18. mai 2013
Innholdsfortegnelse: 1 Bakgrunn... 3 2 Utredningsgruppas arbeid... 3 2.1 Oppdrag og mandat... 3 2.2 Gjennomføring av utredningsarbeidet... 4 2.3 Endring av forutsetningene underveis i arbeidet... 5 2.4 Ekstern kvalitetssikring... 5 3 Om Lindesnesregionens Medisinske Senter - LRMS... 6 3.1 LRMS kort fortalt... 6 3.2 Nærmere om det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (KØH)... 6 3.3 Nærmere om legevaktstjenesten... 7 3.4 Samarbeid mellom LRMS og Spiggeren legesenter... 8 3.5 Forholdet til ansatte ved Mandal legevakt... 8 3.6 Forholdet til ansatte ved LRMS... 9 3.7 Forholdet til legene... 9 3.8 Samhandling med regionens helsetilbud for øvrig... 9 3.9 Andre stillinger / prosjektstillinger etc.... 9 3.10 Helsefaglig kraftsenter i Lindesnesregionen... 9 4 Formell organisering av LRMS... 10 4.1 Organisering av interkommunalt samarbeid... 10 4.2 Organisering av LRMS... 10 4.3 Alternativ organisering av LRMS ansattes representanters syn... 11 5 Navn på samarbeidet... 11 6 Økonomi... 12 6.1 Budsjett... 12 6.2 Forslag til kostnadsfordeling LRMS... 17 6.3 Beregninger av kommunenes kostnader... 18 6.4 Evaluering av fordelingsnøkkel... 19 6.5 Kostnadsfordeling - eksempler fra andre samarbeid... 19 6.6 Kostnadsnivå - eksempler fra andre samarbeid... 21 6.7 Alternative modeller for kostnadsfordeling... 21 Side 2
1 Bakgrunn Lindesnesrådet gjorde den 15.06.12 følgende vedtak i sak PS 5/12 Døgntilbud øyeblikkelig hjelp i Lindesnesregionen: Lindesnesrådet anbefaler kommunene å slutte opp om det utredningsarbeid som skal anbefale hvordan kommunene i regionen kan løse de krav som stilles i forbindelse med at det innføres en plikt om øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene. Det forutsettes at rådet holdes løpende orientert i prosjektperioden. Kommunestyrene i regionen fattet sommeren 2012 vedtak som støttet opp om dette, og klargjorde «bestillingen» til Helsenettverket i Lindesnesregionen, nemlig å utrede etablering av et regionalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Forutsetningen var at tilbudet samlokaliseres med legevakten til Mandal, Lindesnes og Marnardal i de tidligere lokalene til Mandal sykehus. Helsenettverket nedsatte en prosjektgruppe bestående av representanter fra Sørlandet Sykehus HF, tillitsvalgte for berørte faggrupper, fagpersoner og kommunalsjefer fra kommunene. Prosjektgruppa la tidlig i 2013 fram sitt forslag til organisering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Forslaget forutsatte et nært samarbeid med Mandal legevakt. Ut fra forutsetningen om at kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud skulle ha et nært samarbeid med Mandal legevakt legevaktstjenesten bestemte Lindesnesrådet i møte 22.3.2013 i sak LR-11/2013 Døgntilbud øyeblikkelig hjelp i Lindesnesregionen mv., at det skulle utredes en samorganisering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og legevakta, jfr. kap. 2 Utredningsgruppas arbeid. Denne rapporten er resultatet av denne utredningen. Som et foreløpig navn er det i denne rapporten benyttet betegnelsen «Lindesnesregionens Medisinske Senter» (Heretter kalt LRMS), jfr. også kap. 5 Navn på samarbeidet. 2 Utredningsgruppas arbeid 2.1 Oppdrag og mandat Lindesnesrådet gav 22.3.13 gjennom vedtak i sak LR-11/2013 Døgntilbud øyeblikkelig hjelp i Lindesnesregionen mv. følgende oppdrag og mandat til Utredningsgruppa: 1. Lindesnesrådet slutter seg til forslaget fra Prosjektgruppa/Helsenettverket hva angår faglig og praktisk organisering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Mandal kommune oppfordres til å fortsette de videre forberedelsene som planlagt med tanke på oppstart 1.11.13. 2. Lindesnesrådet ønsker en samorganisering av tilbudet om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og kommunal legevakt (heretter kalt LRMS) etablert på tidl. Mandal sykehus. Forutsatt at Mandal kommune er villig til å overføre legevakten til det interkommunale samarbeidet i Lindesnesregionen, starter utredningsarbeid vedr. dette så snart som mulig. Følgende legges til grunn for utredningsarbeidet: a. Det delegeres til daglig leder å oppnevne en utredningsgruppe: Ansattes representant Mandal kommunes representant Øvrige kommuners representant(er) Rådmannsutvalgets representant For øvrig deltar: Side 3
Prosjektleder for Samhandlingsreformen Daglig leder Lindesnesregionen Det forutsettes at de ulike gruppers representanter holder «egen gruppe» løpende orientert i utredningsperioden, samt foretar nødvendige avklaringer underveis så langt det kan la seg gjøre. b. Mandat og oppgaver for utredningsgruppen: Utarbeide forslag til Samarbeidsavtale og vedtekter for LRMS Organisering av LRMS Budsjett for LRMS Foreta nødvendige avklaringer med Mandal kommune, SSHF og andre premissgivere til saken. Utrede alternative modeller for kostnadsfordeling mellom kommunene i samarbeidet, samt foreslå fordelingsnøkkel. Foreslå navn på samarbeidet. Utarbeide forslag til saksutredning for behandling av saken i kommunestyrene. c. Føringer og frister: Det må forutsettes at Audnedal og Åseral skal videreføre nåværende ordning med egen legevakt. Den økonomiske fordelingsnøkkelen må reflektere dette. Organisering skal baseres på modellen LRMS Pro. Dersom budsjett og forslag til kostnadsfordeling innebærer økninger i kostnadene for kommunene, kan en se for seg at deler av overskytende tilskudd for 2013 kan benyttes til å jevne ut overgangen i ett eller to år. Forslagene fra utredningsgruppa behandles i Lindesnesrådet i møte 24. mai. Kommunene oppfordres til å behandle saken i kommunestyrene så snart som mulig etter behandlingen i Lindesnesrådet 24. mai. 2.2 Gjennomføring av utredningsarbeidet Utredningsgruppa bestod av følgende: Ansattes representant Hannah B.T. Dybesland Ansattes representant Kristin Vinsjevik Mandal kommunes representant Heidi Henanger Haven Øvrige kommuners representant Jon Buestad Rådmannsutvalgets representant Kjell Gunnar Olsen med varamann Hans Stusvik Prosjektleder for Samhandlingsreformen i Lindesnesregionen Unn - Christin K. Melby Daglig leder i Lindesnesregionen Dagfinn Lauvsland Utredningsgruppa gjennomførte i 16.4 til 8.5 tilsammen 3 arbeidsmøter. Mellom møtene ble det innhentet opplysninger og dokumenter, og arbeidet med denne rapporten. Også mange utenom Utredningsgruppa har vært involvert i arbeidet i ulik grad. Oppdraget fra Lindesnesrådet er tydelig definert bl.a. i forhold til ønsket om formell organisering av LRMS etter bestemmelsene i Kommuneloven 27. Til tross for dette, er det i denne rapporten etter innspill fra tillitsvalgte også beskrevet organisering etter bestemmelsene i Kommuneloven 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Dette ut fra behovet for at saken skal være best mulig belyst i én rapport når saken skal til politisk behandling i kommunene. Jfr. kap. 4.3 Alternativ organisering av LRMS. Side 4
2.3 Endring av forutsetningene underveis i arbeidet Lindesnesrådet ble 22. mars informert om hvilke tilskudd kommunene i regionen kunne forvente fra Helsedirektoratet og fra Sørlandet Sykehus HF (SSHF) ved oppstart innen 2013: Ved oppstart f.eks. 1.11.2013 kunne det forventes et tilskudd i størrelsesorden 2,2 3,5 mill. kroner avhengig av beregningsmåten direktoratet og SSHF la til grunn. Selv om det ville være kostnader forbundet med 2 mnd. drift, ville det likevel være et vesentlig beløp til disposisjon ut over driftskostnadene. Dette var en av grunnene til at arbeidet med denne utredningen ble påskyndet. Forventningene om tilskudd i 2013 hadde sin bakgrunn i at regionen hadde søkt om tilskudd også i 2012, men uten å få innvilget søknaden. Søknaden ble imidlertid «overført» til 2013, og i e-post fra helsedirektoratet i september fikk vi beskjed om at vi ville være «garantert å få tilskudd fra og med 2013». 26. april kom oversikten fra direktoratet over tildelte tilskudd for 2013. Kommunene i vår region var ikke på den lista. Ved henvendelse til direktoratet ble det opplyst om at det overordnede kriteriet for tilskudd var oppstartstidspunktet. De kommunene som hadde fått planene godkjent, ble prioritert i forhold til oppstart, men bare så langt det var budsjettmidler. Og disse midlene rakk altså ikke så langt som til Lindesnesregionen i november. Samme dag som beskjeden kom fra Helsedirektoratet kom, kom det også tilbakemelding fra KS i forhold til drøftinger mellom Helsedepartementet, KS og Husbanken. Spørsmålet som drøftingene omhandlet var hvilke krav Husbanken stiller for å yte tilskudd til ombygging til rom for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH). I dag stiller Husbanken samme krav for slik ombygging, som for tilskudd til rom på sykehjem. Dette er krav som etter kommunene og KS syn er lite relevante i forhold til rom til KØH. Meldingen fra KS var at departementet hadde avlyste et planlagt møte med Husbanken. Avlysningen så ut til å ha sammenheng med at det ikke hadde noen hensikt å gjennomføre møtet(!) Dersom dette blir det endelige resultatet, får det konsekvenser for Mandal kommunes finansiering av nødvendige ombygginger av Mandal sykehus for KØH. Utredningsgruppa har imidlertid likevel fortsatt sitt arbeid i henhold til oppdrag og tidsplan. Planlegging av tilrettelegging av lokalene på Mandal sykehus pågår også for fullt. Begge deler med tanke på oppstart som planlagt uavhengig av tilskudd. 2.4 Ekstern kvalitetssikring 8. mai hadde Utredningsgruppa sitt siste møte. Deretter ble de økonomiske beregningene oversendt Kommunerevisjonen Vest, mens utkast til vedtekter og samarbeidsavtale ble oversend til KS Advokatene. I begge tilfeller for å få en kvalitetssikring. Dette medførte følgende noen endringer/justeringer: Når det gjaldt vedtekter og samarbeidsavtale var det noen endringer av rekkefølge og oppsett for bestemmelsene, samt noen utdypninger av enkelte av bestemmelsene. Endringene ble innarbeidet slik KS Advokatene anbefalte. Når det gjaldt økonomien var det særlig 3 forhold som ble fokusert: o o Stillingsstørrelse for daglig leder av LRMS: Kommunerevisjonen Vest stilte spørsmål ved om det ville være tilstrekkelig med kun 50 % stilling som daglig leder i LRMS (som var Utredningsgruppas opprinnelige forslag). Etter nærmere vurdering ble det konkludert med at 100 % stilling som daglig leder ville være nødvendig. (Se kap. 6.1.4 Justert budsjett for LRMS pkt. G). For lite budsjettert til pensjonsutgifter: Side 5
Kommunerevisjonen Vest avdekket at det var budsjettert med for lav sats for pensjonsutgifter. Dette har sin bakgrunn i at nye beregninger tilsier en høyere sats enn den som ble benyttet når de opprinnelige budsjettene ble beregnet. (Se kap. 6.1.4 Justert budsjett for LRMS pkt. H). o Stram budsjettering av lønnsmidler til KØH: Kommunerevisjonen Vest sine beregninger viser at det er «stram» budsjettering av lønnsmidler til KØH. Utredningsgruppa tar dette til etterretning, men har ikke økt budsjettet ut over det opprinnelige. Kommunerevisjonen Vest uttalelse 1 i forhold til beregningene er vedlagt rapporten. Endringene som følge av innspillene fra KS Advokatenes og Kommunerevisjonen Vest ble innarbeidet i dokumentene uten at Utredningsgruppa formelt behandlet disse endringene. Utredningsgruppa ble så langt det var mulig informert om endringene, og hadde ikke innvendinger til at endringene ble innarbeidet. 3 Om Lindesnesregionens Medisinske Senter - LRMS 3.1 LRMS kort fortalt Lindesnesrådet ønsker å etablere et robust og faglig godt kvalifisert helsefaglig samarbeid ved å etablere LRMS. Senteret skal i første omgang ivareta bl.a. legevakt for 3 av kommunene og kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for samtlige 5 kommuner. I tillegg vil samarbeidet også omfatte andre interkommunale, helsefaglige stillinger slik som prosjektleder for Samhandlingsreformen og Kreftkoordinator. LRMS vil få sin lokalisering til tidl. Mandal sykehus. Samme sted har også Sørlandets Sykehus HF (SSHF) en del tilbud, og det planlegges for at Spiggeren Legesenter kan flytte hit i løpet av året. Spiggeren vil ha da sine lokaler i umiddelbar nærhet til Lindesnesregionens Medisinske Senter, og et samarbeid med dette legesenteret vil være nyttig for begge parter. Alle de 5 kommunene i Lindesnesregionen vil få dekket sitt kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved LRMS. Når det gjelder legevaktstjenester vil kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal vil få dekket disse fra LRMS fra Mandal legevakt på samme måten som de får dem i dag fra Mandal legevakt. Kommunene Audnedal og Åseral vil fortsette med egen legevakt, men i stedet for å være telefonisk tilknyttet til Kristiansand legevakt, vil de få sin telefoniske tilknytning til LRMS, noe som er en forenkling ved. f.eks. behov for innleggelse ved behov for øyeblikkelig hjelp ved LRMS. LRMS skal i utgangspunktet omfatte alt interkommunalt helsefaglig samarbeid i Lindesnesregionen. Sammen med tilbudet som gis av SSHF og Spiggeren, vil LRMS utgjøre et medisinsk kraftsenter, og gjennom samarbeid med øvrige helseinstitusjoner og fagfolk i regionen bidra til en viktig videreutvikling av helsetilbudet til innbyggerne. 3.2 Nærmere om det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (KØH) Medisinsk faggruppe med leger fra SSHF og alle de 5 regionene på Agder, etablert av Overordnet Samarbeidsutvalg (OSS), har utarbeidet rapporten Kommunal øyeblikkelig-hjelp døgnenhet krav til kvalitet og kompetanse 2 som beskriver kriterier for legetjeneste inkludert vaktberedskap og minimumskrav til kvalitet 1 Vedlegg 3: Uttalelse fra Kommunerevisjonen Vest inkl. Utredningsgruppas kommentarer 2 Nettreferanse: Kommunal øyeblikkelig-hjelp døgnenhet krav til kvalitet og kompetanse: http://goo.gl/ek9rt Side 6
og pasientsikkerhet ved KØH-tilbudene på Agder. Rapporten fra Medisinsk faggruppe, sammen med veileder fra Helsedirektoratet 3, er lagt til grunn for arbeidet med KØH-tilbudet i Lindesnesregionen. Helsenettverket i Lindesnesregionen har vurdert det slik at utfordringene med å bygge opp et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis er for store til at det lar seg gjøre i den enkelte kommune; det må være en regional løsning. Tilbudene som allerede finnes i lokalene til tidligere Mandal sykehus åpnet opp for å få til en god løsning der. Fundamentet for denne løsningen er samlokaliseringen med legevaktstjenesten, og nærheten til et stort legesenter med tanke på responstid på dagtid. Flere kommuner har opprettet andre typer tjenester som kan være komplementære til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette kan være plasser i sykehjem som hjemmesykepleien/omsorgstjenesten disponerer, og som ikke må forveksles med øyeblikkelig hjelp døgnplassene. Det viktigste vil være å få et tilbud som oppleves som godt og sikkert for innbyggerne, og som tilfredsstiller kravene som Helsedirektoratet og det medisinske fagmiljøet legger til grunn. Uten en samlokalisering med legevaktstjenestene hadde ikke dette vært mulig. Det er beregnet 5,2 sykepleieårsverk innenfor KØH. Dagens bemanning på Legevakta kommer i tillegg. 3.3 Nærmere om legevaktstjenesten Mandal legevakt er allerede i dag etablert på tidl. Mandal sykehus, og er i tillegg til å være legevakt for Mandal kommune også legevakt for kommunene Marnardal og Lindesnes. Under arbeidet med planlegging av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) ble det tydelig for alle at et slikt tilbud var avhengig av et faglig og praktisk samarbeid med legevaktstjenesten. Det ville ellers sikke være mulig å gi et faglig forsvarlig tilbud innenfor realistiske økonomiske rammer. Dersom KØH skulle organiseres og drives av 5 kommuner i samarbeid, mens Mandal legevakt skulle eies og drives av kun Mandal kommune, er det åpenbart at det ville bli mange praktiske og økonomiske «gråsoner» mellom de to organisasjonene. Under forutsetning av at Mandal kommune ønsket det, vedtok Lindesnesrådet derfor at kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud skulle organiseres sammen med legevaktstjenesten i én enhet. Bemanningen av legevakttilbudet blir som i dagens Mandal legevakt med ca. 5,8 sykepleieårsverk innenfor rene legevaktstjenester. 3.3.1 Telefonisk tilknytning for Audnedal og Åseral Mandal legevakt er allerede i dag legevakt for 3 av kommunene i regionen, og betjener ca. 22.000 innbyggere med en fast bemanning på ca. 6,5 årsverk. I tillegg til dette planlegges det også at legevaktstjenesten i LRMS skal betjene legevaktstelefoner fra Åseral og Audnedal på kveld, natt og helg. Dette har sin bakgrunn i følgende: Åseral, Audnedal og Hægebostad har et eget legevaktsamarbeid som er telefonisk knyttet opp mot legevakta i Kristiansand 4. Hægebostad har bestemt seg for å endre sin tilknytning fra Kristiansand legevakt til legevakta i Flekkefjord. For Audnedal og Åseral vil det være en tungvint løsning å videreføre sin tilknytning til Kristiansand legevakt når KØH-sengene i regionen er etablert ved LRMS. Det er vakthavende lege ved LRMS som skal legge inn pasienter i KØH-sengene. Dersom dagens ordning skulle videreføres ville det bety at på natt må legevaktslege i Kristiansand gjøre en henvendelse til vakthavende lege ved LRMS før innleggelse. Ved å endre til å være telefonisk knyttet opp mot LRMS, vil innbyggerne i Åseral og Audnedal slippe å gå via Kristiansand legevakt før evt. innleggelse. 3 Nettreferanse: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold - veiledningsmateriell: http://alturl.com/nn973 4 Tilknytningen til Kristiansand Legevakt innebærer mer enn kun telefonisk tilknytning. Den inngåtte avtalen gjelder bl.a. også «fremmøtte pasienter». Kopi av avtalen er vedlagt rapporten (Vedlegg 4). Side 7
Legevaktsamarbeidet mellom Åseral, Audnedal og Hægebostad fortsetter for øvrig som før; det er kun telefonisk tilknytning som flyttes fra Kristiansand legevakt til LRMS. 3.3.2 Tjenester utover ordinær legevakt Mandal legevakt leverer i dag enkelte tjenester utover rene legevaktstjenester. Dette dreier seg om til sammen 70 % stilling (50 % knyttet til Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og 20 % stilling knyttet til et samarbeid med Frelsesarmeen). Grunnen til at det er legevakten som er tillagt disse oppgavene er at målgruppen for dette arbeidet også ofte er brukere av den ordinære legevakten. Dette er en tjeneste legevakten kun leverer til Mandal kommunes innbyggere, ikke til de to andre kommunene tilknyttet legevakten. Ved overgang til LRMS bør det være opp til Mandal kommune å bestemme om dette er tjenester som heretter skal leveres av LRMS, eller om Mandal kommune ønsker å ta tjenesten «hjem». Hensynet til brukerne tilsier vel at tjenestene fortsatt bør leveres av LRMS, og at Mandal kommune kjøper disse tjenestene til kostpris av LRMS. For øvrig er Mandal legevakt koordinator for kriseteamene i Mandal, Lindesnes og Marnardal. Dette arbeidet er av liten omfang, og det er ikke beregnet noen stillingsstørrelse for dette arbeidet. 3.4 Samarbeid mellom LRMS og Spiggeren legesenter LRMS må ha en laboratorietjeneste som kan gjøre en del analyser lokalt. Legesenteret har en god laboratorietjeneste med en del utstyr som LRMS trenger, og det vil være regningssvarende for begge parter å samarbeide om bruken av dette. I tillegg kan det samarbeides om et felles akuttrom og utstyr der. Dessuten kan det samarbeides om møterom, pauserom, videokonferanseutstyr og annet kontorteknisk utstyr. 3.5 Forholdet til ansatte ved Mandal legevakt En samorganisering av KØH og legevakt forutsetter at ansatte sykepleiere ved Mandal legevakt overføres til LRMS. Legevakten får i hovedsak behovet for legetjenester dekket gjennom avtaler med leger som driver egen virksomhet. Vurderingene nedenfor gjelder derfor bare sykepleiere som i dag har sin ansettelse i Mandal kommune, og sitt arbeidsted på Mandal legevakt. Etableringen av LRMS innebærer at Mandal kommune overfører driften av legevakten til LRMS. Dette innebærer at endringen må anses å komme inn under bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven (Aml) vedr. virksomhetsoverdragelse; Aml kap. 16. De ansatte beholder derved sine individuelle rettigheter som lønn og eventuelt andre avtalte goder de måtte har. Andre deler av ansattes rettigheter er også lovfestede, slik som f.eks. sykepleiernes lovfestet særaldersgrense. Slike lovfestede rettigheter gjelder naturligvis uansett organisasjonsform. Ved overgang fra ansettelse i Mandal kommune til LRMS bør det gjennomføres individuelle møter med hver enkelt ansatt med tanke på overføring og dokumentering av opparbeidede rettigheter til LRMS. Når det gjelder andre deler av driften av dagens legevakt (renhold, merkantile funksjoner, mv.) er dette funksjoner som i dag kjøpes fra andre, eller som utføres av Mandal kommune, og som ikke vil bli overført til LRMS. Side 8
3.6 Forholdet til ansatte ved LRMS Både i forhold til tidl. ansatte ved Mandal legevakt som overføres til LRMS, og i forhold til nyansatte i LRMS, er det viktig og nødvendig å legge forholdene til rette like godt som i sammenliknbare stillinger i kommunene. Dette innebærer at - Det bør opprettes avtalebestemt pensjonsordning tilsvarende som for kommunalt ansatte. - LRMS bør være medlemsbedrift i KS Bedrift og tilby tariffavtale med sine ansatte. Så lenge tariffavtalen som KS Bedrift tilbyr er omtrent sammenfallende med den som benyttes i kommunene for tilsvarende stillingskategorier, vil ikke overgangen være særlig problematisk. Uansett må det forventes knapphet på denne typen spesialisert personell, og LRMS vil være helt avhengig av å tilby konkurransedyktige betingelser for å beholde disse. Utredningsgruppa anbefaler at ansatte skal være representert med 1 styremedlem i styret for LRMS. 3.7 Forholdet til legene Mandal legevakt dekker i dag sitt legebehov slik: På hverdager mellom kl. 15.00 og kl. 8.00, samt hele døgnet lørdag, søndag og ved høytider, er det legevakt som dekkes av fastlegene i de tre kommunene Lindesnes, Marnardal og Mandal gjennom en vaktordning. I tilfeller der vaktordningen ikke gir tilstrekkelig legedekning benyttes vikarlege. Leger over 55 år kan be seg fritatt fra legevaktsordningen. Når det gjelder kommunalt øyeblikkelig hjelp vil det være en ansettelse basert på 27 % stilling som lege. Dette skjer gjennom ordningen med tilpliktning i forhold til den/de nye legehjemlene som Mandal har fått. Denne stillingen vil ha ansvaret på dagtid, samt ansvar for at epikriser etc. blir skrevet og sendt. Medisinsk ansvarlig for Mandal legevakt er kommuneoverlegen i Mandal. Når LRMS blir etablert vil det være naturlig at det er én og samme lege som er medisinsk ansvarlig for hele det medisinske tilbudet som ytes av LRMS; både legevaktstjenesten og KØH-tilbudet. Hvordan dette praktisk gjøres, og hvem som skal ha denne funksjonen i LRMS, må diskuteres med medisinsk ansvarlig for legevakten i dag. 3.8 Samhandling med regionens helsetilbud for øvrig Det er naturlig og effektivt at det er et nært samarbeid mellom helsetilbudet i kommunene i regionen og LRMS. Dette vil være samarbeid både med legene og institusjonene. Hjemmetjenestene i kommunene vil også være verdifulle samarbeidspartnere i forhold til oppfølging av henvendelser til legevaktstjenesten. Alt dette vil være en videreføring av dagens praksis. Imidlertid er det viktig at en ved interkommunalt samarbeid behandler alle kommunene likt. Dersom noen kommuner må yte eller får uforholdsmessig mye tjenester, så må dette avregnes økonomisk, slik at ordningen blir rettferdig. 3.9 Andre stillinger / prosjektstillinger etc. I dag er det to interkommunale helsefaglige stillinger i regi av Lindesnesregionen: Prosjektleder for Samhandlingsreformen i Lindesnesregionen (100 % stilling), Kreftkoordinator (50 % stilling). Stillingene er organisert og plassert hos henholdsvis Lindesnes kommune og Marnardal kommune. Ved etablering av LRMS er det naturlig at begge disse stillingene inngår i LRMS, og får kontorplass og organisatorisk tilhørighet til fagmiljøet der. Disse to stillingene har regionen i dag, og denne endringen vil ikke påvirke kommunene økonomisk. 3.10 Helsefaglig kraftsenter i Lindesnesregionen I forbindelse med planleggingen av LRMS legges det til rette for at tidl. Mandal sykehus kan utvikles til å bli et kraftsenter for fagutvikling i regionen. Har kan vi samle felles koordinatorer og prosjektledere i Side 9
helsefaglige prosjekter som regionen starter. LRMS skal være en plattform for fellesskap og videreutvikling av fagmiljøet i hele regionen. Sykepleiere og annet helsepersonell i alle 5 kommunene vil kunne hospitere for faglig oppdatering. Det blir lagt opp et system som gjør at ansatte opprettholder kompetansen og blir i regionen, og det vil bli en rasjonaliseringsgevinst på kompetanseheving. LRMS blir derved et levende og robust medisinsk senter for hele Lindesnesregionen. Sørlandets Sykehus HF (SSHF) har allerede etablert betydelig aktivitet i lokalene til tidl. Mandal sykehus. Dette er tilbud som vil spille godt sammen med et regionalt tilbud: ambulansestasjon, blodtappestasjon og poliklinisk virksomhet innen psykiatri og rus. Ved å legge LRMS til disse lokalene kan vi benytte oss av eksisterende tilbud som SSHF har der fra før. Erfaringer fra steder tilsier at det er realistisk å bygge opp et utvidet spekter av polikliniske spesialisthelsetjenester i senteret. Det er positive signaler fra ledelsen ved SSHF i forhold til det. Dersom regionen lykkes med å få etablert helsetjenester som skissert, vil Lindesnesregionen ha et distriktsmedisinsk senter fullt på høyde med tilsvarende sentra i andre deler av landet. Dette helhetlige helsetilbudet vil bidra til å bedre pasientforløp, og til å gi tjenester av god kvalitet nærmere der pasienten bor. 4 Formell organisering av LRMS 4.1 Organisering av interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid kan organiseres på forskjellige måter. En kort beskrivelse av hovedalternativene framgår av vedlagte notat utarbeidet for Lindesnesrådet: Opprettelse av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og Lindesnesregionens medisinske senter formell organisering mv. 5 På nettet er det også flere nyttige rapporter og nettsteder der interkommunalt samarbeid er temaet 6. 4.2 Organisering av LRMS Oppdraget fra Lindesnesrådet var at Organisering skal baseres på modellen LRMS Pro. Dette innebærer bl.a. at LRMS skal Ivareta både kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og legevakttjenesten. Ha egne ansatte. Organiseres i henhold til bestemmelsene i Kommuneloven 27, og da som selvstendig rettssubjekt. Begrunnelsen for dette var bl.a. Alle kommunene skal delta som «likeverdige parter». Det skal være tydelig definerte grensesnitt mellom øyeblikkelig hjelp døgntilbud i regionen, og den enkelte kommune/sørlandets Sykehus. 5 Vedlegg 5: notat datert 10.3.13: Opprettelse av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og Lindesnesregionens medisinske senter formell organisering mv. 6 Nyttige nettressurser: Direktoratet for økonomistyring; Evaluering av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 omfang, organisering og virkemåte: http://alturl.com/gba4o Kommunal- og regionaldepartementet: Veileder: Vertskommunemodellen i Kommuneloven 28 a flg.: http://alturl.com/78nae. Helse- og omsorgsdepartementet: Lov om helse- og omsorgstjenester m.m. Samarbeid mellom kommuner: http://alturl.com/rz2oq Side 10
Samarbeidet skal styres administrativt. Det trengs en juridisk og organisatorisk plattform som enkelt kan utvides til å inkludere andre helsefaglige samarbeid i regionen. Denne utredningen er skrevet ut fra forutsetningene om en organisering som angitt over. Unntaket er kapitlet 4.3 Alternativ organisering av LRMS nedenfor. Som en del av denne utredningen er også utarbeidet: (Forslag til) Samarbeidsavtale mellom kommunene 7 (Forslag til) Vedtekter for LRMS 8 Forslagene er vedlagt. 4.3 Alternativ organisering av LRMS ansattes representanters syn Ansattes representanter i Utredningsgruppa er tydelige på at de ønsker en organisering av samarbeidet etter Kommuneloven 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Siden samarbeidet plasseres på tidl. Mandal sykehus, og siden Mandal legevakt skal inngå som en del av LRMS, er det naturlig at det er Mandal kommune som skal være vertskommunen. De viktigste argumentene som framføres for at det skal være et administrativt vertskommunesamarbeid er følgende: Ansatte har i praksis et større stillingsvern når de er en del av en større organisasjon. Dette er særlig viktig ved reduksjon eller nedleggelse av funksjoner, omplassering, overtallighet, etc. Ansatte er tryggere på å beholde alle sine opparbeidede rettigheter ved å forbli kommunalt ansatt i vertskommunen. Det er enklere å utvide en deltidsstilling til en større stilling. Det er enklere å bruke felles administrative funksjoner i vertskommunen, enn å bygge opp egne funksjoner i selskapet/kjøpe tjenestene. Når det gjelder formalisering av samarbeidet kan det gjøres ved at det inngås en samarbeidsavtale som beskriver hvordan samarbeidet skal være. Det kan også nedsettes et samarbeidsorgan der kommunene er representert. Formelt vil det være vertskommunen som har ansvar for tjenesteproduksjonen, organiseringen og økonomien i samarbeidet, men i praksis kan samarbeidet styres av samarbeidsorganet. Flere interkommunale samarbeid, bl.a. innenfor helsetjenester er organisert som administrativt vertskommunesamarbeid. 5 Navn på samarbeidet I denne utredningen benyttes betegnelsen Lindesnesregionens Medisinske Senter forkortet til LRMS. Utredningsgruppa har forsøkt å finne et kortere og mer «lettsagt» navn, samt muligens en forkortelse i form av et enkeltord som gir en beskrivelse av hvilke tjenester Lindesnesregionens Medisinske Senter skal levere. Utredningsgruppa har ikke klart å finne fram til et slikt navn eller forkortelse, men foreslår at det utlyses en navnekonkurranse med dette for øyet. 7 Vedlegg 1: (Forslag til) Samarbeidsavtale for Lindesnesregionens Medisinske Senter 8 Vedlegg 2: (Forslag til) Vedtekter for Lindesnesregionens Medisinske Senter Side 11
6 Økonomi 6.1 Budsjett 6.1.1 Budsjettprinsipper og forutsetninger Følgende prinsipper er lagt til grunn for budsjetteringen: Alle tall er 2013-tall, og er for et helt års drift. Det budsjetteres for ordinær drift med helårsvirkning. Det betyr at overføringen av telefonisk tilknytning for Audnedal og Åseral er med i oppsettet. Budsjettering av legevakttjenesten baserer seg på revidert budsjett for Mandal legevakt for 2013. Det er ikke budsjettert med overføring av andre interkommunale helsefaglige stillinger til LRMS. Det vil være en rent teknisk operasjon ved overføring av kostnader mv. fra dagens vertskommune. Kommunerevisjon Vest IKS har vurdert tallmaterialet og bruken av denne. Deres vurdering framgår av vedlagte uttalelse 9. 6.1.2 Opprinnelig budsjett - kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - KØH Jfr. kap. 3.2 Nærmere om det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet (KØH) ovenfor. Talloppsettet nedenfor er det opprinnelige budsjettet som var satt opp av prosjektgruppa/helsenettverket, og presentert for kommunene og Lindesnesrådet. Budsjettet var basert på samlokalisering med Mandal legevakt, og med et totalt arealbehov på ca. 100 m 2. Finansiering av KØH var basert på at kommunene skulle overføre tilskuddet de får til formålet, og dette balanserte budsjettet. I budsjettet var det medtatt kr. 100.000,- for administrasjon, men det var også en forutsetning at KØH skulle gjøre bruk av administrative funksjoner i Mandal legevakt og Mandal kommune. Utredningsgruppa mener at dette i realiteten er en underbudsjettering. Budsjettet var basert på at KØH totalt sett kom til å gi et tilskudd til driften, men uten å ta hele sin forholdsmessige del av kostnadene. Siden det er forskjellig deltakelse fra kommunene: alle er med på KØH, mens bare 3 er fullt med på legevaktstjenestene, er det viktig at budsjettet skiller mellom disse tjenestene, slik at kommunenes tilskudd til driften best mulig avspeiler kostnadene ved tilbudene. For ansatte i legevakttjenesten er medtatt et «risikotillegg» på ca. kr. 20.000,- pr. årsverk. Helt på slutten av utredningsarbeidet ble det klart at det ikke var budsjettert med et slikt tillegg for stillingene innen KØH, selv om dette nok kunne vært naturlig. Imidlertid er det budsjettert med rom for ulike typer vikarer, overtid, mv., og en må kunne anta at det vil være rom for evt. risikotillegg innenfor denne budsjettposten. I kap. 6.1.4 Justert budsjett for LRMS nedenfor beskrives hvordan budsjettet er justert i forhold til å få fram og fordele de reelle kostnadene. 9 Vedlegg 3: Uttalelse fra Kommunerevisjonen Vest Side 12
Budsjettet nedenfor er det opprinnelige budsjettet for KØH sammenstilt: Art Beløp Kommentar Sum lønn inkl. sos. kostnader 4 155 000 Vakt/utrykningshonorar leger 595 000 Behandlingsrelaterte kostn. 396 000 Mat, medisiner, tøyvask, mv. Husleie, renhold 150 000 Anslag 100 m 2 a 1.500,- Sum (netto) driftsutgifter 5 296 000 Betaling fra kommunene: Audnedal 357 000 Tilsvarer kommunenes drifts- Marnardal 489 000 tilskudd fra Helsedirektoratet (50 %) Lindesnes 1 039 000 og Sørlandets Sykehus HF (50 %). Mandal 3 218 000 Åseral 193 000 Sum betaling fra kommunene 5 296 000 6.1.3 Opprinnelig budsjett - legevakttjenesten Jfr. kap. 3.3 Nærmere om legevaktstjenesten ovenfor. Nedenfor er budsjett 2013 for Mandal legevakt oppsummert slik det var da Utredningsgruppa startet sitt arbeid. I kap. 6.1.4 Justert budsjett for LRMS nedenfor beskrives hvordan budsjettet må justeres for å gi et best mulig bilde av de reelle kostnadene ved legevaktstjenesten. Art Beløp Kommentar Sum lønn inkl. sos. kostnader 5 922 000 Herav LAR mv. 681 000 Kontorhold, etc. 303 000 Behandling 626 000 Husleie, renhold 230 000 Diverse kostnader 22 000 Sum driftsutgifter 7 103 000 Driftsinntekter Lønnsrelaterte refusjoner -100 000 Behandlingsrelaterte refusjoner -423 000 Sum driftsinntekter -523 000 Netto driftsutgifter 6 580 000 Side 13
Betaling fra kommunene Ref. fra Lindesnes kommune -660 000 Pr. innb. ca. kr 138 Ref. fra Marnardal kommune -315 000 Pr. innb. ca. kr 138 Sum betaling fra kommunene -975 000 Netto utgifter for Mandal kommune 5 605 000 Budsjetterte kostnader LAR mv. -681 000 Netto utg. Mandal kommune - kun legevakt 4 924 000 pr. innb. ca. kr 323 6.1.4 Justert budsjett for LRMS Nedenfor er budsjettene for Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og legevaktstjenesten justert i forhold til fellesfunksjoner og kostnader, samt oppjustert i forhold til økte utgifter til nødnett og husleie. Kommentar til justeringene/endringene: Følgende trekkes ut av budsjettene: A. Mandal betaler 70 % stilling LAR mv. Jfr. kap. 3.3.2 Tjenester utover ordinær legevakt ovenfor. Dette er tjenester som kun gjelder Mandal kommunes innbyggere, og som ikke skal være med på fellesbudsjettet. B. Husleie/renhold trekkes ut Siden det blir en samlokalisering av KØH og legevakt tas disse utgiftene ut av budsjettene og legges på fellesutgiftene (se pkt. F). C. Kontorhold trekkes ut Siden det blir en samlokalisering av KØH og legevakt tas disse utgiftene ut av budsjettene og legges på fellesutgiftene. For Legevakten er dette kostnader til bl.a. annonser, porto, telefon, linjeleie, velferdstiltak, mv. D. Administrasjon trekkes ut For KØH var det budsjettert med kr. 100.000,- til administrasjon. Dette var tenkt for å øke ledelseskapasiteten, og blir en del av finansieringen av full stilling som daglig leder av LRMS. Dette beløpet trekkes ut og legges til fellesutgiftene. E. Daglig ledelse av legevakta Det er ikke budsjettert eksplisitt med daglig leder for KØH. Denne funksjonen var tenkt ivaretatt gjennom samarbeid med legevakten. Avdelingsleder for dagens legevakt har 80 % stilling. Ca. 5 % av dette inngår i turnusen for legevakten, slik at 75 % gjenstår til avdelingsledelse. Et tilsvarende beløp trekkes ut og legges til fellesutgiftene. Side 14
F. Stilling som fagutvikler reduseres I opprinnelig budsjett for KØH er det budsjettert med 30 % fagutvikler. Legevakten har i dag ikke noen slik funksjon, og det er naturlig at denne funksjonen i nye LRMS står for fagutviklingen både for Legevakten og KØH. For å skaffe budsjettmidler til daglig leder i full stilling foreslås det likevel å trekke ut 5 % av stillingen til delfinansiering av stillingen som daglig leder. 5 % av stillingen som fagutvikler tilsvarer ca. kr. 50.000,- Følgende legges inn i budsjettene: G. Daglig leder i full stilling Jfr. kap. 2.4 Ekstern kvalitetssikring Det var avsatt 75 % stilling til avdelingsleder for legevakta. Utredningsgruppa foreslår full stilling som daglig leder for LRMS. Denne finansieres med 75 % stilling trukket ut fra legevakta (E) og kr. 100.00,- til administrasjon trukket ut fra KØH (D). Videre skaffes kr. 50.000,- ved reduksjon av stillingen som fagutvikler fra 30 % til 25 %. Manglende finansiering er da 10 % tilsvarende ca. kr. 100.000,-. Det foreslås å øke rammene med dette beløpet. H. Økning av pensjonskostnadene Jfr. kap. 2.4 Ekstern kvalitetssikring Det har vist seg at det er budsjetter for lite til pensjonskostnader: For legevaktens del var det (i opprinnelig budsjett) avsatt ca. 13,8 % til pensjonskostnader. Beregninger foretatt av Kommunerevisjonen Vest 10 tilsier en økning på kr. 225.000,-. For KØH var det budsjettert med 15 %, og differansen opp til 18 % tilsvarer ca. kr. 80.000,-. Utredningsgruppa foreslår å øker rammen tilsvarende. I. Ny husleieutgift 400 m2 a kr. 1.500,- Etter ombygging av tidl. Mandal sykehus er husleien satt til kr. 1.500,-/m 2 inkl. renhold og vaktmestertjenester. Det er estimert et arealbehov på 400 m 2. Dette er det totale arealet som trengs til LRMS. Beløpsmessig harmoniserer dette bra med praksis fra andre interkommunale samarbeidsstillinger i Lindesnesregionen med avtalt sum for kontor/husleie og administrative tjenester fastsatt til kr. 60.000,- /årsverk. (I tillegg trengs kontorer til andre interkommunale stillinger, men det forutsettes å gå opp i opp med kostnader til kontor der stillingen er plassert i dag). J. Tilknytning det nye nødnettet Det etableres nytt nødnett 11 som bl.a. helsetjenesten skal benytte. Dette innebærer kostnader som linjeleie, abonnement, vedlikehold, mv. Et anslag for årlige driftskostnader er ca. kr. 260.000,-. Dette er basert på foreløpige beregninger, og det er ikke klarlagt om det nye nødnettet muliggjør innsparinger i form av redusert bruk av annen kommunikasjon. Uansett vil dette være kostnader som må dekkes inn, og det er naturlig at dette er felleskostnader. K. Merkantile tjenester (øk/pers/ikt/post) Mandal legevakt er i dag en del av Mandal kommune, og får nødvendige tjenester innen IKT, personal, regnskap/budsjett/revisjon fra kommunen. LRMS vil ha behov for slike tjenester/funksjoner, og ett alternativ 10 Vedlegg 3: Uttalelse fra Kommunerevisjonen Vest 11 Direktoratet for nødkommunikasjon: http://www.dinkom.no/ Side 15
er å kjøpe dem fra en av kommunene som deltar i samarbeidet. For å anslå hva slike tjenester bør prises til, er det gjort noen gjennomsnittsberegninger i forhold til hva dette koster i Mandal kommune. Det er benyttet 2 forskjellige beregningsmåter: beregning av kostnad pr. ansatt, og beregning av kostnad pr. enhet/avdeling. Begge beregningsmåtene gir som resultat ca. kr. 200.000,-/år, og det er dette tallet som er lagt til grunn for beregningene nedenfor. L. Leie/sambruk av utstyr - Spiggeren Som en del av konseptet for LRMS er lokalisering i umiddelbar nærhet til et legesenter (Spiggeren). Dette vil være rasjonelt ikke bare i forhold til tjenestene som skal ytes til publikum, men også i forhold til sambruk av lokaler og utstyr. Detaljplanleggingen er ikke kommet langt nok til at en kan fastslå om dette vil innebære netto inntekter eller utgifter for LRMS. Foreløpig er det ikke budsjettert hverken det ene eller andre for denne posten. M. Telefonisk tilknytning Audnedal og Åseral Jfr. kap. 3.3.1 Telefonisk tilknytning for Audnedal og Åseral ovenfor. Det er usikkert når Audnedal og Åseral kan overføre sin telefoniske tilknytning til LRMS. I utgangspunktet er oppsigelsestiden overfor Kristiansand legevakt 2 år, men det er vel ikke utenkelig at en kan komme til enighet om en raskere avslutning av denne avtalen. I oppsettet nedenfor regnes uansett helårsvirkning av tilknytting til LRMS. Beløpene som benyttes er de samme som de som betales til Kristiansand legevakt i dag. Fordeling av fellesutgifter: N. Fellesutgifter deles 50/50 Det er omtrent lik bemanning av funksjonene for KØH og legevakt. Felleskostnadene deles derfor for enkelhetsskyld 50/50. Tallmessig beregning av samlet, justert budsjett for LRMS: Legevakt KØH Overføres Til/fra til "felles" andre Oppr. budsjett netto driftsutg. 6 580 000 5 296 000 A. Mandal betaler 70 % stilling LAR mv. -681 000 681 000 B. Opprinnelig husleie/renhold trekkes ut -150 000-150 000 300 000 C. Kontorhold overføres felleskostnader -303 000 303 000 D. Administrasjon overføres felles -100 000 100 000 E. Stilling daglig leder 75 % overføres felles -750 000 750 000 F. Stilling fagutvikler 30 % overføres felles -300 000 300 000 G. 100 % stilling som dagl.leder - restfinans. 100 000-100 000 H. Økning av pensjonskostnadene 225000 80000 I. Ny husleieutgift 400 m2 a kr. 1.500,- 600 000-600 000 J. Tilknytning det nye nødnettet 260 000-260 000 K. Merkantile tjenester (øk/pers/ikt/post) 200 000-200 000 L. Leie/sambruk av utstyr med Spiggeren Side 16
M. Telefonisk tilknytning Audnedal -263000 263000 M. Telefonisk tilknytning Åseral -142000 142000 Justert budsjett 4 516 000 4 826 000 2 613 000 226 000 N. Fellesutgifter deles 50/50 1 306 500 1 306 500-2 613 000 Justert budsjett inkl. fellesutgifter 5 822 500 6 132 500-6.2 Forslag til kostnadsfordeling LRMS 6.2.1 Forslag til kostnadsfordeling kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunene har i forbindelse med kravet om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud fått tilskudd til formålet fra Helsedirektoratet og Sørlandets Sykehus HF. Planen har vært å drive tilbudet innenfor den samlede summen av disse tilskuddene. Om en ser nærmere på tilskuddsbeløpene ser en at disse følger innbyggertallet ganske nøye: Kommune Tilskudd Tilskudd i % Innbyggere Innb. i % Åseral 193 000 3,64 % 912 3,65 % Audnedal 357 000 6,74 % 1 728 6,92 % Marnardal 489 000 9,23 % 2 292 9,18 % Lindesnes 1 039 000 19,62 % 4 796 19,21 % Mandal 3 218 000 60,76 % 15 237 61,03 % Sum 5 296 000 100,00 % 24 965 100,00 % Utredningsgruppa foreslår derfor en kostnadsfordeling etter innbyggertallet for KØH. 6.2.2 Forslag til kostnadsfordeling legevakttjenesten Mandal legevakt har i en periode levert legevakttjenester til kommunene Mandal, Lindesnes og Marnardal. For Lindesnes og Marnardal var alternativene til å få tjenestene fra Mandal legevakt å få tilsvarende tjenester fra Kristiansand legevakt. Når samarbeidet ble inngått ble prisen som Mandal legevakt skulle ha for å yte tjenesten satt til samme pris som tjenesten skulle kostet hos Kristiansand legevakt. Etter indeksreguleringer er prisen nå ca. kr. 138,- pr. innbygger. Dette dekker ikke den faktiske kostnaden som er beregnet til å være ca. kr. 264,- pr. innbygger. Når det nå planlegges at Audnedal og Åseral skal få sin telefoniske tilknytning til legevaktstjenesten i LRMS i stedet for til Kristiansand legevakt, er prinsippet at dette skal skje til samme pris som det i dag betales til Kr.sand legevakt (ca. kr. 155,-/innbygger). Det er en fordel å ha et lokalt legevakttilbud til sine innbyggere. Det er også et mål å få nye medisinske tilbud til tidl. Mandal Sykehus. Begge deler forklarer hvorfor Mandal kommune har vært villige til å selge legevakttjenester til nabokommunene til priser som ikke dekket inn den forholdsmessige andelen av kostnadene. Det er også mulig å se det slik at når Mandal kommunen først hadde bestemt seg for å ha en lokal legevaktstjeneste, så innebar dette en del faste kostnader til nødvendig grunnbemanning. Denne grunnbemanningen var gjerne stor nok til å levere legevakttjenestene til nabokommunene også, uten å øke Side 17
bemanningen. Med et slikt utgangspunkt vil jo enhver ekstra inntekt bidra til å få ned nettokostnadene ved tiltaket. Utredningsgruppa mener uansett at et likeverdig samarbeid på sikt fordrer at alle deltakerne i samarbeidet tar sin forholdsmessige andel av kostnadene. Slik det framgår av oversikten i kap. 6.5 Kostnadsfordeling - eksempler fra andre samarbeid nedenfor er det flere ulike kostnadsnøkler som benyttes ved fordeling av kostnader til interkommunal legevakt. Utredningsgruppa foreslår å fordele kostnadene ved legevakttjenestene mellom kommunene i forhold til antall innbyggere. Det vil si at nettokostnaden til legevakttjenesten deles mellom kommunene Marnardal, Lindesnes og Mandal etter innbyggertallet. Audnedal og Åseral betaler samme beløp til LRMS som de har betalt til Kr.sand legevakt for telefonisk tilknytning så snart samarbeidet med Kristiansand legevakt er avsluttet. Ved de fleste interkommunale samarbeid har kostnadsfordelingen 2 komponenter; en del som deles likt mellom kommunene, og en del som fordeles etter innbyggertall, uttak, ell. Når utredningsgruppa foreslår å fordele alle kostnadene ved legevaktsamarbeidet etter innbyggertallet, så er det med følgende begrunnelser: For Mandal kommune er det en fordel å ha legevakten i kommunen: kort vei til legevakten for innbyggere og helseinstitusjoner øker sikkerheten og reduserer transportkostnader og reisetid. En fordeling av kostnadene etter innbyggertallet vil uansett gi Mandal en vesentlig reduksjon av utgiftene, og med en tilsvarende økning for kommunene Lindesnes og Marnardal. Telefonisk tilkopling for Åseral og Audnedal gir ekstra inntekter for legevaktstjenesten i LRMS. Dette gir en forholdsmessige reduksjon av utgiftene for Mandal, Lindesnes og Marnardal. 6.3 Beregninger av kommunenes kostnader Nedenfor er det foretatt beregninger med utgangspunkt i forslaget til kostnadsfordeling etter innbyggertall: Legevakt: Kommune Innbyggere Andel % Beløp Beløp nå Endring Åseral 912 0,00 % - - - Audnedal 1 728 0,00 % - - - Marnardal 2 292 10,27 % 597 768 315 000 282 768 Lindesnes 4 796 21,48 % 1 250 827 660 000 590 827 Mandal 15 237 68,25 % 3 973 905 4 924 000-950 095 Sum 24 965 100,00 % 5 822 500 5 899 000-76 500 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud: Kommune Innbyggere Andel % Beløp Tilskudd Økning Åseral 912 3,65 % 224 027 193 000 31 027 Audnedal 1728 6,92 % 424 473 357 000 67 473 Marnardal 2292 9,18 % 563 016 489 000 74 016 Lindesnes 4796 19,21 % 1 178 108 1 039 000 139 108 Mandal 15237 61,03 % 3 742 876 3 218 000 524 876 Sum 24965 100,00 % 6 132 500 5 296 000 836 500 Side 18
Summert hele LRMS (Legevakt og KØH) - kostnader fordelt etter folketall: Kommune Innbyggere Andel % LRMS (1) Beløp nå (2) Endring Åseral 912 3,65 % 224 027 193 000 31 027 Audnedal 1728 6,92 % 424 473 357 000 67 473 Marnardal 2292 9,18 % 1 160 784 804 000 356 784 Lindesnes 4796 19,21 % 2 428 935 1 699 000 729 935 Mandal 15237 61,03 % 7 716 781 8 142 000-425 219 Sum 24965 100,00 % 11 955 000 11 195 000 760 000 (1): LRMS: kommunens andel av kostnadene ved LRMS - altså både KØH og legevakt (2): Beløp nå: dagens kostnader til legevakt + tilskudd til SSHF/Helsedir. til KØH 6.4 Evaluering av fordelingsnøkkel Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er nytt som kommunalt ansvar. De fleste kommunene organiserer tilbudet gjennom interkommunale samarbeid. I løpet av kort tid vil det derfor være lett å finne sammenliknbare samarbeid som LRMS kan sammenliknes med både i forhold til organisering, økonomi og fordelingsnøkkel. Det vil derfor være fornuftig å la samarbeidsavtalen inneholde bestemmelser vedr. revisjon av avtalen inkl. fordelingsnøkkel innen en gitt tid. 6.5 Kostnadsfordeling - eksempler fra andre samarbeid Utredningsgruppa har kontaktet flere interkommunale helsefaglige samarbeid med tanke på å innhente opplysninger om formål, tjenester, organisering, økonomi og kostnadsfordeling. Utvalget som er kontaktet er gjort ut fra tips og anbefalinger fra KS, andre samarbeid, og egen kunnskap. Noe tallmateriale fra samarbeidene presenteres nedenfor. Det tas forbehold i forhold til at en del av tallene er usikre, foreløpige eller basert på gitte forutsetninger. Nedenfor er opplysninger om et utvalg samarbeid, og hvordan disse fordeler kostnadene mellom de samarbeidende kommunene (med forbehold om Samarbeid Kostnadsfordeling Kommentar Fosen helse IKS 12 Fosen Legevaktsenter: fordeling etter folketallet. Administrasjon: etter eierandel. Miljørettet helsevern, Samfunnsmedisin, folkehelse, mv: 60/40 (likt/innbyggertall). Se også web-referanse 13 Et interkommunalt selskap på Fosen. 6 kommuner med til sammen ca. 24.000 innb., der den minste har 987 innb., og den største 6543 innb. 12 Fosen helse IKS: www.fosen-helse.no 13 Oversikt over kostnadsfordeling Fosen DMS IKS: http://goo.gl/savnj Side 19
Samarbeid Kostnadsfordeling Kommentar Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) 14 Vertskommune med nemd. Hallingdal Lokalmedisinske senter 15 Agdenesmodellen; se nedenfor *. Intermediær avdeling inkl. adm.: Regionmodellen (30/70) for administrativ del og ledige senger. Betaling etter faktisk bruk for innlagte pasienter. Et interkommunalt samarbeid i Orkdalsregionen. 12 kommuner med til sammen ca. 50.000 innb., der den minste har 981 innb., og den største 11.429 innb. 6 kommuner i Hallingdal og Vestre Viken HF. Kommunene har til sammen ca. 20.500 innb., der den minste har 1034 innb., og den største 4.741 innb. Værnesregionen DMS 16 Vertskommune med nemd. Legevakt: 20/80 (likt/innbyggertall) Øyeblikkelig hjelp: finansieres ved overføring av det statlige tilskuddet til Værnesregionen DMS. 4 kommuner i Værnesregionen med til sammen ca. 29.500 innb., der den minste har 870 innb., og den største 22.058 innb. LINA Legevaktordningen i Namdalen Samkommune er vertskommune Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS LMT Setesdal Lokalmedisinske tjenester Setesdal Legevaktbordet: 40/60 (40 % likt fordelt/60 % etter antall henvendelser). Legetjenesten 50/50 (likt/innbyggertall) Kostnadsfordeling: Se nedenfor ** Trolig 40/60 (likt/innbyggertall) 5 kommuner i Namdalen med til sammen ca. 6.500 innb., der den minste har 494 innb., og den største 2.409 innb. 7 kommuner i Indre Østfold med til sammen ca. 49.000 innb., der den minste har 3.518 innb., og den største 15.096 innb. 4 kommuner i Setesdal med til sammen ca. 7.000 innb., der den minste har 970 innb., og den største 3.496 innb. Flekkefjord legevakt Fordelt etter innbyggertall Kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Lund og Sokndal. Til sammen 25.718 innb. * Kostnadsfordeling i Orkdalsregionen: I Orkdalsregionen er det utviklet en egen modell for fordeling av utgiftene ved interkommunalt samarbeid: «Agdenesmodellen» 17. Denne modellen bygger kort fortalt på at de frie inntektene er det kommunen har å rutte med for å betjene sine innbyggere. De frie inntektene brukes som grunnlag når kostnadene skal fordeles, og i kostnadsfordelingen oppnås utjevning, dvs. kompensasjon relatert til inntektsforskjeller mellom kommunene. 14 Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO): http://goo.gl/ef96f 15 Hallingdal Lokalmedisinske senter: http://goo.gl/rj4ti 16 Værnesregionen DMS: http://goo.gl/kscxl 17 Rapporten Kostnadsfordeling interkommunalt samarbeid er tilgjengelig på http://tinyurl.com/ddv-agdenesmodellen Side 20