OVERHALLA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2016 Kommunestyrets vedtak 21. desember 2015
Innholdsfortegnelse: Årsbudsjettets formål... 4 1. Hovedtrekkene i budsjettet... 4 1.1. Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift)... 6 1.2. Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift).... 7 1.3. Skatt på eiendom (1A drift)... 8 1.4. Netto finansutgift (1A drift)... 9 1.5. Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift)... 10 1.6. Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift)... 10 1.7. Tjenesteenhetene... 11 1.8. Interkommunale samarbeidsordninger... 13 2. Investeringstiltak 2014... 14 2.1. Årets finansieringsbehov... 14 2.2. Sum finansiering... 15 3. Endring i drift... 18 3.1. Grunnskole... 18 3.2. Barnehage... 19 3.3. Overhalla sykeheim... 19 3.4. «Friskliv»... 19 3.5. Turnus fysioterapeut... 19 3.6. Lærlinger... 19 3.7. Folkehelsetiltak... 20 3.8. Flyktningetjenesten... 20 3.9. Leie av idrettsanlegg... 20 3.10. Midtre Namdal samkommune... 20 3.11. Gebyr, brukerbetaling og leieinntekter.... 20 4. Rådmannen/Administrasjon... 20 5. Fagområde Oppvekst... 20 5.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning og oppvekst... 20 5.2. Oppgaver innen utdanning og oppvekst... 21 5.3. Vi tilbyr følgende tjenester:... 21 5.4 Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer... 22 5.5 Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder... 22 6. Fagområde Helse og omsorg... 24 6.1. Nasjonale mål og hovedprioriteringer... 24 6.2. Generelt... 25 7. Fagområde Kultur... 27 7.1 Oversikt over ansvars- og tjenesteområder... 27 8. Fagområde Teknisk... 28 8.1. Innledning... 28 8.2. Oversikt over ansvars- og tjenesteområder... 29 9. Endringer betalingssatser... 32 9.1. Endringer betalingssatser Teknisk avdeling.... 32 9.2. Endringer betalingssatser Helse og omsorg... 32 10.1. Endringer betalingssatser Oppvekst... 33 10.2. Betaling skolefritidsordning... 33 10.3. Betaling barnehage... 33 10.4. Betaling kulturskole... 33 VEDLEGG: Kommunalt avgifts regulativ 2016... 34 1. ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING AV VANN OG AVLØP... 34 2. ÅRSGEBYR FOR VANN OG AVLØP... 34 3. SLAMAVGIFT... 35 4. FEIEAVGIFT... 35 5. RENOVASJONSAVGIFT... 35 (Renovasjonsgebyr husholdning- og fritidsboliger 2016 - MNA s pris til eierkommunene vedtatt i R-sak 8/2015)... 35 5.1 TILLEGG FOR HENTING AV AVFALL VED AVSTAND OVER 20 M FRA GODKJENT VEG... 35 6. LEIE AV SKOLELOKALER OG BASSENGET... 36 7. LEIE PÅ LOKALER PÅ ADMINISTRASJONSBYGGET... 36 8. LEIE AV GIMLE... 36 8.1 IDRETTSHALLEN... 36 2
8.2 SAMFUNNSHUSET... 36 8.3 SAMFUNNSHUS OG IDRETTSHALL... 36 8.4 SKYTEBANE... 36 9. HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER... 37 9.1 LEIE AV KOMMUNAL BOLIG ER REGULERT GJENNOM SIGNERT LEIEKONTRAKT:... 39 10. EIENDOMSOPPLYSNINGER VED SALG AV EIENDOMMER... 40 11. GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ( 33-1)... 40 11.1 TJENESTER SOM SKAL BETALES ETTER MEDGÅTT TID... 40 11.2 BEHANDLINGSGEBYR PLANSAKER (PBL 12-11)... 40 11.2.1 SØKNAD OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN(PBL 12 14)... 40 11.2.2 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN(PBL 19 1 OG 19-3)... 40 11.3 TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE OG SOM KAN FORESTÅS... 40 11.4 GODKJENNING AV FORETAK M.V. FOR ANSVARSRETT (PBL 22)... 40 11.5 DISPENSASJON (PBL. 19 1 OG 19-3)... 41 11.6 TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE (PBL. 20-1)... 41 11.6.1 OPPFØRING AV BOLIGBYGNING OG ANDRE BYGNINGER... 41 11.6.2 OPPFØRING AV BOLIGGARASJE OG UTHUS... 41 11.6.3 TILBYGG, PÅBYGG, UNDERBYGGING, PLASSERING AV BYGNING,... 41 11.6.4 FASADEENDRING M.V. (PBL 20-1 BOKSTAV C)... 41 11.6.5 BRUKSENDRING M.V. (PBL 20-1 BOKSTAV D)... 41 11.6.6 OPPFØRING AV INNHEGNING MOT VEG, SKILT ELLER REKLAMEINNRETNING (PBL 20-1 BOKSTAV H) OG I)... 41 12. GEBYR FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN... 42 12.1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET GRUNNEIENDOM OG FESTEGRUNN... 42 12.2 OPPMÅLINGSFORRETNING OVER STØRRE SAMMENHENGENDE AREAL... 42 12.3 TIMEPRIS FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVA... 42 12.4 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - PUNKTFESTE... 42 12.5 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN FULLFØRT... 42 12.6 GRENSEJUSTERING... 42 12.7 AREALOVERFØRING... 42 12.8 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE... 43 13. PARKERING VED UTFARTSOMRÅDER... 43 13.1 PARKERING... 43 VEDLEGG: Økonomiske oversikter drift og investering 2016 (kommunestyrets vedtak 21/12-2015)... 44 VEDLEGG: Detaljert årsbudsjett 2016... 46 3
Årsbudsjettets formål Formålet med årsbudsjettet er å gjennomføre økonomiplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Årsbudsjett 2016 basert på regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er fortsatt usikker på hva endelig vedtak i Stortinget blir, men rådmannen forholder seg til det foreliggende opprinnelige forslaget. Kommunen praktiserer en budsjettprosess med presentasjon av økonomiplan (langtidsbudsjett med handlingsprogram i forhold til kommuneplanen) på vårparten og behandling av budsjett i desember. En revidering av økonomiplanen følger i tillegg behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet er identisk med første år i økonomiplanen 2016 2019. Økonomiplanen fokuserer på endringer og prioriteringer. Årsbudsjettet fokuserer på drift og gjennomføring. 1. Hovedtrekkene i budsjettet Overhalla positiv, frisk og framsynt! Med utgangspunkt i visjonen og målsettingene vedtatt i kommuneplan, foregår det en rekke prosesser i Overhalla kommune som tar sikte på å videreutvikle lokalsamfunnet og de kommunale tjenestene. Dette berører blant annet: ledelse/organisering/effektivisering av kommunen, etablering av gode styringssystemer og kvalitetssikring/utvikling av tjenestene, forbedringer av informasjons- og servicenivået ut mot publikum, samarbeid om tjenester med nabokommuner (Midtre Namdal Samkommune) og andre (NAV, rehabilitering, legevakt, m.v.), Overhalla kommune har dyktige medarbeidere som tar ansvar i hverdagen. De viser et stort engasjement i forhold til å yte best mulig tjenester ovenfor innbyggerne. Balansert målstyring Kommuneplanen skal følges opp i det daglige arbeidet som utføres i kommunen. For å sikre at det skjer, jobbes det med et styringssystem for resultatoppfølging (balansert målstyring). Her har vi fokus på oppfølging innen de 4 fokusområdene i kommuneplanen: lokalsamfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hver enkelt enhet utarbeides det et styringskort, som inneholder måleindikatorer med tilhørende opplysninger om status og ambisjonsnivå. Dette vil være et viktig og praktisk redskap både for politikerne, rådmannen og organisasjonen for øvrig. Styringskortene for enhetene følges opp med virksomhetsplaner med tiltak som skal bidra til måloppnåelse. Det rapporteres tertialvis til kommunestyret om oppnådde resultater i forhold til målsettingene. Systemet med styringskort m.v. er kontinuerlig under utvikling/forbedring. Overhalla en miljøkommune Miljøarbeid er i fokus i Overhalla kommune, og er fremhevet i kommuneplanen. Overhalla ble høsten 2007 miljøsertifisert i henhold til ISO-standarden 14001. Dette dokumenterer at vi har innarbeidet miljøarbeidet i vårt sentrale styringssystem, slik at vi sikrer en konkret og kvalitetsmessig god oppfølging av de mål og tiltak en setter seg på miljøområdet. Barnehagene og skolene har i en årrekke drevet godt miljøarbeid, dokumentert gjennom ordninger som bl.a. Grønt flagg og Miljøfyrtårn. I tråd med kommunens vedtatte mål var samtlige enheter i løpet av 2012 sertifisert som Miljøfyrtårn, i tillegg til overordnet ISO-sertifisering. 4
I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess med utarbeiding av forslag til en klima- og energiplan, samt innarbeide oppfølging av denne i kommunens styringssystem. Revidering av planen er nylig gjennomført. Navnet er nå endret til klima- og miljøplan og revidert plan ble endelig vedtatt av kommunestyret juni 2014. Klima- og miljøplanen er et viktig styringsverktøy framover for kommunen. Kommunenes oppgaver knyttes i hovedsak til rollen som eier og driver av bygg og ansvaret for lokal og regional arealplanlegging. En har også et ansvar i for miljø- og klimahensyn i byggesaker, og skal føre tilsyn som sikrer at miljøkravet blir i varetatt. Videre er kommunen (via samkommunen) landbruksforvalter og tilrettelegger for avfallshåndtering. Og en har et ansvar som holdningsskaper overfor sine innbyggere, og kan blant annet forme holdninger gjennom miljøkrav ved innkjøp. Økonomiske rammer Sum frie disponible inntekter er for 2016 kr 250 millioner som er en økning på 20 millioner kr (9%) fra foregående år. Kommunens økonomiske rammer bestemmes i det vesentligste av overføringer fra staten som skatt og rammetilskudd. Overføringen utgjør i overkant av 70 % av kommunens samlede inntekter. Anslaget på skatt og rammetilskudd for 2016 viser en nominell vekst på 15 mill. kr, 7,2 %. Dette er prosentvis den største økningen av kommunene i Nord Trøndelag, noe som har sin forklaring som beskrives i det videre. Endringer knyttet til oppgavendringer utgjør kr 455.000. Realveksten, med en deflator på 2,7 % er 4,5 %. 6 mill. kr. av den nominelle veksten knyttes til skatt på inntekt og formue. Av økning i rammetilskuddet på ca 10 mill. kr. er 7 mill. kr. utgiftsutjevningen mellom kommunene. Utjevningen er en indikator på at utgiftsbehovet også har økt. Overhalla har fra 2015 økning i antall barnehage- og skolebarn. I tillegg er det en økning i antallet over 80 år og personer med psykisk utviklingshemming. Inntektssystemet tar utgangspunkt i kriterietall pr 1. juli året før utbetaling. Kommunen forholder seg til forventet utgiftsbehov i budsjettåret, som dermed kan komme året før det tas hensyn til i statsbudsjettet (rammeoverføringen til kommunen). I perioder med vekst i tjenestebehovet vil det bli et sprik mellom inntekt og utgift. Til fordeling drift er for 2016 218 mill. kr. Dette er en økning på 14 mill. kr. Rammen skal dekke tjenesteproduksjon. Lønn og sosiale utgifter vil for 2016 bli 182 mill. kr, som er en økning på 13 mill. kr. (7%). I rådmannens forslag til årsbudsjett økes rammen for oppvekst med 8,5 mill. kr. (12 %). Økningen fordeler seg med 4,8 mill. kr. (16 %) for barnehage og kr 3,7 mill. kr. (9 %) for grunnskole. Utgiftsutjevningen dekker ca kr 4 millioner. Den ordinære barnehagedriften videreføres som høsten 2015 med ekstra avdeling på Solvoll. I forslaget ligger en vurdert nødvendig vesentlig økning i styrket tilbud for barnehager og finansiering private barnehager. Rammen for helse og omsorg øker med 4,3 mill. kr. (6 %) fra 2015. I rådmannen forslag til årsbudsjett er sykeheimen styrket med en 28 % stillingsressurs som kjøkkenassistent på helg, samt noe økt ekstrahjelp begrunnet med periodevise ressurskrevende behov. Tilskudd for øyeblikkelig hjelp døgntilbud (element i samhandlingsreformen) er innlemmet i rammetilskuddet fra 2016. Prosjekt «friskliv» forslås innført i den ordinære driften (se egen sak). I 2013 ble det vedtatt avvikling av turnus fysioterapeut, nye behov og noe endring i driftsform/behov gjør at en foreslår den gjeninnført etter en helhetsvurdering. 5
Tjenesten for funksjonshemmede får i løpet av 2016 flere brukere og etterspørselen etter avlastning har økt. Det er forutsatt noe økning i bemanning i tillegg til kjøpes av eksterne tjenester. Folkehelsetiltak er økt med kr 150.000 i hht økonomiplan. Den totale rammen er med det kr 300.000 inklusive tilskudd fra fylkeskommunen. Bosetting av flyktninger (integreringsordningen) antas å vokse videre i 2016. Det er foreslått å øke rammene med 2,9 mill. kr. Økningen dekkes med bruk av flyktningefondet (disposisjonsfond). Se også egen sak med rapportering om bosettingsarbeidet og behandling av anmodning om bosettinger i 2016. Ny brannordning gjennom samarbeid med Grong og Høylandet kommuner (Namdal brann- og redningstjeneste fra 01.09.2015) medfører en videreføring av tidligere kostnadsnivået som inkluderer kr 200.000 til videreutdanning av brannmannskap. Gjennom den nye ordningen er det tilsatt (Grong som vertskommune) ny heltids brannsjef og varabrannsjef. For teknisk etat her gir nyordningen noen bemanningsmessige konsekvenser hvor ansatte med tidligere deltidsoppgaver blir fritatt for disse. I realiteten innebærer dette en noe styrket ressurs for byggesaksbehandling, som vurderes å bedre gjenspeile reelt ressursbehov på dette området. Samkommunens totale overføring øker med 1 mill. kr. Den vesentligste økningen er innenfor barnevern. I rådmannens forslag til årsbudsjett foreslås det en investeringsramme på kr 111 mill. kr. Av dette dekkes 94 mill. kr. med bruk av lån og 13 mill. kr. i momskompensasjon. Som en følge av investeringer vil netto finansutgifter øke med 2,5 mill. kr. i 2016. Netto finansutgifter vil for 2016 bli 20 mill. kr. Kommunen har i flere år hatt fokus på styrking av økonomien. Omstillingsprosesser er gjennomført for å skape økonomisk handlingsrom for større investeringsbehov. Tiltakene har gitt effekt. I tillegg har overføringen fra staten hatt en positiv utvikling for kommune i senere år. Solid kommuneøkonomi vil også være en viktig forutsetning for å sikre en kontinuitet i et godt velferdstilbud til innbyggerne. Gjennom den pågående kommunereformen er det for tiden vesentlig usikkerhet om rammene for kommunal drift i årene framover. Regjeringen har varslet at det før jul i år skal presenteres et forslag til nytt inntektssystem for kommunene, som skal gjelde fra 1.1.2017. Signaler så langt tyder på at dette vil kunne få vesentlige negative økonomiske konsekvenser for vår og mange andre mindre kommuners drift framover. Fondsoppbygging har vært i fokus. Det legges også i årsbudsjetter 2016 opp til styrking av fondsbeholdningen for å være rustet til å møte framtidige utfordringer. Rådmannen foreslår at det avsettes kr 9,9 millioner til ubundne driftsfond (disposisjonsfond). Det vesentligste av styrkingen knyttes til integreringsordningen (bosetting av flyktninger). Med utgangspunkt i prognosen for disposisjonsfondet pr august 2015 og styrkingen i 2016 forventes det at fondet ved utgangen av 2016 skal være på 40 millioner. 1.1. Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) Budsjettskjema 1A drift viser kommunens netto ramme til tjenesteproduksjon. For kommende år er rammen foreslått til 218 mill. kr. som er en økning på 14 mill. kr. 6
Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue 72 890 694 73 140 000 79 414 000 Ordinært rammetilskudd 127 559 753 134 627 000 143 820 000 Skatt på eiendom 6 363 345 6 278 000 6 357 000 Andre direkte eller indirekte skatter 391 203 358 844 390 000 Andre generelle statstilskudd 12 327 029 15 563 600 20 275 000 Sum frie disponible inntekter 219 532 024 229 967 444 250 256 000 Renteinntekter og utbytte 2 788 643 1 411 245 1 549 000 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 9 055 426 10 720 000 9 553 000 Renteutg planlagte investeringer 866 000 Avdrag på lån 7 853 375 8 740 000 9 910 000 Avdrag planlegte investeringer 904 000 Netto finansinnt./utg. -14 120 158-18 048 755-19 684 000 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - Til ubundne avsetninger 13 890 452 16 302 600 22 547 511 Til bundne avsetninger 1 426 371 1 743 307 1 769 125 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 706 093 - - Bruk av ubundne avsetninger 14 279 111 10 241 241 12 607 815 Etårstiltak dekke med ubundne avsetninger - Bruk av bundne avsetninger 779 161 211 000 245 000 Netto avsetninger 447 542-7 593 666-11 463 821 Overført til investeringsregnskapet 750 000 Til fordeling drift 205 859 407 204 325 023 218 358 179 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 199 728 421 204 325 023 218 358 179 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 6 130 985 - - 1.2. Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift). Tallene for skatt på inntekt og formue/rammetilskudd fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det er beregnet hva den enkelte kommune kan forvente av inntekter i kommende år. Dette er vårt utgangspunkt for budsjetteringen av postene. En har ingen mulighet for direkte påvirkning av denne inntekten, men påvirkes av bl.a. antall innbyggere og alderssammensetningen. Skatt og rammetilskudd er frie midler og kan disponeres fritt så lenge en leverer lovpålagte tjenester innenfor gitte kravet. Skatt og rammetilskudd har en nominell vekst på 14,9 mill. kr (7,2 %). Realveksten er på 4,5 % når en korrigerer nominell vekst. Deflatoren (lønns-/prisvekst) er i statsbudsjettet satt til 2,7 %. Kr 455.000 av økningen i rammetilskuddet knyttes til oppgaveendring. De vesentligste økningene i rammetilskuddet knyttes til utgiftsutjevning og utgjør kr 7,3 1000 kr 2015 2016 Økning Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 84 295 85 777 1482 Utgiftsutjevning 24 098 31 387 7289 Overgangsordning - INGAR -238-217 22 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) 382 612 230 Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd 6 139 6 335 196 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 500 500 - Endringer saldert budsjett 2014 / 2015-101 101 RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15) 726-726 Sum rammetilsk uten inntektsutj 115 800 124 394 8595 Netto inntektsutjevning 18 086 19 426 1339 Sum rammetilskudd 133 886 143 820 9934 Skatt på formue og inntekt 73 895 79 414 5519 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 207 800 223 200 15400 7
millioner. Flere barn i barnehage, økt antall barn i alderen 6-15 år og flere personer med psykisk utviklingshemming over 16 år er de viktigste faktorene for økningen. I tillegg er det en økning i antall eldre over 80 og 90år. Det forventes en økning i inntekt av skatt på formue- og inntekt på kr 6,2 millioner. I budsjettforslaget er det i beregningene forutsatt at Overhalla vil få en skatteinntekt pr innbygger som er 75,5 % av landsgjennomsnittet. Dette er en økning fra tidlige år hvor en har vært på 74 % av landsgjennomsnittet. Vi har benyttet en modell som tar utgangspunkt i gjennomsnittet av de 3 siste års skatteinntekter. Med en skatteutjevning på kr 20,9 millioner kommer skatteinntekten på 94 % av landsgjennomsnittet, som er på nivå med tidligere år. Med andre ord taper Overhalla kr 6,4 millioner på ikke å ha skatteinntekter på landsnivå. 1.3. Skatt på eiendom (1A drift) Eiendomsskatt for bolig/ fritidsboliger har fra 2013 vært 4. Rådmannen foreslår ingen endringer i satsen framover. For næringseiendommer, verker og bruk skrives det ut 7 som tidligere. Dette er den høyeste satsen en har anledning til å bruke. Samlet gir dette en inntekt fra eiendomsskatt på kr 6,2 mill. Hver ekstra promille i eiendomsskatten på boliger/fritidsboliger gir en økt inntekt på kr 1 mill. Eiendomsskatt 2015 Bolig 4 4157000 Fritidseiendom 4 306000 Næringseiendommer 7 458000 Verker og bruk 7 1437000 6358000 fritidseiendommer. Eiendomsskatten er en inntekt som kommunestyret kan påvirke med å endre -satsen. For Overhalla ville en med maksimal sats (7 ) på alle typer boliger kunne økt inntekten med kr 3,1 millioner fra foreslått nivå. Tabellen viser konsekvensen av uendret sats for verker- og bruk og næringseiendommer, men en økning på bolig og I løpet av økonomiplanperioden må spørsmålet om retaksering av eiendommene i kommunen (som grunnlag for beregning av eiendomsskatten) vurderes. Verker og bruk ble sist taksert med virkning fra 01.01.2006 og øvrige eiendommer fra 01.01.2011. Hovedregelen er at det skal være alminnelig taksering hvert 10. år. Den siste alminnelige taksering etter eiendomsskatteloven, var den som skjedde med virkning fra 1.1.06. Enten må det derfor gjennomføres retaksering av alle eiendommer med virkning fra 1.1.16, eller så må kommunen benytte seg av muligheten for å gjøre unntak (enten utsettelse etter eiendomsskatteloven 8A-3 (2)) eller såkalt kontorjustering etter 8A- 4). Rådmannen foreslår at en benytter muligheten til å gjøre unntak, og vil komme nærmere tilbake til dette når forslag til opplegg er avklart. Andre direkte eller indirekte skatter / Andre generelle statstilskudd (1A - drift) For Overhalla utgjør inntekten kr 390.000,- for kommende år. Posten knytter seg i sin helhet til konsesjonsavgiften. Avgiften betales av kraftverkseiere og beregnes og fordeles av NVE ut i fra kraftgrunnlaget og en avgiftssats som ble satt når konsesjonen ble gitt. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert 5. år etter SSBs konsumprisindeks. 8
Andre generelle statstilskudd fordeler seg som følgende: Budsjett 2014 Budsjett 2015 Tilskudd veterinærordningen (Overhallas andel) 320000 *) Rentekompensasjon helse fra Husbanken 858000 856000 Rentekompensasjon skole fra Husbanken 590000 598000 Rentekompensasjons kirkebygg fra Husbanken 17000 17000 Integreringstilskudd 13778 600 18804 000 15563 600 20275 000 *) Tilskudd veterinærordningen er flyttet inn i regnskapskjema 1B. 1.4. Netto finansutgift (1A drift) Renteinntekter og utbytte Posten knyttes til renteinntekter av kommunens ledige likviditet gjennom året, og renteinntekt av Startlån. En har forutsatt 2 % avkastning med en gjennomsnittlig beholdning på 50 mill. kr. Startlån-ordningen er fra statens side innskrenket i forhold til tidligere. Den skal i større grad enn tidligere gå til de som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomiske evne til å betjene et lån. Målgruppen kan være lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede. Ut fra nedbetalingsplan er det beregnet en renteinntekt på kr 549.000. Renteutg., provisjoner og andre fin. I beregningen av renteutgiftene for kommende år har en benyttet en gjennomsnittlig rente på nye låneopptak på 2,6 %. Med dagens sammensetning av fast og flytende rente hvor ca kr 100 millioner er flytende, vil en renteøkning koste ca 1 mill. kr. pr prosentpoeng. Kommunen hadde ved utgangen av august 2015 64 % av samlet gjeld knyttet til fastrente. I løpet av 2016 vil fastrenteavtale på 73 mill. kr. forfalle. Dette kan gi en bedre rentebetingelser for avtalene som pr d.d er knyttet til avtaler mellom 3,55 % til 4,26 %. Dagens lave rente bør også være en anledning til å styrke fondsbeholdningen. Dette for å være bedre rustet til å møte perioder hvor rentenivået kan bli høyere. Avdrag på lån Vi har de senere årene betalt minste tillatte avdrag i tråd med kommunelovens bestemmelser. Nøyaktig beregning kan foretas når regnskapstallene for 2015 foreligger. Bruk og avsetning til fond Overhalla har hatt fokus på styrking av fondsbeholdningen i senere år. I rådmannens forslag til årsbudsjett 2016 er det lagt opp til en samlet styrking på 11,5 mill. kr. av fondsbeholdningen. Med utgangspunkt i budsjett for 2015 og 2016 antas det at disposisjonsfondet vil passere kr 40 millioner i løpet av 2016. Dette er 13 % av driftsinntektene (kr 313 millioner). Samtidig skal en være oppmerksom på at en vesentlig del av fondsbeholdningen er avsatte midler knyttet til framtidige kostnader med bosetting av flyktninger. Kommunens likviditet har i senere år blitt styrket og ansees å være tilfredsstillende. Bedringen knyttes til styrkingen av disposisjonsfondet. Selv om likviditets situasjonen er på et normalt nivå pr d.d, vil det fortsatt være viktig å ha fokus på å opprettholde og styrking av fondsbeholdning. Premieavvik pensjon vil trolig fortsette å øke. I 2015 er den på 14 mill. kr. Det knytter seg som nevnt pr d.d. stor usikkerhet til fremtidig inntektssystem. Skulle det medføre reduserte overføringer til kommunen vil behov for omstillinger i tjenesteproduksjonen kunne bli en 9
realitet. Det vil være viktig med en «buffer» å kunne takle en overgangsperiode. I bosettingsarbeidet med flyktninger er tilskuddsordningen tidsbegrenset, og vi må forvente en viss videreføring av kostnader når integreringsperioden er over avhengig av hvor godt vi lykkes med å bistå de som bosettes til å klare seg uten kommunal hjelp (språk, utdanning, arbeid, sosial integrering m.v.). Hva angår tilskudd til eksterne aktører er det ikke anledning til å lånefinansiere slike tiltak. Ønsker en å gi slike tilskudd vil en også være avhengig av driftsmidler eller disposisjonsfond. Bundne fond, som er midler knyttet til øremerkede ordninger, viser en total saldo ved inngangen av 2015 på kr 4,7 millioner. Selv om midlene er øremerket, vil de påvirke og er en del av kommunens totale likviditet. Det legges opp til uendret gebyr for vann, avløp, feiing og slamtømming. For renovasjon foreslås det en økning på 3,5 % i tråd med vedtaket i representantskapet i MNA. Til tross for dette vil en kunne foreta styrking av selvkostfondene. Renovasjon er den eneste av selvkostområdene hvor en vil få et underskudd, og bruk av fond. Til tross for dette er det beregnet at selvkostfondet vil være på kr 55.000 ved utgangen av 2016. Rådmannen har i budsjettforslaget forutsatt selvkostfondene styrkes med kr 1,6 millioner i 2016. Det er for vann og avløp tatt høyde for økte kostnader knyttet til investeringene som er foreslått i tiltaksplan for vann og avløp. Selvkostområdene (kr 1000) Feiing Vann 2015 Avløp Renovasjon Salmtømming Utgift 538 3366 4856 6138 652 Inntekt -599-4070 -5560-6020 -867 Avsettning fond 61 704 704-215 Bruk av fond - -118 Akkumulert fond 31/12-16 937 3062 2033 550 425 1.5. Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift) I rådmannens forslag til årsbudsjett er det forutsatt overført kr 750.000 til investeringsregnskapet. Overføringen skal dekke egenkapitaltilskudd til Klp som er en styrking av pensjonskassens egenkapital. 1.6. Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift) Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) er det i rådmannens forslag til årsbudsjett for 2016 kr 218.358.179,- til tjenesteproduksjon. Tallen i skjema 1B viser lønnsutgifter og sosiale utgifter. Kjøp av varer og tjenester. Overføringsutgifter og avskrivningskostnader. Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter og overføringer med krav til motytelser. Med andre ord alt av poster som ikke fremkommer i skjema 1A. I budsjettskjema 1B fremkommer rammene for hovedansvarsområdene. Dette er rammene som av kommunestyret tildeles rådmannen (administrasjonen). Skulle det vise seg at en får behov for flytte mellom rammene i løpet av budsjettåret skal dette behandles av kommunestyret. Innenfor rammene er administrasjonen delegert myndighet til budsjettjustering. 10
Budsjettskjema 1B - drift Poli tiske styringsorganer -2173574 3261822 2084208 Stabs- og støttefunksjoner 13053 216 14017 630 13397 556 Fagområde oppvekst 71797 027 71650 049 80186 866 Fagområde helse/sosial 74076 871 68312 102 72607 775 Fagområde kultur 12420 738 12099 496 13648 805 Fagområde teknisk 22773 174 24435 305 26858 936 Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag -10237 831-10141 381-12069 967 Mi dtre Namdal Samkommune 18029 270 20 590 000 21644 000 Sum fordeling drift (til skjema 1A) 199738 892 204225 023 218358 179 1.7. Tjenesteenhetene Overhalla er organisert som en tonivå-modell med tjenesteenheter. De er delegert budsjett og personal ansvar for sine virksomheter. De tildeles i forbindelse med behandling av årsbudsjettet en netto ramme av rådmannen. Under fremgår rammen til den enkelte enhet. Dette er i hht til rådmannens forslag til årsbudsjett 11
Budsjettskjema 1A - drift Styrings-/kontrollorganer -2173574 3261822 2084208 Rådmannen 9127107 9978380 9962244 IKT-ansvarlig 1663194 1706027 1551880 Servicesenteret 2262915 2333223 1883432 Rektor Obus 28154 841 28146 471 29252 613 Rektor Hunn skole 11830 842 10767 814 12218 218 Styrer Ranemsletta barnehage 9616005 9225396 9507982 Styrer Skage barnehage 8440460 8062320 10702 188 Styrer Moamarka barnehage 5915477 5856862 5906773 Fagsjef oppvekst 7839402 9591186 12599 092 Leder sosialkontor 418960 500000 500000 Overhalla sykeheim 25583 889 24640 116 27212 507 Hjemmetjenester 13851 275 14851 766 15096 681 Helse og familie 24811 314 26659 043 28124 357 Fagsjef helse 9411433 1661177 1674230 Kultursjefen 12420 738 12099 496 13648 805 Teknisk sjef 4071983 5045826 6140700 Feietjeneste -119931-64000 -61000 Vannforsyning -952279-1176830 -1146941 Avløp -1304204-1398201 -1423308 Avfallsbehandling 182026 115000 118000 Slambehandling -26089-218276 -215276 Kommunal bygningsmasse 15786 262 15205 438 16209 900 Samferdselsformål 5048911 6821348 7031861 Landbruk og miljø Overhalla -1260 - Næringssjefen 87755 205000 205000 Landbruk/skog/natur/miljø 4719 - - Skatter, rammetilskudd -768562-1005000 -1222000 Renter, avdrag m.v. -9469269-9136381 -10847 967 Interne finansieringstransaksjoner -15190 - Midtre Namdal Samkommune 18029 270 20590 000 21644 000 Sum 199728 421 204325 023 218358 179 12
1.8. Interkommunale samarbeidsordninger Overhalla er tilsluttet mange samarbeidsordninger. Flere av ordningene er delegert myndighet til å utføre lovpålagte tjenesteproduksjon. De fleste av slike oppgaver er organisert i Midtre Namdal samkommune. Tekst: (tall i kr 1000) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2016 2015 2014 2 013 2 012 2 011 2 010 2 009 2 008 Ped.psyk tjeneste (PPT) Namsos 0 1 630 1 400 1 630 1 100 1 000 907 Midtre Namdal avfallsselskap (MNA) Overhalla 6138 5757 5171 4 630 4 499 4 000 3 610 3 300 3 200 Skjenkekontroll i Namdal Namsos 60 60 60 60 60 60 60 60 56 Legevaktsamarbeid i Namdal (LINA) Namsos 385 420 200 225 110-vaktsentral for N-T Namsos 160 160 162 162 161 120 100 100 100 Namdal rehabiliteringssenter Høylandet 990 978 978 862 806 550 531 430 430 Namas Høylandet 731 708 485 528 571 495 Kirkelig fellesråd Namsos 1833 1833 1783 1 829 1 829 1 725 MNS-samarbeid: Skatteoppkrever Namsos 327 358 449 537 526 548 562 557 565 Kommuneoverlege MNS (inkl. folkeh.) Namsos 352 347 324 381 329 300 288 309 273 Legevaktsambeid Namsos 924 874 300 587 295 245 195 220 192 Miljø og landbruk Overhalla/Namdals eid 2397 2326 2192 2 182 2 061 2 017 1 920 1 970 1 716 Utviklingsavdelingen Namsos 601 590 655 679 647 596 613 471 462 Barnevern Namsos 7146 6534 4653 3 611 3 205 2 555 2 184 2 108 2 208 IT fagsystemer Namsos 692 640 0 - - - - - - It infrastruktur Namsos 893 784 736 641 641 439 335 136 Adm samkommunen Namsos 359 317 230 238 290 277 268 Politisk samkommunen Namsos 202 197 195 201 195 149 147 Samhandlings-reformen Namsos 0 213 206 199 Nav Namsos 3856 3792 3235 2 801 2 771 2 546 Sentralbord Namdalseid 190 183 177 132 Lønn- og regnskapsavd. Namsos 1664 1620 1546 1 634 PPT Namsos 1832 1667 1573 Kalkulatoriske kostnader 208 361 242 156 117 - Sum alle samarbeidsordninger Vertskommune: 31 555 30 086 25 146 23 695 20 994 18 871 11 913 10 861 10 334 13
2. Investeringstiltak 2016 Budsjettskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler 61 666 468 83 194 250 111 500 000 Utlån og forskutteringer 6 172 000 2 731 000 1 750 000 Avdrag på lån 646 665 2 656 000 2 655 000 Dekning av tidligere års udekket 2 860 572 - - Avsetni nger 7 084 000-794 000 Årets finansieringsbehov 78 429 704 88 581 250 116 699 000 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 53 942 275 69 485 400 95 305 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler 6 974 811 1 100 000 1 600 000 Tilskudd til investeringer - Kompensasjon for merverdi avgi ft 10 909 877 15 508 850 13 395 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 4 640 741 1 700 000 5 649 000 Andre i nntekter Sum ekstern finansiering 76 467 704 87 794 250 115 949 000 Overført fra driftsbudsjettet 750 000 Bruk av tidligere års udisponert - Bruk av avsetninger 1962000 787 000 Sum finansiering 78 429 704 88 581 250 116 699 000 Udekket/udi sponert - - 2.1. Årets finansieringsbehov Investering i anleggsmidler I rådmannens forslag til kommende års investeringsbudsjett er den totale rammen på 111.500.000 mill. kr. Spesifiseringen av rammen fremkommer av regnskapsskjema 2B (se under). Utlån og forskutteringer Som medlem av Kommunenes landspensjon (KLP) er en forpliktet til å bidra til styrking av selskapets egenkapital. Dette for at de skal kunne møte framtidig vekst og generere nødvendig avkastning. Innbetalingen har i senere år vært årlig og vil for kommende år utgjøre kr 750.000 for Overhalla. Innskuddet skal bokføres i investeringsregnskapet, slik at det ikke får driftseffekt. En har videre ikke anledning til å finansiere dette innskuddet med bruk av lån. Rådmannen vil for 2016 foreslå at innskuddet dekkes med overføring fra driftsbudsjettet. Som en har vært inne på ovenfor er det fra Husbanken lagt opp til nye regler for tildeling av Startlån. Med utgangspunkt tidligere vedtatt økonomiplan 2016-2019 er det ikke foreslått nye slike låneopptak i 2016. I prognosen for 2015 vil det bli overført 1 mill. kr. til slike formål til 2016 som rådmannen foreslår å låne ut. 14
Avdrag på lån Kr 24 millioner av kommunens samlede gjeldsbelastning vil ved starten av 2016 være knyttet til Startlån. Avdrag for slike lån skal i hht kommuneloven bokføres i investeringsregnskapet. Siste låneopptakene er foretatt i Husbanken med avdragsfritak. Beregnet avdrag for kommende år er satt til kr 2,7 millioner. Mottatte avdrag av Startlån skal avkortet benyttes til nedbetaling av gjeld. Avsetninger Posten gjelder avsetninger til fond og tilbakeføring av udekkede investeringer. Det foreligger i forslag til årsbudsjett 2016 en avsetning på kr 794.000. 2.2. Sum finansiering Bruk av lån Ut fra planlagte investeringer og utlån er det totalt et lånebehov på kr. 95.305.000. 1 mill. kr. av dette knyttes til låneopptak av Startlån som er gjennomført i 2015. Investeringsprosjekter skal, slik som driftsregnskapet, være årsavhengig. Inntekter fra salg av anleggsmidler Overhalla har i senere år investert en god del i nye tomtefelt da etterspørselen har vært stor. Det har vært en bevisst politikk at en skal ha byggeklare tomter i kommunen. Prisen på tomtene varierer noe avhengig av beliggenhet. Det er vanskelig å spå hvor mange tomter som vil bli solgt. En har i budsjettet forutsatt at en vil selge 8 tomter, hvorav Overhalla kommune kjøper 4 til nye flyktningeboliger (se egen sak om bosettingsarbeidet). Tilskudd til investeringer Ikke budsjettert med tilskudd. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Det anslås at en vil motta kr 2,1 millioner i refusjon fra Husbanken vedrørende bygging av omsorgsboliger for funksjonshemmede og kr 1,7 millioner for rehabilitering av omsorgsbolig. En vil for 2015 motta kr 849.000 i avdrag av Startlån. Videre er det forutsatt et en vil motta kr 1 million i ekstraordinære avdrag. Tallet er usikkert. Overføring fra driftsregnskapet Det er budsjettert med kr 750.000 i overføringer fra driftsregnskapet i 2015. Overføringen dekker egenkapitaltilskuddet til Klp. 15
Budsjettskjema 2B - investering 2016 Kommunale bygg (Inkl mva) Rehabilitering av omsorgsbolig Hildremsveien 10 til passivhus-standard samarbeid 750000 Rehabilitering av omsorgsbolig Hildremsveien 8 til passivhus-standard samarbeid 3875000 Barnehage Skage 38000 000 Byggteknisk gjennomgang og ny gymsal Hunn skole 500000 Brannstasjon (forprosjekt 300' og hms tiltak 3 millioner) 3250000 Signalanlegg Sykeheimen 1000000 Hms tiltak garderober Svømmehall 650000 Rehabillitering Gimle 400000 Omsorgsboliger for funksjonshemmede med bemanningsbase 10500 000 Flyktningeboliger 12000 000 Resturering tak og enøk. Helsesenteret 4000000 Vurdering av nytt tomteområde i Hildresåsen - finansiering av forprosjekt 10100 000 Elveforebygging 500000 Veiplan - asfaltering 2000000 Stedsutvikling/ reguleringsplaner (inkl mva) Reguleringsplan - Ranemsletta sentrum 500000 Haugveitparken (v/ Naf gård) 475000 Reguleringsplan - Skage industriområde 250000 Innventar/utstyr/transportmidler (inkl mva) El biler jf klima og miljøplan 500000 Brannbil 3700000 Vann og avløp (ramme eks mva) Høydebasseng Skage 7000000 Ledning over Namsen 200000 Bunnplate høydebasseng Ryggahøgda 450000 2 stk pumpestasjoner Fuglår og Iversen-dalen 800000 2 stk pumpestasjoner Hunn boligfelt og Skydalen 800000 Rehabilitering ledningsnett Moan - Gansmo og ny pumpestasjon 900000 Overbygg 4 pumpestasjoner à 100.000 400000 Energitiltak vann og avløpssektoren 1000000 Vann Skjørland 1000000 Vann og avløp Hildresåsen 6000000 Sum investering 111 500 000 Rehabilitering av omsorgsbolig Hildremsveien 10 til passivhus-standard Jobben som i hovedsak utføres av elever fra byggfaglinja ved Olav Duun videregående skole er i gang, men vil ikke kunne bli sluttført før i løpet av 2016. Det forventes en kostnad i 2016 på kr 750.000. 16
Rehabilitering av omsorgsbolig Hildremsveien 8 til passivhus-standard Vedtatt i egen sak i kommunestyret i november. Et tilsvarende prosjekt som ovenfor, men prosjektet vil bli lagt ut på anbud for private entreprenører. Det forventes refusjon fra Husbanken på kr 1,7 millioner. Brutto kostnad for prosjektet er kr 3.875.000, netto kr 2.175.000. Det kan være en mulighet for tilskudd fra Enova, men det er ikke lagt inn i budsjettet. Dette avklares i 2016. Skage barnehage Det er vedtatt bygging av ny barnehage på Skage. Forprosjektet blir sluttført i 2015 og anbud er annonsert i november 2015. I forslag til budsjett for 2016 og 2017 er rammen satt til kr 53 millioner inkl mva. Det forventet at det vil forbrukes kr 38 millioner i 2016. Byggteknisk gjennomgang og ny gymsal Hunn skole En har i flere år hatt ny gymsal Hunn skole som en prioritert tiltak i økonomiplanen. I tillegg til å se på mulighetene for ny gymsal ønsker en å foreta en byggteknisk gjennomgang av skolen. Omfanget av behov er ikke kjent pr d.d, men en kartlegging vil kunne gi svar på dette. Det legges opp til et forprosjekt i 2016 med en ramme på kr 500.000. Brannstasjon Dagens brannstasjon har ikke tilfredsstillende garderobeforhold. Skifte av klær foregår i bilgarasje hvor det ofte er eksos. Jobben med forprosjekt/ kartlegging har startet i 2015. Jobben fortsetter i 2016 med en ramme på 250.000. Det er forutsatt at prosjektet vil komme i gang i 2016 med en kostnadsramme på kr 3 millioner. Signalanlegg Sykeheimen Eksisterende sykesignalanlegg er gammelt. En får ikke service og deler til anlegget. Det er stor usikkerhet til driftssikkerheten med anlegget. Forprosjekt er i gang, og en forventer at investeringen vil bli gjennomført i 2016. Rammen er satt til kr 1 million. Hms-tiltak garderober svømmehall Det foreslås avsatt kr 650.000 til restaurering/oppussing av garderober. Det har vært kontroll ved garderobeanlegg ved svømmehallen som slår fast at det vil være påkrevet med slik rehabilitering av garderobeanlegget for fortsatt drift av svømmehallen. Rehabilitering Gimle Dagens bygningsmasse bærer preg av slitasje. Bygget er 30 år og trolig moden for noe restaureringstiltak. Det er avsatt kr 400.000 til kartlegging/ forprosjektering av behov. Prosjektet skal avklare hva en ønsker å bruke bygget til, avklare hvilke byggetekniske tiltak som vil være påkrevet og energitiltak som skal sikre lavere energiforbruk. Brukere av bygget vil bli involvert i forprosjektet. Det er videre avsatt kr 6 millioner til gjennomføring i 2017 og 2018. Omsorgsboliger for funksjonshemmede med bemanningsbase Det har de senere årene vært et økende behov for boliger for funksjonshemmede og kartlegging viser at behovet vil øke i kommende år. Dagens tilbud er noe spredt. Ved nybygging vil en kunne oppnå en mer effektiv drift (mulig innsparing). Barnehagetomta på Ranemsletta er tenkt som et alternativ. Forprosjekt igangsettes i 2016 med en ramme på kr 500.000. Det er i tillegg avsatt 20 millioner til bygging som er fordelt likt over 2016 og 2017. Flyktningeboliger Det er stor etterspørsel etter boliger for flyktninger i Overhalla. Rådmannen foreslår at det avsettes kr 12 millioner til bygging av 4 eneboliger. Det foreligger gode tilskuddsordninger for slik bygging. Boligene forventes å kunne realiseres som et selvfinansierende prosjekt gjennom tilskudd og årlige leieinntekter. 17
Restaurering tak og enøk. Helsesenteret En har avdekket lekkasjer i tak på helsesenteret. Det vil derfor være behov for å gjøre tiltak. I tillegg skal det i tråd med vedtatte energimål for kommunale bygg vurderes og gjennomføres energitiltak som skal kunne redusere energiforbruket og sørge for overgang til fornybar energi (utskifting oljekjel mv til andre løsninger). Det avsettes 4 mill. kr. til prosjektet. Behandles som egen sak. Vann og avløp Det foreslås en samlet investering innenfor vann og avløp på kr 18,5 millioner. Det meste er i hht til plan for vann og avløp. Noe av prosjekten er overført fra 2015 som følge forsyvning i framdrift. Tomteområde Hildresåsen Planleggingen av nytt tomteområde Hildresåsen har startet i 2015. Forprosjektet vil være klart til behandling våren 2016. Det er avsatt kr 10 millioner til opparbeidesle av området. I tillegg er det forutsatt en investering i vann og avløp til kr 6 millioner. Veiplan Det er via veiplan synliggjort store behov for vedlikehold og tiltak på kommunale veier. Rådmannen foreslår at det avsettes en ramme på kr 2 millioner til tiltak i 2016. Veiplan fremmes som egen sak. Reguleringsplaner Arbeidet med reguleringsplan for Skage industriområde er startet i 2015 og sluttføres i 2016. Det er avsatt kr 250.000 til arbeidet. Rådmannen foreslår i tillegg at det igansettes arbeide med reguleringsplan for Ranemssletta sentrum. Rammen settes til kr 500.000. Parker Det igansettes tiltak med Haugveitparken (v/naf gården) i 2016 i hht økonomiplan. Rammen settes til kr 475.000. Elbiler I klima- og miljøplanen er det vedtatt en målsetting om 80 % elbiler innen 2017 og 100 % innen 2020. Det er med utgangspunkt i dette foreslått gradvis utskifting av eksisterende biler. En er godt i gang med dette. Rådmannen forslår at det avsettes kr 500.000 i 2016 til formålet. Brannbil Det er i 2015 gjennomført anbudskonkuranse for anskaffelse av ny brannbil. Utvelgelsen er gjenomført og bilen er satt i bestilling. Levering blir foretatt mars/ april 2016. Rammen er satt til kr 3,7 millioner. 3. Endring i drift 3.1. Grunnskole Rådmannen har i sitt forslag til budsjett forutsatt en økt bemanning innenfor skole med 2,6 årsverk. Økningen knyttes til flere elever, større klasser og større etterspørsel etter SFO-plasser. Pr 1/7-2015 er det 501 elever i grunnskole alder. Det er fra høsten 2016 beregnet en økning til 529 elever. Kr 1,3 millioner av rammen for grunnskole knyttes til bosetting flyktninger. Det foreslås bevilget kr 500.000 til digital utvikling og kompetanseheving innenfor oppvekst. Dette er tenkt som en videreføring av prosjektet med innføring av læringsbrett i grunnskolen, som innebærer den kanskje mest omfattende utviklingsprosessen på lang tid i skolene i Overhalla. 18
Satsingen berører alle elever, lærere og foreldre og vil være et vesentlig kompetanseløft i grunnskolen. Rådmannen ser det som avgjørende at denne satsingen gjøres langsiktig og med tilstrekkelig fokus på oppfølging. I tillegg til videreføring av «realfagskommune» økes satsningen på nasjonal videreutdanning for lærere. Fylkeskommunen organiserer og tilrettelegger skoleskyssen i fylket. Kommunen bidrar med egenbetaling som har vært rabattert med 5 % de siste 15 år. Fylkestinget har vedtatt at rabatten vil frafalle i 2016. Nominell vekst for skoleskyss er beregnet til kr 200.000 for 2016. 3.2. Barnehage Ordinær barnehagedrift videreføring som høsten 2015 med en ekstra avdeling på Solvoll. Økningen knyttes til helårseffekt av den utvidede kapasiteten. Behovet for tilrettelagt spesialpedagogiske tiltak innenfor barnehage er økende. Kommunen har en plikt til tidlig innsats. Ut fra vurdering av behov foreslår rådmannen en økning innenfor styrket tilbud barnehage med kr 1,3 millioner. Kommunen yter tilskudd til private barnehager med utgangspunkt i eget kostnadsnivå, antall barn over og under 3 år i den private barnehagen innenfor godkjenning gitt av kommunestyret. Overføringen øker for kommende år med kr 900.000. Det vesentligste av økningen knyttes til at den private barnehagen har en økning i barn under 3 år på 4 som utløser et større tilskudd en de over 3 år. I tillegg har statlig fastsatt kapitaltilskudd økt fra kr 9500 til kr 18.300 pr barn, og en har hatt en lønnsvekst. 3.3. Overhalla sykeheim I rådmannen forslag til årsbudsjett er sykeheimen styrket med en kjøkkenassistent på helg som utgjør 28 % stilling. I tillegg har sykeheimen i perioder hatt ressurskrevende behov som har krevd ekstra bemanning. Med utgangspunkt i tidligere års erfaringer, foreslår rådmannen en styrking på 600.000. En vil se på muligheten for å bruke assistentstillingen opp mot integreringsarbeidet. 3.4. «Friskliv» Prosjekt «friskliv», finansiert med eksterne midler vil som prosjekt bli avsluttet i 2015. Det vil være et godt tiltak å videreføre tilbudet ut i fra de erfaringer en har skaffet seg. Tilbudet organiseres inn i den ordinære driften. Det forutsettes økt stilling på 30 %. 20 % frisklivskoordinator og 10 % kreftsykepleier. 3.5. Turnusfysioterapeut I 2013 ble det vedtatt avvikling 100% turnusfysioterapeut. En har i ettertid sett at behovet var større enn antatt og at behovene har endret seg. Med en fysioterapeut blir det opphold i tilbudet til sykeheimen ved ferieavvikling. Pasienter ved akuttavdelingen kan bli liggende lengre enn nødvendig. Private fysioterapeuter som disponerte turnus kandidaten har fått lenger ventelister. I tillegg ser en ved satsing på «hverdagsmestring» at det vil være behov for mer fysioterapi. Turnusstillingen er i rådmannens forslag til budsjett 2016 foreslått innført igjen. Det mottas statlig tilskudd for ordningen, i tillegg reduksjon av vakantstilling innenfor hjemmehjelp på 45 % stilling. Netto kostnad 134.000. 3.6. Lærlinger En har i 2015 to lærlinger ved Overhalla sykeheim og en ved Skage barnehage. I forslag til budsjett for 2016 er det forutsatt økt med en ved sentralkjøkkenet og en ved Ranemsletta barnehage. Rådmannen forutsetter at en skal ta inn 4 lærlinger årlig, mot 2 en har hatt tidligere. 19
3.7. Folkehelsetiltak Rammen for folkehelsetiltak er i hht til økonomiplanen økt til kr 300.000 inklusive tilskudd fra fylkeskommunen. I hht til klima og miljøplanen jobbes det med tilrettelegging av sykling. Det vil bli jobbet med flere tiltak i løpet av året. 3.8. Flyktningetjenesten For 2016 forventes det at integreringstilskuddet skal øke med kr 5 millioner i forhold til 2015. En vil samlet sett motta kr 26 millioner i tilskudd til integreringsordningen. Av dette avsettes kr 10 millioner til «flyktningefondet» og resterende bli disponert til drift av ordningen. For 2015 er det avsatt kr 8 millioner til drift av ordningen. Se for øvrig egen sak om bosettingsarbeidet. 3.9. Leie av idrettsanlegg Overhalla kommune leier av Overhalla idrettslag fotballbaner og friidrettsanlegg. Anleggene benyttes av skole. Det ble i forbindelse med behandling av garanti av lån til ny kunstgressbane vedtatt at en ved utarbeidelse av budsjett skulle vurdere tilskuddet til idrettslaget. Rådmannen foreslår å øke leie av anlegget fra kr 195.000 til kr 300.000 i 2016. 3.10. Midtre Namdal samkommune Samlet sett øker overføringen til samkommunen med 1 mill. kr. Det vesentligste av økningen knyttes til barnevernstjenesten. 3.11. Gebyr, brukerbetaling og leieinntekter. I rådmannens forslag til årsbudsjett er det foreslått uendret satser for vann, avløp, slamtømming og feiing. Renovasjon økes i hht til vedtak i representantskapet i Midtre Namdal avfallsselskap på 3,5%. SFO og kulturskole økes med 3 %. For barnehage benyttes maksimalprisen for helplass på kr 2655 pr mnd. Husleie og gebyrer for tekniske tjenester økes med 3,5 %. 4. Rådmannen/Administrasjon Dagens administrasjon består av ledergruppen på 5 personer. Rådmann, to fagsjefer, personalsjef og økonomisjef. Økonomiavdelingen består i tillegg til økonomisjefen av en controller. Lønn og regnskap er organisert under Midtre Namdal samkommune fra 2013, og utfører også oppgaver med utfakturering og innfordring. It-avdelingen består av 1,4 årsverk, hvorav 40 % leies av Midtre Namdal samkommune. It-sjefen leies ut til samkommunen med en 20 % stilling. Samkommunen har oppgavene med drift av felles datanettverk og servere. De fleste fagprogrammene som kommunen disponerer er kjøpt inn i fellesskap i samkommunen. Servicesenteret har en bemanning på 3 årsverk. Avdelingen utfører oppgaver innenfor informasjon, post/arkiv, formannskapssekretær, merkantile oppgaver oppvekst mv. Sentralbordfunksjonen ivaretas av Midtre Namdal samkommune og har tilhold på Namdalseid. 5. Fagområde Oppvekst 5.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning og oppvekst Utdanning og oppvekst og kommunehelsetjenesten er de to største fagfeltene innenfor kommunal drift og service rettet mot kommunens innbyggere. Utdanning og oppvekst arbeider i hovedsak med grunnlag i følgende lovverk og forskrifter: 20
Barnehageloven og tilhørende forskrifter Opplæringsloven med tilhørende forskrifter Læreplanene for grunnskolen Kunnskapsløftet 06 Forskrift om miljørettet helsevern Lov om voksenopplæring og rett til grunnskoleopplæring for voksne 5.2. Oppgaver innen utdanning og oppvekst Legge til rette for foreldre som ønsker å benytte barnehagetilbud for sine barn i alderen 1-5 år, og som er tilpasset de behov innbyggerne har. Ansvar for grunnskoleopplæring for barn i alderen 6 15 år. Ansvar for å gi alle barn- og unge et best mulig tilpasset opplæringstilbud. Sørge for at barn- og unge med særskilte behov får best mulig opplæringstilbud. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Ansvar for å tilrettelegge opplæring av voksne som av ulike årsaker har behov for fornyet grunnopplæring eller ikke har benyttet rett til grunnopplæring tidligere. Ansvar for å gi flyktninger best mulig opplæring i norsk og samfunnsfag, og bidra til best mulig integrering i det norske samfunnet. Ansvar for introduksjon av nyankomne flyktninger. Arbeide for at barnehagene og grunnskolene fungerer som samlingspunkt og ressursplasser i sitt lokalmiljø. Ansvar for at alle barn har tilbud om en god og trygg SFO-ordning. 5.3. Vi tilbyr følgende tjenester: Barnehagetilbud i følgende barnehager Alle barn med rett til plass som søkte barnehageplass ved hovedopptaket 2015 i kommunale barnehager fikk plass. Vi oppfyller lovverkets krav om full barnehagedekning. Fordeling per 18.11.2015: Ranemsletta barnehage har 77 barn. Skage barnehage har 93 barn. Moamarka barnehage (avd. Øysletta og Barlia) har 41 barn Kommunen yter tilskudd og har støtte- og tilsynsfunksjon i forbindelse med privat drift av Gammelstua barnehage som har 31 barn fordelt på 29,6 plasser. Kommunestyret har vedtatt tilskudd inntil 30 plasser. Totalt antall barn i barnehagene: 242 Grunnskoledrift. Situasjonen per 18.11.2015: Ansvar for opplæring av 511 barn og unge i 2 grunnskoler. Dette er en økning på 35 elever siden 2014. Overhalla barne- og ungdomsskole, 1-10 skole med 361(338) elever. Av disse er 213(197) på barnetrinnet og 148 (141) på ungdomstrinnet. Hunn skole, 1-7 skole med 150 (138) elever. Skolefritidsordning 21