Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning blant folk flest at funksjonshemmede blir diskriminert» Den norske befolkningen etterspør til dels omfattende tiltak for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig for alle» Mye tyder på at befolkningen vil hilse velkommen et nytt antidiskrimineringslovverk med klare krav til tidsfrister etc. Innledning Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (Dokumentasjonssenteret) har som oppgave å samle inn kunnskap om forhold som dokumenterer funksjonshemmedes livssituasjon. Senteret utvikler verktøy for å rapportere om utviklingen. Som ledd i dette arbeidet, har Synovate Norge (tidligere Markeds- og Mediainstituttet MMI) fått i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse i befolkningen generelt og blant ledere i arbeidslivet. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge kunnskaper om, og holdninger til, diskriminering av funksjonshemmede knyttet til arbeidsliv, bygninger og offentlig transport. Undersøkelsen er kalt «Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede? - Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007». Tittelen spiller på at undersøkelsen vil kartlegge oppfatninger om hvor tilgjengelig samfunnet er for funksjonshemmede. I denne sammenheng er det klart at både mangel på kunnskap og visse holdninger til funksjonshemmede vil kunne virke som barrierer mot full deltakelse i samfunnslivet. At undersøkelsen kalles «barometer» henspeiler på at den skal gjennomføres med jevne mellomrom for å kunne avlese hvordan holdninger på dette området endrer seg over tid.
292» HOLDNINGSBAROMETER Undersøkelsene ble gjennomført per telefon i juni (lederdelen) og i august 2007 (befolkningsdelen). Det er intervjuet til sammen ca. 750 ledere i et landsrepresentativt utvalg av virksomheter i offentlig og privat sektor. Undersøkelsen i befolkningen er gjort i et landsrepresentativt utvalg bestående av 1000 personer over 15 år. Bevissthetsnivået om diskriminering av funksjonshemmede Når vi skal måle bevissthetsnivået for diskriminering av funksjonshemmede, må vi måle det på to nivåer. Det første og høyeste nivået måles ved hjelp av spørsmål om hvem eller hva folk tenker på når de hører ordet diskriminering. Når vi spør på denne måten, er det ingen enkeltassosiasjon som dominerer i svarene. Det gis snarere inntrykk av stor spredning i assosiasjonene. Det betyr at funksjonshemmede ikke befinner seg lengst fremme i bevisstheten til folk flest i forbindelse med diskriminering. Det er likevel foruroligende at bare 4 prosent av de spurte nevner funksjonshemmede. Når vi videre spør om det er noen personer eller grupper som man mener blir utsatt for diskriminering, øker andelen som nevner funksjonshemmede til 9 prosent. Men fortsatt er det altså en liten minoritet som kobler funksjonshemmede sammen med begrepet diskriminering. Det kan skyldes at diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet får langt større oppmerksomhet i media. Dette betyr imidlertid ikke at folk flest mener at funksjonshemmede ikke blir diskriminert. Det kommer klart til uttrykk i svarene når vi spør om bestemte handlinger kan regnes som diskriminering.» Hele 80 prosent av befolkningen regner det som diskriminering at noen bevegelseshemmede ikke kan bruke offentlig transport uten hjelp til å komme på og av transportmidlet.» 72 prosent regner det som diskriminering at norske filmer på kino ikke er tekstet for hørselshemmede.
HOLDNINGSBAROMETER «293 Selv om folk flest ikke tenker på funksjonshemmede når de kun hører ordet diskriminering, er det altså svært mange som mener diskriminering finner sted når det spørres om konkrete fenomener. Enda tydeligere fremstår forståelsen av diskriminering av funksjonshemmede når vi spør direkte om hvor ofte diskriminering foregår på ulike grunnlag. 81 prosent av den voksne befolkningen mener at diskriminering foregår på grunn av nedsatt funksjonsevne (Figur 13.1). Dette er langt flere enn de som mener at kjønnsdiskriminering (60 prosent) foregår ofte eller av og til. På grunnlag av disse tallene kan vi uten videre fastslå at de indikasjoner på lavt bevissthetsnivå for diskriminering av funksjonshemmede som vi tidligere har sett, er betydelig svekket. Figur 13.1
294» HOLDNINGSBAROMETER Når vi spør tilsvarende om hvor hyppig grupper med ulike konkrete funksjonsnedsettelser blir diskriminert, finner vi at flest (81 prosent) mener at rullestolbrukere blir utsatt for diskriminering ofte eller av og til. Denne gruppen er trolig den som i høyest grad blir assosiert med funksjonsnedsettelse av folk flest, noe som også gjenspeiles i offisiell skilting som symboliserer funksjonshemmede. Også blinde (74 prosent) og døve (69 prosent) oppfattes å bli diskriminert ofte eller av og til av mange. Revmatikere og allergikere oppfattes åpenbart ikke å være like utsatt. Tilgjengelighet og tilrettelegging på ulike områder Når man vurderer tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede, er det vanlig å knytte vurderingene til blant annet arbeidsliv, bygninger og offentlig transport. Med likelydende spørsmål ble det derfor målt hvilke oppfatninger folk har av tilretteleggingen for funksjonshemmede på disse arenaene. I figur 13.2 ser vi andelene som mener tilretteleggingen for funksjonshemmede er dårlig på hver av arenaene. Av figuren fremgår det at 57-65 prosent av befolkningen mener at tilrettelegging og tilgjengelighet er dårlig. Oppfatningen av tilrettelegging av arbeidsplasser skiller seg ut. Her legger vi merke til at ledere i større grad enn befolkningen mener tilrettelegging av arbeidsplasser er dårlig. Etterspør tiltak Vi har vist at folk flest, og ledere i arbeidslivet har klare oppfatninger om at tilrettelegging og tilgjengelighet for funksjonshemmede generelt er dårlig i Norge. Dette kan påvirke innstillingene til og oppslutningen om tiltak for å forbedre forholdene. Denne holdningsundersøkelsen avdekker i og for seg ikke om forholdene på de aktuelle arenaene faktisk er så dårlige som folk tror. Det
HOLDNINGSBAROMETER «295 Figur 13.2 er imidlertid dokumentert i øvrige deler av Dokumentasjonssenterets Statusrapport 2007. Når tilgjengelighet og tilrettelegging er så dårlig som folk tror, er det liten tvil om at opinionen vil forstå behovet for tiltak for forbedring. Det som imidlertid er mest interessant, er hvor omfattende tiltak man er villige til å akseptere.
296» HOLDNINGSBAROMETER Hele 90 prosent av befolkningen, og 83 prosent av norske ledere, er enige i at «Vi trenger langt flere tiltak for å gi funksjonshemmede de samme muligheter i arbeidslivet som andre». Figur 13.3 viser svarfordelingen på dette spørsmålet, Figur 13.3
HOLDNINGSBAROMETER «297 og at det ikke er nevneverdige forskjeller i svar mellom befolkning og ledere i arbeidslivet. Når vi lanserer påstanden «Eiere av bygninger som er vanskelig tilgjengelige for funksjonshemmede bør få pålegg om å gjøre utbedringer på disse innen klare tidsfrister» er det jo ganske strenge premisser. Likevel er så mange som 73 prosent av befolkningen enige i påstanden. Kun 15 prosent er uenige (Figur 13.4). Figur 13.4
298» HOLDNINGSBAROMETER Sterk tro på lovverk Vi har konstatert at det er utbredt forståelse for funksjonshemmedes problemer med tilgjengelighet på ulike arenaer. Det er likeledes stor tilslutning til å bruke til dels drastiske virkemidler for å fjerne fysiske hindringer og pålegge eiere å gjøre bygninger tilgjengelige for funksjonshemmede. Det er nærliggende å tro at det dermed er bred forståelse for at man kan ta i bruk lovgivningen for å hindre diskriminering. I et gjennomregulert samfunn som det norske, der mange er oppdratt til å stole på at myndighetene ivaretar interessene til grupper som trenger det, er det viktig å vite hvilken virkelighetsforståelse folk har når det gjelder spørsmål om å ivareta funksjonshemmedes interesser. Her er det også viktig å understreke at oppfatninger om streng lovgivning lett kan virke som en demper på folks oppmerksomhet rundt et samfunnsproblem. Norge har per i dag ingen egen antidiskrimineringslov på funksjonshemmedeområdet. Grunnloven 110 c pålegger myndighetene å respektere og sikre menneskerettighetene. Norge er forpliktet av flere menneskerettighetskonvensjoner. FN-konvensjon om menneskerettigheter for funksjonshemmede ble signert av Norge 30. mars 2007, men Norge har i skrivende stund ikke ratifisert konvensjonen. I dag er arbeidsmiljøloven kapittel 10 A og 10 B det eneste eksemplet på sivilrettslig lovgivning som uttrykkelig gir vern mot diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Våren 2008 er det imidlertid bebudet at forslag til en egen diskriminerings- og tilgjengelighetslov skal legges frem for Stortinget Det arbeides også med en felles diskrimineringslov som skal omfatte alle aktuelle diskrimineringsgrunnlag, inklusive nedsatt funksjonsevne. Den faktiske situasjonen når det gjelder antidiskrimineringslovgivning står i kontrast til en utbredt forestilling blant folk om at det stikk motsatte er tilfellet (figur 13.5). Når vi registrerer at svært mange mener funksjonshemmede blir diskriminert, og like mange at slik diskriminering er forbudt, må det bety at flertallet av befolkningen mener det foregår omfattende lovbrudd overfor funksjonshem-
HOLDNINGSBAROMETER «299 Figur 13.5 mede. En så klar svarfordeling som vi ser i figur 13.5, gir heller ikke rom for store variasjoner mellom ulike befolkningsgrupper, så dette er en oppfatning som finnes i hele befolkningen. Alle tror at funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt ved lov. Når en rekke objektive studier konstaterer at diskriminering foregår på grunn av dårlig tilgjengelighet og tilrettelegging, demonstrerer disse resultatene et betydelig behov for folkeopplysning om praksis og lovlighet.
300» HOLDNINGSBAROMETER Bygninger Det synes å være en utbredt oppfatning at lover og reguleringer sikrer funksjonshemmedes interesser på de enkelte arenaer. For eksempel viser det seg at 2/3 av befolkningen er enige i en påstand om at «Bygningsloven sier at alle bygninger skal utformes slik at de er lett tilgjengelige for funksjonshemmede». Figur 13.6 Nesten like mange, 62 prosent, er enige i påstanden «Ved tildeling av byggetillatelser stiller norske myndigheter alltid krav om tilgjengelighet for alle - også funksjonshemmede - selv om byggekostnadene blir høyere». Igjen får vi demonstrert at folk har oppfatninger som kan tyde på at de tror loven og lovens håndhevere ivaretar funksjonshemmedes interesser. Dette står i sterk
HOLDNINGSBAROMETER «301 kontrast til oppfatningen om at norske bygninger er vanskelig tilgjengelige. Et interessant funn, som kan fortelle noe om holdninger til dette spørsmålet, og som kan oppleves som en delvis motsetning til de klare svarene ovenfor, er svarene på påstanden «Funksjonshemmede må forstå at det er en øvre grense for hvor store ekstrakostnader man kan pålegge private byggherrer for at byggene skal bli lett tilgjengelige for alle - også funksjonshemmede». Her finner vi at så mange som 49 prosent er enige, mens 43 prosent er uenige. Dette støtter i noen grad opp under den praksis som lokale myndigheter tidvis følger når de gir dispensasjoner fra bygningslovens krav. En undersøkelse Synovate Norge gjorde for Norges Handikapforbund i juni 2007 blant ordførere og kommunestyrer, viste at kommunene gjør vedtak som uttrykker at det bør finnes et tak for hvor store kostnader man må akseptere for å følge loven. Transport Også på transportområdet er det mange som mener at lovverket ivaretar interessene til funksjonshemmede. Når folk blir bedt om å ta stilling til påstanden «Ved tildeling av konsesjoner stiller norske myndigheter krav til transportselskaper om at transportmidlene skal være tilgjengelige for alle - også funksjonshemmede», er det så mange som 72 prosent som er enige og bare 10 prosent som er uenige. Figur 13.7 på neste side. Denne undersøkelsen viser at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at vi har lover og regler som ivaretar hensynet til funksjonshemmede. Når det er slik, må man anta at folk flest også forventer at myndighetene håndhever lovverket. Effekten av slik håndheving vil være at funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt. Hvis dette synet rår, vil det for det første kunne forklare hvorfor så få tenker på funksjonshemmede når de hører ordet diskriminering eller nevner funksjonshemmede som gruppe som blir diskriminert i Norge. For det andre kan det indikere at folk ikke føler noe ansvar for at funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt. For det tredje vil det kunne gjøre det vanskeligere å kommunisere forhold som knytter seg til tilrettelegging og tilgjengelighet for funksjonshemmede, dersom man ønsker det. Når folk flest tror det finnes lover som ivaretar funksjonshemmedes rettigheter, og faktum er at slike lover mangler eller er mangelfulle, vil folks oppfatninger kunne virke negativt på muligheten for engasjement og gjennomslag i for-
302» HOLDNINGSBAROMETER Figur 13.7 bedringsarbeidet. Det kan sies at dagens holdningsmønstre derfor kan virke som en sovepute, og som en barriere mot funksjonshemmedes deltakelse i samfunnet. Avslutning Denne undersøkelsen viser at nordmenns kunnskaper om, og holdninger til, funksjonshemmedes vilkår i samfunnet varierer ganske sterkt. På den ene siden er det et stort flertall som mener at funksjonshemmede blir diskriminert på
grunn av dårlig tilrettelegging og tilgjengelighet på viktige områder, og de er villige til å sette inn drastiske virkemidler for å gjøre forholdene bedre. På den andre siden er bevissthetsnivået rundt diskriminering av funksjonshemmede forholdsvis lavt. Et påfallende trekk ved holdningsmønstrene er at flertallet mener lovverket ivaretar funksjonshemmedes interesser. Dette kan nok tolkes som en grunn til å distansere seg noe fra problemstillingen. Det kan også innebære at befolkningen er klar for den varslede antidiskrimineringsloven, og er mottakelig for et relativt radikalt lovverk der klare tidsfrister er ett av virkemidlene. HOLDNINGSBAROMETER «303