Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter mishandling Christoffer Fodstad Eng - Sykehuset Innlandet HF Thea Olstad - Ringsaker kommune Steffen Aaseth Stensby - Ringsaker kommune Beskrivelse Mann i 20-årene. Diagnoser: F90.0 Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet og F70.1 Lett psykisk utviklingshemning med betydelige atferdsproblemer som krever oppmerksomhet eller behandling Informasjon fra pårørende Alltid vært urolig, vansker med å få venner på sin egen alder i oppvekst. Lærte ikke å lese før 10års alder. 1
Historikk BUP fra 7årsalder. Diagnostisering og medisinering Spesialoppfølging hele skolegangen arbeidsutplassering på vgs. Tilrettelagt arbeidsplass etter videregående. Tilbud om avlastning Henvist til Habiliteringstjenesten når han var 23. Første henvisningen var et ønske om deltagelse i ansvarsgruppe. Belastende hendelse «Belastende hendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art som sannsynligvis vil fremkalle ubehag hos de fleste.» ICD-10 Angrepet av guttegjeng Uttalt frykt i etterkant av hendelsen Slet psykisk Økende uro Ønske om oppfølging fra psykolog 2
Flytting Flyttet i egen leilighet i bofellesskap i september 2017 1:1 bemanning i oppstarten. Tilrettela hvem som var hos han Enkle atferdsavtaler som omhandlet tannpuss og oppmøte på jobb. Aktivitet med personale som avtaleforsterkere. Gikk bra i oppstart. Gradvis forverring Mindre mestring på atferdsavtaler Mistet arbeidsplassen Dårligere døgnrytme og sov oftere hos andre Gikk ned i vekt Dro alene til Oslo Var med ungdomsgjeng i stedet for personalet. 3
PTSD ICD-10: «Flashbacks», distansering fra andre mennesker, nedsatt reaksjoner på omgivelsene, Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om hendelsen. Kan oppstå dramatiske akutte utbrudd av frykt, panikk eller aggresjon PTSD og utviklingshemming Høyere risiko for å utvikle PTSD (Mevissen & De Jongh, 2010) Større sannsynlighet for utagerende atferd som kan være symptomer på PTSD: aggresjon og sinne, selvskading, non-compliance, isolasjon, søvnproblemer og rastløshet (Mevissen & De Jongh, 2010) Vanskelig å identifisere traumereaksjoner hos mennesker med psykisk utviklingshemming; diagnostisk overskygging og kommunikasjonsvansker da spesielt at flashbacks kan bli kommunisert som nåværende hendelser (Wigham, Hatton & Taylor, 2011) Review Mevissen og de Jongh 2010 Finnes ingen reliable måleverktøy for å påvise PTSD hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Ni artikler som involverer behandling av mennesker med psykisk utviklingshemming og PTSD. Intervensjonene var endringer i miljøet (environmental change), medikamentell behandling og psykologiske behandlinger (KAT, EMDR og psykodynamiske behandlinger. 4
Symptomer på PTSD Symptomer Utagerende atferd på jobb og i kommunal bolig. «Flashbacks» Suicidalitet Lite søvn / ustabil døgnrytme Nyanser Dro alene til Oslo, borte flere dager. Kontakt med ungdomsgjeng Hjemmefester i bolig Kapittel 9 vurderinger Vesentlig skade Psykisk skade på egen person/hemming av egen utvikling Sosial fornedring Skader på andre Materielle skader på andres eiendeler Forholdsmessighet Forsvarlighet 5
Kapittel 9 tiltak 2:1 bemanning og fotfølging Våken nattevakt i leilighet Regulert internettilgang Ikke tilgang på mobil og PC Skarpe gjenstander fjernet fra leilighet Funksjonelle vurderinger Rett etter flytting og frem til oppstart av 2:1 Kontakt med ungdomsgjengen både på sosiale medier og ellers Vektnedgang Etter oppstart av 2:1 og kapittel 9 Låst verandadør Vil ikke gå ut alene i frykt for å treffe ungdomsgjengen Utageringer Selvskading Problematiske kravsituasjoner 6
Utfordringer Kosthold Suicidalitet Jobb Sosiale medier Søvn Tiltak igangsatt samtidig med kapittel 9 Faste team seks i 100% dag/kveld og tre faste nattevakter Jevnlig oppfølging hos fastlege Grunnleggende behov Søvn/døgnrytme - Systematisk reviewartikkel av van de Wouw, Evenhuis og Echteld (2012) fant evidens for at utfordrende atferd og psykiske lidelser er assosiert med søvnproblemer. Kosthold Arbeidstilbud Frivillig på idrettsarrangement (selvinitiativ) 7
Døgnrytme Søvnmengde Leggetid Aug 18: 93% av reg tilfeller etter 01:00 Mars 19: 20% av reg tilfeller etter 01:00 Sofa eller seng 8
Jobb Motivasjon Arbeidstider Fravær 9
Stemningsleie Insert graf Uttalelse fra annen instans «Totalt sett har dette bedre situasjonen for pasienten betraktelig. Uvisst om det er medisiner eller miljøterapeutiske tiltak som har bidratt mest i og med at de ble iverksatt samtidig men sannsynligvis en kombinasjon av begge. Viktig å fortsette god miljøterapeutisk tilrettelegging og stabil medisinering» 10
Veien videre Fortsatt fokus på grunnleggende behov Mer aktiviteter Øke arbeidstimer Gradvis innføring av telefon og pc Langsiktig 1:1 og ikke fotfølging MEN: Ting Tar Tid Referanser Mevissen, L., & de Jongh, A. (2010). PTSD and its treatment in people with intellectual disabilities: A review of the literature. Clinical Psychology Review, 30(3), 308-316. doi:10.1016/j.cpr.2009.12.005 van de Wouw, E., Evenhuis, H. M., & Echteld, M. A. (2012). Prevalence, associated factors and treatment of sleep problems in adults with intellectual disability: A systematic review. Research in Developmental Disabilities, 33(4), 1310-1332. doi:10.1016/j.ridd.2012.03.003 Wigham, S., Hatton, C., & Taylor, J. L. (2011). The Effects of Traumatizing Life Events on People with Intellectual Disabilities: A Systematic Review. Journal of Mental Health Research in Intellectual Disabilities, 4(1), 19-39. doi:10.1080/19315864.2010.534576 11