Årsberetning 2012 Østlandsforskning AS Årsberetning 1
Dette er Østlandsforskning Østlandsforskning AS ble formelt etablert i stiftelsesmøte 15.april 2011. Med virkning fra 1.januar 2011 overtok Østlandsforskning AS den forskningsvirksomheten som siden 1984 hadde vært drevet i regi av Stiftelsen Østlandsforskning. Østlandsforskning AS eies av Stiftelsen Østlandsforskning foruten Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Høgskolen i Lillehammer og Sparebanken Hedmark. Selskapets formål er å organisere, drive og formidle forskning, utredningsog utviklingsarbeid. Selskapet skal i sin virksomhet drive forskning med høy relevans for aktuelle brukergrupper og med kvalitet som normalt stilles til anvendt forskning. Selskapet formål omfatter også eierskap i andre tilsvarende virksomheter og i øvrig virksomhet hvor eierskapet bidrar til oppnåelse av selskapets formål. Bakgrunnen for ønsket om å organisere driften av Østlandsforskning (ØF) i et nytt aksjeselskap var behov for et tydeligere eierskap blant aktører med ambisjoner om å bidra til å videreutvikle ØF som et slagkraftig kompetansemiljø og nyttig virkemiddel i regional utvikling. En tettere kopling til høgskolene gjennom eierskap vil bidra til å samle og utvikle fagmiljøene i regionen med sikte på økt gjennomslag i nasjonale og internasjonale FoUprogrammer. Fylkeskommuner og næringsliv vil gjennom eierskap bidra til at ØF kan spille en sterkere rolle som regional utviklingsaktør tilpasset de oppgaver de regionale instituttenes er tiltenkt fremover i det nasjonale forskningssystemet. Lokalisering og ansatte Østlandsforskning har hovedsete i Lillehammer hvor vi etter en brann i våre lokaler på Storhove i november 2007 har hatt midlertidig tilhold i Storgata 56. Det ble høsten 2012 igangsatt et prosjektarbeid med mål om å bygge en forskningspark på Storhove. Dette vil i så fall kunne muliggjøre en tilbakeflytting. Østlandsforskning har også virksomhet i Hamar hvor vi i 2011 flyttet fra Torggata 32 til Skolegata 1 og dermed er samlokalisert med Høgskolen i Hedmarks Campus Hamar. Den daglige ledelsen forestås av direktør Morten Ørbeck. Den faglige ledelsen er delt mellom forskningslederne Svein Erik Hagen (næringsliv og regional utvikling) og Trude Hella Eide (velferd, organisasjon og kommune). Ved utgangen av 2012 hadde ØF totalt 29 ansatte, hvorav 27 forskere med høyere grads utdanning innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, landbruksog ingeniørfag. Fem ansatte har professorkompetanse, ytterligere 8 forskere har doktorgrad, mens to andre er i doktorgradsutdanning. Forskningsmiljøet er tverrfaglig og staben har lang erfaring fra oppdragsforskning. Foto: Birgitta Ericsson Forskningsområder ØF mottar basisbevilgning fra Norges Forskningsråd og kompetanse- og utviklingstilskudd fra Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Den faglige virksomheten ved Østlandsforskning er organisert i to hovedområder som ledes av hver sin forskningsleder. Disse områdene er: 2
Virksomhetsområder innen Regional- og næringsforskning (RN) Reiselivs, kultur og opplevelsesnæringer: Her inngår analyser av kulturnæringer, festivaler/arrangementer, reiselivsnæringer, fritidsboliger og rekreasjonssamfunnet, mm. Naturressursbaserte næringer: Jordbruk, skogbruk og disse næringenes foredlingsindustri er her i fokus. Vi har prosjekter rettet mot landbrukets verdiskaping og ringvirkninger, fornybar energi, næringsmiddelindustri, treindustri, skogbruk med mer. Fjellregionens utfordringer: Fjellregionene har store utfordringer knyttet til nærings- og befolkningsutvikling. Planlegging og forvaltning av fjellregionenes arealer, og lokal deltakelse og innflytelse, er sentrale tema i Østlandsforsknings arbeid på dette området. Et viktig mål er å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for fjellpolitiske virkemidler som kan bidra til å styrke den næringsøkonomiske utviklinga i disse regionene. Klassiske regionale analyser: Dette omfatter analyser av befolkning, flytting, pendling, sysselsetting, verdiskaping, næring, klynger, innovasjon, infrastruktur, med mer. Utviklingsmuligheter i grenseområdene: I de senere år har vi utført analyser av utvikling og omstilling i grenseområdene mellom Østlandet og de vestre deler av Sverige. Disse analysene har et bredt perspektiv i forhold til blant annet næringsutvikling, befolkning, demokrati, kjønn/likestilling og infrastruktur. Evaluering, planlegging og forvaltning: Evalueringene er ofte nasjonale, mens vår virksomhet på planlegging og forvaltning ofte retter seg mot det lokale eller regionale nivået, eller til forholdet mellom forvaltningsnivåene. Virksomhetsområder innen Velferds-, organisasjons- og kommunalforskning (VOK) Mangfold i organisasjoner: I løpet av det siste året har vi etablert en betydelig forskning med bakgrunn i oppdrag for Forsvaret, hvor vi undersøker sammenhengen mellom sosialiserings- og rekrutteringsrutiner og utviklingen av mangfold i organisasjonen. Som et resultat av studiene i Forsvaret skal vi utarbeide og analysere indikatorer for mangfold i organisasjoner. Dette har vært et av våre profilerte områder de senere årene. Entreprenørskap i opplæringen: Vi har over mange år hatt en betydelig posisjon når det gjelder forskning på entreprenørskap i barneskoler, videregående skole og høyere utdanning. Dette er ett av de områdene hvor vi både jobber med regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter (eksempelvis evalueringer av Ungt Entreprenørskap i Europa, samt prosjekter i Namibia og Uganda). Barn og unges oppvekst og kompetanseutvikling: Innenfor forskningsfeltet om barn og unge i velferdsstaten er vi opptatt av barn og unge i barnehage, skole, fritid og i overgangen til arbeid. Vi arbeider med problemstillinger knyttet til barns velferdstjenester blant annet gjennom å utvikle et tettere samarbeid med regionens høgskoler. Temaet er også sentralt i flere av våre forskeres doktorgradsprosjekter. Folkehelse og velferdstjenester: Velferdsforskning har siden etableringen vært et viktig forskningsfelt ved ØF. I de senere årene har vi arbeidet mest med folkehelseperspektivet. Som en følge av samhandlingsreformen er vi nå inne i flere prosjekter som ser på samhandling og innovasjon i velferdstjenestene. Evaluering, følgeevaluering og egenevaluering: Det er stor etterspørsel etter bistand til små og store evalueringer. VOK har spesielt god kompetanse på følgeevalueringer hvor vi både har rollen som evaluator og som faglig pådriver i utviklingen av prosjektet eller tiltaket som evalueres. Og i tillegg til 3
at vi påtar seg evalueringer for oppdragsgivere på vanlig måte, har vi utviklet et eget konsept for egenevalueringsstøtte for virksomheter som ønsker å gjennomføre evalueringene selv, men med bistand fra oss. Formidlingsformer Vår forskning formidles på ulike måter. Det ble i våre skriftserier utgitt i alt 25 rapporter og notater i 2012 og våre ansatte sto bak 31 publiserte artikler i internasjonale eller norske tidsskrifter med fagfellevurdering eller i antologier utgitt på vitenskapelig forlag. Dette tilsvarer 1,24 publiseringspoeng per forskerårsverk og plasserer Østlandsforskning helt i toppen blant norske forskningsinstitutt i vitenskapelig publisering. De ansatte bidro i tillegg i 14 fagartikler, bokkapitler og bidrag i eksterne rapportserier, presenterte 7 vitenskapelige konferansepaper og holdt 76 populærvitenskapelige foredrag både i og utenfor regionen. Våre ansatte skrev også kronikker i både lokal og nasjonal presse og representerer og fremmer Innlandets interesser i nasjonale råd og utvalg. Internasjonalt samarbeid ØF har samarbeidsavtale med Centrum for forskning om regional utveckling ved Karlstads Universitet og har de siste 10 år samarbeidet med dem, etter hvert også med Högskolan i Dalarna, om flere EU-Interreg finansierte regionalforskningsprosjekter. ØF har også de senere årene hatt flere prosjekter finansiert av Nordisk Ministerråd og Nordic Innovation Centre med nordiske samarbeidspartnere. I 2012 arbeidet vi videre på to EU-Interreg IVC-finansierte prosjekter: BUTTON er et grenseregionsamarbeid som ser på mulighetene for å tiltrekke og beholde attraktiv og høyt utdannet arbeidskraft. "Best Practice in Cluster Management" komparerer strategier for clusterorganisering og -ledelse mellom land. I tillegg har vi internasjonale samarbeidspartnere på flere av våre nasjonalt finansierte prosjekter, spesielt NFR-prosjektene. Forskningssamarbeid nasjonalt ØF har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark og deltar i ulike samarbeidsprosjekter med en rekke forskningsinstitusjoner. I 2012 gjaldt dette Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik, Norsk Institutt for By- og Regionalforskning (NIBR), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Bioforsk, NORUT samfunn, NORUT- Alta, Trøndelag forskning og utvikling, Universitetet i Oslo, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). I 2012 har vi hatt konkret prosjektsamarbeid med Karlstads Universitet, Uppsalas Universitet, Umeå Universitet, Högskolan i Dalarna, Copenhagen Business School, Radboud University Nijmegen, Nederland, Twente University, Nederland, The Institute for Work and Technology, Tyskland, Navarra de Suelo Residencial, S.A. Nasursa, Spania, Regio Basiliensis, Sveits, MONTURBAN Regionalforschung, Sveits, University of higlands and islands, Perth College, Centre for Mountain Studies, Scotland og International Amenety Migration Centre, Canada. I tillegg er 35 partnere fra en rekke europeiske land involvert i en søknad til EUs 7. rammeprogram innenfor skogforskning. 4
Regional rolle ØFs "slagord" Nasjonal ekspert og regional ressurs oppsummerer vår virksomhetside: "Østlandsforskning (ØF) er en sentral aktør i innlandets innovasjons- og kompetansesystem og utvikler nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor sine satsingsområder". En viktig oppgave for ØF er derfor å ivareta regionale FoU-behov for både næringsliv og offentlige institusjoner og slik bidra til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping i Innlandet. ØF kombinerer solid forskningskompetanse med god lokalkunnskap og kjennskap til lokale utfordringer. Instituttet bidrar til Innlandets innovasjons- og kompetansesystem på flere måter. En vesentlig del av prosjektporteføljen er enten finansiert av ulike aktører i Innlandet eller gjennom nasjonale programmer som retter seg mot regionen. Sentrale regionale oppdragsgivere er fylkeskommuner, fylkesmenn, regionråd, kommuner, Innovasjon Norge, NHO Innlandet og noen større private bedrifter, mens Regionalt nettverk/norges Bank og VRI/NFR er eksempler på regionalt rettede nasjonale prosjekter/oppdragsgivere. ØF har også en rekke prosjekter for nasjonale oppdragsgivere som Norges Forskningsråd, ulike departementer og direktorater og Innovasjon Norge sentralt. Slike prosjekter kommer regionen til gode blant annet ved at studieområdene ofte legges til Innlandet, og at de bidrar til kompetanseoppbygging som regionale oppdragsgivere kan nyttiggjøre seg direkte i senere prosjekter. Vi prioriteter også populærvitenskapelige og brukerrettede formidlingsformer. ØFs regionale rolle kan oppsummeres i følgende punkter: Setter Innlandet og Innlandets muligheter og utfordringer på dagsorden Videreutvikler og formidler nasjonal og internasjonal forskning til regionen Gir regionens næringsliv og forvaltning tilgang til mye kunnskap om og for regionen Gir regionens næringsliv og forvaltning en tilgjengelig og kompetent kunnskapsleverandør Trekker kompetansepersoner til regionen Driver kompetanseutvikling for regionen (dr.gradsutdanning mv.) Trekker nasjonale FoU-midler til regionen Bidrar til forskningsbasert undervisning i Innlandet gjennom bistillinger i høgskolene Utgjør et operativt bindeledd mellom utdannings- og mer grunnforskningsfokuserte universiteter og høgskoler, regionalt næringsliv, regional forvaltning og nasjonale og internasjonale FoU-finansieringskilder Oppdragsgivere ØF arbeider årlig på om lag 100 ulike prosjekter som spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbaserte utredninger, evalueringer og rådgivning. Viktige oppdragsgivere og finansieringskilder er Norges forskningsråd, statsforvaltningen, fylker, kommuner og næringsorganisasjoner. I 2012 hadde vi oppdrag for i alt 11 ulike departementer og/eller deres underliggende etater (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet). Videre hadde vi prosjekter for ti ulike fylkeskommuner (Hedmark, 5
Oppland, Østfold, Akershus, Hordaland, Aust- Agder, Vest-Agder, Vestfold, Buskerud og Telemark) foruten en rekke kommuner og organisasjoner. Østlandsforskning har i dette oppdraget både hatt rollen som evaluator og prosessveileder i utviklingen av undervisningen. På bakgrunn av funn fra evalueringen har instruktørene utviklet sin undervisningspraksis til å bli mer prosessorientert, og kadettene tar i større grad i bruk strategier for dybdelæring. Evalueringen baserer seg på observasjoner av smågruppeundervisning ved Krigsskolen, samt gruppeintervjuer av instruktører og kadetter. Hensikten med evalueringen har vært å vurdere resultater av læringsmetoden «60 Seconds» som Krigsskolen har innført og som de har ønsket å utvikle videre. Prosjektet har vist at kadettene opplever «60 Seconds» som en læringsfremmende metode som stimulerer til dybdelæring, samt hvor det å inngå i et læringsfellesskap med andre kadetter bidrar til videre utvikling av egen forståelse av strategifaget. Prosjektet har også dokumentert hvilke grep instruktørene kan gjøre for å utvikle egen praksis, slik at målet om aktiv deltakelse fra kadettenes side, samt utviklingen av et kritisk forholdningssett til fagstoff og problemstillinger blir fremmet. Kunnskap fra prosjektet er dokumentert i to ØF-rapporter. Forskerne ved Østlandsforskning utfører dermed hvert år en rekke prosjekter som tilfører oppdragsgivere, beslutningstakere og allmennheten for øvrig relevant og nyttig kunnskap og kompetanse. Prosjekteksempler Mye av den faglige aktiviteten i 2012 har vært knyttet til flerårige prosjekter som vi har presentert i tidligere årsberetninger, eksempelvis innenfor sykefravær, fjellpolitikk, reiseliv, innovasjon, grenseregionale analyser, militærsosiologi og entreprenørskap i utdanningen. Under presenteres noen prosjekter/prosjektområder fra 2012 som viser noe av bredden i vår virksomhet, og som ikke tidligere er omtalt. Studentaktive læringsformer ved Krigsskolen: Krigsskolen har brukt Østlandsforskning som støtte i utviklingen av en læringsmetode, «60 Seconds», som anvendes i strategifaget ved skolen. Foto: Jan Egil Kvam Prosjekter rettet mot landbruket: Østlandsforskning har hatt ulike prosjekter rettet mot landbruket i 2012 og denne aktiviteten videreføres i 2013. På oppdrag fra fylkeskommunene i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark har Østlandsforskning gjennomført et prosjekt innenfor temaet framtidig kompetansebehov i landbruket i dette området. I prosjektet ses det bl.a. på 6
naturbruksskolene og deres mulig rolle i innovasjonssystemet i landbruket. På oppdrag fra fylkesmennene og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland er det gjort en kartlegging av verdiskaping og sysselsetting i landbruket og landbruksbasert virksomhet. Resultatene ble presentert på fylkes- og kommunenivå. Beregningene av verdiskaping fra landbruket og landbruksbasert industri ble sett i forhold til verdiskapingen i den enkelte kommune. Dette synliggjorde landbrukets og den landbruksbaserte industriens betydning i den enkelte kommune. Tilsvarende kartlegginger skal gjennomføres for Buskerud og Telemark. I Rogaland var det gjennomført en kartlegging av verdiskapingen, mens Østlandsforskning har ansvaret for å gjennomføre en ringvirkningsanalyse av landbruk og landbruksbasert virksomhet. Foto: Sigmund Norderhus Evaluering av Intro-fondet i Tromsø: I skarp konkurranse fikk Østlandsforskning sammen med Norut oppdraget med å evaluere og følgeforske INTRO-fondet i Tromsø (www.introfondet.no). INTRO-fondet er et kommunalt næringsfond i Tromsø kommune som arbeider for å skape arbeidsplasser i kultursektoren og gjøre Tromsøregionen mer attraktiv gjennom tiltak som fokuserer på innovasjon, kommersialisering, infrastruktur og talentutvikling. INTRO gir ikke støtte til kulturproduksjon, men velger ut prosjekter ut fra prosjektenes nærings- og forretningsmessig potensial. INTRO er et pilotprosjekt og et av mandatene er kunnskapsutvikling i og om kulturnæringene, og hvilken rolle det offentlige kan ha som støttespiller for disse næringene. Forskningsprosjektet skal gi konkret kunnskap om næringsutvikling innen kultursektoren generelt, og vurdere innretning og resultater av INTRO spesielt. I en tid hvor utvikling av kulturnæringer er et satsingsområde både regionalt og nasjonalt, kan slik kunnskap være svært viktig for hvilke grep bransjen selv og virkemiddelapparatet må ta for å få best mulige resultater. INTRO-fondet er organisert slik at det kan opptre relativt autonomt i forhold til bevilgende myndigheter. Dette kan være både en styrke og en svakhet. Det gir fleksibilitet og handlingsrom, men man kan også bidra til å svekke virksomhetens forankring i kommunen og fylkeskommunen. Evalueringen så langt tyder på at fondet har spilt en viktig rolle i arbeidet med å profesjonalisere og kommersialisere nyetablerte foretak i kulturnæringene i Tromsøregionen. Forskningsprosjektet avsluttes i 2013. 7
Styretsberetning 8
9
10
11
12
13
14
15
16
Publisering 2012 ØF-rapporter Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K., Hagen, S.E. & Ørbeck, M. (2012). Gjøviks rolle som regionsenter. (Østlandsforskning Rapport nr. 18, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Arnesen, T. & Lerfald, M.(2012). Evaluation of IEE project. (Østlandsforskning Rapport nr. 16, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Arnesen, T., Ericsson, B. & Hagen, S.E. (2012). Fritidseiendommer, næringsliv og et mulig vindkraftverk på Kvitvola i Engerdal kommune. (Østlandsforskning Rapport nr. 11, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Arnesen, T., Ericsson, B. & Hagen, S.E. (2012). Fritidseiendommer, næringsliv og et mulig vindkraftverk på Raskiftet i Trysil og Åmot kommuner. (Østlandsforskning Rapport nr. 12, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Bråtå, H.O., Ericsson, B. & Lerfald, M. (2012). Evaluering av utviklingsprogrammet for innlandsfiske. (Østlandsforskning Rapport nr. 5, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Bråtå, H.O. & Lerfald, M. (2012). Maten og matressursene i Gudbrandsdalen historiske hovedtrekk siden steinalderen. (Østlandsforskning Rapport nr. 3, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Eide, T.H. & Mathisen, T. (2012). Dialogue with Diaspora. (Østlandsforskning Rapport nr. 13, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Eide, T.H. & Lauritzen, T. (2012). Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg - 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. (Østlandsforskning Rapport nr. 9, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Eide, T.H., Lauritzen, T., Olsvik, V.M., & Stokke, M. (2012). Rekruttering, sosialisering og militær kjernekompetanse. Et forprosjekt om strukturer, prosesser og forståelser av mangfold i Forsvaret. (Østlandsforskning Rapport nr. 6, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Hagen, S.E. & Johansen, V. (2012). Entreprenørskap i utdanningen - samfunnseffekter. (Østlandsforskning Rapport nr. 17, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Johansen, V. & Mathisen, T. (2012). Entreprenørskap i utdanningen og oppnåelse av læringsmål. (Østlandsforskning Rapport nr. 14, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Lerfald, M. & Arnesen, T. (2012). Evaluering av Arena Bioenergi Innlandet. (Østlandsforskning Rapport nr. 8, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Lofthus, A.S. & Olsvik, V.M. (2012). Kartlegging av de regionale helseforetakenes oppfølging av slagrammede med synsforstryrrelser. (Østlandsforskning Rapport nr. 4, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Selstad, T. (Red.), Dølvik, T., Ringholm, T., Lesjø, J.H. & Hompland, A. (2012). Kommunesektorens framtid 2012-2037. (Østlandsforskning Rapport nr. 1, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Stokke, M. & Mathisen, T. (2012). «Det er litt høytid!» En evaluering av «60 Seconds» i strategiundervisningen ved Krigsskolen. Del II. (Østlandsforskning Rapport nr. 7, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Sæther, B., Lerfald, M. & Stokke, M. (2012). Fremtidsretta kompetansetilbud for landbruket på Sør-Østlandet. (Østlandsforskning Rapport nr. 15, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. 17
ØF-notater Alnes, P.K. (2012). Bygg- og anleggsnæringens geografi. (Østlandsforskning Notat nr. 8, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Alnes, P.K. & Mathisen, T. (2012). Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen. (Østlandsforskning Notat nr. 7, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Arnesen, T. & Nilsen T. (2012). Situasjon og muligheter for innlandsregionens næringsliv: leveranser til markedet for undervannsinstallasjoner i olje- og gassmarkedet og betydningen av kontraktsstrategier og nettverksbygging. [InnUnder]. (Østlandsforskning Notat nr. 4, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Batt-Rawden, K.B. (2012). Samhandlingsprosjektet. En evaluering av et omstillingsprosjekt ved Grande Rehabiliteringssenter AS og Ringen Rehabiliteringssenter AS. (Østlandsforskning Notat nr. 5, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Gløtvold-Solbu, K. & Ørbeck, M. (2012). Cross border region Hedmark and Dalarna. (Østlandsforskning Notat nr. 9, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Gløtvold-Solbu, K. & Ørbeck, M. (2012). EUs 5 mål for 2020 i Indre Skandinavia. (Østlandsforskning Notat nr. 6, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Hauge, A. (2012). Regional fact sheets a «Brain flow» report. (Østlandsforskning Notat nr. 2, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Hauge, A., Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K. & Ørbeck, M. (2012). Indre Skandinavia i et Florida-perspektiv. (Østlandsforskning Notat nr. 1, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Lerfald, M. & Alnes, P.K. (2012). Elevers kjennskap til naturbruksutdanning. Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland. (Østlandsforskning Notat nr. 3, 2012). Lillehammer: Østlandsforskning. Vitenskapelige publisering (artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee eller antologier på vitenskapelig forlag eller monografier) Alnes, P. K., Gløtvold-Solbu, K., & Hauge, A. (2012). Indre Skandinavia i et Florida-perspektiv. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen interaktion, attraktivitet og globalisering i Inre Skandinavien (s.125-148). Karlstad: Karlstad University Press. Arnesen, T., Overvåg, K., Skjeggedal, T. & Ericsson, B. (2012). Transcending ortodoxy: the multi-house home, leisure and the transformation of core periphery relations. In M. Danson & P. de Souza (Eds.), Regional development in Northern Europe. Peripherality, marginality and border issues (pp. 182-195). London/New York: Routledge. Askheim, O.P., Guldvik, I., Andersen, J. & Johansen, V. (2012). Personal assistance: what happens to the arrangement when the number of users increases and new user groups are included? Disability & Society (ifirst, August 2012), 1-14. doi: 10.1080/09687599.2012.710013. Batt-Rawden, K. & Tellnes, G. (2012). Social Causes to Sickness Absence among Men and Women with Mental Illnesses. Psychology, 3(4) 315-321. Batt-Rawden, K. & Tellnes, G. (2012). Social factors of sickness absences and ways of coping: a qualitative study of men and women with 18
mental and musculoskeletal diagnoses, Norway. International Journal of Mental Health Promotion 14(2), 83-95. Bergum, S. (2012) Proximity and distributed innovations: innovations "in the shadow of clusters". I M. Danson & P. de Souza (Eds.), Regional development in Northern Europe: peripherality, marginality and border issues (s. 134-147). London: Routledge. Bråtå, H.O. & Lerfald, M. (2012). G 35 i et innovasjonsperspektiv. I B. Sæther & M. Haugum (Red.), Samhandling, innovasjon og identitet fra jord til bord (s. 121-135). Trondheim: Tapir forlag. Ericsson, B., Overvåg, K. & Hagen, S.E. (2012). Å bo flere steder fritidsboligeiere i Indre Skandinavia. I E. Olsson, A. Hauge, & B. Ericsson (Red.), På gränsen. Interaktion, attraktivitet och globalisering i Indre- Skandinavien (s. 149-167). Karlstad: Karlstad University Press. Ericsson, B., Hauge, A. & Olsson, E. (2012). Indre Skandinavia hva nå?. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen interaktion, attraktivitet og globalisering i Inre Skandinavien (s. 305-311). Karlstad: Karlstad University Press. Ericsson, B & Hagen, S.E. (2012). De mobile sesongarbeidernes rolle i reiselivsbedriftenes innovasjonsarbeid. I H.Teigen & T.Slåtten (Red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst. Bergen: Fagbokforlaget. Gløtvold-Solbu, K. & Ørbeck, M. (2012). Regiondannelser og -forstørring, og konsekvenser av det. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen. Interaktion, attraktivitet och globalisering i Inre Skandinavien (s. 45-61). Karlstad: Karlstad University Press. Hauge, A. (2012). Richard Floridas teori om den Kreative Klasse. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen interaktion, attraktivitet og globalisering i Inre Skandinavien (s.111-124). Karlstad: Karlstad University Press. Hauge, A. & Power, D. (2012). Quality, Difference and Regional Advantage: the case of the winter sports industry. European Urban and Regional Studies. Published online before print July 5, 2012, doi: 10.1177/0969776412448089. Hauge, A. & Thulemark, M. (2012). Florida i fjället. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen interaktion, attraktivitet og globalisering i Inre Skandinavien (s. 169-182). Karlstad University Press. Hendriks Moe, S., Rønningen, M., Lien, G. & Mehmetoglu, M. (2012). Innovasjon i tjeneste- og vareproduserende næringer. I M. Rønningen & T. Slåtten (Red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst (s. 156-183). Bergen: Fagbokforlaget. Johansen, V. (2012). Entrepreneurship education and academic performance. Scandinavian Journal of Educational Research (ifirst, October 2012), 1-15. doi: 10.1080/00313831.2012.726642. Johansen, V. (2012). Sickness presenteeism in Norway and Sweden. Nordic Journal of Social Research 3,, 1-14. Tilgjengelig på: https://boap.uib.no/index.php/njsr/article/viewfile/ 265/352. Johansen, V. & Schanke, T. (2012). Entrepreneurship education in secondary education and training. Scandinavian Journal of Educational Research, (ifirst, March 2012), 1-12. doi: 10.1080/00313831.2012.656280. Johansen, V., Schanke, T. & Clausen, T.H. (2012). Entrepreneurship education and pupils' attitudes towards entrepreneurs. In T. Burger- Helmchen (Ed.) Entrepreneurship born, made and educated (s. 113-126). Rijeka: InTech. 19
Johansen, V. & Schanke, T. (2012). Entrepreneurship education in secondary education and training. Scandinavian Journal of Educational Research. doi: 10.1080/00313831.2012.656280. Johnstad. T. (2012). Raufoss Creation of Collaborative Advantage Creating Collaborate. I H. C. Johnsen & R. Ennals (Eds). Creating Collaborative Advantage (s.103-112). Farnham: Advantage Gower. Johnstad, T. (2012). Regional innovasjon noen erfaringer og perspektiver. I S. Hansen, J.E. Klaussen & O. Langeland (Red.), Det Regionale Norge 1950 til 2050 (s. 207-235). Oslo: Abstrakt forlag. Kumbhakar, S. C., Baardsen, S. & Lien, G. (2012). A New Method for Estimating Market Power with an Application to Norwegian Sawmilling. Review of Industrial Organization 40(2),109-129. Möller, C., Ericsson, B., & Overvåg, K. (2012). Säsongsarbetare i svenska och norska skidorter tillfällig arbetskraft eller potentiella inflyttare? I E. Olsson, A. Hauge, & B. Ericsson (Red.), På gränsen. Interaktion, attraktivitet och globalisering i Indre-Skandinavien (s. 197-213). Karlstad: Karlstad University Press. Mønness, E. & Arnesen, T. (2012). A Domicile Principle in Farmland Policy? On Farm Settlement Policy and Experience in Norway. In M. Danson and P. de Souza (Eds.) Peripherality, Marginality and Border Issues in Northern Europe. Routledge: Regions and Cities series Oxon: Routledge. Overvåg, K. (2012). Fritids- og naturbasert utenlands flytting til Indre Skandinavia illustrert med hundekjørere i Folldal. I Olsson, E., Hauge, A., & Ericsson, B. (Red.), På gränsen. Interaktion, attraktivitet och globalisering i Indre- Skandinavien (s. 253-267). Karlstad: Karlstad University Press. Overvåg, K. & Skjeggedal, T. (2012). Reisemålsutvikling som stedsutvikling i norske fjellkommuner? I M. Rønningen & T. Slåtten (Red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst (s. 232-250). Bergen: Fagbokforlaget. Sæther, B. & Gjefsen, T. (2012). Regionale utviklingsstrategier innen jordbrukssektoren. I B. Sæther & M. Hembre Haugum (Red.), Lokal og regional mat. Samhandling, innovasjon og identitet i alternative matverdikjeder (s. 169-196). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Sæther, B. & Haugum, M. Hembre. (2012). Bakgrunn for framveksten av alternative matverdikjeder, I B. Sæther & M. Hembre Haugum (Red.), Lokal og regional mat. Samhandling, innovasjon og identitet i alternative matverdikjeder (s. 9-21). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Ørbeck, M., Olsson, E., Hauge, A. & Ericsson, B. (2012). Att göra regionala skillnader till en styrka. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen. Interaktion, attraktivitet och globalisering i Inre Skandinavien (s. 17-25). Karlstad: Karlstad University Press. Ørbeck, M. & Gløtvold-Solbu, K. (2012). Svensker på jobb i Norge. I E. Olsson, A. Hauge & B. Ericsson (Red.), På gränsen. Interaktion, attraktivitet och globalisering i Inre Skandinavien (s. 29-44). Karlstad: Karlstad University Press. Bøker og bokkapitler Clausen, T. & Johansen, V. (2012). Cronbachs alpha. I T. Eikemo & T.H. Clausen (Red.) Kvantitativ analyse med SPSS. 2. utgave (s. 268-279). Trondheim: Tapir. Johnstad, T. Giæver, Holtskog, H. & Stand, T. (2012). Lean på norsk med erfaringer fra Raufoss industrien. Gjøvik: Oplandske Bokforlag. 20