Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset



Like dokumenter
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Diabetikere og fotsår

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Hva skal jeg snakke om?

Dosent/sykepleier Arne Langøen

Hud og bløtdelsinfeksjoner. Eivind Damsgaard Bergen Legevakt Legevaktkonferansen 2017

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Infiserte hemiproteser

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Infeksjon og hofteproteser

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Praktiske retningslinjer. Den diabetiske fot

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen


Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Diabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg

Prioriteringsveileder - Karkirurgi


Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT. behandling og forebygging

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få. Dr. Guro Vaagbø Seksjon for Hyperbarmedisin

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetes og seinkomplikasjonar


Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009

NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

1

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015


Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Norsk diabetesregister for voksne

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Underernæring og sykdom hos eldre

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Venøse og arterielle sår

SKJELETTRADIOLOGI Rigmor Lundby Klinisk stipendiat, Bilde- og intervensjonsklinikken Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Universitetet i Oslo

Psoriasis- og eksemforbundet

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Case of the month mai Nora Christine Trasti Overlege Intervensjonsseksjonen Røntgenavdelingen UNN

TENS ved sårtilheling

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Transkript:

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset

MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av dette. Dersom pasienten fortsetter å belaste vil dette forhindre at såret gror (sensomotorisk årsak 70 % av alle diabetesfotsår)

Amputasjoner Diabetes ikke-diabetes Gj.snittsalder 1. amputasjon 76 år 77 år amputasjoner /100 000/år 550 17 major amput. /100 000/år 350 17 daglig røykere 26 % 35 % dødelighet etter 30 dager 11% 24 % dødelighet etter ett år 32 % 51 % Kapelrud H. Underekstremitetsamputasjoner og diabetes. Tidsskr Nor Lægeforen 2006;126:2261-3

Hovedanbefalinger: den diabetiske fot Kontroll årlig (A) inspeksjon, puls og monofilament (B) Gradere(C) lav risiko økt risiko høy risiko Opplæring fotvern (A) Optimalisere glykemisk kontroll ved nevropati (A) Røyking frarådes (B) Karkirurgi vurderes ved perifer karsykdon (B) Beh. ved diabetes fotklinikk kan redusere amputasjonsfrekvens med 40-60% (B)

Blir anbefalingene fulgt? 42 % av pasientene med type 1-diabetes får undersøkt føttene årlig 25 % av pasientene med type 2-diabetes får undersøkt føttene årlig Ingen økning av frekvensen av undersøkelsene med økende alder Dette er neppe godt nok Claudi T. Cooper JG, Hausken MF, Ingskog W, Jenum AK. Kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 22: 2570-4.

Den diabetiske fot Risikofaktorer/-pasienter: - perifer nevropati - arteriell insuffisiens - tidligere fotsår - fotdeformiteter - nedsatt syn - sigarettrøyking - eldre, enslige, nedsatt alm.tilstand, mentalt reduserte, artrose, arthritt

MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av dette. Dersom pasienten fortsetter å belaste vil dette forhindre at såret gror (sensomotorisk årsak 70 % av alle diabetesfotsår)

Infeksjon alle åpne sår blir kolonialisert bakteriologi er ikke alltid pålitelig kliniske tegn: minst 2 av følgende tegn rubor, varme, ømhet, smerte, hevelse feber, CRP-stigning og leukocytose mangler ofte

Infeksjon hva skjuler seg i dypet? Osteomyelitt? underminering fistler lukt deformiteter (Charcot-fot)

Hva kan vi tilby i Bodø? Flinke sykepleiere med lang erfaring, skalpeller og tålmodighet Samarbeid med karkirurg(?) Samarbeid med ortoped (?) Samarbeid med ortopediingeniør Samarbeid med fotterapeut

Lokal sårbehandling Trykkavlastning immobilisering spesialsko /såler ortose gips Gå aldri i de samme skoene som kan ha forårsaket såret! Compliance?

Lokal sårbehandling Hyppig debridering x 1/uke m/skalpell Hyppig (daglig) inspeksjon Absorberende, ikke adhererende, ikke okkluderende sårbandasjer Vask/skyll med NaCl 0,9% kroppstemperert Fotbad er kontraindisert Hyperbar O 2 behandling Biologisk fremstilt vev Vekstfaktorer

Optimalisere den metabolske kontrollen God blodsukkerkontroll Insulin? Pas bør ikke være katabole

Ved diabetes og langvarige (uker) sår under ankelnivå, ta kontakt med oss!

Takk for oppmerksomheten

Bakteriologi penselprøve kurette/skalpell aspirere biopsi (nevropati kan være en fordel )

Vanligste bakterier Gram pos kokker (S. aureus) Betahemolytiske strepotkokker (gruppe B) Koagulasenegative stafylokokker Ved kroniske sår sees ofte blandingsinfeksjoner

Valg av antibiotika Valg før resultat av bakteriologi dikloksacillin (Diclocil) 500-1000 mg x 3-4 Osteomyelitt Kloksacillin (Ekvacillin)/dikloxacillin (Diclocil) 1,5-2g x 4 i.v Klindamycin (Dalacin) 600 mg x4 i.v.

Varighet av antibiotikabehandling Milde infeksjoner 7 10 dager Moderate /alvorlige infeksjoner i bløtdeler 2-3 uker Osteomyelitt (kirurgisk reseksjon) parenteral behandling i 4-(6) uker, deretter peroral behandling i 8-9 uker Målet for antibiotikabehandlingen er å sanere infeksjonen, ikke helbrede såret. Langvarig behandling øker sannsynligheten for bivirkninger/toksisk effekt av medikamentet og for resistensutvikling.

Kriterier for ideell sårbandasje Skape og opprettholde fuktig miljø i såret Ta hånd om overflødig sårsekresjon Tillate gassutveksling Skape og opprettholde jevn temperatur i såret Være ugjennomtrengelig for bakterier Være fri for irriterende og giftige komponenter Kunne skiftes uten å skade såroverflaten