Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt
IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars 2007 og varer i to år. I løpet av denne perioden skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapene våre om både Arktis og Antarktis. Trolig blir Polaråret 2007-2008 det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne. International Polar Year (IPY) er et forskningsprogram i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). Det fjerde i rekken
Målsetninger Å etablere en basislinje - en miljøstatus for polare miljøer - for å kunne identifisere framtidige endringer, gjennom et synoptisk sett av multidisiplinære observasjoner. Å framskaffe sett av nøkkeldata som er nødvendige for å forstå de faktorene som utløser forandringer i polare miljøer, for i neste omgang å kunne kvantifisere og forstå forandringer i fortid, nåtid og framtid. Å gjøre det mulig for framtidige generasjoner å forstå sammenhengen mellom polene og resten av kloden, ved å etterlate en arv av permanente multidisiplinære observasjonssystemer. Å finne fram til forskningsfronten for å kunne utløse nye koordinerte, multidisiplinære og multinasjonale undersøkelser. Å utnytte det unike utgangspunktet i polare områder for å sette i verk observasjoner av viktige fenomener for vår egen klode og i det ytre rom. Å tilveiebringe datasett omkring endrede livsvilkår for menneskesamfunn rundt Nordpolen ved å undersøke grunnleggende fasetter i den menneskelige dimensjonen.
Undervisning Polaråret ønsker å legge til rette for mer spennende undervisning i mange fag - med utgangspunkt i forskning og aktiviteter innenfor verdens største forskningsprogram. Mange av forskningsprosjektene er naturfaglige, men tema fra Polaråret kan også komme inn i andre fag. Tips om materiell og andre ressurser, og oversikt over undervisningsaktiviteter for både lærere og elever på http://www.polararet.no/seksjoner/undervisning
Eksempler Interessert i klimaspørsmål? Interessert i korleis det er å bu i polare strøk? Lurer du korleis det går med Golfstraumen dersom isen rundt Svalbard smeltar? Vil isbreane smelte? Overlever isbjørnane ei klimaendring? Er du interessert i slike spørsmål så inviterer vi deg til å delta i årets flottaste prosjektkonkurranse
IPY og Geofaget Geofag 1 Geoforskning planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia gjøre rede for årsaker til klimatiske forhold i et valgt område kartlegge hydrologiske forhold og drøfte tilgang på ferskvann i et valgt område
IPY og Geofaget Geofag 2 Geoforskning gjøre rede for problemstillinger, metoder og resultater i ett forskningsfelt innen geofag planlegge, gjennomføre, presentere og vurdere forsknings- og feltarbeid i en geotop
IPY og Geofaget Geofag 2 Klimaendringer beskrive hovedtrekk ved klimautviklingen fra siste istid til i dag og drøfte teorier om naturlige og menneskeskapte klimaendringer gjøre rede for diskusjoner i fagmiljøene om årsaker til klimaendringer presentere informasjon om klimaendringer i polare områder og gjøre rede for ulike syn på årsaker til klimaendringer og virkninger av dem drøfte etiske utfordringer knyttet til klimaendringer
Permafrost Observatory Project: A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard, TSP NORWAY Christiansen, H.H. 1 ; Berthling, I. 2 ; Blikra, L.H. 3, Dehls, J. 4 ; Etzelmüller, B. 5 ; Farbrot, H 6.; Humlum, O. 5 ; Instanes, A. 7 Isaksen, K. 6 ; Juliussen, H. 1 ; Lauknes, T-R.4 ; Midttømme, K 4 & Rønning, J-S. 4 1) The University Centre in Svalbard, UNIS, 2) The Norwegian University for Science and Technology, NTNU; 3) International Centre for Geohazards, ICG; 4) Geological Survey of Norway, NGU; 5) The University in Oslo, UiO; 6) The Norwegian Meteorological Institute, met.no.; 7) Opticonsult
Thermal state of permafrost -Norway Temperatur i borehuller Permafrost landform aktivitet Permafrost observatorier i Troms og på Svalbard Nasjonal permafrost database Permafrost modellering Undervisning, universitet og skole
Geofag 1 - Geoforskning Svalbard som eksempel Betydning av permafrost og frosprosesser for naturmiljø og menneskelig aktivitet Data: Temperaturforhold i atmosfære og bakke Bevegelse i aktivt lag (solifluksjon) og i permafrost (permafrost creep) Isinnhold i bakken Landformer knyttet til frostprosesser
Automatic digital camera 24 and 25 July
Geofag 2 - Geoforskning Geotop: brukt som betegnelse på et avgrenset geografisk område og beskriver karakteristiske forhold ved berggrunn, landformer, vann, løsmasser og lokalklima i dette området Ur (talus) som eksempel på en geotop Klar sammenheng mellom prosess(er) og form Kobling til klimaforhold og geomorfologisk utvikling etter siste istid Ofte meget sterke mikroklimatiske effekter Spesielt termisk regime: brukt som kjøleskap Kobling til naturfarer: rasprosesser
Prosesser talusdannelse Forvitring i fjellvegger og paraglasial justering Steinsprang: bratte, fallsortering Snøskred: erosjon øverst, akkumulasjon nederst: slakere, ingen fallsortering, ustabile stein, ødelagte trær kan gi impact forms Debris flows: Erosjon øverst, akkumulasjon nederst: slakere, ingen fallsortering, flomskredspor, levéer, akkumulasjonslober Fjellskred: Lengre utløp, slakere, mer uregelmessig
Forvitring? Frostforvitring Hva er det? Mikrogelivasjon: fryse-tine-sykler Makrogelivasjon: årlige sykler Kjemisk forvitring Også viktig/dominerende i kalde klimater Termiske sjokk Biologisk forvitring
Paraglasial justering Etter deglasiasjon Landskapet ustabilt, større sedimenttilgang Fjellvegger mister lateral støtte, avlastningssprekker Talus: paraglasial eller periglasial? I mange områder er en ur hovedsakelig fossil I Norge: vist klar sammenheng mellom aktivitet i talus og klimautvikling i holosen
Termiske prosesser i ur Tidlig vinter (lite snø): Kald luft (tung) trenger ned mellom steinene, varm luft stiger opp: fri eller tvungen konveksjon (vind). Rask prosess Vinter (snødekke): Varm luft stiger oppover i talusen: Luftehull Kald luft synker nedover Adveksjonsprosess Sommer: Kald luft låst i dypet, oppvarming bare ved varmeledning (konduksjon): langsom prosess
30,00 20,00 10,00 0,00-10,00-20,00-30,00 Døgnmiddel lufttemp og profil 3 18.11.05 18.12.05 18.01.06 18.02.06 18.03.06 18.04.06 18.05.06 18.06.06 18.07.06 18.08.06 18.09.06 Dato Lufttemperatur B1 B2 B4 B5 Temperatur( C)
Temperaturforhold mellom luft og A3,A5,A6&A7 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00-10,00-20,00-30,00-40,00 18.11.05 09.12.05 30.12.05 21.01.06 11.02.06 04.03.06 25.03.06 15.04.06 06.05.06 27.05.06 17.06.06 09.07.06 30.07.06 20.08.06 10.09.06 Tem peratur Dato Luft A3 A5 A6 A7
20,00 15,00 10,00 5,00 0,00-5,00 Døgnmiddeltemperaturer C3 & B3 18.11.2005 18.12.2005 18.01.2006 18.02.2006 18.03.2006 18.04.2006 18.05.2006 18.06.2006 18.07.2006 18.08.2006 18.09.2006 Dato C3 B3 Temperatur ( C)
Ur og permafrost Selv uten permafrost vil is kunne bevares langt utover sommeren: koldehol Grove materialer kan gi eller bevare permafrost i områder utenfor den regionale permafrostgrensa I permafrostområder vil is dannes inne i ura Mulighet for dannelse av en steinbre
Suvretta, St Moritz, Sveits Prins Karls Forland, Svalbard
575 540 RG9 RG11 RG12 RG13 RG14 RG15 RG16
Fuglekolonier i talus Fuglekolonier i fjellvegg
Mulig undervisningsopplegg Mikroklima: Temperaturmåling i ur Temperaturmåling i jord Lufttemperatur Snødyp Diskutere ulike former for varmeoverføring Ingeniørmessige problemstillinger: frostsikkert dyp? Geomorfologi, prosesser: Forvitring Massebevegelser Frostprosesser Dateringsmetoder og alder
Midler? Søk! Ny utlysning av skolemidler i Polaråret Publisert: 29.11.2007 I Polaråret ønsker vi så mye aktivitet i skolen som mulig. Den nasjonale komiteen for undervisning i Polaråret har bevilget over 500 000 til skoleprosjekt dette skoleåret. Det ser ut til å involvere over 8000 elever. Vi lyser nå ut nye midler. Midlene kan søkes på av enkeltskoler eller andre som ønsker å involvere skoler i Polaråret. Det er opp til de enkelte skoler hvilken aktivitet de vil fokusere på. Det kan være alt fra å arrangere en polardag til å involvere skolen i ulike aktiviteter gjennom hele skoleåret. Midlene skal gå til aktiviteter som gjennomføres i vårhalvåret 2008.