LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/1700-27 Klageadgang: Ja Administrasjonssjefens innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget tar klagen til følge og opphever vedtak fattet i møte 19.02.2019, sak 7/19. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens (PBL) 19-2 gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel og PBL 1-8. Lovens forutsetninger for å kunne gi dispensasjon anses som oppfylte. 3. Med henvisning til PBL 20-1, jf. 20-4 gis tillatelse til gjennomføring av omsøkte arealoverføring på inntil 500m2. Arealet er vist i vedlagt søknadskart. 4. Med henvisning til PBL 21-9 bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom fradelingen ikke er effektuert. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av PBL overholdes. Saksutredning: Plan- og næringsutvalget fattet følgende vedtak i møte 29.082.2019, sak 7/19: Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl) 19-2 gis ikke dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel og PBL 1-8. Lovens forutsetninger for å kunne gi dispensasjon anses ikke som oppfylte. Med henvisning til PBL 20-1, jf. 20-4 gis ikke tillatelse til gjennomføring av omsøkte arealoverføring. Begrunnelse: Plan- og næringsutvalget (PNU) mener ikke at hensynet bak bestemmelsen i PBL 1-8 blir vesentlig tilsidesatt om det gis tillatelse til det omsøkte tiltaket. PNU mener at hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vedrørende LNF1-områder, og bestemmelsen om at spredt bebyggelse ikke skal plasseres på dyrket mark, blir vesentlig tilsidesatt om det gis tillatelse til det omsøkte tiltaket. Vedtaket er påklaget av hjemmelshaver til gbnr. 112/18. Hjemmelshaver til gbnr. 112/18 ber om at Leirfjord kommune behandler søknaden om dispensasjon om fradeling til gnr 112 bnr 38 på nytt. I klage anføres følgende: I brev mottatt 04.03. 2019 fra Plan og næringsutvalget er det gitt avslag på dispensasjon ang arealføring til gnr 112 bnr 38. Etter å ha lest gjennom begrunnelse for avslag fra PNU, kan jeg ikke finne noen nye punkter etter at Fylkesmannen opphevet kommunens avgjørelse 07.12. 2018. Dette må i så fall være henvisning til div paragrafer som PNU ikke anser som oppfylt. For meg ser det ut til at det er de samme paragrafer som i Administrasjonssjefens innstilling anses som oppfylt.
PNU begrunner videre at hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel vedrørende LNF1- områder, og bestemmelsen om at spredt bebyggelse ikke skal plasseres på dyrka mark, blir vesentlig tilsidesatt om det gis tillatelse til det omsøkte tiltaket. Jeg kjenner ikke til hvordan PNU vektlegger dyrking av jord, men tar gjerne imot innspill som kan belyse dette. Administrasjon har tidligere uttalt: Vedkommende areal har lite eller ingen verdi for jordbruket i Leirfjord. De mener at fordelene er klart større enn ulempene, og derfor kan dispensasjon innvilges. Min oppfatning av dyrkbar mark er et område hvor det kan produseres avling med lønnsom avkastning. For eks. for til husdyr, grønnsaker, poteter etc. I følge kart over område hvor det er søkt om dispensasjon for arealoverføring, er dyrkbar mark oppgitt til 0,9 dekar. (forøvrig er ikke kartskisse helt korrekt, da kjørbar vei på 2,5 meter bredde til gnr 112 bnr 53 ikke er inntegnet). Går ut fra at denne ikke regnes som dyrkbar. Jeg mener derfor at område det søkes dispensasjon for, IKKE kan regnes som dyrkbar mark. Det er også min oppfatning at fradeling IKKE vil være til ulempe eller hindring av fri ferdsel. Ut fra dette ber jeg Leirfjord Kommune om å behandle søknad om dispensasjon om fradeling til gnr 112 bnr 38 på nytt. Kart viser omsøkt areal med sorte linjer. Eksisterende eiendomsgrenser er markert med røde linjer. Kommentarer til klage: I klagen mener søker at «PNU ikke har kommet med noen nye punkter etter at Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak 07.12. 2018, kun henvisning til div paragrafer som PNU ikke anser som oppfylt». Det er nok slik det er når en sak behandles politisk. Da tar PNU stilling til administrasjonen sin innstilling til saken, og hvis de ønsker å vedta noe annet enn administrasjonen
sin innstilling må dette hjemles i loven. I dette vedtaket er det gjort slik Fylkesmannen i Nordland har krevd da det forrige vedtaket (07.12.18) ble opphevet. Det stemmer at PNU har anvendt de samme lovparagrafene til å avslå dispensasjonen som administrasjonen har anvendt for å innvilge dispensasjonen. Selv om administrasjonen holder fast ved at dispensasjonen ikke vil gjøre at hensynene det dispenseres fra vil bli vesentlig tilsidesatt vil PNU likevel ha anledning til å mene det motsatte basert på bruk av de samme paragrafene. Det er derfor administrasjonen sin oppfatning at PNU har gitt tilstrekkelig begrunnelse med hjemmel i loven til å avvise dispensasjonen, til tross for at administrasjonen sin innstilling var å innvilge dispensasjonen. Videre om vektlegging av dyrka jord: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin definisjon av fulldyrka jord er: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedjup, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying. Det er NIBIO som lager AR5-kartet (klassifisering av arealressursene) som brukes i kommunens saksbehandling, og det er her 50m² av det omsøkte arealet er klassifisert som fulldyrka jord. Denne klassifiseringen er gjort en stund tilbake i tid da dette arealet faktisk ble dyrket og vedlikeholdt. Som eier av en landbrukseiendom har en driveplikt, og med det, plikt til å holde jordressursene ved like. Ved forsømmelse av dette og gjengroing er det ikke slik at arealet automatisk kan klassifiseres som noe annet enn fulldyrka jord. I rundskriv om Driveplikt etter jordlova 01.09.2017 står det følgende: 8. Driveplikt Jordbruksareal skal drivast. Driveplikta gjeld for heile eigartida. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Driveplikten er en personlig og varig plikt. Plikten bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Driveplikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven 9. Hvilke eiendommer omfattes av driveplikten: Jordloven 8 fastslår at jordbruksareal skal drives. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i AR5, arealklassifiseringer fra NIBIO. Hvem er ansvarlig for å oppfylle driveplikten: Eieren er ansvarlig for at driveplikten oppfylles. Han kan imidlertid velge om han selv vil drive eiendommen eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter. Hva innebærer plikten til å drive eiendommens jordbruksareal: Utgangspunktet for driveplikten er at den skal sikre produksjon av mat, samtidig som hensynet til arealets kulturtilstand og hensynet til kulturlandskapet blir ivaretatt. For at driveplikten skal være oppfylt, må produksjonsegenskapene på jorda opprettholdes slik at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling. Dette innebærer at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig. Det stilles ikke krav til driftsform. Driveplikten må anses oppfylt selv om
arealet brukes til produksjon av blomster eller til hestehold. Driften kan imidlertid ikke være slik at produksjonsegenskapene forringes over tid, som for eksempel dersom kantsonene ikke vedlikeholdes eller dyrkes, eller dersom det ikke plukkes floghavre. Drivepliktens varighet: Eieren har en plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Driveplikten gjelder for alle eiere fra bestemmelsens ikrafttredelse 1. juli 2009. Dette gjelder selv om eieren før lovendringen er gitt fritak fra driveplikten slik den gjaldt tidligere. Her er det administrasjonen sin oppfatning at eier av GBNR over tid ikke har opprettholdt driveplikten av jordbruksarealet. Men dette er langt fra det eneste tilfellet i kommunen og området klassifisert som dyrka mark på eiendommen er kun 0,9 daa. Det er derfor forståelig at dyrka områder av denne størrelsen forskjømmes, og Leirfjord kommune har prioritert å følge opp driveplikt på de større sammenhengene områdene med fulldyrka jord. Søker skriver i klagen: «I følge kart over område hvor det er søkt om dispensasjon for arealoverføring, er dyrkbar mark oppgitt til 0,9 dekar. (forøvrig er ikke kartskisse helt korrekt, da kjørbar vei på 2,5 meter bredde til gnr 112 bnr 53 ikke er inntegnet). Går ut fra at denne ikke regnes som dyrkbar.» I dette tilfellet er ikke veien synlig på flybildene, da også de er utdaterte (det skal tas nye flybilder i år). Men arealet regnes fremdeles som fulldyrka jord selv om det er etablert en vei ned til gbnr 112/53. Hvis en ønsker å bygge vei over dyrka mark krever det en omdisponering av arealet, noe det ikke er søkt om i dett tilfellet. Det er derfor ikke slik at arealet ikke lenger regnes som dyrka mark fordi søker har anlagt vei på fulldyrka jord uten å søke om omdisponering. Til tross for at arealet er klassifisert som fulldyrka jord og det er eiers ansvar å opprettholde driveplikta er dette arealet av lite eller ingen verdi for jordbruket i Leirfjord, og vurdering av jordbruksinteresser i denne saken finnes vedlagt i eget dokument og sier blant annet følgende: Omklassifisering av arealet fra fulldyrket jord til skog skulle trolig vært gjort i dette tilfellet. Arealet er av svært begrenset karakter og vil ikke av administrasjonen bli omklassifisert, da vi er avhengig av å befare området før dette kan gjøres. På grunn av at arealet ikke er av betydning for jordbruket i området eller i bruk av grunneier vil ikke dette bli prioritert. Omdisponering av arealet til fritidsformål vil på ingen måte påvirke jordbruket lokalt. Vedkommende areal har lite eller ingen verdi for jordbruket i Leirfjord. Vurdering: Vedrørende dispensasjonsspørsmålet så må kommunen vurdere om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Hvis hensynene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, så kan det gis dispensasjon. I denne saken er det søkt utvidelse av eksisterende fritidstomt. Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel da deler av tomta ligger i LNF1-område og noe av det omsøkte arealet er definert som fulldyrka jord i AR5. Videre er det også søkt dispensasjon fra PBL 1-8 da tiltaket vil være innenfor 100-metersonen til sjø. Administrasjonen vurderer at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra i PBL 1-8 ikke vil bli vesentlig tilsidesatt om det gis dispensasjon og tillates arealoverføring. Begrunnelsen for dette er at allmennheten ikke vil bli negativt berørt av tiltaket. Videre vurderer administrasjonen at
jordbruksarealet som blir berørt har liten eller ingen verdi for jordbruket i Leirfjord og at hensynet bak bestemmelsene i kommuneplanens arealdel hvor det ikke er tillatt med bebyggelse på dyrka mark ikke blir vesentlig tilsidesatt. Viser til vedlagt notat med vurdering av jordbruksinteresser. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 om offentlig beslutningstaking, jf. 7 i samme lov. Administrasjonen kan ikke se at tiltaket vil være i konflikt med kjente naturverdier i området. Da det er vanskelig å identifisere ulemper med å innvilge dispensasjon, mener administrasjonen at fordelene er klart større enn ulempene, og derfor kan dispensasjon innvilges. Vedlegg: Gbnr 112/018 - Klage på politisk vedtak - arealoverføring Klagebehandling - Arealoverføring - Leifjord Samlet saksfremstilling - - Vurdering av jordbruksinteresser Gbnr 112/018 - Klage på politisk vedtak - Arealoverføring til gbnr 112/038 Bilder Gbnr 112/018 - Dispensasjonssøknad Kart