HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 SAMANDRAG Fylkestinget vedtok i samband med budsjettet for 2011, at det skulle gjennomførast forsøk med anonyme heildagsprøver. Tre skular deltok i det første forsøket som vart gjennomført våren 2011. Rapporten etter forsøket vart lagt fram for Opplærings- og helseutvalet 23.08.11. I same møtet, sak 33/11, vart det vedteke at det skulle gjennomførast eit nytt utvida forsøk med anonyme prøver. Eit sentralt element i vedtaket var at ein i forsøket skulle ha fokus på å gi elevane gode tilbakemeldingar. I møte 21.08.12, sak 32/12, vedtok Opplærings-, og helseutvalet at 10 skular skulle påleggjast å gjennomføre forsøk med anonyme prøver våren 2013. I utforminga av forsøket er det gjort klart kva krav til tilbakemelding som må oppfyllast av den einskilde skole, og at det skulle leggjast fram rapport frå forsøket for Opplærings- og helseutvalet i august 2013. Rapporten frå forsøket viser at tilbakemeldingane frå lærarane ved dei deltakande skulane er svært negative. Opplæringsdirektøren meiner at forsøka har vist at omfattande bruk av anonyme prøver i vidaregåande opplæring ikkje bidreg til å oppfylle krav om undervegsvurdering slik dei kjem fram kap 3 i forskrift til opplæringslova. Ei ordning med ei anonym heildagsprøve i skriftlege fag i siste kvartal av skuleåret slik det har vore prøvd ut i Hordaland, er ei ordning som fylkesrådmannen meiner kan gjennomførast utan å svekke elevane sin rett til god og tilpassa undervegsvurdering.
FORSLAG TIL VEDTAK Opplærings-, og helseutvalet vedtek at siste heildagsprøve/prøve i fag som har sentralgitt eller lokalgitt skriftleg eksamen skal gjennomførast anonymt i HFK. Den einskilde skule har ansvar for å sjå til at organisering og gjennomføring skjer på ein måte som sikrar eleven anonymitet og skriftleg tilbakemelding på arbeidet. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Svein Heggheim Opplæringsdirektør 2
FYLKESRÅDMANNEN, 27.08.2013: Bakgrunn: Fylkestinget vedtok i samband med budsjettet for 2011 at det skulle gjennomførast forsøk med anonyme heildagsprøver. Bergen Handelsgymnasium, Fusa vgs og U.Pihl vgs deltok i det første forsøket som vart gjennomført våren 2011. Rapporten etter forsøket vart lagt fram for Opplærings- og helseutvalet 23.08.11. I same møtet, sak 33/11, vart det vedteke at det skulle gjennomførast eit nytt utvida forsøk med anonyme prøver. Eit sentralt element i vedtaket var at ein i forsøket skulle ha fokus på å gi elevane gode tilbakemeldingar. I møte 21.08.12, sak 32/12, vedtok Opplærings- og helseutvalet at 10 skular skulle påleggjast å gjennomføre forsøk med anonyme prøver våren 2013. I utforminga av forsøket vart det gjort klart kva krav til tilbakemelding som måtte oppfyllast av den einskilde skole, og at det skulle leggjast fram rapport frå forsøket for Opplærings- og helseutvalet i august 2013. Innhald og utforming av dei to forsøka har vore ulik og kan difor ikkje samanliknast direkte. I drøftinga under er det likevel vist til nokre av tilbakemeldingane frå elevane som kom fram i 2011. Rapport frå forsøk i 2013 Ca. 990 elevar fordelt på 37 klassar har gjennomført forsøket. Det er sterk motstand blant lærarane i HFK mot bruk av anonyme prøver. Tilbakemeldingane frå forsøk med anonyme prøver får så godt som eintydig negative tilbakemeldingar frå lærarar/skuleleiarar som har delteke i forsøket. Dei som har meldt tilbake, skriv at dei opplevde forsøket tungvint og byråkratisk og at det opplevast som mistillit mot lærarane. Anonyme prøver fører til at lærar mister oversikt over den einskilde elev si faglege utvikling, og dei opplever det vanskeleg å oppfylle dei intensjonar som er uttrykte i vurderingsforskrifta om at vurdering skal fremje elevane si læring. Det er ca. 20 lærarar som har gitt skriftleg tilbakemelding. 64 elevar har svart på ei undersøking som vart sendt ut i etterkant. Dette utgjer ein svært liten del av elevane som har delteke. Tilbakemeldingane kan difor ikkje tolkast som representative for utvalet, men det er likevel interessant å lese tilbakemeldingane som elevane har sendt inn. Tilbakemeldingane samsvarar i stor grad med elevtilbakemeldingane i 2009, med unnatak av at det i 2013 er ein relativt stor del som uttrykte at dei hadde positive forventningar til forsøket samanlikna med forsøket i 2009. Av dei 64 som har gitt skriftleg tilbakemelding er det ei gjennomgåande positiv tilbakemelding på forsøket. Elevane gir uttrykk for at dei set pris på moglegheita til å få ei viktig heildagsprøve vurdert anonymt. Dei føler seg tryggare på at det ikkje er andre faktorar enn sjølve arbeidet som ligg til grunn for vurderinga. Det er likevel verdt å merke seg at det er få elevar som rapporterer om at vurderinga vart annleis enn det dei er vane med. Opplæringsdirektøren si vurdering Det overordna oppdraget til skuleeigar og skular under Kunnskapsløftet er at vi skal ha auka fokus på at føremålet med vurdering gjennom skuleåret er å auke elevane sitt læringsutbyte. Det har vore gjort ein formidabel innsats på alle nivå i HFK for å auke kompetansen kring utvikling av læringsfremjande vurderingspraksis. Den personlege dialogen mellom lærar og elev er sjølve grunnlaget for å lukkast med ein læringsfremjande vurderingspraksis. Gjennom tilstandsrapportar og skulebesøk finn opplæringsdirektøren at alle skular har vurdering på dagsorden, og at lærarane blir utfordra til å utvikle praksis som sikrar at dei sentrale prinsippa for god vurdering blir ivareteke. Desse prinsippa er fastsett sentralt og følgt opp lokalt i HFK 3
sitt pedagogiske styringsdokument. Skulane melder om god oppslutnad og motivasjon frå lærarane si side i dette langsiktige arbeidet med å endre etablert praksis. Læraren si innsikt i den einskilde elev si forståing og kunnskap er avgjerande for å gje den naudsynte støtta slik at eleven kan utvikle seg i riktig retning. Vurderingsforskrifta vektlegg elevane sin rett til undervegsvurdering og at målet for slik vurdering er å fremje læring og utvikling hjå elevane og gje grunnlag for tilpassa opplæring. Det er vanskeleg å sjå korleis omfattande bruk av anonyme prøver i vidaregåande opplæring kan stø opp om ein lærings-, og utviklingsfremjande vurderingspraksis, og det kan vere grunn til hevde at omfattande anonymisering kan gjere det meir krevjande for læraren å leggje til rette for personleg og individuelt tilpassa tilbakemeldingar. Ein dyktig lærar vil tilpasse skriftlege kommentarar på eit arbeid/ ei prøve slik at dei utfordrar eleven på ein god og realistisk måte. Sjølv om innsats og føresetnader ikkje skal leggjast til grunn i karaktersettinga, er det kanskje viktig og rimeleg at elevane sine føresetnader og innsats blir spegla i lærarane sine skriftlege tilbakemeldingar. Når identiteten er kjent, kan læraren tilpasse dei skriftlege framovermeldingane. Læraren veit gjerne at dei svakheitene han ser i ein skriftleg tekst er noko den aktuelle eleven lett kan gjere noko med og at dei kanskje skuldast hastverk og slurv. Læraren har då høve til å gi framovermeldingane eit anna innhald enn viss han/ho veit at svakheitene skuldast at eleven har lese og skrivevanskar, og har arbeidd hardt for å prøve å unngå feila. Ei god tilbakemelding skal gi elevane noko å strekkje seg etter, og skal vise kva som kan vere gode steg vidare. Læraren leiar læringsprosessar, og det kan vere avgjerande for motivasjonen ved leiaroppdraget å følgje elevane sin læringsprosess. For dei fleste lærarar er det gleda ved å sjå at elevane lærer og utviklar seg som er den viktigaste motivasjons-, og drivkrafta i profesjonsutøvinga. Det er ikkje likegyldig for profesjonsutøvinga om læraren vurderer eit arbeid for ein elev han/ho kjenner eller ein anonym tekst. Det kan virke urimeleg på eine sida å krevje at den einskilde lærar skal ha eit system for å sikre at vurderinga tek omsyn til den einskilde elev sin ståstad og utvikling over tid, og på den annan side krevje utstrakt bruk av anonyme prøver. Når det er sagt, så meiner opplæringsdirektøren at det kan vere argument for å vidareføre den modellen for anonyme prøver som har vore prøvd ut i Hordaland i 2013: 1. Elevane har rett til å få realistisk eksamenstrening i forkant av eksamen. Ei anonym heildagsprøve på slutten av året kan inngå som ein del av ei realistisk eksamensførebuing i skriftlege fag. 2. Standpunktkarakteren i eit fag skal gi informasjon om eleven sin kompetanse på slutten av opplæringsløpet. Dei siste store prøvene har mykje å seie for sluttvurderinga i faga. Mange elevar vil oppfatte det som positivt at dei veit at vurderinga går føre seg anonymt og at ho ikkje tek utgangspunkt i kva eleven har gjort før. Tilbakemeldingane frå elevane i 2011 og 2013 er nesten eintydig positive, noko følgjande sitat frå rapporten i 2011 kanskje illustrerer: Det er greitt å få ei vurdering utan at ein skal uroe seg for kva den som evaluerer veit om resultata dine frå før. Då blir det oppfatta som genuin retting. (sitat frå elev) I tillegg er det andre som sette pris på det at dei kan vere trygge for at det berre var sjølve oppgåveteksten som blei vurdert. Nokre av elevane hadde forventningar om at eit slikt opplegg ville gje ei meir rettferdig vurdering. Det som og er positivt med eit slikt opplegg, er at alle startar likt, og ingen kan bli forskjellsbehandla. Det er grunn til å tru at elevane i dei vidaregåande skulane vil stille seg positive til ei ordning med at siste heildagsprøva i skuleåret skal vere anonym. 4
Konklusjon Omfattande bruk av anonyme prøver i vidaregåande opplæring kan i liten grad seiast å stø opp om arbeidet som går føre seg nasjonalt og lokalt for å utvikle ein meir målretta og læringsfremjande vurderingspraksis. Det er likevel vanskeleg å argumentere for at gjennomføring av ei anonym heildagsprøve i siste kvartal av skuleåret vil truge dette målet. Bruk av anonyme heildagsprøver på slutten av opplæringa i skriftlege fag kan soleis vere ei ordning som imøtekjem ønskje om anonyme prøver utan å svekke lærarane sitt handlingsrom for rettleiing og undervegsvurdering gjennom skuleåret. 5