Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring av anleggsområder 13 Aksjon skoleveg 2013 / 2014 " 14 Tiltaksplan, gjennomføring " 16 Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. 1
Forord: Trafikksikkerhetsplan 2013-2017 Med de store utbyggingsutfordringene vi har i Ski kommune fremover, og da spesielt i sentrum, er nok denne planen blant de viktigste vi har laget. I denne planen er det noen små og noen ganske store prosjekter, men dessverre er det nok ikke realistisk at vi har økonomi til å gjennomføre alt i denne perioden. Når det gjelder finansiering av endel av våre prosjekter er vi helt avhengig av medfinansiering av Statens Vegvesen/Akershus Fylkeskommune. Det er jo noe frustrerende at de tre sakene jeg nevner i forordet i 2008, ikke er realisert enda. Når vi ser på ulykkestallene er det på Fylkesveiene vi dessverre har flest drepte og alvorlig skadede. Vi setter stor pris på at den enkelte innbygger, skoler, FAU og andre bidrar med innspill til planen - vi er helt avhengig av disse. Denne planen er laget over samme lest som de foregående, og vi fikk mye skryt fra Statens Vegvesen for den forrige vi lagde i 2008. Vi setter stor pris på alt trafikksikkerhetsarbeidet som utføres for barn i alle aldre - fra arbeidet på helsestasjonene til det videre arbeidet i barnehager og skoler. Jeg kan ikke la være å nevne det store arbeidet som er lagt ned for å gjennomføre sikkerhetsuka hvert år siden 1991. Det neste steget nå er at vi håper på at Ski i 2015 kan bli godkjent av Trygg Trafikk som Trafikksikker kommune. Jeg vil takke for godt samarbeid med Jan-Ove Karlsen fra kommunalteknikk, Liv Marit Bølset som jobber mye med Trygge lokalsamfunn og Erik Hovden fra planavdelingen. Helge Bunæs Saksordfører 2
Mål / visjon: Trafikksikkerhetsplanen bygger på en rekke overordnede planer, så som: I Nasjonal transportplan 2014 2023 er det beskrevet en visjon om et transportsystem som er universelt utformet, og at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Videre er det angitt et delmål om at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal være halvert innen 2024. I handlingsplanen for trafikksikkerhet i Akershus 2011-2014 er det beskrevet en nullvisjon: Et transportsystem som ikke fører til drepte og ingen hardt skadde. Den er en visjon og ikke et mål og skal være noe å strekke seg etter. Nullvisjonen forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i veisystemet. Ski kommuneplan 2011-2022 beskriver en rekke mål og visjoner: Transportsystemet i Ski skal være effektivt og miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Det skal på en rasjonell måte knytte kommunen sammen og til resten av hovedstadsregionen. Trafikksikkerhet vil ha høy prioritet i planperioden, både på kommunale og fylkeskommunale veier. Trygge skoleveier skal prioriteres både i den lokale trafikksikkerhetsplanen og i kommunens innspill til prioriteringer knyttet til fylkesveier. Bedre tilrettelegging for fotgjengere og syklister er et viktig tiltak for å skape tryggere trafikkforhold, god fremkommelighet og for å bidra til økt fysisk aktivitet for hele befolkningen. Transportsystemet skal gi miljøvennlige og trafikksikre løsninger tilknyttet boligområdene, og minimalisere de negative trafikale virkningene av gjennomgangstrafikk Ski kommune er godkjent som «et trygt lokalsamfunn». Dette forplikter oss til å arbeide systematisk med å utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer og forebygge skader og ulykker. Den kommunale trafikksikkerhetsplanen skal: Styrke trafikksikkerhetsarbeidet i Ski kommune gjennom systematisk opplæring og holdningsskapende arbeid for barn, unge og voksne. Synliggjøre trafikkfarlige områder på kommunale veier og foreslå tiltak. Tiltakene gir grunnlag for å søke midler fra Aksjon skoleveg. Identifisere trafikkfarlige punkter på fylkeskommunale veier i Ski kommune og påvirke Statens vegvesen til å utbedre disse. 3
Trygge lokalsamfunn: Ski kommune er et Trygt lokalsamfunn fra 2002 og re - godkjent i 2010. I skade og ulykkesforebyggende arbeid er trafikksikkerhet et svært viktig område og Ski kommune har prioritert trafikksikkerhetsarbeidet høyt. Trygg Trafikk har utarbeidet et verktøy, Trafikksikker kommune, for å hjelpe kommunene til bedre å organisere og systematisere trafikksikkerhetsarbeidet sitt. Ski kommune arbeider allerede med de fleste av kriteriene for Trafikksikker kommune. Kriteriene vil styrke trafikksikkerhetsarbeidet og er et godt verktøy for også å oppfylle deler av kriteriene for Trygge lokalsamfunn. Handlingsplan for å bli en Trafikksikker kommune. Kriterier for trafikksikker kommune: Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet for ordfører og rådmann. Delansvaret ligger hos den enkelte virksomhetsleder. Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS / internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materielle skader) i kommunen. Kommunene har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsskapende og fysiske tiltak. Kommunen har innarbeidet sjekklister for alle kommunens sektorer. Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Ansvar: Rådmann i samarbeid med sine virksomhetsledere og øvrige fagpersoner. Gjennomføring: Innen utgangen av 2017 har kommunen oppfylt alle kriteriene for å være en Trafikksikker kommune. Trafikksikkerhet i helsestasjon: Sikring av barn i bil tas opp med foreldre på svangerskapskontroll og på helsestasjonen. Helsestasjonen skal ha ansatte som annet hvert år deltar på kurs om sikring av barn i bil i samarbeid med Trygg Trafikk. Ansvar: Virksomhetsleder i samarbeid med ledende helsesøster. Gjennomføring: Fortløpende. 4
Trafikksikkerhet i våre barnehager: Alle kommunale barnehager har en opplæringsplan for trafikk som de gjennomfører i henhold til sin årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil og barna blir vant med å bruke bilbelter, sykkelhjelm og refleks. Hver barnehage skal ha ansatte som minst annet hvert år deltar på kurs i samarbeid med Trygg Trafikk. Trafikkopplæringen i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og foresatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. Ansvar: virksomhetsleder/barnehagesjef og styrer i samarbeid med sine pedagogiske ledere. Gjennomføring: ved utgangen av barnehageåret 2016/2017 skal alle barnehager ha oppfylt kriteriene for trafikksikker barnehage. Trafikksikkerhet i våre grunnskoler Skolen har en plan for å i vareta elevenes sikkerhet til og fra skolen, enten de går sykler eller blir kjørt. Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerhet på turer til fots, på sykkel i bil/buss eller med kollektiv transport i skolens regi. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Hver skole har ansatte som har kompetanse på trafikksikkerhet. Hver ungdomsskole har lærer som har kompetanse i å undervise i trafikalt grunnkurs. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte og har en trafikkansvarlig lærer. Trafikkopplæring i skolen Skolen har integrert trafikkopplæring i lokal læreplan med Kunnskapsløftet kompetansemål. Skolen legger til rette for at det blir gjennomført god trafikkopplæring. 5
Samarbeid mellom hjem og skole Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøter tilpasset det aktuelle års trinnet Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid f. eks gjennom FAU. Ansvar: Virksomhetsleder/rektor i samarbeid med lærerkontakt for trafikk. Gjennomføring: Alle grunnskoler skal fylle kriteriene for trafikksikker skole innen utgangen av skoleåret 2016/2017 Trafikksikkerhet i kommunenes tekniske tjenester Virksomhet kommunalteknikk har ansvar for drift og vedlikehold av kommunens veier og har innarbeidet rutiner slik at trafikksikkerheten i størst mulig grad blir i varetatt Virksomhet kommunalteknikk planlegger og gjennomfører de fysiske trafikksikkerhetstiltakene som er prioritert innen kommunens økonomiske rammer. Ansvar: virksomhetsleder samarbeid med sine avdelingsledere. Gjennomføring: Kontinuerlig. Trafikksikkerhet i kommunenes helse og omsorgstjenester Helsetjenesten har oversikt over trafikkskader i samarbeid med tekniske tjenester. Helsetjenesten er kjent med tiltak for å redusere trafikkskader i kommunen Trafikksikkerhet er en del av kommunens helse, miljø og sikkerhets arbeid. Ansvar: Virksomhetsleder i samarbeid med kommuneoverlege, folkehelserådgiver og HMS- ansvarlig Gjennomføring: Kontinuerlig. Trafikksikkerhet i kultur og friluftsliv Tilrettelegger for å stimulere og forsterke det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet særlig i forhold til barn og ungdom ved kultur og idrettsaktiviteter. Ansvar: Virksomhetsleder i samarbeid med sine avdelingsledere. Gjennomføring: Innen utgangen av 2014 skal trafikksikkerhet og reisepolicy være tatt opp og med Idrettsrådet og Musikkrådet i kommunen med oppfordring til å innarbeide trafikksikkerhet ved transport av barn og unge. 6
Felles tiltak i Ski kommune Sikkerhetsuka: Trafikksikkerhet er et av temaene som 8.årskull og voksne minoritetselever får undervisning i på Sikkerhetsuka. Småbarnsforeldre får informasjon på sikkerhetsdagen tilknyttet Sikkerhetsuka. Eldre blir oppfordret til å delta på kurs 65+ for eldre bilfører. Ansvar. Avdeling for forebyggende helsetjenester i samarbeid med skole, folkehelserådgiver og seniorkontakt, politi, brannvesenet og annet helsepersonell Gjennomføring: Uke 38 hvert år. 7
Ulykkestall, utvikling personskadeulykker I perioden 2003 til 2012 har det til sammen skjedd 288 personskadeulykker med til sammen 6 drepte og 387 skadede i Ski kommune. Antall skadede fordeler seg på skadegrad og de ulike veityper som vist i tabell under. Veitype Drepte Meget alvorlig Alvorlig Lettere E6 1 1 10 70 E18 1 0 1 41 Fylkesveier 4 1 23 208 Kommunale veier 0 0 6 17 Private veier 0 0 0 9 SUM 6 2 40 345 Som det fremgår av tabellen har de fleste ulykker med personskade skjedd langs over-kommunale veier, det vil si europaveier og fylkesveier. Dette er også veier med størst trafikktetthet og høyest kjørehastighet. Uten å trekke for bastant konklusjon viser tabellen også at det sikringsarbeidet som gjennom år er blitt utført langs kommunale veier, har hatt en positiv effekt. I tabellene under er vist antall skadde personer fordelt på veitype og år. E6: År Drepte Meget alvorlig Alvorlig Lettere 2003 1 1 2 20 2004 0 0 2 6 2005 0 0 1 7 2006 0 0 0 8 2007 0 0 1 8 2008 0 0 0 2 2009 0 0 0 6 2010 0 0 0 3 2011 0 0 2 4 2012 0 0 2 6 Til sammen rapportert 49 personskadeulykker langs E6 i Ski kommune. Av disse er 37 % ulykker mellom kjøretøy med samme kjøreretning, dvs. påkjøring bakfra. 16 % er møteulykker, 16 % utforkjøringsulykker og 10 % er ulykker ved kryssende kjøreretninger og hvor ett eller begge involverte kjøretøy foretar avsvinging. 8
E18: År Drepte Meget alvorlig Alvorlig Lettere 2003 0 0 0 4 2004 0 0 1 1 2005 0 0 0 6 2006 0 0 0 6 2007 0 0 0 6 2008 1 0 0 4 2009 0 0 0 2 2010 0 0 0 8 2011 0 0 0 3 2012 0 0 0 1 Til sammen rapportert 35 personskadeulykker langs E18 i Ski kommune. Av disse er 17 % ulykker mellom kjøretøy med samme kjøreretning, dvs. påkjøring bakfra. 17 % er møteulykker, 17 % utforkjøringsulykker og 14 % er ulykker ved påkjørsel av vilt. Fylkesveier i perioden 2003-2012: Veinummer / navn Drepte Meget alv. Alvorlig Lettere FV27 Skotbuveien 0 0 0 1 FV28 Kråkstadveien 0 0 0 10 FV29 Løkenveien 0 0 2 13 FV30 Sanderveien/Kjeppestadveien/Tomterveien 1 0 1 20 FV31 Oppegårdveien 0 0 0 7 FV32 Vevelstadveien 0 1 5 37 FV34 Bru-Fjellveien 0 0 0 1 FV35 Nordbyveien 0 0 1 16 FV36 Siggerudveien 1 0 1 14 FV152 Åsveien/Jernbaneveien/Kirkeveien/ 0 0 2 46 Langhusveien FV154 Søndre Tverrvei/Kirkeveien/Siggerudveien/ 0 0 4 14 Kollerøysveien FV155 Enebakkveien 2 0 6 22 FV156 Gamle E6 0 0 1 6 9
Til sammen rapportert 173 personskadeulykker langs fylkesveier i Ski kommune. 51 % av personskadeulykkene har skjedd langs 3 fylkesveier, henholdsvis 21 % langs FV152 Åsveien Jernbaneveien Kirkeveien Langhusveien, 17 % langs FV30 Vevelstadveien og 13 % langs FV155 Enebakkveien. Av ulykkene langs FV152 har 65 % skjedd langs Langhusveien. Tilsvarende har 58 % av ulykkene langs FV30 skjedd langs Tomterveien, hovedsakelig ulykker der enslig kjøretøy har kjørt utfor veien. Kommunale veier i perioden 2003 2012: Veinummer / navn Drepte Meget alv. Alvorlig Lettere KV1060 Asperudveien 1 KV3100 Eikeliveien 1 KV3350 Ellingsrudveien 1 KV3870 Gamle Vevelstadvei 1 KV4200 Gymnasveien 1 KV4700 Idrettsveien 1 KV4820 Jernbanesvingen 5 KV5550 Lysneveien 2 KV6650 Rosenlundveien 1 1 KV6770 Sagstuveien 1 KV7040 Skoglia 2 KV7410 Snipetjernveien 1 1 KV7920 Teglveien 1 KV8370 Vestveien 1 Av kommunale veier er det Jernbanesvingen som peker seg ut som mest ulykkesbelastet. De fleste ulykker her er uhell der fotgjenger krysser kjørebanen. Tabellen under viser veilengder i Ski kommune, lengde gangveier og fortau for de ulike veityper: Veitype Samlet veilengde Lengde gangvei Lengde fortau Kommunale veier 239,1 km 15,8 km 22,2 km Fylkesveier 89,6 km 61,9 km 6,3 km Europaveier 13,5 km 0,9 km - 10
11
Større trafikksikringsprosjekter: 12
Anlegg av ny gang-/sykkelvei langs FV36 Siggerudveien fra Bru til avkjørsel Østre Solberg avsluttes med asfaltering inneværende høst, veilengde er ca. 2,2 km. Tidligere er parsellene Siggerud Bru ferdigstilt, lengde ca. 1,7 km og Bru Bru-Fjellveien, lengde ca. 0,9 km. Anlegg av ny gang-/sykkelvei langs FV28 Kråkstadveien er detaljplanlagt, for tiden pågår grunnerverv. Veiens samlede lengde er ca. 2,8 km og anleggsarbeider forutsettes igangsatt i løpet av 2014. Ny gang-/sykkelvei langs FV152 Langhusveien mellom Vevelstadveien og Furulia er under planlegging i regi av Statens vegvesen. Veiens lengde er ca. 1,2 km og oppstart anleggsarbeider antas å bli i 2015 etter at planleggings- og grunnervervsprosessene er ferdige. Sikring av anleggsområder: I forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet generelt og i særdeleshet i tettbygde områder, er det av største viktighet at området avsperres og inngjerdes på en slik måte at uvedkommende hindres i å komme inn på byggeområdet. For anlegg i eller langs veier skal utarbeides plan for arbeidsvarsling som skal godkjennes av henholdsvis Ski kommune for kommunale veier og Statens vegvesen for fylkes- og europaveier. Ski kommune har ved enkelte anleggsarbeider i Ski sentrum benyttet voksne personer som følgesvenn for skolebarn forbi arbeidsområdet om morgenen før skoletid og ettermiddag etter skoletid. Denne ordningen har fungert meget bra og blitt godt mottatt av publikum. I forbindelse med de kommende arbeider i Ski sentrum; bl.a. ny stasjon og kollektivterminal, bør slik følgevennordning vurderes. 13
Aksjon skolevei 2013 og 2014: Følgende prosjekter ble det søkt om og tildelt midler til fra Aksjon skoleveg 2013: TILTAK TILDELT BELØP 1 Fortau Bjørkekroken kr 140000 2 Kiss & ride Vevelstadåsen kr 212000 3 Opphøyd gangfelt og fartsdemper Sloratoppen kr 28800 4 Opphøyd gangfelt Finstadveien og Markveien kr 32000 5 Fartsdempere Asperudveien kr 64000 6 Gangsti og veibelysning Follogrenda - Villenga kr 92500 7 Tilslutning fortau Skotbu skole kr 24000 8 Busstopp Skotbuveien kr 172000 9 Fartsdempere Gjevikveien kr 64000 10 Opphøyd gangfelt Skoglia ved Tyriveien/Jettegryta kr 20000 11 Fartsdempere Gamleveien kr 25600 12 Fartsdempere Kværnerveien kr 25600 13 Fartsdempere Ødegårdsveien kr 19200 14 Fartsdempere Elveveien kr 19200 15 Opphøyd gangfelt Skolebakken Kråkstad kr 16000 16 Fartsdempere Bekkefaret kr 38400 17 Fartsdemper Lysneveien kr 6400 18 Fartsdempere Parkveien kr 19200 Prosjektene 4,5 og 8 er ikke gjennomførte i år. Årsak til manglende gjennomføring er at planlegging har tatt lengre tid enn forutsatt. Disse tiltakene foreslås derfor omsøkt på nytt i 2014. Følgende prosjekter i prioritert rekkefølge foreslås omsøkt for 2014; TILTAK SØKNADS- BELØP 1 Opphøyd gangfelt Finstadveien og Markveien kr 40000 2 Fartsdempere Asperudveien kr 80000 3 Busstopp Skotbuveien kr 230000 4 Refleksvester til lærere kr 250000 5 Trafikksikkerhetsarbeid i kommunale barnehager kr 200000 6 (1) Kråkstad: Glenneveien, fartsdempere kr 48000 7 (9) Ski tettsted: Vestveien v/avkjørsel Folloklinikken, opphøyd gangfelt kr 25000 8 (10) Ski tettsted: Gangvei v/ Folloklinikken, opphøyd gangfelt kr 15000 9 (32) Ski tettsted: Villaveien, anlegg av fartsdempere kr 24000 10 (33) Langhus: Parkveien nord, anlegg av fartsdempere kr 24000 11 (34) Langhus: Parkveien / Fossveien, anlegg av fartsdempere kr 32000 12 (37) Langhus: Gamle Vevelstadvei, sikring av gjerde over Fossbekken kr 25000 13 (49) Langhus: Sloratoppen, fartsdemper kr 8000 14 (53) Langhus: Bregnefaret, fartsdempere kr 24000 15 (55) Langhus: Blåklokkelia, fartsdempere kr 16000 Tall i parentes refererer seg til nummer i tiltaksoversikten. Samlet søknadsbeløp er kr. 1 041 000. 14
I forslaget er det 2 ikke-fysiske tiltak som det anbefales søkt midler til i 2014. Dette er henholdsvis nr. 4 og 5, refleksvester til lærere og trafikksikkerhetsarbeid i kommunale barnehager. Bakgrunn for dette forslaget er; 1. Lærere i skolen bruker refleksvester for at de voksne skal være synlige for elevene både i skolegården, på turer og ved trafikkoppgaver ved skoleporten. Lærerne har brukt vester i mange år, men de er utslitte og trenger fornying. Ski kommune ønsker at lærerne skal ha vester med kommunal logo og logo for trygge lokalsamfunn. 2. Barn i barnehagene bruker vester når de er utenfor barnehagens område. Da blir ungene mer synlig både for hverandre og for de voksne. Langs trafikkerte veger, også på dagtid blir både barn og voksne mer synlig for bilister og andre trafikanter. Disse vestene er det stor slitasje på og må jevnlig fornyes. Vestene har barnehagen navn og telefonnummer samt kommunal logo. 3. De voksne i barnehagene bruker vester både på turer i skogen og l når barnehage barna skal forflytte seg langs trafikkerte veger. Refleksvester er et viktig trafikksikkerhetstiltak i skoler og barnehager i Ski kommune. Det søkes om 150.000 til å fornye refleksvestene. 1. Som et ledd i å øke bevisstheten om bruk av refleks, på skolene, vil vi lage egne skolereflekser. Det skal arrangeres tegne konkurranser for at elevene skal få et eierforhold til refleksene og derigjennom mener vi at vi kan høyne bruken. Dette blir et tiltak i en serie trafikksikkerhetstiltak som skolene i Ski kommune arbeider med. Ski kommune har ca. 4000 elever fra 1.til 10. trinn. Det søkes om 100.000 til dette arbeidet. Total søknadssum er 250.000kr til refleks. Ski kommune ønsker at det skal være en ansatt i hver kommunal barnehage som har ansvaret for å holde tak i trafikksikkerhetsarbeidet slik som vi har på skolene. Det er 20 kommunale barnehager. Det søkes om kr.200.000 til å styrke trafikksikkerhetsarbeidet i barnehagene. 15
Tiltaksplan, gjennomføring: Som vedlegg til denne planen er oversikt over mottatte forslag til trafikksikringstiltak pr. august 2013 langs kommunale veier og fylkesveier. Samlede kostnader for de foreslåtte tiltakene er henholdsvis for kommunale veier; 23,4 mill.kr., og for fylkesveier; 18,3 mill.kr. 3 tiltak på kommunale veier i oversikten er gjennomført i år. Dette gjelder tiltak 31; fartsdempere langs Kværnerveien, tiltak 48; trafikal opprydding på Vevelstadåsen ved skole/barnehage samt tiltak 50; opphøyd gangfelt i Skoglia ved kryss Tyriveien / Jettegryta. Følgende tiltak langs kommunale veier krever regulering eller endret regulering før disse kan gjennomføres; NR. STED / VEI / TILTAK 3 Kråkstad: Skolebakken, anlegg av fortau 6 Ski tettsted: Eikeliveien, anlegg av fortau 19 Ski tettsted: Humleveien, anlegg av fortau 22 Ski tettsted: Sørjordet, anlegg av fortau 30 Ski tettsted: Vardåsveien, anlegg av fortau Det foreslås igangsatt regulering for gjennomføring av tiltakene og eventuell søknad om midler gjennom Aksjon skoleveg senere år. De resterende foreslåtte tiltakene som anbefales gjennomført langs kommunale veier gjennomføres suksessivt i den grad disse kan finansieres gjennom de årlige kommunale midler til trafikksikkerhetsarbeide. De tiltak som foreslås langs fylkesveier i tiltaksoversikten må godkjennes av vegvesenet før disse kan søkes finansiert som Aksjon skoleveg-prosjekter. Det foreslås derfor at virksomhet kommunalteknikk tar kontakt med Statens vegvesen for avklaring om krav til plangrunnlag for de ulike tiltakene. Ett av tiltakene er imidlertid så påtrengende at dette bør tas opp særskilt med fylkesvegvesenet snarest. Dette gjelder sikring av fotgjengere i FV30 Kjeppestadveien i overgangen ved rundkjøring i Jernbaneveien. Behovet for tiltak har lenge vært drøftet med vegvesenet uten at noe konstruktivt har skjedd. De senere års økning av trafikkmengden i Ski sentrum har aktualisert problemet ytterligere. Det foreslås derfor at saken på nytt tas opp i særmøte med fylkesvegvesenet, eventuelt at Ski kommune søker å forskuttere gjennomføring. 16