Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Like dokumenter
SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020

Utredning av felles nasjonale løsninger for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner

Utredning av felles nasjonale løsninger for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner

Velkommen v/tina Lingjærde

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

Referat fra møte i Fagutvalg for utdanning

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Innledning Workshop NOKIOS Avdelingsdirektør Arne Lunde

Ny organisering av Unit fra

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Digitalisering former samfunnet

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

9/19: Forutsigbare finansieringsmodeller for fellesløsninger - innledning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Arbeid med handlingsplanen konkretisering av prosjekter og porteføljestyring. 28. august 2019 Sigurd Eriksson, ass. dir. Unit

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering

BIRD og Digitale læringsressurser (DLR): Erfaringer med bruk av BIRD og DLR - institusjonsarkiv for deling av forskningsdata og læringsressurser

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

BEDRE TILGANG TIL STUDIELITTERATUR RAPPORT TIL KD OG KUD FRA NLB OG UNIVERSELL PRESENTASJON INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Innspillsrunde - Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning

Demonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

Studiebarometer for fagskole

IT strategi for Universitet i Stavanger

Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle?

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Veileder for sentral risiko- og sa rbarhetsvurdering (ROS) av et felles system i UH-sektoren

Arbeidsoppgaver 2019 Felles studentsystem

Universellforum 2018 Universell utforming i digitalt læringsmiljø / digital eksamen

Tilbakemelding på forslag til finansieringsmodell

Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern

«Digitalisering, effektivisering og #ORG2022» Aulaen 13.desember 2016 Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm

Kulturdepartementets strategi for åpne data vedtatt av Kulturdepartementet Foto: Andrea G. Johns/Scanstockphoto

Den nasjonale arbeidslivsportalen

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19

Samla resultater for påstandene kandidatene har tatt stilling til.

Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole. Seminar 12. september på Gardermoen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Direktørsamling november 2015

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

IKT-STRATEGI

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Arild Schanke (Orientering om nytt LMS Learning Management System) Endre Vaular (sak nr. 9/17 Studiebarometeret 2016 resultater til PU)

Arkiv i en digital forvaltning

Tittel. Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas. Digitalisering. et officiaspe rerum voluptat.

Tid: Mandag 10. Desember kl Sted: Unit, Fridtjof Nansens vei 19, 3. etasje, møterom Ganymede

Økonomiseminar Digitalisering

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Åpen dag om pensumlistesystemet Leganto. USN, Drammen 14/6 2018

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Det digitale læringsmiljø anno 2018

Innovasjon og digitalisering i offentlig sektor

Tillegg nr. 4 til tildelingsbrev til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for 2018

Organisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO

IKT-arbeidet konsekvenser for UH-sektoren

Felles IAM i UH-sektoren

Kunnskap for en bedre verden 1

#ORG2022. Styringsgruppemøte 31. mai 2016

Digitalisering og universell utforming

MatematikkMOOC Holmenseminaret

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Handlingsplaner for utdanningsområdet. Arve Olaussen, Unit

NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet.

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

Universitetet i Oslo Avdeling for studieadministrasjon

Kunnskapsdepartementets styringsmodell for informasjonssikkerhet i høyere utdanning og forskning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Høring Strategier for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA

Høringssvar - NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

BOTT økonomi og HR. Nettverk for administrative ledere 31. mai 2017

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018

IT forum Solstrand 3/5 Kjell Bernstrøm Universitetsdirektør

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

HANDLINGSPLAN DIGITALISERING

Kompetanseløft Trøndelag. DiguT v/ Eirin Folde

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Én journal for hele helsetjenesten

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal

Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Fagutvalg Møte Gardermoen

Transkript:

Oslo, 08.03 2019 Liss Johansen Sandø, innleid konsulent fra PwC/prosjektleder og rådgiver for Unit Trondheim, 5. juni 2019 Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

TEMA 1. Kort om «Utredning om felles nasjonal løsning for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner»/ «LOR-utredningen». 2. Hvilke løsninger er vurdert. Oppsummering av vurderinger og forslag. 3. Suksesskriterier for at løsningen skal tas i bruk delingskultur! 4. Tidsplan videre for LOR i sektoren. 5. Mulig innføringsplan for felles LOR.

DEFINISJONER Læringsressurser: Komponenter som kan inngå i et undervisningsopplegg (f.eks. dokumenter, presentasjoner, videofiler, bilder, lydfiler m.m.). Læringsressurser defineres som objekter som kan stå for seg selv. Komponentene kan inngå i ulike kontekster, f.eks. forelesninger, gruppeøvinger, eksamen m.m. Læringsressurser kan settes sammen til å dekke et emne/kurs. En læringsressurser i denne sammenheng dekker ikke hele studieprogram alene.

DEFINISJONER Løsning for tilgang til læringsressurser: «En løsning som gir lærere og studenter mulighet til å gjenfinne, dele og benytte læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler i Norge og på tvers av andre IT-løsninger som benyttes på disse institusjonene.» Hovedfunksjonene til et LOR er: 1. å være en felles (autorativ/kvalitetssikret) kilde for læringsressurser 2. å ha tydelig lisens som viser hvem som kan bruke ressursene

BAKGRUNN Meld. St. 16 (2016-2017) «Kultur for kvalitet i høyere utdanning»: Regjeringen forventer vesentlig mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler. Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren: «5.3.2 Utrede løsninger for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner» er et konkret mål. Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning: «Prosesser og felles løsninger for økt produksjon og deling av digitale læringsressurser» er et prioritert område.

GEVINSTER VED LOR Økt kvalitet i undervisningen ved å dele og gjenbruke godt læringsinnhold internt og på tvers av universiteter og høyskoler Reduserte kostnader ved at læringsinnhold deles og gjenfinnes i stedet for å produseres og lagres flere ganger gjelder produksjonskostnader og lagringskostnader gjelder også tidsbruk knyttet til å finne frem til godt læringsinnhold

UTREDNING OM FELLES NASJONAL LØSNING FOR TILGANG TIL LÆRINGSRESSURSER PÅ TVERS AV UTDANNINGSINSTITUSJONER Kunnskapsdepartementet (KD) viser til digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren 2017-2021 og vil be Unit i samarbeid med Diku og UHinstitusjonene om å utrede nasjonale løsninger for tilgang til åpne læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner.

UTREDNINGEN/RAPPORTEN har et to-delt budskap: 1) Foreslår en teknisk løsning for et nasjonalt LOR 2) Men, valget av teknisk løsning for et LOR er bare en av flere forutsetninger. «Uten at det arbeides med delingskultur, endringsledelse, opphavsrettslige problemstillinger og et godt innføringsprosjekt, vil man ikke lykkes med å nå målet om utstrakt deling og gjenbruk av læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner».

VURDERINGER AV LØSNINGER TAR UTGANGSPUNKT I MÅLGRUPPENES BEHOV Før vurdering av alternative løsninger, er ulike målgruppers behov definert. Hovedmålgruppene er definert som: lærere studenter institusjoner sektoren som helhet De ulike målgruppenes behov er definert basert på tidligere kravspesifikasjoner for anskaffelse av LOR gjort i sektoren og etter innspill fra en rekke universiteter og høyskoler.

HISTORISK UTVIKLING I SEKTOREN Tradisjonelt: Lagring i LMS og på filområder hos det enkelte universitet og høyskole. Læringsressurser har gått tapt i sektoren som følge av lock-in. Fra ca. 2011: Ønske om lagring ett sted, men samtidig å kunne benytte i flere løsninger. Ønske om deling, uavhengig av LMS. Ønske om å skille LOR-et fra LMS. DLR startet utviklet i 2012. Status i dag: DLR er anskaffet av NTNU, OsloMet og BI. Enkelte UH benytter Canvas Commons som LOR. Løsninger som EQUELLA, har vært vurdert/pilotert av enkelte UH.

HVILKE LØSNINGER ER VURDERT? Løsninger Begrunnelse for utvelgelse til vurdering DLR er vurdert da det er et LOR som er utviklet i sektoren. Canvas Commons er vurdert siden ca. 70% av alle universiteter og høyskoler har tilgang. Eksempler på kommersielle eller frittstående løsninger; MERLOT og openequella.

OPPSUMMERING AV VURDERINGER OG FORSLAG. Sammenheng til nasjonalt vitenarkiv. Canvas Commons kan evt. brukes som et supplement til et nasjonalt LOR. LOR som en del av et økosystem for utdanning og forskning.

SUKSESSKRITERIER FOR ET FELLES, NASJONALT LOR 1. Tilrettelegging for god delingskultur 2. Enkel og god håndtering av opphavsrettslige problemstillinger 3. Et godt innføringsprosjekt med god opplæring og med endringsledelse som et sentralt element

TILRETTELEGGING FOR GOD DELINGSKULTUR Foreslåtte fellestiltak: 1. Nasjonale insentiver gjennom Dikus kvalitetsprogrammer. 2. Policyer på institusjonene (bla. for hvor læringsinnhold lagres). 3. Insentiver på institusjonsnivå, f.eks. krav om deling når medieproduksjoner mottar støtte. 4. Meritteringsordninger der den enkelte lærer får anerkjennelse for å dele læringsressurser. 5. Vurdering av den enkelte institusjons og lærers innsats når det gjelder å dele egenprodusert innhold. 6. Kompetanseheving innen kreditering/opphavsrettslige forhold. 7. Holdningsskapende tiltak/utviklingsprogrammer om fordeler med å dele, eksempler på at det fungerer i praksis. 8. DelRett som opphavsrettslig ressurs kan linkes opp fra LOR. 9. Automatisering av metamerking

ENKEL OG GOD HÅNDTERING AV OPPHAVSRETTSLIGE PROBLEMSTILLINGER Tilgangsstyring iht. angitt domene for deling (hvem deler du med og på hvilke vilkår). Det kan f.eks. være: 1. Meg selv 2. Emnet/studentgruppen min 3. Min institusjon 4. Alle UH-institusjoner i Norge 5. Åpent

ET GODT INNFØRINGSPROSJEKT MED GOD OPPLÆRING OG MED ENDRINGSLEDELSE SOM ET SENTRALT ELEMENT Sentrale oppgaver: Videreutvikle produktet med utgangspunkt i brukernes behov og skalere forvaltning av tjenesten til å dekke hele sektoren Støtte opp om og tilrettelegge for innføring i institusjonenes brukermiljøer Prosjektorganisasjon: Et sentralt prosjekt som koordinerer og produserer felles planer og materiell og som støtter, veileder og koordinerer de lokale innføringsprosjektene og skalerer forvaltning av tjenesten. Lokale innføringsprosjekter på hvert universitet og høyskole.

TIDSPLAN VIDERE Endelig versjon av utredningen oversendes KD 15. juni. Forslag til finansieringsmodell er oversendt KD men ikke vedtatt. Videre fremdrift i tråd med rapporten avhenger av dette, bl.a. et mer omfattende innføringsprogram. Arbeidet med endringsledelse og delingskultur er en transformasjon og vil pågå over mange år. Men det er ingenting å vente på vi kan starte nå!