Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Presentasjon ATM rådsmøte 05.02.2012 Asplan Viak v/ Sissel Engblom Øyvind Dalen
Utviklingstrekk
Andelen eldre øker
Boligtypesammensetning
Boligbygging 1990-2010 Kommune Boligtype 1990 2010 Økning Andel 1990 Andel 2010 Andel bebygd Drammen Eneboliger 8 346 9 247 901 36 % 33 % 18 % Rekkehus 7 714 8 967 1 253 33 % 32 % 25 % Leilighet 7 063 9 870 2 807 31 % 35 % 57 % Sum 23 123 28 084 4 961 100 % 100 % 100 % Kongsberg Eneboliger 6 040 7 095 1 055 70 % 61 % 36 % Rekkehus 1 833 3 308 1 475 21 % 29 % 51 % Leilighet 785 1 147 362 9 % 10 % 13 % Sum 8 658 11 550 2 892 100 % 100 % 100 % Øvre Eiker Eneboliger 4992 5510 518 82 % 76 % 44 % Rekkehus 880 1355 475 14 % 19 % 40 % Leilighet 212 402 190 3 % 6 % 16 % Sum 6084 7267 1183 100 % 100 % 100 % Nedre Eiker Eneboliger 4855 5646 791 65 % 63 % 56 % Rekkehus 2135 2594 459 28 % 29 % 32 % Leilighet 528 691 163 7 % 8 % 12 % Sum 7518 8931 1413 100 % 100 % 100 % Lier Eneboliger 4718 5535 817 63 % 58 % 41 % Rekkehus 1750 2375 625 23 % 25 % 31 % Leilighet 1069 1615 546 14 % 17 % 27 % Sum 7537 9525 1 988 100 % 100 % 100 %
Næringsanalyse: Befolkningsstruktur og integrasjon
Handelsanalyse sentrumshandel
Næringsanalyse Forventet fremtidig næringsvekst
Næringsanalyse: konsekvenser for plan Videre styrking av Drammen og Kongsberg som vekstnav Tunge næringsmiljø, kollektivbetjening, historie- og kulturbærere, positiv tilrettelegging, rollemodell Regionale næringsområder for C-virksomheter langs hovedveinettet Avlastningsområder, nødvendig for sentral transformasjon Aktiv offentlig tilrettelegging Kompensere fragmentert eierstruktur, urbant jordskifte, avklare virkemidler Videre regionbygging Behov for å utvikle mer kunnskap om regionens næringsstruktur, næringsliv og utviklingspotensial, som utgangspunkt for å avklare hvordan regionen kan utløse synergieffekter og styrke sin næringsmessige posisjon
Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Fase 2: Utviklingsmuligheter
Registrering av befolkningsendringer i norden viser at vi følger den globale trenden med flytting fra bygda til storbyregionene. Oslo regionen får den største utfordringen i årene som kommer. 4 Hovedtrender: aldring, innvandring, befolkningsvekst, sentralisering
Hvorfor velger vi å bo der vi bor? Norske flyttemotiver og bostedsvalg - forskning fra de siste 30 årene fra 1972 til 2008 viser: Kilde: NORUT og NIBR Flyttemotiv Arbeid bolig Sted/miljø familie utdanning helse sum 1972 37 29 9 13 10 2 100 2008 20 25 21 27 4 3 100
Hammarbu Sjøstad Godt eksempel på Bærekraft og betydningen av å investere i kvalitativt miljø
Bo-01 Västra Hamnen Nordens største forskningspark for gjennomføring av økonomisk, sosial og økologisk bærekraft. Kvartalstruktur med forskyvninger skaper intime byrom på et samlet bygulv som prioriterer gående og syklende.
Suksesskriterier fra nye attraktive bydeler i Sverige Beliggenhet - gangavstand til city og stasjon for skinnegående transport Attraktive byrom av høy kvalitet landskap og vann Prioritering av gående, syklende, lekende Bilveier holdes utenfor nabolag, bil-parkering under bakken Mangfold av flere gode møteplasser med lekeplasser i by-vevet Variasjon i bebyggelses høyde, type og funksjon, unngå monotonitet Fleksibilitet i leilighetsstruktur - kan deles opp eller slås sammen Mangfold av leilighetstyper attraherer ulike aldersgrupper og økonomiske klasser 19
Erfaringsoverføring til Buskerudbyen byrom som interiør og sosial livskraft
Hvordan planlegger vi den gode kompakte by? Den mest sosiale, økonomiske og økologiske bærekraftige bebyggelsesstrukturen er ifølge : 1. Dansk forskning v/ prof. Poul Bæk Pedersen Århus 1. Svensk forskning v/ phd. Alexander Ståhle, Spacescape, Stockholm 1. Norsk forskning v/ Morten Sjåstad, Torbjørn Hansen og Per Medby: «Bokvalitet og etterspurte bebyggelsestyper» Kvartalsstrukturen, med sammenhengende bygninger, grønne innergårder og aktive inngangspartier fra bygata. Boligmarkedet og næringsmarkedet leter i de samme områdene og leter etter de samme kriteriene: attraktivitet og livskraft.
Ås tettsted, videreføring av dagens tetthet med enebolig i felt krever 3200 daa og dobbelt så høyt årlig CO2-utslipp
Konsentrert utbygging på 400 daa med rekkehus/leilighet. Samme antall boenheter
Bærekraftseffekter Kilde: RealDania, dansk forskningsprosjekt minst effekt: symboler for bærekraft for eksempel vindmølleprosjekter iverksetting av bærekraftige system, som for eksempel livstilsendringer som resirkulering størst effekt: bærekraftig byplangrep
Del II : Utviklingsmuligheter
Befolkningsvekst frem til 2040 (SSB, MMMM) Alt 1 Alt 2 Sted 16 000 32 000 Sentrum 6 400 - Gulskogen vest 4 800 - Travbanen-Åssiden 4 800 - Tangen-Glassverket 32 000 Sum Drammen 2 700 - Skrubbmoen 3 600 9 000 Sentrum 2 700 - Raumyr og Wennersborg 9 000 Sum Kongsberg 4 200 7 000 Hokksund sentrum 1 750 - Vestfossen 1 050 - Darbu 7 000 Sum Øvre Eiker 2 700 - Solbergelva 450 - Steinberg 5 850 9 000 Mjøndalen/Krokstad 9 000 Sum Nedre Eiker 6 050 11 000 Lierstranda 1 870 - Lierbyen 1 320 - Lier sykehus 1 760 - Tranby - Lierskogen 11 000 Sum Lier 68 000 Sum Buskerudbyen Fordeling gjort av Buskerudbysekreteriatet
Forutsetninger Tetthet Bebyggelig areal Antall etasjer Boligstørrelse [m2] Bolig pr daa Svært høy 45 % 4-7 100 10-16 Høy 40 % 4-5 100 7-11 Middels 35 % 2-4 110 4-8 Lav 25 % 2-3 120 2-5 Transformasjonsområder er redusert med 40 % for å ta høyde for ulike ekstra arealbehov (infrastruktur, grønne områder/park, idrettsanlegg, skole mm) 2,3 bosatte pr bolig / 30m2 pr kontorarbeidsplass
Fordeling mellom bolig og næring Sted Boligandel Næringsandel Drammen 70 % 30 % Lierstranda 70 % 30 % Kongsberg 70 % 30 % Hokksund 70 % 30 % Mjøndalen 70 % 30 % Raumyr 100 % 0 % Wennersborg 100 % 0 % Skollenborg 0 % 100 % Darbu 95 % 5 % Vestfossen 80 % 20 % Steinberg 90 % 10 % Solbergelva 90 % 10 % Krokstad 60 % 40 % Åssiden 0 % 100 % Gulskogen 80 % 20 % Tangen 0 % 100 % Lierskogen 90 % 10 % Lier sykehus 90 % 10 % Lierbyen 90 % 10 %
Alternativ 1 Område Befolkningsvekst alternativ 1 Fortettingspotensial nye bosatte Differanse Drammensentrum 16 000 40 000 24 000 Gulskogen 6 400 3 100-3 300 Åssiden 4 800 - -4 800 Tangen 4 800 - -4 800 Kongsbergsentrum 3 600 6 500 2 900 Wennersborg+Raumyr 2 700 2 600-100 Skrubbmoen 2 700 - -2 700 Hokksund 4 200 5 800 1 600 Vestfossen 1 750 3 300 1 550 Darbu 1 050 1 600 550 Mjøndalen/Krokstad 5 850 7 300 1 450 Steinberg 450 1 650 1 200 Solbergelva 2 700 3 100 400 Lierbyen 1 870 750-1 120 Lierskogen/Liertoppen 1 760 2 000 240 Liersykehus 1 320 - -1 320 Lierstranda 6 050 12 100 6 050 Sum 68 000 89 800 21 800
Alternativ 2 Område Befolkingssekst alternativ 2 Fortettingspotensial nye bosatte Differanse Drammen sentrum 32 000 40 000 8 000 Kongsberg sentrum 9 000 6 500-2 500 Hokksund 7 000 5 800-1 200 Mjøndalen/Krokstad 9 000 7 300-1 700 Lierstranda 11 000 12 100 1 100 Sum 68 000 71 700 3 700
Det hender så mangt nuomstunder. Selv Buskeruds amt er blitt hendelsesrikt. Det hender at verden går under I dette berømte distrikt. Det er sant. Det er slett ikke dikt. Herman Wildenvey, Prismer 1911