Server -havariet. fotoglimtet

fotoglimtet ALVORSTYNGET IDYLL: Beredskapsavdelingens Tom W. Hansen og leder for IUA Bergen region Gunvald Isaksen under rekognoseringstur ved Fedje i januar. (foto: IUA/Oddmund Lunde) Ny rekord for karttjenesten Kystverkets egen karttjeneste, KystInfo, produserte over 100.000 kart i januar. For første gang passeres 100.000 kartbestillinger på en måned. Frode Skjævestad Totalt for januar endte antallet produserte kart på 118 868. Det er ingen logging fordelingen av interne og eksterne brukere, men det er grunn til å tro at karttjenesten er med på å gjøre Kystverket kjent for folk flest. De mest populære temadataene er AIS. Andre populære data er farleder, dybder, vind og havbruksdatabasen. Server skapte stor trafikk Når Server gikk ned ved Fedje skapte dette stor trafikk på Kystverkets kartserver. Det er tydelig at kystinfo kartløsning er et viktig hjelpemiddel ved slike hendelser, både for brukerne internt og for et nysgjerrig publikum. Beredskap storbruker Beredskapsavdelingen benytter systemet mye, både i den daglige vakttjenesten og ved aksjoner. Dette fordi systemet er meget brukervennlig, det er tilrettelagt for å dele kartbildet og informasjonselementer, det inkluderer mange typer informasjon og at det er gjør oss uavhengig av eksterne karttjenester. - Vi opplever også stor vilje til tilpasning og skreddersøm, opp mot vår avdelingsbehov, forteller rådgiver Åsmund Berg Nilsen i beredskapsavdelingen. KystInfo er under kontinuerlig utvikling og tilpasning, og tar gjerne imot forslag til nye temadata og funksjonalitet. Karttjenesten finner du på www.kystverket.no under Nettjenester øverst til høyre på forsida. Torstein Olsen og Anne Mari Berge ved eiendom/ kultur i Kystverket bruker tjenesten blant annet for å finne aktuelle eiendommer, og gårds- og bruksnummer. Adresse: Kystdirektoratet Serviceboks 2, 6025 Ålesund Tlf: 70 23 10 00 Faks: 70 23 10 08 Epost: post@kystverket.no Kommunikasjonsavdelingen: Kommunikasjonsdirektør: ola.stenvaagnes@kystverket.no Tlf. 70 23 11 08 Redaktør/informasjonsrådgiver: gro.kibsgaard@kystverket.no Tlf. 70 23 10 16 Informasjonsrådgivere: ane.eide.kjeras@kystverket.no Tlf. 33 03 48 14 pal.are.lilleheim@kystverket.no Tlf. 70 23 10 00 anne.grethe.nilsen@kystverket.no Tlf. 52 73 33 16 Webmaster: steve.royset@kystverket.no Tlf. 70 23 11 70 Andre infokontakter: Sørøst: oddvar.salomonsen@kystverket.no Midt-Norge: monika.persson@kystverket.no Nordland: atle.roenning@kystverket.no Troms og Finnmark: kristina.hansen@kystverket.no Kystverket Rederi: grethe.fjoertoft@kystverket.no Redaksjon avsluttet mandag 5. februar 2007. Utgiver: Kystverkets kommunikasjonsavdeling Design: Trykk: PK Trykk Distribusjon: Fast ansatte Pensjonister Samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på www.kystverket.no og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt distriktskontor. Neste utgave av kystglimt (juni): - Tett på kystdirektøren - KystverkUka 07 - Los 115 Etatsavis for Kystverket Utgitt av Kystverkets kommunikasjonsavdeling kystglimt 01-2007 Server -havariet 8 7 9 Vardø VTS i drift Endelig ett navn Registrerer fra felten kystglimt 1-07 kystglimt 1-07

direktørens hjørne Kontrastfylt januar 12. januar i år grunnstøtte det kypriotiske lasteskipet Server utenfor Fedje. Denne hendelsen preget Kystverket denne måneden. I skrivende stund, nærmere tre uker etter ulykken, konstaterer jeg at oljevernaksjonen har vært vellykket. Det har vært et godt samarbeid mellom de ulike aktørene. Den frivillige innsatsen som er lagt ned viser at ved slike hendelser er det en god samvirkeorganisasjon, der private og offentlige aktører går hand i hand. Mange kystverkansatte har stått på for å håndtere denne hendelsen. Jeg vil takke alle, og spesielt aksjonsledelsen i beredskapsavdelingen, med Tor Christian Sletner i spissen. I kjølvannet av denne hendelsen har det blitt reist nye problemstillinger knyttet til etablerte tiltak for å sikre og trygge kysten for de sjøfarende. Blant annet er det satt spørsmålstegn ved omfanget av losplikt, trafikksentralenes funksjoner og ikke minst viktigheten av å få innført seilingsleder langs hele norskekysten. Dette er problemstillinger Kystverket er opptatt av og som vi kontinuerlig jobber med. Server -ulykken, og den følgende evalueringen av håndteringen av den, vil være et viktig bidrag i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid. Åpningen av Vardø trafikksentral var en milepæl. Ved den offisielle åpningen 23. og 24. januar var departementer på både norsk og russisk side representert, sammen med mange i Kystverket som på ulike måte har gitt viktige bidrag i planleggingen og etableringen. Jeg vil takke alle som gjennom sitt engasjement og sin spisskompetanse har sørget for det gode resultatet vi ser i dag. Jeg er også stolt over den godt kvalifiserte bemanningen som hele døgnet skal bidra til god trafikkovervåkning i nord, fra sine operative plasser i Vardø VTS. Begivenheten i januar illustrerer hvilken viktig og utfordrende jobb Kystverket har. Den ene dagen skal vi takle skipsforlis og oljevernaksjon under tøffe værforhold, den neste jobber vi langsiktig for sjøsikkerhet og godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Med så mange dyktige medarbeidere som Kystverket har, og så gode felles mål som vi nå jobber mot, er jeg trygg på at vi stadig vil løse oppgavene grundig og godt for en sikrere og renere kyst for hele Norge. Vigdis T. Bye Fungerande kystdirektør Til venstre: Svolvær (foto Kjell Ove Storvik/Eksportutvalget for fisk) - Forsidefoto: Skjalg Ekeland, BA, akterskipet av MS Server ved Hellesøy fyr. Server -havariet: Foto: Kystverkets kommunikasjonsavdeling Kystverket, IUA Bergen region, Kystvakta,WWF, Oddmund Lunde og Svein André Svendsen Dette er saken: Det Kypros-registrete lasteskipet M/S Server gikk på grunnen like ved Hellisøy fyr, ved Fedje i Nord-Hordaland, klokken 18.30, fredag 12. januar. Skipet er eid av Avena Shipping. Server var på 33.333 brutto dødvekttonn og er bygget i 1985. Skipet gikk uten last, og var på veg til Murmansk. Det var sørvest stiv kuling i området da grunnstøtingen inntraff, og bølgehøyden var på rundt sju meter. Da hadde skipet et mannskap på 25. Hovedredningssentralen avsluttet en vellykket evakuering av mannskapet klokken 20.50. Da tok Kystverket over ansvaret for aksjonen. Oljesøl et faktum Kl 22.55 kom meldingen om at havaristen var brukket i to. Server hadde 585 tonn tung bunkersolje og 72 tonn diesel om bord. Sikret forskipet Forskipet ble lørdag 13. januar slept til Ågotnes, der den ble sikret med lenser. Nødlossing ble startet påfølgende onsdag. Akterskipet gikk ned ved havaristedet. Vanskelige værforhold og høy sjø gjorde at nærmere undersøkelser av akterskipet ikke kunne iverksettes før 23. januar. Allerede mandag 15. januar ble det slått fast at det ikke var aksjonerbar olje på vannet som stammet fra akterskipet. Forsikringsselskapet Gard har ansvar for den videre håndteringen av begge vrakdelene. Planer for tiltak er oversendt Kystverket. IUA-organisasjonen mobilisert IUA Bergen region ble raskt mobilisert. Senere ble det også mobilisering av IUA Sogn og Sunnfjord og IUA Nordfjord, etter at landpåslag av olje i deres områder. Antallet personer som var involvert i strandarbeidet varierte, men var oppe i over 130 på flere tidspunkt. Trakk på gode krefter I løpet av aksjonen var fire kystvaktfartøyer involvert, tre oljevernfartøyer fra Kystverket. Kystverkets depotstyrker i Bergen, Sollund, Stavanger og Sandnessjøen var mobilisert (disse betjente blant annet det statlige utstyret på Flekkerøy og Osterøy). Det ble også mobilisert oljevernressurser fra terminalene Sture og Mongstad. Fly og helikopter gjennomførte kontinuerlige kartlegginger og overvåking i området. I tillegg bistod to ferger og en rekke mindre båter i oljevernaksjonen. Skadeomfang Omfanget av forurensning ble ikke så stort som først fryktet. På sjø var hovedtyngden av forurensing rundt forskipet ved Ågotnes, der lenser fanget den opp for opptak. På land var kommunene Fedje, Askøy, Øygarden, Gulen og Austrheim de mest utsatte, med spredte og mindre påslag nordover i Sogn, Nordfjord og så langt som til Stad-landet. I alt er det p.t. samlet opp nesten 500 tonn oljemasse etter havariet. 300 av dette er samlet opp fra strandaksjonen. For å dokumentere miljøskadene etter Server -havariet har Kystverket som en del av aksjonen, igangsatt undersøkelser innen ulike fagfelter. Flere sentrale faginstanser deltar i dette arbeidet, som koordineres av SINTEF kjemi i Trondheim. Sjøforklaring ble avholdt i Bergen 17. og 18. januar. Fra Kystverket hadde los, trafikkleder, losinspektør, avdelingsdirektør for juridisk avdeling og kystdistriktssjef Vest offisielle roller. naturkreftene som med- og motspiller I timene etter at Server grunnstøtte ved Fedje i Hordaland var det mange som så konturene av en miljøkatastrofe. Men iherdig innsats, og naturkrefter som sørget for naturlig nedbrytning av oljesøl, avgrenset omfanget. - Vel var det en stor ulykke og en alvorlig hendelse, men miljøkatastrofen ble aldri et faktum, sier Tom W. Hansen ved Kystverkets beredskapsavdeling. Kort sjøaksjon I løpet av ettermiddagen, lørdag 13. januar, samlet tre kystvaktfartøyer opp hele 130 tonn oljeemulsjon fra sjøen. Det var stort sett det været tillot av oppsamling fra vann i løpet av hele aksjonen. På havaritidspunktet gjorde mørket og værforholdene det umulig å aksjonere mot oljen på sjøen. Og natt til søndag kom ekstremvær, med vindkuler opp i orkan styrke. Det var verken hensiktsmessig eller forsvarlig å drive oljevernaksjon i den sterke vinden - og med bølgehøyder på over sju meter Hjelp av været - Selv om været hindret aktivitet, gjorde det likevel en del av jobben for oss. Når været hadde roet seg viste det seg at det meste av oljen hadde blitt pisket opp og naturlig nedbrutt, mens noe var gått på land, forteller skipssjef om bord i KV Ålesund, kapteinløytnant Rune Larsen. Han var også skadestedsleder- sjø i forbindelse med aksjonens første uker. Da Kystverkets overvåkningsfly kunne gå på v ingene søndag 14. januar, viste oversiktsbildene at det ikke lenger var aksjonerbar olje på sjøen. - Og det var en situasjon som vedvarte. De fortløpende overvåkningene og rapportene viste at det ikke kom mer olje på vannet fra akterskipet, forklarer Larsen. 30 timer med sjøaksjon KV Ålesund kom til havaristedet bare tre timer etter forliset, og fikk raskt assistanse fra ytterligere tre kystvaktfartøyer. Da de ankom var mannskapet om bord i Server i ferd med å bli heist i sikkerhet i redningshelikopteret. Været var ufyselig, og mannskapet på KV Ålesund så for seg at det ville bli en lang, vanskelig og hard aksjon. - Men aksjonen utviklet seg annerledes enn andre oljevernaksjoner. Egentlig var det bare de første 30 timene, etter at skipet brakk i to på fredagsnatten, at vi drev fysisk oljevernaksjon på sjø. Etter det var vi i en beredskapsfase. Det er vi enda, for det er fortsatt olje igjen i både for- og akterskipet, opplyser Larsen. Godt arbeid Etter at Server brakk i to fulgte og sikret KV Ålesund slepet av forskipet til Ågotnes, der det ble satt på en grunne. Etter det tok kystvaktsskipet posisjon ved havaristedet, der de drev kontinuerlig overvåkning av akterskipvraket og situasjonen. - I denne aksjonen har været vært den største utfordringen, både på sjø, land og i luften. Samtidig har det likevel hjulpet med å avgrense omfanget. Vi er veldig fornøyde med de 130 tonnene som ble samlet opp på den hektiske lørdagen, men også med aksjonen som helhet. Det viser blant annet at øvelsene vi kjører er relevante og gode. Mannskapet om bord i kystvaktfartøyene, der halve besetningen er vernepliktige, har gjort en kjempejobb, mener Larsen, som videre roser samarbeidet med Kystverket. - Gjennom hele aksjonen har vi hatt en veldig fin dialog. I aksjonsledelsen sitter dyktige folk vi kjenner fra før, og som vi har vært på kurs og øvelser sammen med. Noen av de kommer også fra Kystvakten. Alt dette gir et godt samarbeidsklima, som igjen er en sterk bidragsyter til gode resultater. Hva som videre skjer med forskipet (som fortsatt ligger på grunn ved Ågotnes) og akterskipet (som er sunket på havaristedet ved Fedje) er i skrivende stund ikke avklart. Krav om tiltak for fjerning av vrakdelene er oversendt forsikringsselskapet Gard av Kystverket. server-havari kystglimt 1-07 kystglimt 1-07

server-havari Rydder olje i strandsonen Mandag 29. januar hadde IUA (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) Bergen region 101 personer og 24 fartøy i innsats. Så langt har IUA ene samlet opp 294,1 m3 oljeholdig masse fra strandsonen. IUA Bergen opplyser at nærmere 1.706 dagsverk har deltatt i opprenskningsarbeidet til nå. Dette inkluderer mannskap fra de forskjellige berørte kommunene, Sivilforsvaret og World Wildlife Fund. - Det er god stemning blant mannskapene. De ser at arbeidet gir resultater, sier rådgiver Tom W. Hansen i Kystverkets beredskapsavdeling. Utfordrende arbeid Kystverket arbeider aktivt sammen med IUA for å få opp olje i kommunene Fedje, Øygarden, Austrheim, Askøy, Solund og Gulen, men vanskelige værforhold og stor spredning gjør opprenskingsarbeidet utfordrende. - Oljen er spredt over et stort område, noe som gjør logistikken utfordrende. Men mannskapet jobber veldig godt og Kystverkets fartøy Oljevern 01 og Oljevern 03 gjør en kjempejobb for å frakte ustyr til de forskjellige kommunene, sier Hansen, som har over 20 års erfaring fra oljevernaksjoner. Helse, miljø og sikkerhet i fokus Både Kystverket og IUA har understreket viktigheten av gode HMS-rutiner blant mannskapet i felten, og har sørget for at alt ryddemannskap får opplæring i forholdsregler og bruker riktig og tilstrekkelig verneutstyr. HMS-forholdsreglene er nedfelt i en instruks utarbeidet over lang tid, og inngår i et systematisk arbeid for å sikre både utstyr og mannskap som deltar i en oljevernaksjon. Strandsanering igang Arbeidet med å rense oljepåvirkede strandområdene er ventet å pågå enda en tid. Kystverket og IUA Bergen region har i samarbeid utarbeidet en strandsaneringsplan som vil bli det overordnede arbeidsdokumentet for IUA Bergen region i den neste fasen av aksjonen. Oljepåslag i strandsonen skal fjernes ved hjelp av barking og spyling. Dette blir videre samlet opp av lenser og tatt opp i sekker eller containere. Oljen fraktes så videre til spesielle stasjoner som håndterer spesialavfall. - Målet for strandsaneringsplanen er å tilbakeføre området mest mulig til tilstanden før forurensing, sier rådgiver Kjell Rune Linga i IUA Bergen. Kystverkets aksjonsledelse har forhåpninger om at strandsaneringen kan fullføres i løpet av våren 2007. Hekkeområder for fugl prioriteres, og det jobbes hardt med å få disse områdene renset til fuglene ankommer i mars. Mer om Server-aksjonen på: www.kystverket.no. Mer om IUAs deltakelse i aksjonsarbeid på: www.iua.bergen.no Sjøfugl og oljeskade Det er klart at antallet døde sjøfugl som følge av oljesølet etter Server er firesifret og større enn etter Rocknesulykken i 2004. Kystverket og fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane har under hele aksjonen samarbeidet nært omkring sjøfuglenes situasjon, og har også involvert en stab dyktige feltornitologer fra Norsk Ornitologisk Forening for å kartlegge skadeomfanget. Kystverket bevilget også penger til et tiltak for behandling av oljeskadd sjøfugl, og har også tatt initiativ til at en tverretatlig gruppe skal utrede myndighetenes håndtering av skadet vilt som følge av akutt forurensing nærmere. Målet er å få etablert klarere aksjonsplaner og rollefordeling i forhold til temaet. Enorm interesse fra media Fra første melding om at lasteskipet M/S Server var i vanskeligheter ved Fedje var påtrykket fra både lokale, regionale og riksdekkende medier stor, faktisk større enn den som ble opplevd i forbindelse med Rocknes -ulykken. Allerede tidlig i aksjonen ga beredskapsdirektør Tor Christian Sletner, som på mange måter var den som fikk føle medienes påtrykk mest, uttrykk for at han følte at pågangen fra mediene var større enn under Rocknes -aksjonen. Også informasjonsrådgiver Ane Eide Kjærås, som har sitt arbeidssted ved beredskapsavdelingen i Horten, fikk føle trykket. I løpet av Server - aksjonens to første døgn hadde hun 226 innkomne anrop på sin mobiltelefon. Dette i tillegg til det trykket som var på kommunikasjons- og informasjonsdirektør Ola Stenvaagnes linjer gjennom aksjonens første dager. Med en nyhetshverdag som har endret seg enormt er medienes jakt etter nyheter også en litt annen enn for bare få år siden. Mediene er i tøff konkurranse både på tid, om siste nytt og vinklinger. Dette ga seg kanskje klarest uttrykk gjennom medienes tilstedeværelse på Fedje, allerede kort tid etter grunnstøtingen. Kommunikasjons- og informasjonsavdelingens mediestatistikk viser at i løpet av Server -aksjonens første uke var Kystverket nevnt i trykte medier nærmere 1400 ganger. Og dette til tross for at aksjonen blant annet konkurrerte i mediene med LO-saken knyttet til Gerd-Liv Valla. Den store interessen ga også utslag i antall treff på Kystverkets internettsider. I aksjonens to første uker var det nærmere 130.000 treff på sidene hver uke! Kystverket.no var en viktig informasjonskanal for Kommunikasjonsavdelingen for å kunne publisere bekreftet og oppdatert informasjon til publikum og media - kart, bilder, egenproduserte artikler og rapporter fra aksjonsledelsen. - Vi ønsker at dette skal være hovedkilden både kystverkansatte og publikum aktivt kan gå til ved en hendelse som har ført til akutt forurensing, forklarer kommunikasjonsdirektør Ola Stenvaagnes. - Ved godt fokus på arbeidet med nettsidene, har vi garantert tatt av noe av trykket fra publikum og media. Slik at personell sentralt i aksjonen kunne konsentrere seg mer om hovedoppgavene som skulle løses. Medienes interesse for slike hendelser vil alltid være stor. Og med konkurransen om seere, lyttere og lesere, og ikke minst kravet mediene pålegger seg selv om oppdaterte opplysninger, utgjør en utfordring for aktører som Kystverket. Nå er det også kanaler som sender nyheter 24 timer i døgnet. Dette skaper også informasjonsutfordringer for fremtiden. - Informasjonsmessig, og i forhold til håndtering av medier, tyder tilbakemeldingene på at vi har kommet godt ut av Server -aksjonen. Vi skal likevel se grundig på hva vi kan bli bedre til ved fremtidige aksjoner, forklarer Stenvaagnes. server-havari kystglimt 1-07 kystglimt 1-07

Nytt bølge- og strømvarsel Revidert havne- og farvannslov Kystdirektoratet får nytt navn server-havari Vatlestraumen ved Bergen er kjent for vanskelige strømforhold. En ny bølge- og strømmålingsstasjon skal nå gi skip i gjennomgangstrafikk nyttig informasjon for tryggere ferdsel. Anne Grethe Nilsen Det forebyggende tiltaket i området der MS Rocknes havarerte i 2004, er et samarbeidsprosjekt mellom Aanderaa Data Instruments AS og Kystverket. Værstasjonen er fortøyd på 22 meters dyp, og registrerer informasjon om vanndybde, tidevann, sjø- og lufttemperatur, vindstyrke og retning, lufttrykk, samt bølgehøyde og strømretning. Værstasjonen er utviklet av Aanderaa Data Instruments AS og benytter strøm fra Kystverkets Revskolten fyr i Vatlestraumen. Utvikler ny metode Kystverket arbeider videre for å utvikle en metode som på sikt vil sende ut værdata til skipstrafikken ved hjelp av automatiske og kontinuerlige AIS-signaler. Denne metoden tar utgangspunkt i AISteknologien som prøves ut i området Sletta i Rogaland, hvor Kystverket i samarbeid med den skotske kystetaten Northern Lighthouse Board i 2006 installerte en værbøye i forbindelse med det europeiske Safety at Sea-prosjektet. Link til værdata for Vatlestraumen finner du øverst til høyre på Kystverkets forside, under Nettjenester / strøm- og bølgemålinger. Forslaget til revidert havne- og farvannslov er sendt ut på intern høring i Kystverket. Høringsfrist til juridisk avdeling i direktoratet er 9. mars. Kristin Frotvedt Rett før jul sendte Fiskeri- og kystdepartementet forslag til revidert havne- og farvannslov ut på høring. Departementet har satt høringsfristen til 2. april, men fordi dette er i påsken vil Kystverkets høringsinnspill leveres departementet 29. mars. Høringen krever bred deltakelse fra hele Kystverket. Det legges opp til en grundig høringsprosess i arbeidsgrupper, med deltakelse på tvers av distriktskontorene og øvrige enheter. I tillegg inviteres det til å kommentere hele lovforslaget. Ved utvelgelsen av arbeidsgrupper er det forsøkt å få inn etatens kompetanse på de forskjellige områdene, samtidig som man ønsker å sikre god geografisk dekning. På et heldagsseminar i Ålesund i slutten av januar ble alle tema som gruppene skal jobbe med gjennomgått. I uke 10 vil det bli holdt et seminar, der både arbeidsgruppene og mange andre kystverkansatte vil delta i fremlegg og diskusjoner. I forkant av dette seminaret skal hver gruppe levere forslag til høringsuttalelse. Gruppene skal så levere sine innspill til høringsuttalelse til juridisk avdeling innen 9. mars. Kommentarer til lovforslaget utover de som fremkommer via arbeidsgruppene, skal oversendes juridisk avdeling innen samme frist. Et samlet utkast til høringsuttalelse til Fiskeri- og kystdepartementet sendes på intern høring før det sendes departementet. Kystdirektoratet som navn skal erstattes, og Kystverket skal bli det eneste navnet på etaten. Pål Are Lilleheim Det som i dag er direktoratet skal få et hensiktsmessig nytt navn, som gir et riktig bilde knyttet til ansvar og aktivitet. Kystdirektoratet ble etablert i 1974, i en sammenslåing mellom Fyr-, Los- og Havnedirektoratet. Kystverket har siden 1981, ved etableringen av dagens organisasjon med fem distrikter, betegnet etaten i sin helhet, mens Kystdirektoratet er den ledende enheten - direkte underlagt Fiskeri- og kystdepartementet. Navnet har skullet signalisere at dette er etatens kontaktpunkt overfor departementet. Ett navn Etaten har nå fått formelt oppdrag fra departementet om å utrede konsekvenser av et vedtak om overgang til bruk av ett navn. Etaten skal altså etter hvert ikke lenger skille mellom Kystverket og Kystdirektoratet, men samles under fellesnavnet Kystverket. Kystverket skal selv finne et hensiktsmessig navn for direktoratet, et navn som gir et riktig bilde av ansvaret og aktiviteten som ligger innunder enheten. Håpet er at det nye navnet skal være klart innen 1. mai. Regioner Det er ikke bare navnet på direktoratet som vil gå gjennom en fornyelsesprosess i tiden som kommer. Kystverkets distrikter skal bli regioner. Dette innebærer også at distriktssjefene vil få ny stillingstittel; regiondirektør. Videre skal Kystverket utarbeide forkortelser for de ulike enhetene i etaten. Disse skal være offisielle forkortninger, som ikke vil skape misforståelser på grunn av likhet med andres forkortelser. kystglimt 1-07 kystglimt 1-07

Statssekretær Ulriksen. Alle sjømerker skal legges inn i Kystverkets nye Forvaltning, Drift og Vedlikeholdssystem (FDV). Nå foregår systematisk registrering av alle lykter, staker, bøyer og merker. Fra registreringsarbeidet: Leif Andersen og Jon Magnus Pedersen. Alle installasjoner registreres Operativ leder Arne Bratland ved Vardø trafikksentral skal fronte trafikksentralens arbeid i Nord-Norge. Vardø trafikksentral i drift Tekst/Foto: Anne Grethe Nilsen Ved midnatt 1. januar 2007 startet de nye trafikklederne ved Vardø trafikksentral sin første vakt. Den offisielle åpningen ble markert 23. januar, da statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet erklærte Kystverkets femte trafikksentral for åpnet. Til stede ved åpningen var mange av trafikksentralens samarbeidspartnere, foruten offisielle representanter fra Russland, fra Fiskeri- og kystdepartementet, og flere av Kystverkets nøkkelpersoner for prosjektet. Utfordrende oppgaver Vardø trafikksentral, som nå er samlokalisert med Telenor Maritim Radio, skal koordinere og overvåke skipstrafikk fra Rørvik i sør til grensen mellom den norsk-russiske økonomiske sone i nord. Trafikksentralens bemanning har mange utfordrende oppgaver foran seg, da de skal arbeide i et dynamisk virkeområde med risikotrafikk og ustabile værforhold. - Økt trafikk i Barentshavet vil være med på å gi oss maritime utfordringer fremover. Ved hjelp av god kommunikasjon med skipstrafikken kan vi unngå misforståelser og øke sjøsikkerheten, konstaterte kystdistriktssjef John Evensen i Kystverket Troms og Finnmark. Forebyggende oppgaver Hovedoppgavene til trafikksentralen i Vardø vil være å forebygge hendelser ved å være i løpende dialog med skipstrafikken, administrere slepeberedskapen i Nord-Norge, samt aksjonere og varsle når en situasjon krever det. Trafikklederne har mange samarbeidspartnere å støtte seg til i dette arbeidet, inkludert Kystvakten og Hovedredningssentralen i Nord-Norge. Oljetransport gir utfordringer - To tredeler av alt gods som transporteres på kjøl i norske farvann er petroleumsprodukter. Oljetransport endrer miljørisikoen og setter nye krav til sikker og effektiv sjøtransport, sa statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet under åpningen. - Etableringen av trafikksentral i Vardø, gjør, sammen med forebyggende tiltak som etablering av seilingsleder, bruk av AIS (antikollisjonssystem Fungerende kystdistriktssjef Vigdis Bye, her sammen med direktør Arve Dimmen ved sjøsikkerhetsavdelingen, markerte trafikksentralens oppstart ved hjelp av en symbolsk elektronisk champagnesmell på åpningens andre dag i Vardø. Trafikksentralens tilstedeværelse i Vardø vil spille en viktig rolle i Kystverkets arbeid for å ivareta sjøsikkerhet og miljøvern i Barentshavet og langs kysten av Nord-Norge. Dette trakk mange talere frem under den offisielle åpningen 23. januar. for skip) og plan for slepebåtberedskap, at jeg føler meg trygg på at vi har systemet på plass og kan ivareta hensynet til effektiv og sikker sjøtransport, sa han videre. Sjøsikkerhet og miljø sentralt - Det er mange som har høye forventninger til vår operasjon og tilstedeværelse, sa operativ leder Arne Bratland ved Vardø trafikksentral under åpningen. Disse forventningene vil vi strekke oss for å imøtekomme. Vi håper at vår aktivitet og tilstedeværelse kan bidra til at våre etterkommere også i fremtiden kan skue utover et rent hav. dialog med beredskapsavdelingen Som del av sine rutiner er det daglig kontakt mellom trafikksentralen og Kystverkets beredskapsavdeling om situasjonsbildet i skipstrafikken langs den nordnorske kystlinja. - Trafikksentralen og beredskapsavdelingen utfyller hverandre. Daglige briefinger bidrar til å gi oss gode opplysninger om trafikkbildet, slik at vi kan være i forkant av situasjoner og hindre ulykker langs kysten, sier direktør for beredskapsavdelingen Tor Christian Sletner. Tekst/Foto: Gro Kibsgaard-Petersen/Kjell Otto Hansen Registreringen er en del av arbeidet med å implementere det nye interne FDV-systemet (Forvaltning, Drift og Vedlikehold). - Formålet er å registrere alle våre sjømerker med type, posisjon og tilstand. På den måten får vi en god oversikt over alt vi eier og forvalter. I tillegg får vi en oversikt over tilstanden til sjømerkene, slik at vi lettere kan se om der er systematiske feil eller svakheter, forklarer Leif Arne Larsen, ved avdeling Farled, fyr og merker (FFM). Det er denne avdelingen som styrer prosjektet. Systematisk datainnsamling Sommeren 2006 startet arbeidet med systematisk registrering av alle lykter, staker, bøyer og merker. De distriktene hvor dette arbeidet er kommet lengst er Sørøst, Nordland, Troms og Finnmark. KV Sørøst har administrert og utført dette arbeidet i egen regi, mens arbeidet i nord er koordinert av FFM, utført av KV Rederi. Arbeidet er tidkrevende og fra operatøren kreves det erfaring når det gjelder Kystverkets forskjellige navigasjonsinnretninger. Det må også utvises nøyaktighet og god kjennskap til dataverktøyet. Noe klart allerede Fra sensommeren 06 satte KV Sørøst i gang systematisk registrering av alle sine sjømerker. - Vi har lenge hatt oversikten over sjømerker med lys i den såkalte Farleden. Det nye er at vi nå skal skaffe samme oversikt over merkene uten lys også, forklarer Frode Seiersnes i KV Sørøst. I Sørøst er det til nå samlet inn data om ca 1000 av mellom 2500 og 3000 navigasjonsinnretninger. I Nordland og Troms og Finnmark ble det av Rederi i fjor samlet inn data om ca 2000 navigasjonsinnretninger. Denne datainnsamlingen er også koordinert med Sjøkartverkets kartproduksjon, og disse data er allerede på vei inn i nye kart. Bedre oversikt Historikken som lagres i datasystemet vil gjøre det lettere å prioritere tekniske løsninger. Oversikten gir kunnskap om vedlikeholdsbehovet i øyeblikket og fremover. Slik blir det også lettere å dokumentere behovet for bevilgninger. Prosjektet har så langt vært meget omfattende, og det har dukket opp mange utfordringer underveis. Distriktenes planleggere har i januar gjennomgått kurs, og arbeidet med overføring av data fra det gamle systemet til den nye FDVdatabasen skjer i februar. Målet er at den nye løsningen er oppe i løpet av mars måned. Revøyskjær: Leif Andersen. Kirkehavn:: Leif Andersen og Jon Magnus Pedersen. Jobber seg rundt kysten: Det er tidligere fyrmester på Torungen fyr, Leif Andersen som styrer registreringen i Sørøst. Andersen får bistand fra kolleger i ulike tilsynslag etter hvert som han beveger seg inn i nye områder langs kysten. Ny generasjon software Prosjektgruppen for etableringen av trafikksentralen i Vardø er aktivt med på utvikle nye datasystem for å kunne drive regional overvåking av risikotrafikken i nord. En spesiell kombinasjon av kommunikasjons-, krise- og overvåkingsverktøy er nå på plass. AIS (automatisk identifikasjonssystem) står som et sentralt verktøy i trafikksentralens overvåkingsoppgaver, men i tillegg har trafikksentralen tatt i bruk en ny generasjon Planleggingen av Vardø trafikksentra startet opp i 2004 og har vært et samarbeid på tvers av distriktsgrenser mellom Kystdirektoratet,Kystverket Troms og Finnmark, Kystverket Nordland, Kystverket Vest og Beredskapsavdelingen software - overvåkingssystemet C-Scope og det operative brukerstøttesystemet OSS, som har blitt skreddersydd for trafikksentralens bruk. Kombinasjonen av disse systemene tilrettelegger for å oppdage avvik i skipstrafikken og gjør det enklere å iverksette forebyggende tiltak. Videre vil trafikksentralens tilgang på Forsvarets kystradarkjede øke overvåkingsrekkevidden ytterligere, da dette vil gi opplysninger om skip som ikke blir fanget opp av AIS systemet. Kystverket skal sammen med leverandørene Nor-control IT og Ergo Group utover våren videreutvikle disse tekniske løsningene og øke brukervennligheten av systemene. - Dette er et pionerarbeid. I løpet av året skal vi perfeksjonere den nye løsningen teknisk og operativt, forteller prosjektleder Terje Alling, fra avdeling los/vts. Fyrferie i sommer! Nå er det nok en gang tid for å søke om et uforglemmelig sommeropphold i en av kystens katedraler. Gro Kibsgaard-Petersen Per i dag er 8 fyrstasjoner med i utleieordningen for ansatte, vikarer og pensjonister med familier. Ordningen administreres av Kystverket Sørøst. Utleie I sommerferien (uke 25-35) tildeles ukesopphold etter søknad. Tildeling av opphold i sommerferien skjer ved loddtrekning. Målsettingen er at flest mulig skal få feriehjemsplass. Feriehjemmene er også til leie utenom sommersesongen. Pris er kr 200 per døgn hele året. Fyrene du kan velge blant er: Glåpen fyr i Lofoten, Bjørnsund fyr ved Molde, Utsira fyr vest av Haugesund, Homborsund fyr vest av Grimstad, Lyngør fyr øst av Tvedestrand, Strømtangen fyr ved Kragerø, Jomfruland fyr ved Kragerø og Digerudgrunnen fyr nord for Drøbak. Søknadsfrist 30.mars Du kan sende din søknad direkte via intranett. For dette og mer info om ordningen, se Intranett Interne støttefag Personal Feriehjem. For pensjonistene kan info fås ved å kontakte Anne-Mari Berge i Kystverket Sørøst. Lyngør fyr. (Foto: Privat) Homborsund fyr. (Foto: Ola Moen) kystglimt 1-07 kystglimt 1-07

Status U-864 Vrak langs norskekysten Samler havnesikkerhetsregler Kystverkskolens første halvår Foto: Rolf Dybvik Før jul anbefalte Kystverket innkapsling og tildekking av ubåtvraket U- 864, som ligger utenfor Fedje i Hordaland. Ane Eide Kjærås En slik operasjon vil gjøre kvikksølvforurensingen fra vraket utilgjengelig. I tillegg skal et område på cirka 30 000 kvadratmeter rundt vraket også dekkes til for å hindre videre spredning til miljøet. Det er gjennomført cirka 30 større innkapsling- og tildekkingsoperasjoner av kvikksølvforurensede masser på verdensbasis de siste 20 årene. Det finnes bred dokumentasjon på at disse tiltakene har vært svært effektive. Innkapsling og tildekking er å anse som et permanent miljøtiltak. Kystverket anbefaler at vrakdelene dekkes til med en form for sand som absorbsjonslag og at man legger et armeringslag på toppen for å unngå erosjon. Denne løsningen har lav risiko knyttet til selve operasjonen og lav risiko for ytterligere forurensing som følge av operasjonen. Rapporten som ble oversendt Fiskeriog kystdepartementet før jul fastslår at en heving av vraket vurderes som gjennomførbar. Årsaken til at Kystverket ikke anbefaler en heving, er knyttet til høy operasjonell risiko og høy risiko for ytterligere spredning av forurensing ved en slik operasjon. Kystverket har anbefalt at tiltaket gjennomføres så fort som mulig. Rapporten behandles nå av FKD Kystverket utarbeidet i fjor en rapport som tok for seg undersøkte vrak langs. Basert på ny informasjon anbefales nye undersøkelser og tømming av oljetanker fra i alt fem vrak. Ottar Longva Rapporten beskriver status for tidligere undersøkte skipsvrak langs norskekysten. Rapporten er nå til vurdering i FKD. Oppdatert miljøinformasjon, justerte estimater på oljeinnhold i vrakene og antatte kostnader for fysiske tiltak er lagt til grunn for rapportens anbefalinger. Av i alt 30 vrak rapporten omhandler er 9 vrak dokumentert tomme for olje/svært lite olje, 3 vrak ikke lokalisert, 18 vrak er antatt å inneholde oljemengder fra 10-300 tonn. Miljøsårbarheten i de ulike områdene er varierende. Et mindre momentantutslipp av olje vil i noen områder kunne medføre skader på ressurser av nasjonal og internasjonal verneverdi, hovedsakelig sjøfuglressurser. Noen av vrakene ligger i eller svært nær byområder hvor jevnlige utslipp over lang tid vil virke negativt på turistnæring, havbruk, friluftsinteresser og rekreasjon. Med bakgrunn i ny informasjon, anbefaler Kystverket nye undersøkelser og tømming av oljetanker fra i alt 5 vrak. Disse vrakene er delvis undersøkt og fastslått inneholder olje av betydning i tanker som kan tømmes uten omfattende forarbeider. Tømming av disse vrakene vil etter Kystverkets vurdering redusere og til dels fjerne faren for oljeforurensning av betydning i de aktuelle nærområder til vrakene. Du finner hele rapporten i Bibliotek på kystverket.no Kystverket foreslår at EUs havnesikringsdirektiv gjennomføres ved en ny forskrift, som samtidig innlemmer eksisterende Forskrift om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner. Karen Louise Nærø Dette vil være en brukervennlig løsning for havnene, som får én forskrift å forholde seg til. Den nye forskriften inneholder mer detaljerte om de plikter som pålegges havner og havneterminaler, og Kystverkets minimumskrav foreslås forskriftsfestet. Terrorangrep på havner kan forårsake store skader på transportsystemet, infrastruktur, industri og personer. Formålet med EU-direktivet, som ble vedtatt i oktober 2005, er å bidra til økt terrorsikring i de deler av havna som ikke allerede er omfattet av dagens ISPS -regelverk. I tillegg skal bedre sikring av havneområdene bidra til å styrke allerede iverksatte sikringstiltak i havneterminaler, dekt av det eksisterende ISPS -regelverket. Utkast til ny forskrift om havnesikring er til kommentering i Fiskeri- og kystdepartementet. Når Kystverket får tilbakemelding vil endelig utkast til forskrift bli sendt på ekstern høring - sannsynligvis med en høringsfrist på seks uker. EUs frist til å gjennomføre havnesikringsdirektivet er 15. juni 2007. Innen denne datoen skal det i utgangspunket være gjennomført sårbarhetsvurderinger og utarbeidet sikringsplaner, godkjent av Kystverket, for alle berørte havner. Planverkene skal også være implementert i den enkelte havn, og verifisert av KV. Dette arbeidet vil antagelig ikke være ferdig innen EUs frist. Det er likevel viktig at regelverket foreligger så snart som mulig, slik at implementeringsarbeidet kan igangsettes så fort det lar seg gjøre. For mer om saken; se intranett: Kystforvaltning Revidering av HFloven. Turid Hjelmeseth ble ansatt som leder for Kystverkets nysatsning Kystverkskolen (KVS) i august i fjor. KVS skal bidra til samordning og effektivising av etatens kompetanseutvikling. Tekst/Foto: Gro Kibsgaard-Petersen Hjelmeseth brukte høsten til å sette seg inn i Kystverkets fagområder, arbeidsfelt og organisasjonsmodell, og påbegynte arbeidet med en strategisk kompetanseplan. De siste månedene har hun også reist rundt til distriktskontorer og rederi for å knytte nærmere kontakt med fagmiljøene og gjennom dialog avdekke behov og ønsker for kursing og videreutdanning. interne og eksterne krefter Basert på innspillene fra ulike faghold og tillitsvalgte vil hun jobbe frem en årsplan og liste av kompetanse-tiltak. - Utfordringen ligger i både å utnytte intern kompetanse der dette er hensiktsmessig, og å få inn gode lærekrefter utenfra, forklarer Hjelmeseth. Her må det kontinuerlig gjøres vurderinger av hva som er de største behovene, og hva som er løsninger på kortere og lengre sikt. Kurs i grunnleggende IKT Årets første kurs i KVS-regi ble holdt for fartøypersonell i rederiet, som fikk grunnopplæring i IKT (bilde over). Til dette ble det valgt eksterne foredragsholdere fra Folkeuniversitetet i Møre og Romsdal. Basert på evaluering av resultatet vurderes det å tilby lignende tiltak til andre ansatte i Kystverket. - Behov og ønske for et slikt kurs er meldt inn fra mange hold, forteller kystverkskolelederen. Innføringskurs for nyansatte I løpet av mars skal det gis innføringskurs for nyansatte. Dette skal gi en generell oversikt over etatens fagområder, praktiske forhold rundt ansettelse, innsikt i Kystverkets organiseringsprinsipp m.m. Kursene vil gjennomføres i Kystverkskolens lokaler i Ålesund. Utover året skal flere tiltak gjennomføres i KVSs regi. - Jeg kan bl.a. nevne mulighet for språkkurs, HMS kurs, og utviklingsprogram for ledere. En oversikt blir lagt tilgjengelig på Kystverkskolens sider på intranett. person- og organisasjon i fokus KVS er også i oppstarten til et samarbeid med direktoratets nye kvalitetskoordinator John Bjørge, for å få kompetanseheving og forståelse for kvalitetsbegrepet både i teori og praksis, foranket i virksomheten. Kystverkskolen skal drive både person- og organisasjonsutvikling. - Vi ønsker både tilfredse kursdeltakere og positive resultater i etterkant av tiltakene, poengterer Hjelmeseth. Service overfor, og samarbeid med fagmiljøene er viktig. Ut ifra den dialogen vi til nå har hatt, har jeg stor tro på at vi skal få til dette på en god måte. Kystverkskolen er fortsatt i etableringsfasen, men Turid Hjelmeseth er ikke i tvil om at den vil ha sin funksjon i etaten. - Det er viktig å priortiere kompetanseutvikling i dagens arbeidsliv, presiserer hun. Dette er fundamentalt både for Kystverket som virksomhet, og for den enkelte ansatte. Å satse på kompetanseutvikling bidrar både til å beholde og å rekruttere kvalifisert og viktig arbeidskraft i et presset arbeidsmarked. Kystkulturseminar i skjærgårdsidyll Fullriggeren Sørlandet og professor Per Fuglli blir trekkplastrene under årets kystkulturseminar. Det vil gå av stabelen i Kristiansand og på Lindesnes fyr 23.-26. mai. Knut Baar Kristoffersen For femte år på rad arrangerer Kystkameratene (et nettverk bestående av representanter fra Riksantikvaren, ABM-utvikling, Fiskeridirektoratet og Kystverket) kystkulturseminar. Etter forrige års vellykkede arrangement i Finnmark, med Nordkapp som ekskursjonsmål, satser vi i år på det blide Sørlandet, med Sydkapp som utfluktsmål. Hoveddelen av seminaret vil bli holdt i Kristiansand, men trolig vil en reise med fullriggeren Sørlandet til Norges sydligste fastlandspunkt, Lindesnes fyr, være et godt trekkplaster. Ekskursjonen burde i seg selv kunne friste både byråkrater, frivillige og næringsaktører til deltagelse, men det er flere høydepunkter. Professor i allmennmedisin Per Fuglli vil utfordre politikere og byråkrater til å se helseaspektet i friluftsliv knyttet til våre natur- og kulturomgivelser. Ellers regner vi med at miljøvernminister Helen Bjørnøy kommer, samt den kjente Dagblad kåsøren Andreas Hompland stiller. For øvrig vil seminaret ha et bredt program som vil bestå av tema som ny bruk av kulturminner, herunder forholdet mellom næring og kultur. Arbeid med fredede kulturminner vil stå sentralt, og Torstein Olsen fra Kystverket Sørøst vil legge frem Kystverkets prosjekt med å lege en helhetlig etatsverneplan. Videre vil spørsmål knyttet til natur og kultur i pressområder bli tatt opp, og det håper vi kan være med på å lokke Kystverkets jurister og planleggere til å melde seg på selv om det ikke eksplisitt står kystsoneforvaltning på timeplanen. 10 kystglimt 1-07 kystglimt 1-07 11

Beredskapsdirektør Tor Christian Sletner... har ordet I denne spalten vil kystverkansatte med ulike ansvarsområder og verv få anledning til å komme med sine betraktninger. Tor Christian Sletner har vært beredskapsdirektør i Kystdirektoratet siden januar 2003. Han har ledet flere statlige oljevernaksjoner; senest den etter Server-forliset ved Fedje i januar. KV Vest anno 1981. 25-års jubileet ble markert på alle driftsmøtene i januar. Nyttige gruppe- og plenumssamlinger under driftsmøtene for, øverst fra venstre: rederiet, vest og midt-norge. Gode driftsmøter avholdt Distrikt Midt-Norge, Vest og Rederi holdt alle sine årlige driftsmøter i løpet av januar måned. Samlingene ble benyttet til å gjennomgå viktige arbeidsområder og se på oppgavene som skal løses fremover. Tekst av Kommunikasjonsavdelingen, med tekst- og fotobidrag fra infokontaktene Ansatte fra alle deler av distriktsorganisasjonen og rederiet deltok. Administrativ effektivisering, med elektronisk saksbehandling og reiseregning som eksempel, stod bl.a. på sakslista. HMS og verneombudets rolle, og informasjonssikkerhet i praksis ble også belyst. Styrker nettverket mot ett lag Fellessamlingene ga mulighet for å belyse overordna tema, som kommunikasjon og åpen dialog. Utveksling av erfaringer på tvers av fagavdelinger var også viktige temaer i forum og i gruppemøter i løpet av driftsmøtenes to dager. Faglig oppdatering Det ble også satt av tid til kurs og egne samlinger for de ulike faggruppene. Foruten faglig oppdatering ga disse årlige samlingene nyttig erfaringsutveksling og styrker nettverket kolleger i mellom, noe som er både til nytte og glede når de daglige utfordringene skal løses. Mat og hygge På kveldstid stod det sosiale i høysetet, med hyggelige middager og upåklagelig stemning. Under en flott felles markering i Atlanterhavsparken i Ålesund, i regi av distriktssjef Harald Tronstad, feiret over 200 kolleger både fra Rederi, distrikt Midt-Norge og direktoratet Kystverkets 25-års jubileum. For mer om de ulike enhetenes driftsmøter, se intranett. I forlengelsen av Rederiets driftsmøtet ble det arrangert to dagers kurs i beredskapsledelse for skipsførerne i regi av direktoratets beredskapsavdeling. Ca 4 timer etter avslutta kurs gikk Server på grunn. Heder for lang og tro tjeneste Driftsmøtemiddagene ble både i Ålesund og på Voss, brukt til å hedre ansatte som går over i pensjonistenes rekker og kolleger med 30 års fartstid i etaten. Midt-Norge De sju til venstre på bildet er fra Midt-Norge, og er (fra venstre) distriktssjef Harald Tronstad, fyrbetjent Helge Hønsvik, fyrmester Robert Pareliussen (nå pensjonert), fyrbetjent Olav Johannes Stenstvedt, driftstekniker Ståle Andersen og fyrmester Håkon Andersen. Alle har vært over 30 år i Kystverket og fikk derfor medaljen for lang og tro tjeneste fra Det kongelige selskap for Norges Vel. Alle fikk også gullklokke.? Det var hjemmetelefonen som ringte mobilen var satt på lydløs. Det var fredag kveld 12. januar, huset duftet nydelig av fersk mozarella og basilikum fra fredagspizzaen, mens NRKs gullrekke lå foran oss. Hei - det er Marius, vaktleder. Et skip har gått på grunn ved Fedje. Det er noen steder et skip helst ikke skal gå på grunn langs norskekysten. For Kystverket er Fedje definitivt ett av dem enkelte mener veldig sterkt at det er for lite depoter og for mye ubåter i akkurat det området. Det ble raskt klart at dette var alvorlig, svært alvorlig. Mens mannskapene ble evakuert planla rikets beste menn og kvinner en statlig oljevernaksjon med alle ingredienser: Berging av vrakdeler, oljeoppsamling på sjøen, omfattende strand-aksjon, fremføring av store mengder personell og materiell til de ytterste, nakne øyer og skjær i kongeriket. Alt akkompagnert av kong Neptuns krefter og værgudenes vrede - og mediene... Medienes siklende grådighet på ferskvaren skipshavari og elendighet. Og gjerne en korsfestelse av en eller annen på direkten i beste sendetid. Etter fire dager var det over. Fra idiotforklarte oljevernere, uten initiativ og handlekraft, kom resultatene inn fra kloke og sindige menn og kvinner. Deres strategier og handlinger fra de aller første timene etter ulykken. Resultater fra tiltak som begrenser skadeomfanget av ulykken - men som ulykkeligvis er lite spektakulære, medievennlige, eller spesielt enkle å forklare på en kort og tabloid måte. Katastrofealarmen var slått av sammen med TV-kameraer, blitzer og hvite tenner i sterk vind TV-selskapenes satellittbiler på Fedje(!) var returnert med fergen, Kurt var på kjærlighetsweekend i Tønsberg, Gerd-Liv tok hovedscenen og bare de som skulle gjøre jobben var tilbake... Alene. Foto: Svein Andre Svendsen, Tønsberg blad. Ekspertene meldte om minimale konsekvenser på lang sikt, de berørte kommunene meldte om god støtte og effektivitet, mens kritikken forstummet påtagelig. At beredskapsdirektørens karakteristikker (dog feilsitert) av enkeltgruppers anatomiske særegenheter blir fokus, forteller vel mer om mangelen på vesentlige kritikkverdige forhold under aksjonen enn om alvorligheten av en jovial og sleivete bemerkning - avgitt i oljesøl og sterk vind. Nå er vi i sig, og både oversikten og grepet er fast og målrettet. Kystverket er slike oppgaver voksen, og en hjertelig takk til alle som deltok i aksjonen. Det er en sann fornøyelse å jobbe sammen med dere! Hilsen Tor Christian Sletner Beredskapsdirektør I neste Kystglimt vil avdelingssjef for Farled, fyr og merker Norvald Nesse Ha ordet. Bestiller/utfører-modellen gjøres permanent rederi De neste sju (fra venstre) er maskinist Arne Hundsnes (gullklokke for 30 års tjeneste), fagarbeider Nils Helge Godø (sluttet med alders-pensjon fra 01.01.07, etter snart 31 års tjeneste i etaten, mottok Norges Vel og crest), skipsfører Rolv Sandvik, (gullklokke), styrmann Oddbjørn Lyngnes (gullklokke), styrmann Eivind Arctander (sluttet med alderspensjon 01.06. 2006 etter vel 31 års tjeneste i etaten, mottok Norges Vel og crest), stuert Brynjar Johansen (sluttet med alderspensjon 01.02. i år etter snart åtte års tjeneste i Kystverket) og helt til høyre daglig leder Sven Martin Tønnessen. vest Ved avslutningsmiddagen for driftsmøtet i Vest, takket Kystverket statslos Sverre Gaute Roalsø, losbåtfører Ole Helgesen, fyrmester Leidulf Humlestøl og oppsynsmann Roald Kråkenes som nå går av med pensjon for vel utført tjeneste, mens statslos Erling Walderhaug mottok gullur og Norges Vels medalje for 30 års tjeneste. Statslos John Lærum og trafikkleder Terje Øye gikk også av med pensjon men hadde ikke anledning til å delta. Tekst/Illustrasjonsfoto Anne Grethe Nilsen Fra nyttår ble åtte medarbeidere fra KV Vest en fast del av Kystverket Rederi. All drift av tilsyns-, elektro-, og vedlikeholdsarbeid i Vest overføres da formelt til rederiet. Ønsket om å forsterke rederiets evne til å drive kostnadseffektivt og gi distriktet mest mulig igjen for budsjettmidlene er en viktig del av beslutningen om å gjøre denne ordningen permanent. Vedtaket kommer som et resultat av forhandlinger mellom Kystdirektoratet og fagforeninger som i et møte i desember ble enige om betingelser for overføringen. Gode erfaringer Prøveordningen ble innført 1. januar 2005. Det er senioringeniør Edgar Ådnanes som på vegne av rederiet har ledet prøveprosjektet. Begge enheter opplyser at de har gode erfaringer fra denne midlertidige ordningen. De åtte ansatte som tilhører tilsynsslagene i Haugesund og Florø, samt elektropersonell basert i Haugesund vil fremdeles være ansatt i Kystverket. Forskjellen nå er at driftsenheten KV Rederi overtar arbeidsgiveransvaret. Overfører utstyr Utstyr i form av båter, biler og annet verktøy som vedlikeholds- og tilsynslaget og elektromontørene disponerer vil bli overført til rederiet, samt lagerstasjonen Vatnar på Håkonshella og stakelageret i Sauesundet. 12 kystglimt 1-07 kystglimt 1-07 13

kortnytt Nye losbåter I januar signerte Kystverket kontrakt med Dockstavarvet AB for levering av et konvensjonelt losfartøy. I avtalen ligger opsjon på ytterligere fem losfartøy. Det første fartøyet, Los 116, skal leveres Fedje losstasjon i Hordaland i desember 2007. Kontraktsummen for første fartøy er 12,3 mill kroner. Budsjettrammen for alle seks fartøyene er på 71,3 mill. kroner før indeksregulering. De øvrige fartøyene skal blant annet stasjoneres ved Ålesund losstasjon, Tromsø losstasjon og Kristiansund losstasjon. I fjor engasjerte vi det samme svenske verftet til å bygge en isforsterket hurtigbåt, Los 115, som skal leveres til Kirkenes losstasjon i slutten av mars 2007. Nytt om anskaffelser 1. januar trådte det nye regelverket for offentlige anskaffelser i kraft. Regelverket er ment å gi innkjøperne økt fleksibilitet og effektivitet ved anskaffelse. Anskaffelser kan nå også gjennomføres ved bruk av elektroniske midler, videre innføres det egne regler om gjennomføring av elektroniske auksjoner og rammeavtaler, samt en egen prosedyre for spesielt kompliserte anskaffelser. Det innføres også en plikt til å skrive protokoll for alle anskaffelser over 100.000 kroner. Leverandøren må også levere skatteattest og HMS egenerklæring ved anskaffelser over samme beløp. Økonomi og administrasjonsavdelingen i KYD, i samarbeid med juridisk avdeling, holder kurs om det nye regelverket i løpet av våren. Kystdirektøren i gang Vår nye kystdirektør, Kirsti Slotsvik, hadde sin første dag på jobb 1. februar. Hun skal den nærmeste tiden gjennom et tett innføringsprogram, der møter med fagavdelinger og reiser til distriktene inngår. I neste Kystglimt vil vår nye leder presenteres nærmere. Database for sjøtrafikktall (DFS) 19. februar går fristen ut for å være med i Kystverkets anbudskonkurranse for Database for sjøtrafikktall. Prosjektet skal etablere og tilrettelegge et system for forvaltning og lagring av data fra noen av Kystverkets fagsystemer; (forts. neste spalte) AIS, ShipRep, SafeSeaNet og SAF (System for akutt forurensing - nasjonal utslippsstatistikk). Dataene skal systematiseres og presenteres gjennom et innsynsverktøy (statistikkbank) for interne og eksterne brukere etter påloggingsprinsippet. Arbeidet er forankret i Kystverkets statistikksatsing. Prosjektansvarlig er TPU. Mer informasjon vil følge på inter/intranett, men kan inntil videre fås hos Trude Jakobsen, TPU. Herøy glidd av skjæret Den havarerte ringnotsnurperen Herøy, som gikk på grunn ved Hustadvika, sør for Kristiansund 25. januar i år, har glidd av skjæret og sunket. Navigasjonsvarsel for skipstrafikken er utsendt. Vrakets posisjon er pr. 7. februar ikke klarlagt. Siden posisjonen er usikker, har Kystverket sendt ut et radionavigasjonsvarsel (Navco) og vil fortsette med det inntil posisjonen er klarlagt og man er sikre på at vraket ikke utgjør en fare for skipstrafikken. Kystverket har gitt pålegg til fartøyets eier, Herøyfisk as, om å fjerne vraket og gjennomføre tiltak for å begrense skadene på ytre miljø som følge av forurensingen. Intranettkurs for loser Ill. foto: Per-Arne Hundsnes er en av losene som nå går over til bruk av nytt intranett. KV Vest har iverksatt kurs for å bistå loser i oppkobling til intranett. Per i dag er to kurs gjennomført, mens flere kurs vil fortsette utover våren. Kurset gir blant annet innføring i hvordan koble opp PC mot Kystverkets Citrixløsning, oppkobling mot trådløse stasjoner i KV Vest, installering av webmail, nedlasting av dokumenter fra intranett til egen PC og gjennomgang av oppbygningen og innholdet på intranett. Til minne Fyrmester Valter Seipajærvi Det var med stor sorg vi mottok budskapet om fyrmester Valter Seipajærvis brå og altfor tidlige bortgang. Valter begynte i sin første faste jobb i Kystverket i 1981, som fyrbetjent ved Vardø fyr. Han ble seinere fyrmester ved Vardø fyr, hvor han gjorde tjeneste frem til avbemanning i 1991. Valter var utdannet navigatør med erfaring som skipper på fiskebåt, og hadde i tillegg mekanisk utdanning som dannet et godt grunnlag for å utføre vedlikeholdsarbeid på våre installasjoner. Han begynte som fyrbetjent på Bøkfjord i 1995, og sommeren 1996 ble han fyrmester. Sammen med øvrige ansatte ved fyret gjennomførte han tilsynsrunder på Kystverkets installasjoner i nærområdet. Dette har lagt grunnlaget for Kystverkets ordning med tilsynslag, og i grove trekk lagt malen for hvordan fyransatte seinere har tilpasset sine oppgaver til den nye tiden med fyrstasjoner uten fast bemanning. Valter trivdes godt i tjenesten, og med sin personlighet virket han positivt inn på alle han arbeidet sammen med. Han var en ansvarsbevisst og resultatorientert fyrmester, som benyttet alle muligheter til å være en god ambassadør for Kystverket. Han var glad i arbeidet sitt og stolt av det arbeidet han og hans kolleger gjorde for sjøsikkerheten. På grunn av sine gode kommunikasjonsevner ble Valter en viktig bidragsyter i profilering av siste vakt - Kystverkets markering av at epoken med bemannede fyrstasjoner er over. Våre tanker går først og fremst til nær familie og venner, men også til de kollegene som arbeidet tett sammen med Valter i mange år. Som fyrmester har Valter vært med på å utvikle våre kystfarvann til de sikreste i verden. Bøkfjord fyr vil fortsette å sende sitt navigasjonslys for å hjelpe sjøfarende til en sikker seilas. Valters dagsverk er nå fullført. Vi lyser fred over Valters minne. John Evensen, Kystdistriktssjef, KV Troms og Finnmark Vi gratulerer - 50 ÅR Steinar Randby Seniorrådgiver KVNordland 20.03.07 Stein Angsund Overingeniør KyD-ikt Horten 05.02.07 Endre Osvold Fagarbeider Rederi - MS Oljevern 01 09.04.07 Steinar Stranden Fagarbeider Rederi - MS Vestfjord 25.04.07 Gunnar Volle Fagarbeider Nordøyan tilsynslag 04.03.07 Emil Heggelund Statslos Kr. Sund Losstasjon 06.03.07 Åge Syvertsen Losbåtfører Sokndal Losstasjon 07.03.07 Terje Klingvall Losbåtfører Skipstadsand Losstasjon 15.03.07 Alf M. Bjunes Losbåtfører Kristiansand Losstasjon 16.03.07 Stein Inge Dahn Statslos Kristiansand Losstasjon 27.04.07 Vi gratulerer - 60 ÅR Per Erik Øhman Statslos Tananger losstasjon 03.01.07 Thorbjørn Bråstad Losbåtfører Rogaland Sjøtrafikkavd. 05.01.07 Andreas R. Stuberg Losbåtfører Fedje 11.02.07 Asbjørg Zachariassen 1. konsulent Bergen loskontor 13.02.07 Harry Birkeland Statslos Bergen losstasjon 18.02.07 Geir Inge Haaland Losbåtfører Rogaland Sjøtrafikkavd. 27.02.07 Magne Thorbjørnsen Statslos Tananger Losstasjon 10.03.47 Steinar Hanssen Seniorrådgiver Kystverket Vest 15.04.47 Grete Karlsen Seniorkonsulent KV Troms og Finnmark 23.01.07 Tor Yngve Samuelsen Losbåtfører Tromsø Losstasjon 29.01.07 Karl Karlsen Fyrbetjent KV Troms og Finnmark 25.02.07 Roald Bjørn Abrahamsen Avdelingsingeniør KV Troms og Finnmark 12.03.07 Stein Sjåvik Fagarbeider KV Troms og Finnmark 03.04.07 Viggo Eilertsen Losbåtfører Lødingen losstasjon 04.01.07 Ola Stenvaagnes Kommunikasjonsdir. KyD-info 10.03.07 Per Ståle Engeseth Senioringeniør Rederi-administrasjonen 09.03.07 Einar Skavøy Fagarbeider Rederi - Arbeidslag Vest 22.04.07 Kristiansen Bjørn Statslos Brevik losstasjon 01.03.07 Bjune Ragnar Statslos Hvasser losstasjon 06.03.07 Pettersen Per Harry Statslos Kristiansand losstasjon 19.03.07 Vi gratulerer - 70 ÅR Kåre Kristiansen Vikar Lostjenesten Kr. Sund 02.04.07 Velkommen til nye ansatte Frode Olsen Losformidler Kvitsøy trafikksentral 06.12.06 Jostein Fjæreide Losformidler Kvitsøy trafikksentral 06.12.06 Kirsti Slotsvik Kystdirektør 01.02.07 Synnøve Lunde Seniorrådgiver KyD-Sjøtransport/havner 01.03.07 Vi takker - pensjonister Harald Sato Losbåtfører Hvasser losstasjon 31.01.07 Svein Lund Statslos Hvasser losstasjon 31.01.07 Barre Jenssen Skipsfører Rederi MS Oljevern 04 01.01.07 Nils Helge Godø Fagarbeider Rederi MS Hekkingen 01.01.07 Knut K.Olsen Fagarbeider Rederi MS Blåna 01.02.07 Brynjar Johansen Stuert Rederi MS Oljevern 03 01.02.07 Helge Hønsvik Fyrbetjent Halten Fyr, KVMidt-Norge 01.12.06 Vi minnes Valter Seipajærvi Fyrmester KV Troms og Finnmark 15.01.07 Nytt papir i Kystglimt? Vi prøver i denne utgaven ut ny papirtype for Kystglimt. Dette for å prøve å forene magasinutseendet med resten av Kystverkprofilens trykte produkter.skulle du ha synspunkter på dette papiret, send kort kommentar til Infoenheten@kystverket.no, merk e-posten: Kystglimt-papir. Steinar Randby, 50 år. Viggo Eilertsen, 60 år. Grete Karlsen, 60 år. Per Ståle Engeseth, 60 år. Stein Inge Dahn, 50 år. KV Nordland hedret ansatte Med over 132 års ansiennitet bak seg mottok 6 kystverkansatte bevis fra sin arbeidsgiver på takknemmelighet for den stabiliteten de representerte ved å ha vært i etatens tjeneste over så mange år. Kystdistriktssjef Fridtjof Wangsvik foretok den høytidelige overrekkelsen gullur, crest, gavekort og bokverk til 4 tidligere ansatte som nå har blitt pensjonister, og 2 ansatte som fortsatt står i full tjeneste. Overrekkelsen skjedde i forbindelse med en markering i Svolvær 24. november 06. Wangsvik sa i sin tale at de hadde vist entusiasme, kunnskapsrikhet og lojalitet overfor sin arbeidsgiver. Kystverket har vært gjennom flere faser av endringer og omorganisering siden de som hadde stått lengst i tjeneste var ansatt. Dette forhold har utvilsomt vært en utfordring både for den enkelte ansatte og også for Kystverket som arbeidsgiver. Bildet over, f.v.: Fyrmester Tore I. Berg, senioringeniør Per Inge Pedersen, losbåtfører Harry Henriksen, formann Kurt Haukås, fagarbeider Tore Jentoft, kystdistriktssjef Fridtjof Wangsvik og losbåtfører Viggo Eilertsen. Ikke til stede: fyrbetjent Viggo Angell, fyrbetjent Jacob Bergstrøm, fyrbetjent Jan Hansen, statslos Knut Martin Ingebrigtsen, statslos Ingdon Nymoen, losbåtfører Eilert Kristiansen og losbåtfører Ted Magne Wikan. 33 års innsats 15. desember 06 ble det holdt en markering på Smøla for Helge Hønsvik i forbindelse med hans pensjonering i KV Midt-Norge. Hønsvik har lagt bak seg vel 33 års tjeneste i etaten. Han ble fast ansatt som fyrbetjent ved Grip fyr den 1.11.1973. Senere har han arbeidet både ved Terningen, Grinna, Skalmen og Svinøy fyr, før han avsluttet karrieren ved Halten fyr den 1.12. 2006. Hønsvik var også en av de mange som ble tildelt Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste ved driftskonferansen i Ålesund 9. januar. Ekteparet Hønsvik sammen med distriktssjef Harald Tronstad. personalia 14 kystglimt 1-07 kystglimt 1-07 15