Økokyst Delprogram Finnmark Årsrapport 2014

MILJØOVERVÅKING M-341 2015 Økokyst Delprogram Finnmark Årsrapport 2014

KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i miljødirektoratet Pål Inge Hals M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-341 2015 32 14088123 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Elisabeth Lundsør, Guri Sogn Andersen og Pernille Bechmann Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Finnmark, 2014 Sammendrag summary ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - aims to map and monitor the ecological status along the Norwegian coastline. The assessments of status in the different areas are based on Vannforskriften (the Water Framework Directive) and include investigations of biological conditions (hard bottom, soft bottom and phytoplankton communities) as well as investigations of physical and chemical parameters (nutrients, oxygen, turbidity, temperature and salinity). The monitoring of areas of Finnmark is one part of this program. The program area is in Tanafjord and has not been investigated earlier. Sampling started in the summer and due to this and the fact that indexes are not developed for all parameters in this region, the amount of data are limited. However, the preliminary results from 2014 indicate that the overall ecological status of the area range from "Good" to "Very good". 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold WFD, nutrients, environmental status, biodiversity Forsidefoto Guri Sogn Andersen

Innhold 1. Om Økokyst... 4 2. Sammendrag... 6 3. Områdebeskrivelse... 8 4. Metodikk... 11 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 14 5.1 Makroalger... 14 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 14 5.1.2 Klassifiserte resultater... 15 5.2 Bløtbunnsfauna... 16 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 16 5.2.2 Kort beskrivelser av indeksene... 17 5.2.3 Klassifiserte resultater... 18 5.2.4 TOC... 19 5.3 Planteplankton... 19 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 19 5.3.2 Klassifiserte resultater... 20 5.3.3 Utvikling over tid... 21 6. Støtteparametere... 22 6.1 Næringssalter... 22 6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 22 6.1.2 Klassifiserte resultater... 22 6.2 Siktedyp... 23 6.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 23 6.2.2 Klassifiserte resultater... 23 6.3 Oksygen... 24 6.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 24 6.3.2 Klassifiserte resultater... 24 6.4 Årsvariasjoner... 24 6.4.1 Hydrografi/kjemi... 24 7. Konklusjon og samlet vurdering... 26 8. Referanser... 26 9. Vedlegg... 27 3

1. Om Økokyst Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til Vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under Vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet" (KYO). Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn, pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. I områdene Skagerak og Rogaland er det særlig fokus på sukkertareovervåking. Programmet ØKOKYST omfatter for 2014 overvåking i åtte områder, representert ved åtte delprogrammer. Delprogrammene er oppgitt i Tabell 1. 4

Tabell 1: ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X=undersøkelsen skal utføres. Blank=år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Trøndelag Helgeland Nordland Finnmark Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger x x X Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x * x * Hydrografi/kjemi x x X Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x * x * * Opsjon/ekstra x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x * x * Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x * x * Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x x x x x x x x x x x 5

2. Sammendrag Finnmark ble innlemmet i ØKOKYST-programmet først i juli 2014. I ØKOKYST - delprogram Finnmark er samtlige stasjoner plassert i Tanafjorden, som ligger i økoregion Barentshavet. Tanafjorden består av en rekke store og mindre vannforekomster. I denne perioden ble det gjennomført vannundersøkelser ved to stasjoner, bløtbunnsundersøkelser ved fire stasjoner og hardbunnsundersøkelser ved fire stasjoner. Stasjonene og fjorden er ikke undersøkt ved bruk av lignende metoder tidligere. Det er ikke utarbeidet klassegrenser for makroalger i denne regionen, og sammenlignet med sørlige deler av kysten er biodiversiteten lav. Den faglige vurderingen av fjæresonen er likevel at den er frodig og i god økologisk tilstand. Beregning av samlet tilstand for bløtbunn viser at stasjonene i fjorden ligger i tilstandsklasse «God», men med høyere verdier i de ytre delene enn de indre. Fordi datamengden foreløpig er liten kan ikke resultatene fra analyse av klorofyll og næringssalter gis en endelig klassifisering i denne omgang. Resultatene antyder imidlertid at tilstanden er «God» for klorofyll og «Moderat» til «Svært god» for næringssalter. Det er også «Svært god» oksygentilstand i bunnvannet i perioden fra juli til desember. Den samlede vurderingen av området er at tilstanden er god, men det påpekes at det er behov for å få utarbeidet tilpassede indekser og klassegrenser for flere parametere, også for denne regionen. Det er viktig at resultatene fra Økokystprogrammene brukes i denne prosessen. Kart som oppsummerer tilstandsklasser basert på bløtbunnsindeksene er vist i Figur 1. En oppsummering for alle parametere er vist i Tabell 2. Samlet tilstandsklassifisering for støtteparameterne er for næringsstoffer og siktedyp i sommermånedene og oksygen i hele måleperioden. Den er beregnet ved å sette normalisert EQR til midt i gjeldende tilstandsklasse for hvert av næringsstoffene, siktedyp og oksygen, og deretter beregne gjennomsnittet. 6

Figur 1: Tilstandsklassifisering basert på ulike kvalitetselementer (blå = «Svært god», grønn = «God», gul = «Moderat», oransje = «Dårlig» og rød =«Svært dårlig»). På vannstasjonene er data for fysisk-kjemiske kvalitetselementer for få til at sikker klassifisering kan foretas, og klassegrenser for klorofyll a finnes foreløpig ikke for vanntypen (B2). For hardbunn er det ikke utarbeidet indeks for økoregionen og klassifiseringen her er derfor også her meget usikker. Her er kun stasjoner markert, uten farge som indikerer tilstandsklasse. Tabell 2: Farge indikerer tilstandsklasse og tallet samlet er neqr. Beregningsgrunnlaget er neqr for de biologiske kvalitetselementene planteplankton, makroalger og makroevertebrater, oppsummert som gjennomsnitt av neqr for klorofyll a (Chl a), fjæreindeksen (RSLA) og samlet EQR (stasjon) for bløtbunnsindeksene beregnet på stasjonsnivå. * For få data til pålitelig klassifisering ** Manglende indeks for region Vannforekoms t Tanafjorden ytre Vanntype Stasjon Stasjoner for kvalitetselementene Tilstandsklassifisering per kvalitetselement Makroalger Bløtbunns -fauna Planteplankto n Støtteparametere Makro -alger Bløtbunns -fauna Planteplankto n Støtteparametere RSLA neqr (stasjon) Chl a B2 VR 24 X X 1,6 / 2,7** 0,79* B2 VR 25 X X 2,2 / 4,0** 0,76* B2 HR 92 X 0,54** B2 HR 93 X 0,60** B2 BR 43 X 0,65 B2 BR 45 X 0,69 Gulgofjorden B3 BR 40 X 0,57 Langfjorden B3 BR 41 X 0,54 B3 HR 91 X 0,65** Hopsfjord B3 HR 90 X 0,73** 7

3. Områdebeskrivelse I ØKOKYST - delprogram Finnmark er samtlige stasjoner plassert i Tanafjorden, som ligger i økoregion Barentshavet (se Figur 2). En oversikt over vanntyper i økoregionen er vist i Tabell 3. Figur 2: Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013). 8

Tabell 3: Oversikt over vanntyper i økoregion Barentshavet. Vanntyper Tidev ann (m) Dyp (m) Saltholdighet (snitt øvre 10m) Eksponering Blanding Oppholdstid Strøm i knop B1- Åpen eksponert kyst B2- Moderat Eksponert kyst/fjord 1 >30 >30 Høy Blandet Dager 1-3 1 >30 >30 Moderat Blandet Dager 1-3 B3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 B4- Ferskvannspåvirket fjord 1 >30 18-30 Beskyttet Delvis lagdelt Dager til uker <1-3 B5- Sterkt ferskvanns-påvirket 1 ><30 5-18 Beskyttet Lagdelt Dager til uker <1-3 B6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Blandet <Dag >3 B7- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år <1 B8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubeste mt Tanafjorden er kjent habitat for kongekrabbe, og både bunnflora og marin fauna kan i stor grad forventes å være påvirket av kongekrabbens tilstedeværelse. Effekter av kongekrabbe i bløtbunnsområder ble undersøkt i et samarbeid mellom NIVA, Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva i perioden fra 2006 til 2009, og disse undersøkelsene viste at bunnsamfunnet var annerledes der tettheten av kongekrabbe var høy. Mange svært vanlige arter av bunndyr var markert redusert, mens noen få arter fantes i høyere antall enn vanlig. Disse endringene i bunnsamfunnet ble også knyttet sammen med en forverring av sedimentkvaliteten. Reduksjoner av enkelte økologiske prosesser (som omrøring forårsaket av biologisk aktivitet) kan påvirke oksygeninnholdet i sjøbunnen. Dårlig oksygentilførsel rammer normale stoffomsetningsprosesser, og fører til dårligere økologisk tilstand i sedimentet. Rapporten påpeker at effekter av kongekrabbe på bunnfaunaen i Varangerfjorden er på samme nivå som man ville forvente ved markert forurensning eller kraftig overgjødsling. Utslaget var imidlertid svært lokalt (Oug et al. 2010), og stor geografisk variasjon avhengig av tetthet av kongekrabbe må derfor forventes. Kongekrabbe leter også etter føde i hardbunnsområder og kan påtreffes på grunt vann (< 20 m dyp). I Økokyst delprogram Finnmark ble det i 2014 gjennomført vannundersøkelser på to stasjoner, bløtbunnsundersøkelser på fire stasjoner og hardbunnsundersøkelser på fire stasjoner. Stasjonenes plassering i Tanafjorden er vist i Figur 1 og koordinater er gitt i Tabell 4. Tabell 4 gir også en oversikt over stasjonenes tilhørighet i vannforekomster. 9

Tabell 4: Informasjon om prøvestasjoner. Stasjonstyper har følgende forkortelser HYDv= Hydrografi vannsøyle, HYDo= Hydrografi overflate HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn). Posisjoner i desimalgrader (EUREF). Type St Stasjon Vannforekomst Vanntype Maks dyp (m) Frekvens POS: N (EUREF) POS: Ø (EUREF) HAB HR 90 Værneset Hopsfjord B3-1 70,795295 27,928345 HAB HR 91 Øyenden Langfjorden B3-1 70,673369 27,942648 HAB HR 92 Dego Tanafjorden ytre HAB HR 93 Krøkebærneset Tanafjorden ytre BLB BR 43 Tana ytre 1 Tanafjorden ytre BLB BR 45 Tana ytre 2 Tanafjorden ytre B2-1 B2-1 B2 330 1 B2 330 1 70,826170 28,352281 70,814197 28,680598 70,875854 28,638043 70,922246 28,781593 BLB BR 40 Gulgofjorden Gulgofjorden B3 130 1 70,690877 28,539993 BLB BR 41 Langfjorden Langfjorden B3 183 1 70,698031 28,148626 HYDv VR 24 Tanafjorden Midtre Tanafjorden ytre B2 300 6 (1/mnd) 70,75002 28,346787 HYDo VR 25 Tanafjorden Ytre Tanafjorden ytre B2 250 5 (1/mnd) 70,98425 28,783232 10

4. Metodikk Prøvetaking av vann og undersøkelser av hardbunn i august 2014 ble gjennomført i samarbeid med Naturtjenester i Nord (v/ Rune Muladal), Gjermund Mikalsen og Dykknor. Analyser av næringssalter og klorofyll a er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av planteplankton ble gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet og analyser av bløtbunnsfauna av Marin Monitoring AB. En oversikt over metodene som er benyttet er gitt i Tabell 5 og beskrevet i avsnitt under. Tabell 5: Oppsummering metodikk Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hardbunn Fjæresone undersøkelse Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 Dekningsgrad/ tetthet Skala: 0-5 Bløtbunn Fjæresamfunn RSLA Vannforskriftveiled er 02/2013 Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 17025 Individtetthet Individer pr. 0,1 m2 NS-EN ISO 16665:2005 Makroevertebrater Støtteparameter Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm Hydrografi/ kjemi Plankton Klorofyll a µg/l DS2201 (tilsvarer NS 4767:1983) Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtteparameter Temperatur C NS 9425-3 Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5814 Total fosfor (Tot-P) µg P/l DS/EN ISO 6878: 2004 Fosfat (PO4) µg P/l DS 291(tilsvarer EN ISO 6867) 11

Tabell 5 fortsetter Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hydrografi/ kjemi Støtteparameter Total nitrogen (Tot-N) µg N/l DS/EN ISO 11905-1- H36 Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l DS222/DS223 (tilsvarer SM 17. udg 4500-NO3) Ammonium (NH4) µg N/l SM 17udg. 4500- NH3 Silikat (SiO2) µg Si/l Koroleff (mod) Spektro-fotometer Tilsvarer NS-EN ISO 16264 Siktedyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FTU CTD SAIV SD204 Makroalger Fire stasjoner i Tanafjorden ble undersøkt på sensommeren i 2014 (12.-14. august). Stasjonenes fysiske forhold ble beskrevet etter feltskjema fra Veileder 02:2013 og semikvantitativ strandsonekartlegging ble deretter gjennomført ved lavvann på samtlige stasjoner. I denne undersøkelsen ble forekomster av fastsittende alger (skala 1-6) og mobile dyr registrert fra vannkanten til sprutsonen i et horisontalt belte på ca. 10 m. Det finnes foreløpig ingen standardisert metode for klassifisering av økologisk tilstand basert på artssammensetting i fjæra for økoregion Barentshavet (Veileder 02:2013). Vi har derfor gjort beregninger basert på metodikk for Norskehavet sør (fjæreindekser), men diskuterer resultatene opp mot kjente forskjeller mellom regionene. De multimetriske fjæreindeksene (RSLA og RSL) baseres på informasjon om antall arter og forholdet mellom grupper og typer av arter som finnes i fjæra, sett i forhold til forventninger basert på de fysiske forholdene ved lokaliteten. Effekter som fanges opp ved bruk av fjæreindeksene er i hovedsak knyttet til eutrofi. For enkelte av indikasjonsparameterne finnes det en negativ sammenheng med økologisk status (som for antall og andel av grønnalger og opportunister), mens det for andre er en positiv sammenheng (som for eksempel for antall og andel brunalger). Den økologiske statusen beskrives som et gjennomsnitt av kvalitetskvotienter som beregnes for hver parameter. Utregningen av den økologiske kvalitetskvotienten for hver parameter (EQR) foregår på to ulike måter, avhengig av om forholdet til økologisk status er positivt eller negativt (se Veileder 02:2013). Bløtbunnsfauna Bløtbunnsprøvene ble innsamlet 13. august i Gulgofjorden (BR 40 Gulgofjorden) og Langfjorden (BR 41 Langfjorden) og 23. september i Tanafjorden Ytre (BR 43 Tana ytre 1 og BR 45 Tana ytre 2). Det ble samlet inn 4 prøver per stasjon, samt en blandeprøve for analyser av TOC og kornfordeling. Prøvene ble tatt med sedimentgrabb av typen Van veen (0,1 m 2 ) og deretter siktet i felt. Individer større enn 1 mm ble overført til plastbeholdere, konservert med formalin og sendt til Marin Monitoring AB for artsbestemmelse. 12

Vannkvalitet Det er gjennomført månedlig prøvetaking av vann for analyse av planteplankton, klorofyll a og næringssalter siden oppstarten av delprogrammet i juli 2014. Prøvene er forsøkt tatt med mest mulig jevne tidsintervaller, men værforhold spesielt i vintermånedene har ført til noe forskyvninger. Vannprøver er tatt med Niskin vannhentere montert på vaier og Ruttner håndholdt vannhenter. Samtidig er det gjennomført hydrografiske undersøkelser med CTD fra SAIV AS av typen model SD204 med tilleggssensorer for oksygen og turbiditet. Siktedyp er målt med secchi siktedypskive (25 cm i diameter). Prøvetaking av vann er gjennomført i henhold til NS-ISO 5667-9A og bestemmelse av siktedyp er gjort etter NS-EN ISO 7027 K5. Det ble samlet inn prøver for analyse av planteplankton fra 5 m dyp ved stasjonen VR 24 Tanafjorden midtre. Prøvene ble konservert i felt med lugol. På stasjonen VR 24 Tanafjorden midtre er det tatt prøver for næringssalter fra hele vannsøylen (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 150, 200 og 250 m). På stasjonen VR 25 Tanafjorden ytre er det kun tatt prøve fra overflaten (4 m). En oversikt over parametere og vanndyp er gitt Tabell 6. Tabell 6: Analyseparametere laboratorium og parametere målt med CTD. Analyseparametere: Total nitrogen (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75 og 100 m dyp) Total fosfor (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75 og 100 m dyp) Nitrat + nitritt (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100 150, 200 og 300 m dyp) Ammonium (0, 5, 10, 20 og 30 m dyp) Parametere med CTD: Salinitet Temperatur Oksygen Turbiditet Fosfat (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100 150, 200 og 300 m dyp) Silikat (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100 150, 200 og 300 m dyp) Klorofyll a (0, 5, 10, 20 og 30 m dyp) Planteplankton (5 m dyp Tanafjorden Ytre) Klassifisering Klassifisering av tilstand er gjennomført i henhold til beskrivelser i Veileder 02:2013. En oversikt over tilstandsklassenes fargebruk og beskrivelse er vist i Tabell 7. Tabell 7: Tilstandsklasser med farger i henhold til "Veileder 02:2013". Tilstandsklasse I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Klassifisering av de ulike kvalitetselementene er nærmere beskrevet i tilhørende kapittel. 13

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier I parameteren "Fastsittende alger" regnes alle makroalger enten de vokser festet til fjell, andre alger eller til dyr. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige og har forskjellige krav og/eller toleranseevne i forhold til en rekke miljøparametere. Enkelte av disse miljøparameterne endres med dyp, og derfor er det naturlig å finne ulike arter i ulike dybdesoner. Artssammensetting og arters utbredelse vil endres dersom salinitet, temperatur, bølgeeksponering, strømforhold eller tilgang på lys eller næringsstoffer på en lokalitet forandres. Derfor brukes makroalgers utbredelse og artssammensetting som en indikator for miljøendringer. De fysiske forholdene som ble beskrevet ved hver stasjon dannet grunnlaget for beregning av en fjærefaktor, som sier noe om forventet artsrikhet ved lokaliteten. Denne ble videre brukt i klassifisering av økologisk status ved hjelp av indeksen RSLA for artssammensetning i fjæresonen (i henhold til Veileder 02:2013). To av stasjonene (HR 92 Dego og 93 Krøkebærneset) ligger i vanntype «B2: Moderat eksponert kyst/fjord», og her ble indeksen RSLA 1-2 benyttet. De resterende to (HR 90 Værneset og HR 91 Øyenden) tilhører vanntype «B3: Beskyttet fjord/kyst», og RSLA 3 ble benyttet. Dette betyr imidlertid også at geografisk variasjon vil kunne ha innvirkning på fjæresamfunnets struktur. For økoregion Barentshavet er det foreløpig ikke etablert et referansesystem for klassifisering. 14

Tabell 8: Oversikt over tilstandsklasser for de ulike parameterne som inngår i klassifisering av makroalger i Økoregion «Norskehavet sør», vanntype H2 og H3, hhv. RSLA 1-2 og RSLA 3. Vær oppmerksom på at denne indeksen ikke er beregnet på økoregion «Barentshavet». Statusklasse RSLA 1-2 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Sum brunalger 90-450 40-90 25-40 10-25 0-10 Andel grønnalger (%) 0-20 20-30 30-45 45-80 80-100 Andel rødalger (%) 40-100 30-40 22-30 10-22 0-10 Normalisert rikhet 30-80 15-30 10-15 4-10 0-4 ESG I/ ESG II 0,8-2,5 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Andel opportunister 0-15 15-25 25-35 35-50 50-100 = EQR 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Statusklasse RSLA 3 I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Sum grønnalger 0-14 14-28 28-45 45-90 90-300 Sum brunalger 120-300 60-120 30-60 15-30 0-15 Andel grønnalger (%) 0-20 20-25 25-30 30-36 36-100 Andel rødalger (%) 40-100 30-40 21-30 10-21 0-10 Andel brunalger (%) 40-100 30-40 20-30 10-20 0-10 Normalisert rikhet 30-65 20-30 12-20 4-12 0-4 ESG I/ ESG II 1-1,5 0,7-1 0,4-0,7 0,2-0,4 0-0,2 Andel opportunister 0-25 25-32 32-40 40-50 50-100 = EQR 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 5.1.2 Klassifiserte resultater Tre av stasjoner oppnådde «God» tilstand (hvorav en, HR 93 Krøkebærneset, lå på grensen til «Moderat»), mens en stasjon falt innunder tilstandskategori «Moderat» (HR 92 Dego) etter denne metoden for klassifisering (Tabell 9). Artsantallet var generelt lavt ved alle stasjoner, og antall brunalger inkludert i listene for RSLA 1-2 og 3 dro EQR-verdiene ned. Det er her spesielt viktig å merke seg at indeksene som brukes ikke er utformet for økoregion Barentshavet. Bruken av EQR som indikator regnet ut ifra RSLA 1-2 og 3 (beregnet på sørligere breddegrader) er sannsynligvis ikke spesielt treffsikker i området. Det er flere grunner til dette: 1) En generell reduksjon i biodiversitet fra sørlige til nordlige breddegrader, ofte omtalt som «the latitudinal diversity gradient (LDF)» vil føre til et lavere artsantall enn forventet. 2) Mangel på forekomster av arter som finnes i indeksene tilpasset sørligere områder og tilstedeværelse av arter som ikke finnes i indeksen kan gi skjeve utslag i EQR-verdier. 3) Forskjeller i hyppighet og utslag av naturlige forstyrrelser, som for eksempel stormer og beiting (kongekrabbe og kråkeboller), kan påvirke tilstedeværelse av visse indikatorarter. Alle 15

disse forholdene kan føre til avvik fra forventet tilstand som ikke nødvendigvis har noen sammenheng med økologisk status. Det lave antallet av indekserte brunalger hadde desidert størst utslag på de samlede EQR-verdiene for stasjonene. Et generelt lavt antall arter i forhold til fjærepotensialet ga også negative utslag. EQR-verdien for andel brunalger (i %) var imidlertid høy (tilsvarende tilstandsklasse «God» / «Svært god» i andre områder) for alle stasjoner. Fordi de andre indikatorene i hovedsak ga høye EQR-verdier er det sannsynlig at den økologiske statusen for området i realiteten er bedre enn det som indikeres ved bruk av fjæreindeksen slik den er i dag. Det er mulig at en enkel justering av utregningen av fjærepotensiale vil være nok til å ta høyde for de storskala biogeografiske forskjellene (fra region til region), men utforming av en ny fjæreindeks med arter mer tilpasset denne økoregionen bør nok også vurderes. Tabell 9: Oversikt over parametere og EQR-verdier ved de ulike stasjonene i delprogram Finnmark. Vær oppmerksom på at indekser for økoregion Barentshavet ennå ikke er utarbeidet. Resultatene må derfor ikke benyttes ukritisk. Parameterverdier samt artslister finnes i vedlegg; 9.1.1 Makroalger. * (Andel rødalger og ESG-forhold ekskludert fra stasjons EQR pga. lavt artsantall, iht. Veileder 03:213) Stasjon Parameter HR 90 HR 91 HR 92* HR 93 Indeks RSLA3 RSLA3 RSLA1-2 RSLA1-2 Sum grønnalger 0,96 0,96 X X Sum brunalger 0,09 0,09 0,10 0,08 Andel grønnalger (%) 0,82 0,83 0,90 0,87 Andel rødalger (%) 0,80 0,81 0,80 0,87 Andel brunalger (%) 0,80 0,78 X X Normalisert rikhet 0,53 0,41 0,36 0,63 ESG I/ ESG II 0,97 0,67 0,91 0,84 Andel opportunister 0,84 0,85 0,79 0,81 Oppsummering EQR 0,73 0,65 0,54 0,60 5.2 Bløtbunnsfauna 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier I parameteren "Bløtbunnsfauna" er dyr av størrelser over 1 mm regnet som makrofauna. Kunnskapen om bløtbunnsarter som enten er spesielt ømfintlige eller tolerante ovenfor endringer i miljøtilstand er godt dokumentert. Endringer i artsmangfold og forekomst av disse artene brukes derfor som tilstandsindikatorer. Ved store belastninger kan både individmengden og artsantallet bli sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område ut ifra gjeldende indekser. Ved stor organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunistiske arter bli høy, mens diversiteten samlet sett likevel er lav. For å fange opp ulike typer belastninger beregnes flere ulike indekser, som samlet sett gir et bilde av den økologiske situasjonen (se Tabell 10). 16

Tabell 10: Økologiske klassegrenser for makrofaunaindeksene inkl. normalisert EQR (neqr) i region Barentshavet.( "Veileder 02:2013"). Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig I II III IV V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4,8-3 3-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Som støtteparametere ved undersøkelser av bløtbunnsfauna benyttes sedimentparameterne organisk materiale (totalt organisk karbon eller glødetap), samt kornfordeling (andel av finmateriale < 63μm). Tilstandsklassegrenser for normalisert organisk karbon er vist i Tabell 11. Tabell 11: Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC). TOC Parameter Organisk karbon (mg/g) Tilstandsklasser Svært God God Moderat Dårlig Svært dårlig I II III IV V 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200 5.2.2 Kort beskrivelser av indeksene NQI1 (Norwegian quality index) er en sammensatt indeks. Indeksen inneholder indikatorer som omfatter sensitivitet (AMBI, se nedenfor), diversitet (H og ES100, se nedenfor) og antall arter og individer i en prøve. NQI1 er interkalibrert mellom alle land som tilhører NEAGIG. NQI1 kan ha verdier mellom 0 og 1. AMBI er en sensitivitetsindeks (egentlig en toleranseindeks) der artene tilordnes en toleranseklasse (ecological group, EG): EG I sensitive arter, EG II indifferente arter, EG III tolerante, EG IV opportunistiske, EG V forurensningsindikerende arter. I Norge brukes AMBI bare i kombinasjonsindeksen NQI1 og har derfor ingen egen klassifisering. AMBI er en kvantitativ indeks, som tar hensyn til individantallet av artene. Hver art er tilordnet en av de fem økologiske gruppene (basert på expert judgement ). NSI er en ny sensitivitetsindeks. Den ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata, og ved bruk av en objektiv statistisk metode. Hver art av i alt 591 arter ble tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. En beskrivelse av NSI og hvordan den beregnes, finnes i Rygg & Norling (2013). ISI er også en sensitivitetsindeks. Beregning av ISI er beskrevet i Rygg (2002). Grunnlaget for beregningen er senere utvidet og artsnomenklaturen er standardisert. Den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Hver art er tilordnet en ømfintlighetsverdi. ISI er en kvalitativ indeks som bare tar hensyn til hvilke arter som er til stede, men ikke individtall. En prøves ISI-verdi beregnes 17

ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av artene i prøven. DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg & Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet fungerer da av og til dårlig, fordi de kan styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold, eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning, vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. H (Shannonindeksen) er en av de mest brukte diversitetsindeksene og benyttes også som klassifiserings-indeks. ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) er også en diversitetsindeks som viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve. 5.2.3 Klassifiserte resultater Klassifisering av bløtbunn er utført i henhold til indeksene som er beskrevet i "Veileder 02:2013". Det er gjennomført beregninger for indeksene NQI1, ES(100), H, NSI, ISI 2012 og DI for stasjonen samlet og som et snitt av alle grabbhugg. I forbindelse med analyse og beregninger ble det i flere av Økokyst programmene erfart at DI ikke samsvarer med øvrige indekser og at den av og til betyr at tilstanden blir trukket ned uten at dette stemmer med den faglige vurderingen. Det er derfor gjort en felles vurderingen i årets rapporter å utelate DI fra samlet beregning av økologisk tilstand for stasjonen. Resultatene er vist i Tabell 12 til Tabell 15. Tabell 12: Bløtbunnsprøver fra Gulgofjorden (BR 40). BR 40 S N NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 42 506 0,73 1,98 19,25 21,19 9,41 0,65 neqr (grabb) 0,70 0,42 0,63 0,65 0,78 0,24 0,63 Stasjonsverdi 84 2024 0,76 2,25 22,05 21,13 9,59 1,26 neqr (stasjon) Tabell 13: Bløtbunnsprøver fra Langfjorden (BR 41). 0,73 0,45 0,70 0,65 0,80 0,07 0,67 BR 41 S N NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 41 742 0,74 1,74 15,47 21,73 10,02 0,82 neqr (grabb) 0,71 0,37 0,58 0,67 0,82 0,38 0,63 Stasjonsverdi 80 2964 0,77 1,85 15,74 21,77 10,30 1,42 neqr (stasjon) Tabell 14: Bløtbunnsprøver fra Tana ytre 1 (BR 43). 0,75 0,37 0,54 0,67 0,84 0,10 0,63 BR 43 S N NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 44 327 0,77 3,13 28,82 22,35 9,63 0,46 neqr (grabb) 0,75 0,62 0,74 0,69 0,80 0,43 0,72 Stasjonsverdi 92 1309 0,80 3,52 34,45 22,29 9,92 1,07 neqr (stasjon) 0,78 0,70 0,87 0,69 0,82 0,04 0,77 18

Tabell 15: Bløtbunnsprøver fra Tana ytre 2 (BR 45). BR 45 S N NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 DI Gj.snitt EQR (u/di) Grabbverdi 37 165 0,77 3,11 30,79 22,27 9,37 0,17 neqr (grabb) 0,75 0,62 0,76 0,69 0,78 0,91 0,72 Stasjonsverdi 83 660 0,81 3,42 35,04 22,26 9,47 0,77 neqr (stasjon) 0,79 0,68 0,88 0,69 0,79 0,34 0,77 For prøvene tatt i Gulgofjorden og Langfjorden er den samlede økologiske tilstanden «God» dersom en bruker et snitt av alle indekser uten DI. For prøvene tatt i den ytre delen av Tanafjorden faller verdiene uansett i tilstandsklasse «God», men er høyere dersom en utelater DI-indeksen fra gjennomsnittet. En mer detaljert tabell med oversikt over alle enkeltprøver er vist i vedlegg 9.1.2 Bløtbunnsfauna. 5.2.4 TOC Som støtteparametere ved undersøkelser av bløtbunnsfauna benyttes sedimentparameterne organisk materiale (totalt organisk karbon eller glødetap), samt kornfordeling (andel av finmateriale < 63μm). Verdiene er gitt i Tabell 16. Tabell 16: Støtteparametere andel finstoff og organisk materiale angitt som glødetap. St. %<0,063 mm TOC (mg/g) normtoc (mg/g) BR 40 34,4 6,3 18,1 BR 41 62,2 15,6 22,4 BR 43 74,7 18,1 22,7 BR 45 69,8 18,2 23,6 Klassifiseringen angir «God» til «Svært god» tilstand i Tanafjorden. Det er klare avvik mellom klassifiseringen av TOC i sedimentet og de biologiske kvalitetselementene. De biologiske, basert på bløtbunnsfauna, viser høyere, dvs. bedre, verdier på de ytre stasjonene, mens det for TOC er motsatt. Det er oppdaget tilsvarende avvik i andre delprogram, noe som viser at både analysemetodikk og bruk av TOC som kvalitetselement i klassifiseringen bør utredes bedre før den inkluderes. 5.3 Planteplankton 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier Planteplankton er det første leddet i den marine næringskjeden. Temperatur, tilgang på lys og tilgang på næringssalter påvirker veksten av og biomassen av planteplankton. Planteplankton reagerer raskt på endringer og er derfor en god miljøindikator. Hver vår foregår oppblomstring av planteplankton. I tillegg er det flere mindre oppblomstringer i løpet av sommersesongen. Kraftig eutrofiering kan føre til masseoppblomstring av enkelte arter utenom naturlig vekstperiode. Dette kan føre til redusert biologisk mangfold da hurtigvoksende, opportunistiske arter vil kunne fortrenge andre arter ved å bruke opp næringsgrunnlaget. 19

Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. Klassifisering av klorofyll a i ØKOKYST-programmet gjøres på grunnlag av 90-persentilen for prøver fra 5 m (4 m for overflatestasjonene). Prøver tatt i perioden fra mars til september benyttes for slik tilstandsklassifisering. I henhold til veileder 02:2013 skal klorofyll a måles hver 14. dag de første to månedene i vekstsesongen og klassifisering skal baseres på data fra minimum 3, helst 6 år. Grenseverdier for tilstandsklassene i økoregion Barentshavet er gitt i Tabell 17. Tabell 17: Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregionene og vanntypene. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler. (Tall tatt fra Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen. Barentshavet Vanntype Salinitet Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig B1 Eksponert 30 1,9 <2,8 2,8-<5,5 5,5-<8 8-<12 >12 B2** Moderat 30 - - - - - - B3 Beskyttet 30 1 <1,5 1,5-<3 3-<6 6-<10 >10 B4 Ferskvannspåvirket 18-<30 0,9 <1,2 1,2-<2 2-<3 3-<6 >6 B5* Sterkt ferskvannspåvirket 5-18 - - - - - - 5.3.2 Klassifiserte resultater Programmet startet opp i juli og i tidsrommet mars-september ble det derfor kun foretatt tre målinger ved hver stasjon innen dette tidsrommet. Det er ikke hensiktsmessig å presentere 90.-persentiler ved så få data, og maksverdier er derfor presentert. Det gjøres oppmerksom på at disse dataene ikke kan brukes til klassifisering av vannforekomsten. Stasjonene ligger innenfor vanntype B2 «Moderat eksponert kyst», og for denne vanntypen er det ennå ikke satt klassegrenser. Det kan likevel nevnes at dersom klassegrenser for «Eksponert» eller «Beskyttet» kyst benyttes vil maksverdiene ligge innenfor «Svært god» tilstand ved begge stasjoner i 2014. Tabell 18: Presentasjon av data som gir et bilde av det biologiske kvalitetselementet «planteplankton» ved 5 m (VR 24) og 4 m (VR 25) basert på data for vekstsesongen mars-september. Kun tre målinger er til nå foretatt og data kan derfor ikke brukes til klassifisering før til neste år. Det finnes ikke klassegrenser for vanntype B2, og EQR- og neqr-verdier som presenteres er derfor beregnet fra klassegrenser satt for B1 og B3. Stasjon Vanntype År Maksverdier i vekstsesong (mars-sept) Chl a EQR Chl a neqr VR 24 2014 0,5 2,0 1,6 B1 VR 25 2014 0,3 3,0 2,2 VR 24 2014 0,5 3,8 2,7 B3 VR 25 2014 0,3 5,8 4,0 Av de tre tidspunktene målinger ble foretatt var det juli som hadde høyest konsentrasjon av klorofyll a i vannprøver (se vedlegg Feil! Fant ikke referansekilden.). Tidspunktet for våroppblomstringen vil først kunne vises til neste år, og fanges ikke opp av data i år fordi programmet hadde oppstart i juli. Planktonsamfunnet i Tanafjorden i høstperioden var dominert av mindre flagelllater som ikke kunne identifiseres ned til art etter lugol-fiksering. Disse flaggelatene beites gjerne ned av flere arter av ciliater der slekten Lohmaniella var vanlig. Også fureflagellater av slektene Gymnodinium og Gyrodinium kan spise på mindre flagellater og dette tyder på at det autrotrofe planktonsamfunnet beites ned 20

Celler per liter Celler per liter Celler per liter ØKOKYST-Delprogram Finnmark M-341 av heterotrofe flagellater (Figur 3 - Figur 5). Planktonsamfunnet viste en normal succession i form av at fureflagelllater og cryptomonader dominerer på høsten og disse avtar om vinteren. I desemeber forekom det høyere antall kiselalger enn tidligere på høsten. Siden disse kiselalgene er pennate kiselalger kan flere av disse være bentiske og ha blitt resuspendert opp fra bunnsedimentet. Ellers var det svært lite kiselalger i prøvene. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 sep.14 okt.14 nov.14 dec.14 2 000 1 500 1 000 500 0 sep.14 okt.14 nov.14 dec.14 Figur 3:Fureflaggelater i planktonprøvene fra VR24 høsten 2014. Figur 4: Ciliater i planktonprøvene fra VR24 høsten 2014. 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 sep.14 okt.14 nov.14 dec.14 Figur 5: Små flaggelater i planktonprøvene fra VR24 høsten 2014. 5.3.3 Utvikling over tid Konsentrasjonen av klorofyll a var høyere i juli enn i resten av 2014, da konsentrasjon i prøven fra 5 m (4 m ved overflatestasjonen) var under rapporteringsgrensen. Det er normalt at klorofyllkonsentrasjoner varierer litt fra år til år. Resultater som kan si noe om disse variasjoner vil ikke være klare før i 2016/2017. 21

6. Støtteparametere Temperatur, salinitet, turbiditet, næringssaltkonsentrasjoner og oksygenkonsentrasjon er støtteparametere. Salinitet benyttes for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. Saliniteten i vannmassene ved begge stasjoner var over 30 PSU ved samtlige måletidspunkt i løpet av 2014. Dette var som forventet. 6.1 Næringssalter 6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Mengden næringssalter er avgjørende for vekst av planteplankton og kan ha stor effekt på utvikling og forbruk av oksygen. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer i gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Forhøyede konsentrasjoner som følge av tilførsler som er jevne gjennom året (f.eks. utslipp av kommunalt avløpsvann) fanges derfor best opp ved klassifisering av prøver fra vinterperioden. Om sommeren er forbruket av næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Økte tilførsler om sommeren (f.eks. fra utslipp fra jordbruk) oppdages ved klassifisering av prøver fra sommermånedene. Næringssaltmålinger fungerer som støtteparametere til de biologiske kvalitetselementene. Tilstandsklassegrenser for næringsstoffene er vist i Tabell 19. Tabell 19: Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer for vann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 02:2013"). Årstid Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Sommer (junaug) Vinter (desfeb) Totalt fosfor (µgp/l) <11,5 11,5-16 16-29 29-60 >60 Fosfat (µgp/l) <3,5 3,5-7 7-16 16-50 >50 Totalt nitrogen (µgn/l) <250 250-330 330-500 500-800 >800 Nitrat (µgn/l) <12 12-23 23-65 65-250 >250 Ammonium (µgn/l) <19 19-50 50-200 200-325 >325 Totalt fosfor (µgp/l) <20 20-25 25-42 42-60 >60 Fosfat (µgp/l) <14,5 14,5-21 21-34 34-50 >50 Totalt nitrogen (µgn/l) <291 291-380 380-560 560-800 >800 Nitrat (µgn/l) <97 97-125 125-225 225-350 >350 Ammonium (µgn/l) <33 33-75 75-155 155-325 >325 6.1.2 Klassifiserte resultater Det er ikke mulig å foreta en klassifisering av tilstand basert på vanndata fra ØKOKYST delprogram Finnmark ennå. I 2014 ble målinger foretatt ved to tidspunkt i perioden som regnes som «sommer» (juli og august) og ved kun ett tidspunkt i perioden som regnes som «vinter» (desember) (se vedlegg 9.2). Dette er altfor lite data til å kunne klassifisere tilstanden i vannmassene. 22

Konsentrasjoner av næringssalter var generelt høyere ved VR 25 Tanafjorden ytre enn ved VR 24 Tanafjorden midtre på sommeren. På vinteren var konsentrasjonene likere. På sommeren varierte konsentrasjoner av de ulike næringssaltene fra tilstandsklasse «Moderat» til «Svært god». I desember var det kun konsentrasjoner av totalt fosfor som var relativt høye (innenfor tilstandsklasse «Moderat»), mens resterende verdier havnet innenfor tilstandsklasse «Svært god». Data er presentert uten klassifisering av tilstand, fordi mengden data er altfor liten til at klassifiseringen kan foretas. Mer omfattende data vil være tilgjengelig til neste år. Tabell 20: Presentasjon av gjennomsnittsverdier for de ulike kjemiske parameterne (µg/l) i sommermånedene (juli og august) i 2014. Stasjon Vanntype År Gjennomsnitt av sommerverdier (jun-aug) Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N VR 24 B2 2014 4,0 20,5 3,8 26,0 63,8 VR 25 B2 2014 14,5 24,0 23,8 48,0 93,5 Tabell 21: Presentasjon av gjennomsnittsverdier for de ulike kjemiske parameterne (µg/l) i vintermånedene (desember) i 2014. Stasjon Vanntype År Gjennomsnitt av vinterverdier (des-feb) Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N VR 24 B2 2014 13,7 29,7 69,3 4,0 155,7 VR 25 B2 2014 12,0 33,0 73,0 3,0 150,0 6.2 Siktedyp 6.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp er et mål på vannets klarhet. Dårlig sikt kan skyldes forhøyet algevekst og være tegn på dårlig vannkvalitet. Men dårlig sikt kan også skyldes naturlige prosesser, som for eksempel tilførsel av partikler fra elver og bekker. Tabell 22: Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer for vann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 02:2013"). Årstid Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Sommer (jun-aug) Siktedyp (m) >7,5 7,5-6 6-4,5 4,5-2,5 <2,5 6.2.2 Klassifiserte resultater Det er kun foretatt målinger av siktedyp ved to tidspunkt i perioden som regnes som sommer (juli og august). Sikten virket litt dårligere i august (9-10 m) enn i juli (10-11 m), men samtlige målinger ved begge stasjoner lå et godt stykke innenfor klassegrensen for «Svært god» (7,5 m). Turbiditeten var også generelt lav i vannmassene. En topp ble imidlertid observert sensommeren, spesielt på VR 24 Tanafjorden midtre, noe som sannsynligvis henger sammen med en høstoppblomstring av alger (også sett i klorofyllmålinger). Tanafjorden er relativt lite påvirket av ferskvannstilførsler og har god vannutskiftning, og resultatene var derfor som forventet. 23

6.3 Oksygen 6.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier Nedbrytning av organisk materiale krever oksygen. Dersom vannmassene tilføres store mengder organisk materiale og det samtidig er lite sirkulasjon mellom oksygenrikt overflatevann og dypere vannmasser, kan oksygenkonsentrasjonene i dypvannet bli svært lave. Det vil gi dårlige betingelser for bunnlevende organismer og organismer som lever i de dype vannmassene. Tilstandsklassegrenser for oksygen i dypvann er vist i Tabell 23. Tabell 23: Tilstandsklassegrenser for oksygen i kystvann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 02:2013"). Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Oksygen (ml O2/l) >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metning % >65 65-50 50-35 35-20 <20 6.3.2 Klassifiserte resultater Laveste målte konsentrasjoner av oksygen i dypvannet er vist i Tabell 24. Tanafjorden er relativt dyp og vannutskiftningen er god. Oksygenforholdene i bunnvannet var som forventet, svært gode. Tabell 24: Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i bunnvannet. Stasjon Vanntype År Oksygen (%) O2 (ml/l) Tilstandsklasse VR 24 B2 2014 76,75 5,33 I. Svært god VR 25 B2 2014 77,05 5,47 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årsvariasjoner 6.4.1 Hydrografi/kjemi Temperaturen dypere enn 50 meter var på det høyeste i september i 2014 (snitt på ca. 7,5 C). I de øverste ti meterne var temperaturen høyest i august i 2014 (snitt på ca. 11 C). Temperaturmålingene var svært like ved de to stasjonene gjennom hele året. Årsvariasjoner for næringssalter og siktedyp er vist i figurer i Vedlegg 9.2 Støtteparametere og kort beskrevet under. Konsentrasjoner av ulike næringssalter varierte en god del i perioden fra juli til desember 2014. De høyeste konsentrasjonene av fosfat ble målt i juli ved VR 25 Tanafjorden ytre og i september og desember ved VR 24 Tanafjorden midtre. Konsentrasjoner av nitrat og nitritt var høyest på høsten og vinteren. Konsentrasjonen av silisium viste to tydelige topper, en i august og en i november. Konsentrasjonene av klorofyll a var høyest i juli på begge stasjoner. Det er for tidlig å si noe generelt om trender i dette området, da få målinger foreløpig er foretatt og data for vårsituasjonen mangler. Et tydeligere bilde vil dannes ved å sammenstille data fra målinger i løpet av de neste årene. 24

Tot-N Tot-P 200 40 µg N L -1 150 100 50 µg P L -1 30 20 10 0 0 VR 24 VR 25 VR 24 VR 25 Figur 6: Konsentrasjon av total nitrogen i de øverste 10 meter for VR 24 (vannsøyle) og 4 m for VR 25 (overflate). Det er lagt inn en polynomisk "smoother-funksjon" for å vise trender gjennom året. Figur 7: Konsentrasjon av total fosfor i de øverste 10 meter for VR 24 (vannsøyle) og 4 m for VR 25 (overflate). Det er lagt inn en polynomisk "smoother-funksjon" for å vise trender gjennom året. Klorofyll a 0,6 0,5 µg L -1 0,4 0,3 0,2 VR 24 VR 25 0,1 0 7 8 9 10 11 Figur 8: Konsentrasjon av klorofyll a på 5m for VR 24 (vannsøyle) og 4 m for VR 25 (overflate). 25

7. Konklusjon og samlet vurdering I Finnmark er det undersøkt to vannstasjoner, fire bløtbunnstasjoner og fire hardbunnstasjoner. Programmet startet opp i juli 2014 og datagrunnlaget er derfor begrenset. Det er ikke utarbeidet et helhetlig klassifiseringssystem som er tilpasset denne regionen, og resultatene er derfor foreløpige. Resultatene fra fjæresonekartleggingen kan ikke klassifiseres i forhold til klassifiseringssystemet i "Veileder 02 2013" da klassegrenser for makroalger i denne økoregionen foreløpig ikke er utarbeidet. Det ble funnet relativt få arter i undersøkelsene, men de fleste parameterne indikerte god økologisk tilstand. Den helhetlige vurderingen av fjæresonen er at den er frisk og frodig. Beregning av samlet tilstand for bløtbunn viser at stasjonene i fjorden ligger i tilstandsklasse «God», men med høyere verdier i de ytre delene enn de indre. Resultatene fra analyse av klorofyll og næringssalter kan ikke klassifiseres i denne omgang, men indikerer at tilstanden er «God» for klorofyll og «Moderat» til «Svært god» for næringssalter. Det er også «Svært god» oksygentilstand i bunnvannet i perioden fra juli til desember. Den helhetlige faglige vurderingen av området er at tilstanden er god, men det er behov for å få utarbeidet klassegrenser for flere parametere også for denne regionen. Det er også viktig at resultatene fra Økokystprogrammene brukes til å justere og revurdere indeksene som benyttes slik at de blir mer presise. 8. Referanser Direktoratsgruppen Vanndirektivet 2013. Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Rygg B. & K. Norling, 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). Niva Report No.6475-2013. 46p. SFT Veileder 97:03; Molvær J., Knutzen J., Magnusson J., Rygg B., Skei J., Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. SFT-rapport TA- 1467-97. 36s. Vann-nett. Nettbasert kartverktøy for arbeid med Vannforskriften. http://vann-nett.no/saksbehandler/ 26

9. Vedlegg 9.1 Biologiske kvalitetselementer 27

9.1.1 Makroalger Tabell 25: Artsliste fra hardbunnsundersøkelsene i august 2014, med oversikt over hvilke arter som finnes i indeksene RSLA 1-2 og 3. Den 6-delte skalaen sier noe om dekningsgrad (1=spredt, 6=dominerende). 28

Arter Klass e Finnes i RSLA 1-2 (Moderat til åpen eksponer t kyst) Finnes i RSLA 3 (Beskytte t kyst) Opportun -ister ESGklass e HR 90 (1-2) HR 93 (3) HR 92 (3) HR 91 (1-2) Grønnalger =G ja = x 6-delt skala Cladophora rupestris Monostroma undulatum Prasiola stipitata Spongomorpha sp. ANTALL GRØNNALGER G X X 2 3 3 3 G X 1 2 2 G X 2 1 3 G X X 2 3 4 2 4 4 2 1 Brunalger =B Alaria esculenta B X 1 1 2 Ascophyllum nodosum B X X 1 5 5 6 5 Chorda filum B X X 1 Desmarestia aculeata B X 1 2 1 2 Ectocarpus sp. / Pylaiella sp. B X X 1 2 3 Elachista fucicola B X X 2 2 Fucus evanescens B X 1 4 2 Fucus serratus B X X 1 3 5 4 5 Fucus spiralis B X X 1 4 5 4 4 Himanthalia elongata B X 1 5 Laminaria digitata B X X 1 3 Pelvetia canaliculata B X X 1 3 3 Spongonema tomentosum B X X 1 2 2 ANTALL BRUNALGER 13 13 9 2 Rødalger Ceramium sp. Chondrus crispus Coccotylus truncatus Corallina officinalis Devaleraea ramentacea Hildenbrandia rubra Mastocarpus stellatus Membranoptera alata =R R X X 1 2 4 3 2 R X X 1 3 R 2 R X X 1 4 2 2 R 3 R X X 1 4 2 4 2 R X X 1 5 3 3 R X X 2 1 29

Palmaria palmata Porphyra umbilicalis Polysiphonia brodiei Polysiphonia lanosa Rhodomela confervoides R X X 2 3 5 2 4 R X X 1 2 3 3 2 R X X 2 3 R X X 2 3 4 4 3 R X X 2 1 Rhodomela lycopodioides R 2 2 Slettrugl (Phymatolithon lenormandii) R 4 4 Vorterugl (Lithothamnion glaciale) ANTALL RØDALGER R 2 5 16 11 11 2 Marebek (lavart) Verrucaria maura L 3 3 5 Dyr Asterias rubens Balanus crenatus Buccinum undatum Diverse svamp Gammarus sp. Hydrozoa indet. Littorina obtusata Littorina saxatilis Mytilus edilus Nucella lapillus Patella vulgata Spirorbis sp. Testudinalia testudinalis ANTALL DYR =D D 2 D 3 5 D 1 3 D 2 3 D D 2 3 D 2 2 3 D 5 D 5 5 2 4 D 2 4 2 4 D 2 2 D 3 D 2 13 9.1.2 Bløtbunnsfauna Tabell 26: Resultater fra alle bløtbunnsprøver - Økokyst Finnmark 2014 Stasjon S N ES(100) H'(loge) AMBI SN NQI1 DI NSI ISI BR 40-1 50 592 21,80 2,31 1,91 2,11 0,75 0,72 20,87 8,87 BR 40-2 43 571 18,63 1,97 2,14 2,04 0,72 0,71 20,68 9,60 BR 40-3 29 384 13,97 1,48 2,16 1,89 0,69 0,53 21,54 9,21 BR 40-4 47 477 22,60 2,18 2,09 2,12 0,74 0,63 21,65 9,95 Snitt BR 40 42 506 19,25 1,98 2,07 2,05 0,73 0,65 21,19 9,41 Stasjon BR 40 84 2024 22,05 2,25 2,06 2,18 0,76 1,26 21,13 9,59 30

BR 41-1 49 635 19,81 2,09 2,12 2,09 0,73 0,75 21,25 10,05 BR 41-2 46 612 17,50 1,83 2,02 2,06 0,73 0,74 21,67 9,86 BR 41-3 32 856 12,25 1,55 1,01 1,81 0,76 0,88 22,36 9,79 BR 41-4 38 866 12,33 1,51 1,80 1,90 0,72 0,89 21,64 10,39 Snitt BR 41 41 742 15,47 1,74 1,74 1,97 0,74 0,82 21,73 10,02 Stasjon BR 41 80 2964 15,74 1,85 1,69 2,11 0,77 1,42 21,77 10,30 BR 43 1 39 218 29,15 3,07 1,48 2,18 0,79 0,29 22,62 9,82 BR 43 2 38 302 26,46 3,05 1,81 2,09 0,75 0,43 22,49 9,78 BR 43 3 54 386 32,58 3,35 1,61 2,24 0,79 0,54 22,58 10,04 BR 43 4 43 403 27,07 3,07 1,97 2,10 0,74 0,56 21,69 8,88 Snitt BR 43 44 327 28,82 3,13 1,72 2,15 0,77 0,46 22,35 9,63 Stasjon BR 43 92 1309 34,45 3,52 1,75 2,29 0,80 1,07 22,29 9,92 BR 45 1 43 201 31,47 3,14 1,42 2,25 0,81 0,25 21,98 9,06 BR 45 2 34 121 31,88 3,09 1,67 2,25 0,78 0,03 22,23 9,11 BR 45 3 38 169 31,06 3,08 1,92 2,22 0,76 0,18 21,99 8,92 BR 45 4 33 169 28,75 3,14 1,96 2,14 0,74 0,18 22,89 10,37 Snitt BR 45 37 165 30,79 3,11 1,74 2,21 0,77 0,17 22,27 9,37 Stasjon BR 45 83 660 35,04 3,42 1,74 2,36 0,81 0,77 22,26 9,47 31