Hvorfor er faste ansettelser viktig for elsikkerheten? Den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal stå under faglig ledelse av den som forestår arbeidet og være ansatt i samme virksomhet. (Kravet slik det er formulert i dagens FKE) Kompetansen til den faglige ansvarlig og den som selvstendig utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og utstyr, har alltid vært en sentral del av elsikkerhetsarbeidet i Norge. Grunnlaget for forskriftskravet er forankret i El-tilsynsloven 12 med følgende tekst: Kongen kan gi forskrifter om krav til kvalifikasjoner for den som skal være faglig ansvarlig for eller selvstendig utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Det har heller aldri vært stilt spørsmål om dette er en riktig satsing. Vi forholder oss derfor til at det er en bred oppslutning om at kompetansen til den som er ansvarlig og de som selvstendig utfører arbeid på elektriske anlegg og utstyr, er avgjørende for el-sikkerheten. Kravene til kompetanse og vedlikehold av kompetanse er klart formulert i gjeldende forskrift og i utkast til ny forskrift, se vedlegg 1 og 2. EL & IT Forbundet vil hevde at kravet til fast ansettelse i den virksomhet som lovlig kan påta seg arbeid på denne type anlegg og utstyr er nødvendig for å sikre kontroll over kvalifikasjonene. Både gjeldende forskrift og utkast til ny forskrift viser krav til et omfattende regime for å ivareta kravet til kompetanse. Dette kravet har vært nødvendig i fra 1929 da tilsynsloven kom og frem til i dag, og er det fortsatt. Vi vil kreve at de som hevder at en slik ansettelse ikke er nødvendig, må dokumentere hva som er nytt med den nye forkriften og som kan erstatte, være likeverdig eller bedre enn gjeldende bestemmelse. For at virksomhetene skal ha gode rutiner rundt elsikkerhet, trengs et klart regelverk. Like viktig er dialogen og den enighet som oppstår mellom ledelse og ansatt og mellom ansatte om hvordan regelverket skal forstås og etterleves. For å få til god elsikkerhet er det nødvendig med både formelle og faste relasjoner aktørene i mellom. Faste ansettelsesforhold kan ikke erstattes med ansettelseslignende forhold eller en skriftlig kontrakt. Man etablerer da bare mer byråkrati, og tror det kan erstatte den sosiale dialogen og den samhandling mellom mennesker som skal til for å få sikre og feilfrie installasjoner. EL & IT Forbundets standpunkt er at fagarbeider skal være ansatt i den ansvarlige bedriften. Vår mening her er ikke at vi er i mot inn- og utleie mellom registrerte virksomheter, men vi er i mot kontraktørvirksomhet og at utleiebyråer kan operere i bransjen. 1
Elektrisitet er en farlig vare kvalifikasjonskrav en nødvendighet siden 1929. Vi beskriver her hvorfor det kreves faglig kompetanse, for å forebygge brann og berøringsfare i elektriske anlegg og elektrisk utstyr, med fokus på tekniske forhold. Norske myndigheter ga allerede ved el-tilsynsloven i 1929 hjemmel til å stille kvalifikasjonskrav til dem som skal arbeide med elektriske anlegg og utstyr. Siden har kvalifikasjonskravene vært forskriftsregulert for dem som skal forestå, utføre arbeid på og føre tilsyn med slike anlegg og utstyr. Hvorfor kravet til kompetanse er nødvendig beskrev DSB i de første avsnitt av forordet til utkast til ny forskrift datert 14. februar 2008. Elektrisitet er en farlig vare. Elektrisitet vil i de fleste tilfeller være tilstede i dagliglivet og representere en risiko uavhengig av om den brukes eller ikke. Sammenlignet med andre typer risiko, som for eksempel å krysse en sterkt trafikkert vei, så er det ikke like naturlig å oppfatte den risikoen som et elektrisk anlegg representerer. Et elektrisk anlegg eller elektrisk utstyr som tilsynelatende fungerer som forutsatt vil kunne ha feil og mangler som innebærer brann- eller berøringsfare. Slike feil kan i tillegg til å medføre en økt risiko for uønskede hendelser i direkte tilknytning til det elektriske anlegget eller utstyret hvor feilen befinner seg, også medføre økt risiko i andre elektriske anlegg tilknyttet det samme forsyningsnettet. For å forebygge brann- og berøringsfare i elektriske anlegg og elektrisk utstyr kreves det faglig kompetanse. På bakgrunn av dette stiller denne forskriften krav til kvalifikasjoner for de som skal arbeide med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Eier og bruker av elektriske anlegg og elektrisk utstyr, og virksomheter som utfører arbeid som faller innenfor virkeområdet til el-tilsynsloven og forskrifter gitt i medhold av loven, plikter å sørge for at det benyttes personell som er kvalifisert til det arbeidet som skal utføres. De godkjenningsordningene som etableres med hjemmel i denne forskriften, reduserer ikke denne plikten. For privatpersoner og virksomheter uten egen elektrofaglig kompetanse ivaretas denne plikten gjennom å benytte virksomheter registrert i det sentrale registeret over virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg til utførelse og vedlikehold av elektriske anlegg og kompetente elektroreparatørvirksomheter til reparasjon av elektrisk utstyr. 2
Særegent jordingssystem Spesielle forhold i Norge er høyt forbruk av billig strøm til oppvarming av hus og vann og til matlaging. I kombinasjon med mye trehusbebyggelse har dette gitt mange branner. Mange branner kan føres tilbake til feil på elektrisk anlegg eller feil bruk av elektrisk utstyr. Norge har et særegent forsyningsnett med et jordingssystem som fagfolkene må forstå for å lage et sikkert elektrisk anlegg. Vårt fordelingssystem (IT nett) for elektrisk energi brukes i liten grad av andre land i Europa. Systemet er innrettet med en jordledning som er isolert fra fasene. Det er strøm fra begge faser til stikkontakt. I andre land brukes fortrinnsvis (TN nett) med direkte jordet nullpunkt. Forbruksbelastningen er her mellom en fase og null. Utfordringen med det norske systemet er å få anlegget til å koble ut ved første jordfeil. Det er komplisert og dermed står mange trafokretser konstant med jordfeil. For å minimalisere problemene er det i bruk en del utstyr som jordfeilbrytere og jordfeilvarslere som ikke er vanlig andre steder. Geografien vår med store avstander kombinert med høyt forbruk forsterker utfordringen med å få til utkobling raskt ved feil. Selvstendige fagarbeidere komplisert utstyr og anlegg I Norge har vi en tradisjon med selvstendige fagarbeidere, som med bakgrunn i tegninger og beskrivelse står for hele installasjon. Etter hvert har anlegg og utstyr blitt stadig mer komplisert. Samtidig har effektforbruket økt til det mangedobbelte. Det er også blitt mindre oversiktlig hvem som leverer installasjoner, service og tjenester. Hvem som til slutt har foretatt den fysiske installasjonen kan i dag, hvor det florerer med under- og under- underentrepriser, være nokså uklart. Når det gjelder reparasjon eller service, vet vi hvem som utfører reparasjonen. Ofte leveres produktet inn i forretningen hvor vi kjøpte produktet eller vi bestiller service der i fra. De sender ofte til spesialiserte reparasjonsverksteder. Felles for mange av dem som utfører installasjon og reparasjon er at de er ansatt i virksomheter som er basert på å fakturere timer og ikke annet. Det medfører at de kommer i økonomisk skvis hvor mulighetene til å investere i nødvendig kompetanseutvikling blir begrenset. Myndighetens krav er derfor nødvendig for å sikre den grunnleggende kompetansen som skal til for at anlegg og utstyr skal inneha nødvendig elsikkerhet. Sikre anlegg er viktig for forbruker, men det er også viktig for fagperson under arbeid på anlegg. Det er derfor viktig å ha kompetanse på tekniske forhold knyttet til installasjon og utstyr, men også på rutiner og formaliteter ved arbeid i og ved drift av elektriske anlegg. Det gjelder alt fra normer med fargekombinasjoner, hvor tilførsel kobles på et utstyr, til rutiner for å gjøre et anlegg spenningsfritt. FKE-forskriften kom i 1993 etter en omfattende prosess og utredning hvor bransjepartene og utdanningsmyndighetene var representert. Samtidig gikk man bort fra sertifikatordninger. I dag er det bestått fagprøve og fagbrevet som gir nødvendig kompetanse til å arbeide selvstendig innenfor fagbrevets virkeområde. Forskriften har blitt justert flere ganger, hele tiden i prosess, hvor bransjens parter har deltatt. I 2005 ble rådsdirektiv 1999/42 EF implementert. 3
Flere argument fra tillitsvalgte på EL & IT Forbundets utdanningskonferanse: Dette styrker arbeidet for høy elsikkerhet: Inn og utleie bør foregå mellom elektrobedrifter som også er lærebedrifter, for å sikre et fortsatt høyt antall lærlinger og framtidige fagarbeidere. Det utvikles en bedriftskultur med holdninger og mening om elsikkerhet i daglige samtaler og ofte uformelle diskusjoner, den gode samtalen som sikrer at bedriften leverer kvalitet og sikkert arbeid. Det blir kommunisert mer elsikkerhet mellom de ansatte enn mellom ledelsen og de ansatte, hvis du kommer inn som en innleid på enkeltprosjekter så blir du ikke en del av denne samtalen. Beholde kompetansen og fagmiljøet i virksomheten. Kjennskap til bedriftens interne rutiner og instrukser. Nærhet og lojalitet til bedriften og arbeidet som utføres. Internkontrollen vil fungere da den er bygd opp i samarbeid med de ansatte, og blir revidert årlig med de tillitsvalgte i bedriften og dette blir det informert om på møter i bedriften. Læringskurven, lære av sine feil. Dette svekker arbeidet for høy elsikkerhet: Kommandolinjene blir lengre, ansvarsforhold uoversiktlige mellom den som er ansvarlig og den som utfører, og i forhold til kunde. Eierskap til oppdrag blir svekka. Tilknytning til bedriftskulturen blir dårligere. o Arbeidstakere som ikke er ansatt vil ikke bidra til utvikling av bedriftskulturen. o Innleid på enkeltprosjekter blir ikke en del av den gode samtalen. o Bedriftskulturen kan på sikt forvitre. o Dårligere kontinuitet i yrke for fast ansatte. o Dårligere arbeidsmiljø. Motivasjonen i bedriftene for kompetanseoppbygging og vedlikehold kan bli mindre. Hvem skal betale for kompetanseutvikling? 4
o Kompetanseoverføring mellom fagarbeidere vil forsvinne. Behovet for lærlinger blir mindre i den enkelte bedrift fordi man ikke vil ansette dem som fagarbeidere. o Blir vanskelig å få fram tilstrekkelig antall nye fagarbeidere. o Mindre rekruttering til faget. o Dårligere fagopplæring med dårligere læringsmiljø. Bedriftens omdømme; hvis en person gjør en dårlig jobb hefter ikke dette ved personen, men ved bedriften. FSE-opplæring i forskriftene blir gjort en gang årlig og maks det, i FSE stilles det krav til gjennomgang av interne instrukser og retningslinjer. Vi kjenner ikke til bedrifter som gjennomgår FSE og interne rutiner og instrukser for den eller de som de leier inn før de får slippe til på anleggene. Manglende yrkesstolthet. Andre konsekvenser som er negative for forbundet, fagbevegelsen og samfunnet: Åpner for bemanningsbyrå, bedriftene justerer ned antall fast ansatte, tar toppene med midlertidig ansatte/innleide, flere får usikre arbeidsvilkår. Tillitsvalgte får en vanskeligere jobb med å følge opp lønns- og arbeidsvilkår. Dette sannsynliggjør et større press på lønns- og arbeidsvilkår. Dette er en uønsket utvikling. Det har stått i kongelig resolusjon i flere tiår at elektrofagarbeideren skal være fast ansatt i den virksomheten som forestår arbeidet. Faste ansettelser er en betingelse for sterke klubber som igjen er med på å presse på for bedre elsikkerhet, HMS og interne kontrollrutiner, for klubbmedlemmers/arbeidstakeres beste. Denne filosofi er Torbjørn Hofstad i DSB enig i, men mente klubber ville kunne påvirke virksomheten på disse felter uavhengig om klubbmedlemmer/arbeidstaker er innleide, noe vi mener ikke er forenelig. En klubb er avhengig av trygge arbeidsforhold som fast ansettelser for å kunne komme med krav overfor virksomheten. Dersom virksomheten har mulighet for represalier som f. eks å avslutte innleieforholdet, står klubben tilbake, ribbet for makt. 5
Relevant del av gjeldende forskrift vedlegg 1: 13. Kvalifikasjoner for den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg 1. Den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal være elektrofagarbeider og ha formell fagutdanning omfattende el-sikkerhet og nødvendig tilleggsopplæring innenfor aktuelle spesialområder. Den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg, skal stå under faglig ledelse av den som forestår arbeidet og være ansatt i samme virksomhet. Relevant del av veiledningen: Til 13, Kvalifikasjoner til den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg Generelt Bestemmelsene i forskriftens 13 pkt. 1 beskriver sammen med denne veiledning kvalifikasjonskrav til den som skal arbeide selvstendig med utførelse avelektriske anlegg. Formell fagkompetanse Minstekravet til kompetanse er formell fagutdanning med nødvendig el-sikkerhetskompetanse. Dette innebærer at personer med fagbrev i fag som inneholder en sluttkompetanse med hensyn til elsikkerhet som samsvarer med de aktuelle arbeidsoppgavene, anses å tilfredsstille forskriftens minstekrav til kvalifikasjoner. Formell fagutdanning forutsettes å gi den nødvendige grunnkompetanse som har betydning for el-sikkerheten i elektriske anlegg, dvs. kombinasjonen læringkompetanse, fagkompetanse, sosialkompetanse og metodekompetanse. Kompetanse innen andre elektrofag Elsikkerhetskompetansen i de forskjellige elektrofagene er i ulik grad dekkende for flere typer elektriske anlegg. En elektrofagarbeider som har utdanning i et fag vil kunne utføre selvstendig arbeid på elektriske anlegg innenfor beslektede fagområder dersom vedkommende kan dokumentere relevant tilleggskompetanse. Eksempler på slike beslektede fag kan være elektriker, automatiker og heismontør. Behovet for tilleggskompetanse er avhengig av kompetansens relevans og omfang. Eksempelvis vil en elektriker kunne anses som kvalifisert til selvstendig å kunne utføre vanlig arbeide på elektriske anlegg på heis når vedkommende har ervervet seg minst tre måneders relevant tilleggskompetanse fra arbeid på heis. Tilleggskompetanse skal dokumenteres i virksomhetens internkontrollsystem (jf veiledning til 8). Forholdet mellom fagarbeider og den som forestår Kravet om at den som utfører selvstendig arbeid skal stå under faglig ledelse av den som forestår, henviser bl.a. til at utførelse, vedlikehold og reparasjon av elektriske anlegg alltid skal forestås av en 6
person som tilfredsstiller forskriftens 11 og/eller 12. Foreståelsen må utføres aktivt og reelt, bl.a. slik at den som forestår har nødvendig styring og kontroll over arbeidet som utføres. Kravet om at den som skal arbeide selvstendig med utførelse og reparasjon av elektriske anlegg skal være ansatt i samme virksomhet hindrer ikke at det kan etableres enkeltvise og konkrete samarbeidsoppdrag mellom virksomheter (felles entrepriser). Forskriftens bestemmelser innebærer videre en plikt for virksomheten og den som forestår til å sørge for ajourhold av kompetanse, herunder opplæring i aktuelle deler av intern kontrollsystemet, nytt regelverk og nye tekniske løsninger, i den grad dette er nødvendig for å kunne utføre arbeid på en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte på det aktuelle elektriske anlegget. Relevant del av utkast til ny forskrift vedlegg 2: Høringsutkast til Forskrift om elektrovirksomhet 1 Formål Forskriften fastsetter minstekrav til foretak og personer som tilbyr og utfører arbeid på elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at disse ikke frembyr fare for skade på liv, helse eller materielle verdier. 10 Overgangsbestemmelser Foretak og elektrofagfolk som er i lovlig virke ved ikrafttredelse av denne forskriften, kan fortsette slik virksomhet under forutsetning av at de tilfredsstiller kravene til vedlikehold av kompetanse i 17. Krav til elektroforetak 12 Generelle krav Elektroforetaket plikter å ansette en faglig ansvarlig i ordinær full stilling. Faglig ansvarlig skal normalt være tilgjengelig på arbeidsstedet for de ansatte og tilsynsmyndigheten innenfor ordinær arbeidstid. Elektroforetaket skal utpeke en fast stedfortreder for faglig ansvarlig som ivaretar funksjonen under dennes fravær. Ved fravær av lengre varighet må det gis informasjon om dette til tilsynsmyndigheten. Elektroforetaket skal sørge for at faglig ansvarlig har nødvendige ressurser for å ivareta det ansvaret og de pliktene som tilligger funksjonen. Dette omfatter også ajourhold og oppdatering av relevant kompetanse hos både den som er faglig ansvarlig for og den som selvstendig utfører arbeid. Elektrofagfolk for øvrig skul ha et regulert forhold til det elektroforetaket som er ansvarlig for arbeidet. Elektroforetaket er ansvarlig for at de som arbeider for elektroforetaket kan kommunisere på en slik måte at sikkerhetskrav gitt i eller i medhold av lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, blir ivaretatt på en betryggende måte. For at elektroforetaket skal anses kompetent innenfor et aktuelt faglig virkeområde, må både faglig og teknisk ansvarlig og den som selvstendig utfører arbeid, kunne dokumentere relevant kompetanse innenfor dette faglige virkeområdet. 15 Krav om registrering Elektroforetak som tilbyr og utfører prosjektering, utførelse, kontroll og vedlikehold av elektriske anlegg for tredjepart, reparasjon av elektrisk utstyr for tredjepart eller sakkyndige som 7
utfører oppgaver for netteier, skal være registrert hos sentral tilsynsmyndighet. Registreringen skal innholde relevante opplysninger om: a) elektroforetakets navn, adresse, selskapsform, foretaksnummer og bedriftsnummer, b) virkeområde(r), c) navn og fødselsdato på faglig ansvarlig, d) referanser til dokumentert kompetanse, e) faglig(e) virkeområde(r), og f) antall ansatte som utfører det aktuelle arbeidet. Det totale antall ansatte skal oppgis innenfor intervaller på 5 ansatte (eks. 0-5, 6-10, 11-15 osv.), hvis antallet ansatte er over 30 skal de oppgis innenfor intervaller på 15 ansatte (eks. 31-45, 46-60 osv.). Ethvert elektroforetak som selvstendig skal arbeide innenfor de angitte virkeområdene, må være registrert. Enheter under samme elektroforetak, som selvstendig påtar seg oppdrag, må være registrert som egne bedrifter under elektroforetaket i Brønnøysundregistrene. Elektroforetaket skal uten opphold sørge for at enhver endring i opplysningene blir registrert. 17 Krav til dokumentasjon av kompetanse Elektroforetak og person som faller inn under virkeområdet til denne forskriften skal dokumentere sine kvalifikasjoner og ha et system for ajourhold og oppdatering av kompetanse. Vedlikehold og oppdatering av kompetanse og tilleggskompetanse skal kunne dokumenteres gjennom kursbevis eller en sertifiseringsordning. Sentral tilsynsmyndighet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan kvalifikasjoner og kompetanse skal vedlikeholdes. Krav til elektrofagfolk Faglig ansvarlig 18 Generelle krav til faglig ansvarlig Faglig ansvarlig skal gjennom sin utdanning minst ha oppnådd en master- eller bachelorgrad, eller toårig fagskoletekniker med relevant fagbrev. Utdanningen skal dekke aktuelle faglige virkeområder. Vedkommende skal i tillegg ha minst to års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning. Sentral tilsynsmyndighet kan gi nærmere retningslinjer om kravene til utdanning og praksis. Kravene gjelder ikke faglig ansvarlig for drift og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg hos egen arbeidsgiver (sakkyndig driftsansvarlig) jf 21 og faglig ansvarlig for reparasjon av elektrisk utstyr, jf. 22. Faglig ansvarlig er ansvarlig for elektroforetakets plikt til å: a) etablere og etterleve intern kontroll som også dekker forhold som er regulert gjennom eltilsynsloven med tilhørende forskrifter, b) etablere kvalitetssikring av det arbeidet som utføres, c) foreta risikovurdering, d) benytte personell med elektrokompetanse til de enkelte arbeidsoppdrag, e) påse at alt arbeid planlegges og utføres i henhold til relevante krav i lov og forskrift som gjelder for den aktuelle anleggstypen, og som dekker kundens behov, gjennomføre sluttkontroll av det arbeidet som er utført, og g) utarbeide teknisk underlagsdokumentasjon for anlegget. 19 Særskilte krav til faglig ansvarlig for utførelse og vedlikehold av elektriske anlegg 8
En person med oppnådd mastergrad som fyller vilkårene i 18 første ledd, må ha ytterligere ett års relevant praksis En person med oppnådd bachelorgrad som fyller vilkårene i 18 første ledd, må ha ytterligere to års allsidig praksis som ingeniør eller elektrofagarbeider innenfor relevant fagområde. En toårig fagskoletekniker som fyller vilkårene i 18, må ha ytterligere to års allsidig praksis som tekniker Faglig ansvarlig for arbeid på høyspenningsanlegg må, i tillegg til vilkårene i første til tredje ledd, ha minst ett års allsidig praksis fra slike anlegg. Faglig ansvarlig må ha bestått egen prøve administrert av sentral tilsynsmyndighet eller den som tilsynsmyndigheten bemyndiger. Sentral tilsynsmyndighet kan gi en person tillatelse til å være faglig ansvarlig innenfor et begrenset virkefelt. Faglig ansvarlig kan delegere myndighet til å følge opp et faglig virkeområde til en teknisk ansvarlig som har spesialkompetanse innenfor området. Myndighet til å undertegne erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i relevant forskrift, kan ikke delegeres. Den som skal arbeide selvstendig 27 Krav til elektrofagarbeider Elektrofagarbeideren skal ha fagbrev med særlig vekt på kunnskap om el-sikkerhet og som samsvarer med de aktuelle arbeidsoppgavene. For fagutdanning som er gjennomført uten læretid i bedrift er det krav til relevant praksis for å kunne arbeide selvstendig. Kravet til praksistid er satt slik at skole og praksis samlet sett tilsvarer samlet opplæringstid som lærling. En som oppfyller vilkårene i 19 eller 20, kan selvstendig utføre feilsøking, feilretting, utskifting av komponenter og oppgaver tilknyttet drift og vedlikehold uten å ha relevant fagbrev. Personer med fagbrev fra ikke-elektrofag, anses kvalifisert til å utføre til- og frakobling i forbindelse med feilsøking og feilretting av komponenter som naturlig kommer inn under vedkommendes fagområde. Det forutsettes at el-sikkerhetsopplæring er gitt i fagutdanningen eller de har gjennomgått likeverdig praktisk og teoretisk tilleggsopplæring. Tilkobling av nye installasjoner skal alltid utføres av en elektrofagarbeider, som står under ledelse av en faglig ansvarlig. Den som skal arbeide selvstendig skal stå under faglig ledelse av den som er faglig eller teknisk ansvarlig for arbeidet. 9