vilkårlig hvordan de forskjellige sosialtjenestene velger å følge opp leietakere (eller potensielle leietakere), med tanke på å hjelpe dem til rehabilitering og det å etablere et langvarig boforhold. Noen sosialkontorer har betalt WayBack for oppfølgning og villig stått for opprettelsen av ansvarsgruppe. Disse har også bidratt aktiv til rehabilitering og jobb, skole eller lignende for leietakeren. Andre synes mer opptatt av å få henvist deres klient til en annen etat, fremfor å møte klienten. Vi har derfor valgt å la noen bo i Way of Living på tross av at det ikke har fulgt med ansvarsgruppe, individuell plan og oppfølgningstilskudd fra kommunen. Våre erfaringer på området stemmer dessverre godt overens med det bildet av sosialkontorenes vilkårlige behandling, som har blitt belyst i media i sommer. Uansett oppfølgning fra kommunens side, og om det følger oppfølgningspenger med fra kommunen, far alle beboerne et likt tilbud om oppfølgning fra WayBack sin side. Hyblene på Way of Living er samlokalisert med kontorene og aktivitetslokalene til WayBack. Her finnes det forskjellige aktiviteter og det er et rusfritt sosialt nettverk som ønsker et hvert nytt medlem velkommen! Både fadder og husleder forsøker å sluse en ny beboer inn i dette nettverket og andre rusfri nettverk/aktiviteter utenfor WayBack. Det har blitt utarbeidet håndbok for inntaksrutiner og oppfølgningen er skriftlig formulert. Sosionom ved WayBack har undervist og rådgitt fadderne løpende i rutiner og oppfølgning for å få til et noenlunde likt tilbud, (som naturligvis vil variere noe avhengig av personlige egenskaper hos fadderne og individuelle behov ved hver beboer). Vi hatt løpende kurs og workshops med to coaches. Kursene har bestått av verdsettende undersøkelser på individ, gruppe og organisasjonsnivå. Vi har blitt coachet både enkeltvis og i grupper. Konfliktløsning, "Hva vil det si å være en fadder", "Hva ligger vi i hjelp til selvhjelp", har vært noen av flere bevisstgjørende temaer. Mestring og fokusendring har vært underliggende metoder i arbeidet med egenutvikling og til vårt likemannsarbeid. Det har vært jobbet med visjoner, og mål, og strategier for å nå målene. Denne arbeidsprosessen har vært til stor hjelp. Arbeidsmiljøet i WayBack er nå bedre enn noen gang. Ansatte og frivillige faddere er trygge i sin rolle og godt samkjørte med kollegaer i forhold til arbeidsmetode og felles tydelige arbeidsmetoder og målsettinger. Vi har konkretisert arbeidsfunksjonene og videreutviklingen skriftlig. Det har blitt utarbeidet arbeidsmodell, matrise, nye arbeidsinstrukser, ny personalhåndbok, verdigrunnlag, og en ny opplæringsplan for nye faddere er på gang. Som organisasjon har vi tatt et stort og viktig skritt i vår utvikling, og vi ønsker nå å utvide virksomheten med flere faddere og flere avdelinger i landet. Postboks 6593 Rodeløkka a 0501 OSLO 4 Besøksadresse Rosenhoffgata 14 Telefon: 23 22 80 10 41 Faks: 23 22 8011 t "N w.wat back.no S Bankkonto: 5010.05.78678 W Org. nr: 984 300 964

Stiftelsen Livet Etter Soning En beskrivelse av tilbudet om oppfølgningstjenester i Way of Living. Rammen skal inneholde et aktivitetstilbud til den løslatte, forankret i den individuelle planen, slik at de som far plass i bofellesskapet har noe fast å gå til i hverdagene. Det kan være arbeid, skole eller et prosjektarbeid på WayBack. Struktur i dagliglivet og individuelt tilpasset oppfølgning vil over tid gi beboerne den hjelpen de trenger for å kunne begynne å tenke på egen bolig. Det stilles krav om at alle beboere deltar i fellesrengjøring og holder eget rom ryddig og rent. Å ta ansvar for egen bolig er et viktig skritt mot et selvstendig liv. Via jevnlige husmøter og ukentlige samtaler med husleder selges dette opp. Brukermedvirkning står i høysetet! Praktiske gjøremål og fordeling av oppgaver vil være konkrete temaer. Det vil være jevnlige møter mellom fadder, husleder og beboer etter behov. Mål og delmål i den individuelle planen vil hele tiden ligge til grunn for oppfølgningen. Enhver beboer skal ta sitt ansvar for egen handlingsplan/individuell plan. Målet er at hver enkel tar ansvar for egne handlinger og på denne måten øker sin mestringsevne på flere livsområder. Dette vil få positive ringvirkninger i alle relasjoner til andre. Planen skal synliggjøre roller og forventninger, og konkretisere hvilke behov den enkelte har i forhold til oppfølgning, og hvilke tiltak WayBack og andre skal sette i verk for å møte disse behovene. Instansene i ansvarsgruppen bidrar ut fra deres ansvarsområder til å hjelpe beboeren å nå dennes mål på forskjellige livsområder. På denne måten krever den individuelle planen et løpende samarbeid med instansene i bydelen; A-etat, sosialkontor m.v. Beboerne vil beholde den fadderen som har fulgt dem, også etter løslatelsen. Fadderen vil stå for oppfølgning av den enkelte i forhold til målsettingene i den individuelle planen. Fadderen vil ha samtaler med beboeren etter behov, - og minst en gang ukentlig. Realiteten har vist at for noen holder det med en ukentlig samtale, mens andre må ha støtte opp til mange timer i uken i en periode. Totalavhold fra rus og kriminalitet vektlegges i WayBack og dermed også i Way of Living. Husleder og/eller fadderne fungerer som bakvakter, og kan til enhver tid kontaktes. Ved mistanke kan det taes spyttprøve eller urinprøve. Hyblene på Way of Living er samlokalisert med kontorene og aktivitetslokalene til WayBack. Her finnes det forskjellige aktiviteter og det er et rusfritt sosialt nettverk som ønsker et hvert nytt medlem velkommen! Både fadder og husleder forsøker å sluse en ny beboer inn i dette nettverket. WayBack har etter hvert opparbeidet et bredt kontaktnett, og vi forsøker å bruke de kontaktene vi har for å legge opp et tilbud som passer til de individuelle behovene. Sommeren 2006 ble det opprettet et eget styre for Way of Living. I dette styret sitter; Nils Erik Oppdahl fra rusmiddeletatens kompetansesenter, Inger Stavik fra Frelsesarmeens botilbud; H25, daglig leder fra WayBack og to sosionomer ansatt i WayBack. Vi har stor nytte av samarbeidet med Nils Erik Oppdahl og Inger Stavik. Postboks 6593 Rodeløkka ø 0501 OSLO a Besøksadresse Rosenhoffgata 14 Telefon: 23 22 80 10 ^ Faks: 23 22 8011 R- gyv,, w.wat' hack.no + Bankkonto: 5010.05.78678 1, Org. nr: 984 300 964

Stiftelsen Livet Etter Soning Kostnader Oppfølgningen koster 9000 kr. pr. måned eller 300 kr. i døgnet. Husleien er på 3.500 kr. pr. måned. for et rom og adgang til fellesarealer i bofellesskapet på Way of Living. Det skrives kontrakt for en periode på tre måneder. Ved ønske om forlengelse må kontrakten fornyes. For mer opplysning, ta gjerne kontakt med WayBack! Postboks 6593 Rodeløkka t 0501 OSLO ø Besøksadresse Rosenhoffgata 14 Telefon : 23228010 't Faks : 2322 8011 ' ^^ s. ys'.^+ayrackno t Bankkonto: 5010.05.78678 4 Org. nr: 984 300 964

1. Rutiner for inntak Fadder har så lang kontakt som mulig med den mulige beboeren som sitter i fengselet. Det bør være minimum to måneder. Det gjelder å skape en god og tillitsfull relasjon, der man blir godt kjent med hverandre. Dersom den interesserte anses å være i målgruppen for Way of Living, forsøker fadderen å få god oversikt over behov for oppfølgning på følgende områder: økonomisk situasjon relasjoner til andre livsstil, omgangskrets stoffmisbruk generell følelsesmessig balanse tenkning/holdninger/atferd helse psykisk/fysisk Dette er ikke en uttømmende liste! Fadderen bør ikke snakke om mulighet for å bo på Way of Living før hun/han har dannet seg et godt bilde av den man har kontakten med. Det er også viktig å gjøre seg tanker om hvordan den mulige beboeren vil passe inn i fellesskapet på Way of Living, slik at man ikke bare ser isolert på dennes individuelle behov. Vi stiller krav til de som skal bo på huset, og dette må formidles tidlig! Rusfrihet og skole eller arbeid på dagtid er grunnleggende krav, I hvert fall bør man ha en plan for hva man ønsker å komme i gang med på dagtid. Ta med et eksemplar av husordensreglene og gjennomgå disse med medlemmet. Vær oppmerksom på medlemmets reaksjoner på disse reglene, som kan antyde om Way of Living faktisk er det rette for vedkommende. En mulig beboer må informeres om hva det vil si å bo i bofellesskap, - noe som er forskjellig fra det åbo i leilighet. 2. Vurdering av mulig beboer Da kan det være lurt å ta med husleder på besøk hos den aktuelle beboer i fengselet! Fire øyne ser bedre enn to. En annen fordel er, at husleder til enhver tid kjenner fellesskapet på Way of Living, spesielt godt. Dersom fadder og husleder etter dette mener at de har en mulig beboer, er fremgangsmåten slik: Få klarhet i om og når det er ledig hybel. Avklar med husleder og andre faddere om det er andre på vei inn eller om noen er på vei ut. Hvor lang er eventuell venteliste? Hvis det er tre eller færre på venteliste bør man fortsette forberedelsene for inntak. (Følg denne håndboken!) 3

3. Inntaksintervju Fadder og evt. husleder besøker igjen den aktuelle beboer og informerer om belegg på huset, evt venteliste og mulig tidspunkt for innflytting. Det er viktig å være helt tydelig på, at det bare er inntaksgruppen som kan avgjøre om medlemmet far plassen. Følgende må være på plass før inntaksgruppen kan godkjenne innflytting: Skole/arbeid på dagtid, eller en plan for dette. Dekking av husleie og oppfølgningstilskudd Ansvarsgruppe Individuell plan 4. Inntaksgruppe Fadderen tar ansvar for å avtale møte med inntaksgruppen. Husleder og fadder møter for inntaksgruppen, og her gir de en begrunnet innstilling for mulig inntak av beboer. En begrunnet innstilling må si noe om punktene under punkt 1, samt noe om vurderingen av den mulige beboeren i fellesskap med de beboerne som allerede bor på huset. Inntaksgruppen tar en beslutning. Når beslutningen er tatt, er det viktig at det innsatte medlem far muntlig beskjed av fadderen hurtigst mulig. Medlemmet må få beskjed før noen annen. Fengselet har plikt til å skaffe den som skal løslates et sted å bo. Derfor informerer vi fengselet skriftlig om hva inntaksgruppen har kommet frem til, (med kopi til vårt medlem). Dette gjør fadderen etter at vårt medlem har fått beskjed. Ved avslag bør vi komme med forslag til alternative løsninger til bomuligheter, som vi kan hjelpe medlemmet å søke på. Det er fadderen som formidler dette. 4

5. Skrive søknad, rammeavtale og leiekontrakt Når inntaksgruppen har bevilget plass på huset, er det tide å skrive søknaden. Husk at det er medlemmet som søker og vi er behjelpelige i å gjøre jobben sammen med medlemmet. I søknaden er det mange rubrikker ang opplysninger om søkeren, som skal utfylles. Det er viktig å ta seg tid og skrive mest mulig her, for nå er det sosialtjenesten som skal overbevises om personens behov for å få oppfølgning i Way of Living. Vi sender både en utfylt søknad, en utfylt rammeavtale og et eksemplar av en ikke utfylt leiekontrakt til sosialtjenesten. (Vi kan ikke inngå leiekontrakten før sosialtjenesten har godkjent finansieringen). Husk å ta kopier av formularene og legg i mappe før originalene sendes. Når vi får formularene retur ferdig underskrevet, kan kopiene uten underskrifter makuleres. Nå kan vi også inngå leiekontrakt med kommende beboer. Det er husleder som skriver husleiekontrakt med beboeren. Heretter tar vi tre kopier av de tre underskrevne formularene. Beboer far et eksemplar, et eksemplar legges i hans mappe, og et eksemplar arkiveres under Way of Living... Er du i tvil... Ta heller en kopi for mye, enn en for lite! - og husk å arkivere dem. 6. Den individuelle plan Den individuelle planen blir et viktig arbeidsverktøy for beboeren og oss, i den tiden han bor på Way of Living. Dette må poengteres overfor beboeren. Konkrete mål, delmål, tiltak, møter og tidsfrister skal stå i planen. Hovedpoenget med planen er at det er medlemmets egne mål som kommer frem, og derfor skal planen og avtalene utformes sammen med medlemmet. Forventningene til de involverte i ansvarsgruppen og evt andre, må stå klart for alle. Hovedpunktene i rammeavtalen som omhandler oppfølgning, er en del av den overordnede individuelle plan. Derfor bør de skrives inn i planen! Brudd på avtalen og/eller tilbakefall kan skje. Dette kan bety at beboeren må flytte fra Way of Living. Derfor må vi tenke høyt sammen med beboeren om en plan B. Hvor ville beboer kunne tenke seg å flytte ved et slikt brudd? Noter også dette i den individuelle planen. 5

7. Ved innflytting Protokoll: Husleder skriver opp følgende opplysninger i husprotokollen: - navn - telefonnummer - navn og telefonnummer på pårørende - besøksliste; navn på de beboeren ønsker kan komme på besøk - eventuell kodenavn som innringere/besøkende skal oppgi for at vi skal kunne gi opplysninger. Utlevering av nøkkel: Beboer skriver under på at han har mottatt nøkkel og at denne tilbakeleveres ved utflytting. 8. Fornyelse av kontrakt På et ansvarsgruppemøte vurderes det om det er behov for fornyelse av leiekontrakt og rammeavtale med sosialtjenesten, for en ny tremåneders periode. Derfor må fadderen i god tid avtale et ansvarsgruppemøte til når beboeren har en måned igjen av den første kontrakten. Hvis sosialkontoret innvilger med finansiering og ansvarsgruppen kommer frem til at det er behov for fornyelse, trenger vi underskrift på to formularer. Husleiekontrakten trenger vi ikke skrive på nytt. I stedet bruker vi et eget enkelt "fornyelsesskri v" som ligger klar til bruk! Dette skal underskrives av beboer og oss. En ny rammeavtale for den nye perioden må underskrives av alle tre parter. Husk alltid å ta kopi før du sender noe ut av huset. Ta kopi til personens mappe og arkivet for Way of Living (i nederste skuff) når vi har alle underskrifter. 6