(i )
Hovedproblemct De 2 Natur & miljø Bulletin temanummer 2 1998 temanummer 3 1998 Natur & miljø Bulletin 3 Redaktør: Tom Erik øktand Redaksjon: Jens Petier Toldnæs, Kristian Jahrc Adresse: Posthoks (t)l St Olavs plass. (ti 3(1 Oslo. [f: 22 0) 3 0(1. laks: 22 1)5) 33 10. Direkte: 22 33 + 71 (Toldnæs), 74 ( ikland), 22 (Jahre) l poet: redniaoniinc.no Neste temautgave: 2.12.1998. Abonnement: l0)ar (privatpersoner), 500/år (bedrifter) Annonser; Tf: 22 71 92 20. Faks: 22 71 92 38. Trykking: Gan Grafisk. Trykket på 100% resirkulert papir. Norges Naturvernforbund: Samme postadresse som N&M Bulletin. Web: http://www.ngo.gridano naturvern E-pot: naiurvcrn(a naiurvern.no norsk fagpresse Teknologien må tjene naturen Kjært barn har ikke alltid så mange navn. Miljoteknologien har bare ett. Den er likevel blitt en stor grønn gullunge som en rekke steforeldre i finans- og næringsliv trykker til sitt bryst. De klemmer så hardt at barnet er i ferd med å dø av all kjærligheten. Det hele begynte da verden skjønte at forurensning var noe svine ri for naturen. Da dukket begrepet «renseteknologi» opp. liedri [ter som tidligere hadde forurenset uhemmet, fikk pålegg Fra niyiidighele ne. Slik ble miljoteknologi en industri. Men er all miljoteknologi til samfunnets gode? Er det riktig at en storforurenser for fortsette sin virksomhet så lenge den fororenser litt mindre? Spørsmålet har ikke noe enkelt svar. enkelte tilfeller er del lett ti si at begrepet misbrukes. For eksempel når arrangorene av batraeet i Oslo pekte på nytten av slike konkurranser, siden inotorprodusentene utvikler lette og kraftige motorer med små utslipp. Det holder ikke. At rikfolk leker seg på fjorden, og brenner opp noen tonn tossilt brennstoll er ikke miljovern. Det skjønner de fleste. Men hva med «den elektroniske revolusjon»? Aner man at data maskinene kan gjøre samfunnet papirlost! Vil il le snart kunne sitte hjemme i stua med jobben sin? 1-lelt uten behov tor transport? Joda, muligheten er der. Men er det det vi vil? Ressnrssparende, javel, energisparende, javel, men er det iiiiljovern? lietyr ikke miljovcrn også et ansvar for menneskene? Og behandler man mennesker riktig hvis man tar fra de mulighetene til et sosialt neitverk tilknyttet job ben? den vestlige verden øker forbrnket kontinuerlig. Kan miljø teknologi bli et alibi for økt forbruk? liten tvil. En v:innseootcr med katalysator høres jo bedre ut enn en uten, nien er like nllt et kronek sempel på miljoodeleggendc og ressursslosende dill Fra et århundre naturen kan se tilbake pà med gro. hva er sa miljøteknologi? Først il Fremst et vanskelig tema ti defi nere. Skal det ha noen verdi er det viktig med en streng del inisjon slik at det alltid ligger et «beste for naturen» innbakt i begrepet. Ofte blir miljoteknologien brukt for å forsvare totalt unyttige produkter. andre tilfeller er det verdiløs staffasje for ti dekke over et stort problem. Et atomkraftverk blir ikke mil jovennlig selv om du planter petunia rundt. Miljøteknologi i praksis Vi har utviklet verdens mest effektive apparat for fjerning og behandling av forurenset slam på sjøbunn. Vi har i disse dager avsluttet vårt andre store oppdrag på Håkonsvern som en del av det store miljøryddingsprosjektet som forsvaret har igangsatt. Vi kan vise til svært gode resultater. Vi kan levere en komplett prosessering av miljøgifter uten bruk av deponier. bildet viser resultatet av efféktiv miljømudring. NCC EEG-HENRKSEN NCC Eeg-Henriksen AnleggAS, Mariboesgt. 3, PB 454 Sentrum, 0104 Oslo. Tf; +47 22 98 68 00, Fax +47 22 28 60 Støtteordning fra SFT lagt ned «Program for miljoteknologi» sluknet endelig i løpet av 1997. Dermed er det vanskelige å få støtte til ikke-lønnsomme mi jøprosjekter. TOM ERK ØKLAND «Program for miljøteknologi» så dagens lys i 1993. Programmet var styrt av Statens forurens ningstilsyn (SFT), og skulle fremme renere teknologi i indu trien og det offentlige. var at bidragene ble for små etterhvert. startfasen bidro vi med opptil 100 prosent finansiering på tekniske miljøanalyser. Etter hvert kunne vi ikke bidra med mer enn 25 prosent. Dermed ble ordningen lite attraktiv, forteller Kan Tjønningsen i SFT. SND gir lån 1995 disponerte «Program for miljøteknologi» 65,5 millioner kroner. Midlene var fordelt på flere områder. Foruten generell industri, kunne prosjekter innen havbruk, oljevern, ozonredu ksjon og rensing av kommunalt avløp få støtte. Midlene var først og fremst ment som en øko nomisk sikkerhet i prosjekter som ikke nødvendigvis ville bli lønnsomme i lengden. Etter at programmet ble nedlagt er det Statens nærings og distriktsutviklingsfond (SND) som har mulighet til å hjelpe miljoteknologiprosjekter med penger. Men det er en vesentlig forskjell på de to ordningene: SND krever lønnsomhet i prosjektene. som vil låne penger av miljøfondet vårt, må dokumen tere at prosjektet vil bli lonnsomt i løpet av rimelig tid. SFTs ordning var et rent tilskudd, og fremmet dermed prosjekter uten krav til lønnsomhet. Dermed er Netting mot nettporno Norsk Hydro er etterhvert vant til å rense utslipp. Et nytt filter skal også rense «innslipp» av pornografi. Norsk Hydro i Porsgrunn har installert et et nytt filter på datamaskinenen sine. Filteret hindrer de ansatte i å se på datasider med pornografisk inn hold. Direktør Ragnvald F. Bertheussen bekrefter overfor Annonsér i tlf: 22 71 92 20 Porsgrunns Dagblad at de ansattes aktiviteter på nettet antok slike dimensjoner at Hydro så seg nødt til å gjøre noe med problemet. Sa får vi bare håpe at renseiveren er like stor både innog ut fra Hydro. 501 k teroteom NORSK MUØTKNOLOGSJ( SENTER O»O AS. MO RANA midler til utvikling av miljøprosjekter i stor grad borte her i landet, forteller seks jonssjef Emil Jessen i SND. Potten halvert Forøvrig er ikke nedleggelsen av «Program for miljoteknologi» det eneste slaget mot miljopro sjektene her til lands. Også SND fondet har blitt kraftig amputert i løpet av året. Miljøfondet var opprinnelig på 500 millioner kroner, men det ble kuttet ned til 250 millioner i løpet av revisjonen av statsbud sjettet, forklarer Jessen. SNDs ordning innebærer maksimalt 50 prosent fintin siering av prosjektene. Det vil si at fondet egentlig fungerer som en låneordning for den delen av finansieringen som en vanlig for retningsbank ikke er villig til å låne ut. Miljøfondet skal låne ut penger til lav rente, men hvor lav renlen blir vil ikke Jessen ut med. Mest avfall Miljøfondet ønsker å fremme ny teknologi, blant annet ved å støt te prosjekter som kan bringe Norge nærmere målsetningene i Kyoto-avtalen. Dette innebærer selvsagt at vi ønsker å støtte fornybare ener gikilder. Problemet er at slike prosjekter er ulønnsomme i dag, fordi kraftprisen er så lav. Der med har ikke vi mulighet til å låne ut penger, sier Jessen. Han forteller at majoriteten av søknader kommer fra prosjekter som driver med gjenvinning. De fleste av disse igjen er knyttet til våtorganisk avfall. forbindelse med avgiftene som innføres for vatorganisk av full, regner vi med å se en rekke slike prosjekter i fremti den, avslutter Jessen. Bevar ozä nlaget! Ozonlaget i stratosfæren virker som et filter for ultrafiolett stråling fra sola slik at levende organismer beskyttes mot skadelige doser. Utslipp av (H)KFK (betegnet som regulerte medier) bidrar til å bryte ned ozonlaget. Montrealprotokollen (en internasjonal miljoavtale) begrenser produksjon, import og bruk av (H)KFK. løpet av få år vil all import og bruk av (H)KFK være historie.. Stiftelsen ReturGass (SRG) er et landsomfattende mottak av brukt (H)KFK for gjenvinning eller destruksjon. Ved DN hjelp kan DU bidra til at mest mulig (H)KFK blir sendt til SRG for gjenvinning eller destruksjon. S; tiftelsen Returass tfldiigeie ewrp1oek1ei) Godkjent mk fo mi4eeiige kuldem Horgenveien 22 3300 Hokksund. Tlf. 32 70 02 60. Fax 32 70 02 59 lnternett http://www.returgass.no
lek nologi er verken bare bra eller na av forega elektronisk. ()grim. (lette intervjuet gir han spar at papirløse kontorer er rett pir pa kontorene sille bli mye internt (dette skjedde i jern alderen, for nternett) ville fra rundt hjørnet, og etterlyser for hevegelsen. Da l C-revolusjonen mindre. Kommunikasjon, særlig eksempler pa begge deler. Øgrim bare darlig. sier T-skribent Tron øvrig gode krav fra miljø kom spadde mange stor miljøgevinst: Behovet for bruk av pa korrekturlakk. Startsansker, mener T aksellererende prosesser. For papirsirkulasjon. Og paper som sank var forbruket av av inlbrrnasjons innibringen JON BJARTNES fylte kontoristene papirkurvene Spadommen slo ikke til. stedet eksempel tar det tid a venne seg ligger langt frimme pa 11 som na har innført forbud mot intern Jeg kjenner til flere bedrifter som ikke pa papir Men det kommer. til å redigere tekster pa skjerm og Handle på nettet ma huske pa at dette er Vi øgrim. \iljo. Oslo (22 65 11 22). også at mye av materialene i fyllinga. Printere som spyr ut Nye maskiner annethvert år. Gamle på nuljohemigelsen. (foto: Kla.sseka,npen) Tron Ogrim. t kamnps:ik. jeg husker lii tallet pa rundt en går det an i spare veldig mange Oregon, USA: skjermen. har brukt. stedet for å kjøpe nye. mail (altså brev). bilturer. sier Ogrim. stedetl skal bruke den. iii skriveren.. Slå iv PC n når den ikke er i lett leksa si ijomonalist l ro,i ()eii,n,ii( nl r (lit jmapirlo.sc kommtorei ( i,st! rimimdt hjormmct, Oie /i ttcrlv.s er krmo /,si 4 Natur & miljø Bulletin temanummer 3 1998 temanummer 3 1998 Natur & miljø Bulletin 5 journalist og rikssynscr Tron med n skrivekil. Det eneste prøveutskriftcr og dokumenter til nye hoyder, med halvgode veldig god kapitalistisk logikk å redusere papirforbruk for a spare management er blitt konsulent vare, særlig i utlandet. Det er penger. Dessuten er det underlig mange kilo år du mi plass til i en fyrstikkeske. nnholdet i en data maskin er stort sett metaller og odelegge mer miljø enn nød butikker er ekte opptatt av å ikke nok sann at mange også i harde vendig, sier Tron ()grini. maskiner gjør at mye brukbart utstyr havner pa fyllinga. Der elektronikk et problem, blant an utgjør PC er og annen utgatt gjerne er innsatt med brorn net fordi de inneholder en Den korte omlopstiden pa data cocktail av metaller. og fordi de holdige. flammehindrende mid heter år miljøgevinst. Bytt innmat, ikke boks ler som er tungt nedbrytbare. leggende positivt at utstyret mi materialer. Utstyr som får veide inneholder in indre og mindre Tron Ogrim ser mange mulig For det forste er det grunn datamaskin. som har innebygde. unodvendige hoidrmnger. De gjor gang det er noe inni som skal hyttes ut? Dat:iinnm:it pa salg. altsa blir mindre og mindre, )et rundt like stor, selv om inninaten spørs om ikke det vesentlig er luft. Likevel er inetallboksen til andre nyttige ting enn til a se pa sape med. Pa den maten ledning. sier han. infrastruktur for kommunika den, som er pa tur til å investere i enklere og billigere. Det som ninger og trader i dis erse telefner er fulle av loddede led med kabel. Gammeldags materialer. Teknologien i en ceimom tusenvis av kilo meter lol is iii pa attitallet snakket jeg jeg skulle ringe hjem fra miljøet, mener Ogrnn. mobiltelefonen, er en vinner for En annen moderne innretning, Ringe uten kobbertråd sak som burde kritiseres. hverandre. Nok en ner som egentlig kunne gatt om sier Øgrim. kan produsentene selge to maski at du ikke lett kan bruke den (litt er nu en med vilje forkroplet kan brukes som PC. Fjernsync En tredje sak er at TV en snar liten boks, burde vært en boksen rundt utstyret, for hver vorfor skal du hive metall Da lårer til den raske omlopstid:i. maskinene som utvikles, og som nen sa!c er at det er innmaten i tordi produsentene skal kunne skjer nu er at mange land i ver inobiltelefon er grunnleggende fortsette a ta høye priser. En an linje med det pimpirlimse kontoret er at elektronisk kommunmkasjon kabler og setter opp omlbrmere sjon, hopper oser stadiet med miljoulemper. Det er ikke lenger for mohmlteletbn i stedet. Sann nødvendig at en telefon må slepe sett sparer mobiltelefonen disse landene får store penger og store En 80 tallsspadom omtrent pa med seg flere kilometer med kan redusere folks behov for å (lytte på seg. Moler kan for ene eller andre type soppel. logisk søppel på denne måten. hjem til seg. Pa den maten ja nternett, og sa lå (1cm kjørt ( i1 a bli vanligere å bestille varer tok for seg hvor mye av person vatbiler. Etter hs ert kommer det undersøkelse i lngland En transportbelmovet. annen mulighet for a redusere bake til supermarkedet. Sa vidt fjerdedel av all trafikk med pri under tittelen Zero :missions bilkjoringa som gikk fram og til sluttet a kjøre fly for å trette noen gar loran: Den forste forretningsf olk og hyrakrater har (null utslipp). Ogrim nevner en eksempel lorega elektronisk. Det ser imidlertid ikke ut til at hverandre av den grunn. Men virtuelle. internasjonale miljø konibransen er allerede as holdt, som kommuner og forhandlere kan levere til. Der kan as f allei være gratis å bli kvitt gamle da tamaskiner og annet tekno portører sørge for å re For,iiilige forbrukere skal det skriften skal produsenter og im tilsyn, vedtatt i vår. følge for Dette går fram av en ny forskrift fra Statens forurensnings gionale oppsamlingsplasser sorteres og sendes til demon teringshedritier som er eksperter pa gjenvinning av den Stadig tlcre slike demon Miljobevegelsen trenger å gjøre hjemmeleksa si for a finne ut hva bare den nye forskriften, men Skårer (67 97 10 lo). Tønsberg (33 34 78 (X. Norsk (ilens inning. Oslo (22 Elektronikk Gjenvinning, 64 93 00), Gotthard Ragn Sells. en av disse bedriftene: Stena du holder til i ostlandsområdet, penger på. Hvis clii sil bli kvitt g:imiuneim elektronisk avfåll. og nytt. hvilket man kan tjene kassert utstyr kan brukes pu dukke opp. Det skyldes ikke kan du for eksempel kontakte teringsbedrifter er i ferd med å problemer. 1:01k løser problemer. fl.knulogien er verken bare bra løser ikke potensi:det i Putviklingen. miljobevegelsen som kan se Miljøbevegelsen må gjøre [an etterlyser innspill fra folk i Teknologi om hvordan den skal brukes, og politisk og kulturell kamp. eller bare d:irlig. Det er spørsmiml det sporsmalet us gjøres gjennom nerder eller teknologer, men for a som laktisk foregar innen tekno kunne pavirke det som skjer, sier Papirløse kontorer kommer 10 huil hir qrnnn data logiuls ikling. kke for bli data sitt 15 tommers surfbrett med seg på cyberbølgene, og gjorde følgende - Hvordan bli en grønnest mulig PC-bruker? tok bruk, og det er en stund til du 2. kke print når du ikke må. 4. Bruk elektronisk post i stedet 3. Skriv ut arbeidsdokumenter på baksidene av ark du allerede Redigcr dokumentene dine på for å sende papirfaxer og snail 5. Reformatér gamle disketter i bearbeidede - funn ved University of 6. Bruk refill-system for blekk 7. Skal du ha ny PC? Sjekk om du kan oppgradere den gamle i øgrim: En 486 til 800 spenn på 8. Kjøp og selg bruki (Tron gata er bra nok for de fleste. ) til resirkulering. (Se egen sak 9. Gi bort gammelt utstyr til om muligheter og nye regler.) noen som trenger det. 10. Hvis ingen vil ha det: Levér
Mange Omlag 6 Natur & miljø Bulletin temanummer 3 1998 temanummer 3 1998 Natur & miljø Bulletin 7 Potente patenter stues bort Med jevne mellomrom presenteres vi for tekniske nyvinninger som skal gjøre hverdagen mer miljovennlig. Hvor blir det av dem? kke så rent sjelden ligger de i en skuff og støver ned. JENS P. TOLDNÆS Nye oppfinnelser dukker opp med jevne mellomrom. Mange blir presentert i media: dingser og duppeditter som skal spare bensin, plasterstatninger, energi sparesystemer, uslitelige piggfrie bildekk som stopper pa blank is for du far sagt «airbag», og så videre... Vind i stampe Noen av disse nyvinningene finner veien til markedit mange ser vi, for lhrste og siste gang, i Lordagsrevyen eller til svarende program. General sekretær Rodney Gudbrandsen i Norsk Oppfinnerforening bekrefter problemet overfor. gode oppfinnelser, ikke minst når det gjelder miljøteknologi, havner i en skufl øyeblikket har vi eksempler på ny vindmolleteknologi som står i stampe fordi industrien stadig sverger til propellene. Og fra flyhistorien vet vi jo at propeller er den minst effektive framdrifts metoden. Turbiner er langt mer effektivt og dette blir nok fremtiden for den som først kom mer på banen, sier Uudbrandsen. Statens veiledningskontor for oppfinnere registrerer 8-900 oppfinnelser hvert år. Landeveisrøvere ti prosent av disse har det vi kaller patenthoyde. Problemet for oppfinnerne er at det finnes mange «landeveis rovere» i industri- og finans verdenen. En gjennomsnittelig norsk oppfinner vet knapt hva industrielt rett.svern er, sier Gudbrandsen. 762 oppfinnere i Norge Foreløpig har ikke Norsk Oppfinnerforening noe register som kan fortelle hva som skjer med registrerte og patenterte oppfinnelser her i landet. Organisasjonens 762 medlem mer opererer ofte på egen hånd, noe som gjør dem svake i mote med industri og myndigheter. Et problem, som ikke i forste rekke går ut over oppfinneren, er at oppfinnelser blir kjøpt og begravet. Det finnes en rekke eks einpler på at industrien kjøper opp patenter for å slippe brysomme konkurrenter. Mang lende interesse fra myndighetene er en annen barriere. At norske myndigheter er lunkne i forhold til nye blandingssystemer for biler kan lett settes i forbindelse med nasjonalokonomiske konse kvenser av en senket oljepris. Ville ikke være klovner 0 Det er en ting oppfinnere hater mer enn patentavslag og svindel; Petter og Reodor henholdsvis Smart og Felgen. kke figurene isolert sett, men det faktum at hardtarbeidende norske opp i innere alltid blir assosiert med dem. Det gjør oppfinnerrollen til noe komisk og lite seriøst, sier Gudbrandsen. LO Energos ASA er totalleverandør av teknologi, prosjektering, bygging og drift av anlegg for energigjenvinning av biomasse og restavfall. N o r s k o j e g a s s v i r c s 0 rïi h et www.gyldendaino/undervisning/petroleum ( 0 9 VNN PC OG TUR TL OLJEPLATTFORM f anledning vår nye internettpublikasjon, Norsk og lærere De fem beste besvarelsene blir premlert med BM Aptivamultimedie-PCmedbl.a. kraftig Pentium prosessor, CD-ROM og mye spennende programvare. Vinnerne av konkurransen, en prosjekt gruppe med lærer, vil våren 1999 få oppleve en av oljeinstallasjonene på nært hold Lag en prosjektoppgave knyttet til temaet «Norsk olje og gassvirksomheti Fritt valg av emne innenfor dette temaet Prosjektgrupper med inntil fire elever kan delta Oppgaven skal utformes på samme måte som en vanlig prosjektoppgave i skolen Maksimum omfang på oppgaven 25 A4 sider (inkludert illustrasjoner) Oppgaven må være poststemplet senest 1.desember 1998 Juryen består av lærere fra videregående skole og fagfolk fra oljebransjen. Vinnerne blir offentliggjort i februar 1999 på en pressekonferanse i Oslo, og oppgavene blir publisert på Gyldendal GYLDENDAL k S K PT [ROT. 1 J Undervisning sine internettsider. (, h/ 10k l. (; N F n «NDSTfltNS UNDERVSNNG.«««r tinfls nii Nr\(. http:llwww.gyldendal.no/undervisning/petroleum E nergigjenvinning er et framtidsrettet satsningsområde. Vår forskningsbaserte teknologi innebærer desentraliserte løsninger med utslipp som ligger betydelig under nasjonale og internasjonale miljøkrav. Vår forretningsidé er basert på energigjenvinning på miljøets premisser. Våre løsninger er et bidrag til nasjonale og internasjonale miljømål. Velkommen til å bli nærmere kjent med oss på http://www.energos.com. Energos ASA LØkkeveien 99 4005 Stavanger T1f51 844900 ENERGOS
ler temanummer Deponering Mellomlagring Tilrettelegging 8 Natur & miljø Bulletin - 3 1.998 temanummer 3 1998 Natur & miljø Bulletin 9 Produsenter planlegger slitasje Det er mange forskjellige oppvaskbørster å velge i, de fleste er like dårlige. For biler er situasjonen noe bedre. Planlagt slitasje er dyrt for miljøet som forbruker. øl og for deg ØJORD & AANES Mil jzteknikk AS JENS P. TOLDNÆS Planlagt slitasje er et stort ressursproblem og vanskelig å komme til bunns i. uten du kjøper deg cii ny katktrakter, tannhorste. datamaskin. hadev ekt eller en bil kan du være helt sikker pa en ting: etter en gitt periode er produktet modent tor skraphaugen. For en stor mengde produkter er :irsakeu kort og godt at varen du har kjøpt er utslitt. Dag igdagse hruksgjenstander som finnes i de tieste hjem er otte teknisk mer avanserte enn iimr, men de lever et kortere liv. Produktets livslengde er nøye regnet ut iv proitusenten og danner grunnlaget lbr fremtidige hiidsjetter. kalkyler og lønnsom het tbr hedri len. Kjent, men ikke så kjært produkt Den svenske forskeren lijorn (iranberg ved nstitutionen lbr økonomisk historiske studier ved Universitetet i Stockholm. har gatt konkret til verks tor a pavise det han kaller «planlagt slitasje» i et, om ikke kjært, sa i hvert Lii kjent produkt. oppv;iskborsten. Det a pavse innebygd eller planlagt slitasje fra produsentens side er et komplisert arbeid ikke minst thrdi veldig mange av bruksgjenstandene vi har omkring oss er satt sammen av fryktelig mange deler. Oppvask borster er et enkelt produkt. Det bestar av to komponenter. skatt og hust. tillegg er det nærmest 1w t u:ivheng g av nioter og trender. sier han til N&M ilulletin. Jordan undersøkt (iranberg har undersøkt 1ni tbrskjellige oppvaskborsteprodu senter, inkludert Jordan i Norge. (ijennomsnittlig levetid for en oppvaskborste er omlag et halvt ar. Fn oppv askborste bestar av omlag 35 gram skatt og 20 gram bust. Det er busten som naturlig nok blir slitt ut, tblgelig kons entrerte (iranberg seg om hva slags kvaliter av borstestra som fantes, hvilke som ble benyttet og til slutt hva de kostet i innkjøp lbr produsentene. Det finnes fem forskjellige horstestravarianter å velge i lhr den som matte ønske å produsere en oppvaskborste. Tre er av nylon, en av polypropylen og en av polyester. Bønder får bra børster (iranbergs undersøkelse viser at fire av fem store borsteprodu senter velger en middels god nylonkvalitet til sine produkter. Jndustrigiganten All n Limval, soni kun leverer varer til landbruket, er den eneste av produsentene Granberg under søkte som produserer horster med sakalte polyester stra. Dis se straene koster 40 øre mer i produksjon per oppvaskhorste, ifølge (iranberg. il gjengjeld varer horsten i to år med andre ord fire ganger sa lenge. Likevel er det bare produsenten av de robuste landbruksborsiene som velger a gi sine kunder et produkt med så høy kvalitet. Det er sa Forskjeller i pris tor produsenten. Likevel her ilet ut til være en bevisst politikk at produktene skal slites hurtig ut. hvorlor skulle de ellers velge stra av lav kvalitet? sier ( iranbe g. Fra et ni i jokjemisk syns punkt er det liten forskjell pa nylon og polyester. Polyester har et orlile iniljotbrsprang siden avgassene ved en eventuell hrenning av dette materialet er renere enn tor nylon. ifølge (iranberg. Hva med biler? Det er et godt stykke tbrhruks forskning ha oppvaskborster til biler. Norge er det en vmmilig opptainnig at det er rusi som sender personbilene vare til de evige parkeringsplasser. lntbr masjonssjef l.gil Otter i Norges Autornotiiltorhund skal ivareta bileiernes interesser. nn mener likev el at bitprodusentene har horbedret seg i de senere ar er det store forskjeller fra land til land. Vi har «br:iket» om ru stbehandl ing i iliange ar, men opplever i dag at ni av ti produsenter retter seg etter kravene i Norge.sw r han til N&M lulletin. Filge Otter er antall firmaer soiii driv er med understells behandling et godt tegn pa at produsentene tar ansvar og ikke <(planlegger» at bilene skal ruste i stykker etter en viss tid. Tidligere var det slike fir maer over alt i Oslo. dag er det bare to igjen, sier han. lhilge Otter er det to hoved grunner til at Norge forlanger bedre rustbeskvttelse. Klimaet. med vate og ramsalte veier. samt at bilen representerer en mye større personlig verdi i Norge enn i de fleste andre land v i kan sammenligne oss med. v fakta Sverige kjøper omlag 8 millioner oppvaskbørster hvert år. Dette utgjør 280 000 kg plastavfall bare for skaftene. Ved å doble produktets levetid kunne betydelige råvare- og energiressurser vært spart, samt 140 tonn plastavfall. tillegg til plastskaftene kommer busten som utgjør omlag 60 prosent av børsten når den er ny. Selv etter børsten er nedslitt vil dette utgjøre mange ti-talls tonn med lite miljøvennlig avfall. Ø) BEHANDLNGSANLEGG FOR FORURENSET JORD BOLOGSK BEHANDLNG Naturens egne «ryddemannskaper» tas i bruk for å behandle oljeforurensede jordmasser. Både bensin, diesel og tyngre oljer brytes ned slik at massene kan disponeres fritt. Åinns4, prodtlvtnh i /)( OSti ni//lød ini d «iiimiebm gd» slitasje. (/0(0: Kristian Jaløs) KJEMSK STABLSERNG/NNBNDNG Jordmasser forurenset med tungmetaller, støv fra prosessindustrien, slam fra våtrenseanlegg og blasesand er eksempler pà avfollstyper anlegget i Mofjellet tar sikte på å behandle. DEPON av behandlede masser etter krav fra SFT. av avfallsstoffer i påvente av behandlingsløsninger. av nye deponeringsomröder og vedlikehold av berghallene utføres etter myndighetenes krav. Behandlingsanlegget: Kontciktpersoner: ØJORD & AANES Mil jøteknikk AS Tif.: 75 15 00 91 Alf Granlund, Odd Røberg, Faks: 75153905 mobil: 948 92 808 mobil: 948 92 809 KOMPETANSE øijord & Aanes Milloteknikk AS har fagpersoner som har arbeidet med løsninger for en rekke oppdragsgivere. Fra å tidligere være et firma som drev med tradislonelle entrepenor oppgaver, er vi nå eier av et behandlingsanlegg med konsesjon for å behandle opp til 70.000 tonn tungmetoll forurenset masse og opp til 40.000 tonn oljeforurenset masse.
Mitt Dessuten Blir Lr Er lj, or - Jeg deen LO Natur & miljø Bulletin temanummer 3 1.998 temanummer 3 1.998 Natur & miljø Bulletin Li. C0 2-fritt girc0 TOM ERK ØKLAND - kke engang hydro kaller det planlagte gasskraftverket sitt for «C0 2-fi-itt». Krafiverket er ikke CO2- fritt. Vi ønsker å bruke teknologi som er kjent fra vår egen gjødselproduksj on, for a spalte naturgass til hydrogen og CO2. lydrogenet skal brukes til en gassturbm, og spillvarmen i en tradisjonell dampturbiri. CO2- gassen vil vi bruke til å få ut mer olje av (irane kltet. tbrklarer Tor Steinum. intbrmasjons direktør i Hydro. Presses opp Ved oljeutvinning er det vanlig at man bruker et medium tbr a presse oljen opp av reservoaret. Fra naturens side er et oljeldt gjerne skapt med tre lag: Et gassidt øverst, olje i midten og et vannlag underst. Vanligvis presser man oljen ut med gass og vann. Pa Grane-dtet er det ikke noe gasslag, og dermed er CO7- hovedargument mot Hydros planer er at de forut setter en betydelig økning i produksjonen fra Grane-feltet, slår Lem fast. Framtiden i våre hender har beregnet den økte olje-produk sjonen, og mener at utslippene som frigjøres i det oljen forbrennes langt på vei over stiger miljøfortjenesten ved Hydros gasskraftplaner. må man regne med at den økte kraftproduk 2-utslipp 1J dros,i, asskrafti erkplanerfeide.vaturki-aji av banen. Men er de,niljoi ennlige? (iii: Norsk iydro, C0 2-fritt gasskraftverk fra Hydro? Vel, sannheten er atc0 2-gassen skal brukes til å pumpe opp olje. og forbrent olje blir til ja, akkurat: CO2. Må injisering smart, mener Steinuin. det ikke noe av gasskraftverket, vil vi bruke vann eller oppkjopt naturgas.s til a presse ut oljen. slar han flist. Gjenbrukes Noe CO7 vil forøvrig følge med oljen opp fra bronnen, men denne gassen kan brukes om sjonen vil føre til lite energi sparing og dårligere betingelser for utvikling av alternativ ener gi. Hydro mener at det ikke finnes alternativ energi som gir like store miljøgevinst som gasskraftverk med utskilling av CO2. Er det tilfelle? Da kan han umulig ha tatt med den økte oljeproduksjonen i regnestykket. Framtiden i våre hender mener at investeringer på 3,5 milliarder årlig i noen år igjen. Dermed gir ikke metoden CO-i-utslipp. Problemet er at oljen man presser ut vil frigi CO-, nar den blir forbrent, og da er man kanskje like langt.. dette et miljoriktig tiltak sa lenge CO, gassen brukes til a øke oljeprodmiksjonen? man i utgangspunktet mot olje. er det selvfølgelig bedre a ikke bygge ut iëltet. Men nar man torst gjør det, er man vel enig om at det er viktig a fim mest mulig av reservene ut pa en best mulig mate. Gigakraftverk Det planlagte gasskrativerket pa Karmøy vil kunne produsere sii mye som 10-12 TWh. eller hele 19 ganger produksjonen til Alta-kraftverket. Men det er ikke gratis. Prislappen er pa 10 mil liarder kroner. Det inkluder rorledninger og kraftledninger. langt (mc dit utviklingen av alter,iatii e e,ielgi kilder vil/i kononet for /0 not liarder krone,? tror vel egentlig ikke at det er så mange prosjekter a se pa innentbr alternativ energi som har like stort miljopotensial som vart. Forøvrig blir ikke alternativ energi swrlig mer lonnsomt av å bevilge store penger til slike prosjekter. ikke øke oljeproduksjonen Steinar 1cm i Framtiden i våre hender mener Hydros gasskraftplaner er spiselige hvis CO2- gassen ikke brukes til økt oljeproduksjon. framover ville redusert norske 2-utslipp ned mot et økologisk tilpasset nivå. Det er klart at 10 milliarder kroner kunne gitt en kjempege inst for miljøet. Steinar Lem mener gaskrati verket kan bygges hvis Hydro binder seg til atc0 2-gassen skal deponeres på havbunnen, i tomnie oliebronner. i seg selv er god, men det er viktig at miljøheveg elsen ikke lar seg forføre av teknologien. Presset som eksi sterte mot Naturkraft må fortsette mot Hydro, for å forhindre at planene fører til økt oljeproduksjon. C0 ( JOH JOHANNSON -kjent for god kaffe siden 1866 Bak rattet i el-drevet bil du kjører med avstresset stil, for kjøring med el gjør ting med din sjel: du kjører omkring med et smil! il Miljøbil Grenland AS Tif.: 35 51 66 88 Faks: 35 51 66 89 Elkern No rs 1< vann kraft gr mijøvennig metaflproduksjori Vi hjelper deg å ta vare på Norge
-. Anlegget Kraftverket temanummer - 11 allerede 12 Natur & miljø Bulletin - 3 1998 temanummer 3 1998 Natur & miljø Bulletin 13 Vil lage el-strøm av havstrøm SNTEF vil bygge kraftverk under havets overflate. Alle som har vært nordpå vet at tidevann og havstrømmer kan være tildels kraftige. Denne energien må kunne utnyttes, sier forskningsleder Kjetil Vaskinn ved SNTEF. KRSTAN JAHRE Det finnes to mater i utnytte energien i tidevannet. Den ene er tidevannets potensielle energi, det vil si hoydelbrskjellen mel lom ho og jære. Vannet stenges da inne i et basseng ved flo og kjøres gjennom et konvensjonelt vannkraftverk ved fjcre. Altsa begrenser denne inetoden seg til steder med store tidevanns lbrskj eller. Den andre maten er a utnytte havstrommenes hastighet og mengde, det vil si tidevannets bevegelsesenergi. Den siste met oden er mest aktuell i Norge. Nar tidevannet gar pa innsiden av større øyer og sund blir det tildels kraftig stnmrn. Det te kan vi omsette til heveg elsesenergi, sier forskningsleder Kjetil Vaskinn ved SNT1,Fs hydrologi og vassdagsavdelmng. Klart i Kvalsund Vaskmn forteller at SNTEF ønsker å oppføre et tidevanns kraftverk i Kvalsundet lam merftst hvor strømmen holder en hastighet pa fire til føm knop. lan understreker imidlertid at det kun dreier som et lite anlegg med en produksjon pa 10 (iwh. vil ikke redde energisituasjonen i verden, men kan bidra til den lokale stromforsyningen. Det fine med tidevannskraft er at vi til enhver tid kan beregne tilgangen pa kraft, sier han. Stor konstruksjon Tidevannskraftverket SNTF vil bygge bestar av en 50 meter lang og 25 meter bred stalvinge. Jkt denne skal det føstes en rekke turhiner med vertikale akslinger, som et slags staende skovlhjul. Prinsippet ligner pa de mange reklameskiltene som star ute og snurrer i vinden. lee anlegget vil ligge under vann, og til tross for at tidevannskraflverket blir en stor konstruksjon, forsikrer Vaskinun at det ikke skal komme i konflikt med hverken hattrafikk eller livet i havet. Prosjektet i Kvalsund er mest tor et proveprosjekt a regne. Tidevannskraft er spennende, og det blir interessant i se pa mulighetene for utnyttelse. Vaskinn lorteller at en av de virkelig store ulfordringene med krahheik i saltvann er å finne ffmnksjonelle materialer som taler det aggressive og korroderende miljøet. Videre er det iktig at det ikke gror pa konstruksjonen. Om finansieringen gar i orden, kan tidevannskraftverket i Kvalsundet være i drift allerede neste ar. På 80-tallet ble bølgekraft lansert som det store innen alternativ energi, og det ble bygd to forsøksanlegg i øy garden kommune i Hordaland. Forsøkene ble imidlertid ikke særlig vellykket. Først ble det ene av Norges to bølgekraftverk skylt på sjøen. Så ble det andre sprengt i filler ved en feil takelse. Siden har det vært stille rundt kraftverkene. Anlegget som ble skylt på sjøen, Kværners kraftverk med en såkalt svingende vannsøyle, regnes som defintivt uegnet for liii!iiti :; iil i \. _._j Finnes i Frankrike Verdens li ittil største tidevanns krafterk ligger i la Rance i Frankrike og produserer i gjeimomsnitt 54t) (iwh i aret. Til sammenligning produserer Alta kraftyerket omlag 625 (iwh. følge den forke NOU-rapport en Lnergi- og krattbalansen i Norge mot år 2020 er FUs samlede tidevannspotensial pa 105 TWh. Samme NOU-rapport mener også at det kan være økonomisk interessant a utnytte tidevannstorskjellene i Norge nord før 62. breddegrad. norske forhold. l)isc planene er dermed lagt til side. t)ll andre kraftverket, et så kalt kerennekr:ii\ek. er imidlertid stadig aktuelt å få i drift. ligger der fremdeles, og det er egentlig bare å rydde bort stein etter eksplosjonen som trengs for å sette igang, sier direktør Arne Steen i Nordhordaland Kraftlag. Det vil koste omlag tre millioner kroner å få anlegget igang igjen. Teknologien i kilekraftverket er basert på at - :. - Slik kan tidcvaonsk,v/ti c,-kct i ki alsundei ved Haoiois rfc st koinoie til Li S Ut. (iii: Statoil, bislaungssenterc r) v fakta Tidevannsforskjeller skyldes summen av gravitasjonskrefter fra sola og månen og sentrifugalkreftene på den roterende jordkloden. Havnivået blir hevet både på den delen av jorda som vender mot og fra månen. Det dannes da bølger som beveger seg vestover på grunn av jord rotasjonen. iiike. NOU io98i Drømmen om bølgekraft lever Nordhordaland Kraftiag og øygarden kommune tror bølgekraft vil komme sterkere tilbake. bølger fra haset fokuseres mot et punkt og gjennom en turbin. Når anlegget tross alt ligger der, er det synd å ikke bruke det. Jeg tror neppe det kai bli god økonomi i bolgekraft i Norge, men med litt ide;ilitiske stoltespillere kan vi utnytte kraften og føre strømmen inn på nettet som et supplement til øvrig forsyning, sier Steen. Ordfører Rolv Svein Rougnø i øygarden deler Steens optimisme. Så fort finansiering er i or den og alle forhold omkring eieog driftsform av anlegget faller på plass, håper vi å få kraftverket i drift igjen. 0 0 () Fornybare energikilder Dette er en fyldig rapport som gir oversikt over de teknologiske, økonomiske og mil jomessige konse kvensene ved bruk av alternative energikilder for produksjon av elektrisitet. Hensikten med rapporten er å firmidle kunnskap om de mest vanlige fornyhare energi- kildene til et bredt lag av befolkningen, også til ikke-spesialister. Rapporten er utarbeidet av l)m. Baldur litasson hos ABB Corporate Rcse,tich i Sverige. Den på engelsk og kan fs ved henvendelse til ABB nformasjon og Samfunnskontakt, telefon 66 84.7 44 eller fiix 66 84 ås 49. Rapporten er også tilgngelig pt n rernetr h ttp:/!www.ahb. no/green D, Den viktigste utfordringen - - Minst mulig miljøpa virkning -, Scania er en av verdens ledende produsenter av lostebiler og busser for tunge transporter, samt industri- og morinemotorer. Med 23.800 ansatte og produksjon i Europa og Latinorneriko er Scania en av bransjens mest lonnsomme produsenter. 1997 var omsetningen SEK 39,7 milliarder og resultatet etter finansielle inntekter og kostnader SEK 2,8 milliarder. Sconio er representert på et i 00-talls marked og ca. 95 % av leveronsene skjer i land utenfor Sverige. / -st Scania har i lang tid vært blant de ledende i utviklingen av kjøretøyer som kan klare en av de viktigste utfordringene i det neste arhundre; å kunne håndtere nødvendige transporter mcd minst mulig tisiljopavirkning. Over halvparten av Scania.s forsknings og urviklingsressurser satses innen miljorelaterte områder. Våre motorer og kjoretoy blir suksessivr mer energisp.ireude og utslippeneav skadelige gasser reduseres. Vi prøver aliernative drivsmofkr. Vare produksjons metoder og marerialvalg blir stadig mer miljotilpassede i dag kan [eks, mer enn to % av vekten av et Scania chassis gjcnvinmmes. SCNA e For Demanding People www.scania.com p.
- Zer, - - - Fyll 14 Natur & miljø Bulletin temanummer 3 1998 temanummer 3 1998 Natur & miljø Bulletin 15 Til skolebruk: Satelililbilder og m!lølntormasjo:r. _ fl fl Miljøvern i praksis. 9 v Li HT T P b // www.sarepta.org (Klart du kan ha bil, men må du bruke den hver gang?) De ganilene det er mest praktisk med bil, skal du selvfølgelig bruke den. Men hva med alle de gangene du tar bilen av gammel vane? Sporveien er blde raskere og rimeligere enn du tror. At bil er dyrt, behøver vi antagelig ikke minne deg på, og svært mange bilister har en egen evne til å glemme at parkeringshus og parkometre koster vel så mye som drivstoffet. For ikke a snakke om hva du ma betale nå det er lagt igjen et visitikort under vindusviskeren din, På de fleste strekninger til og fra sentrum er Sporveien faktisk raskere enn om du kjører egen bil. For hver gang du lar bilen stå, bhr dessuten Osloluften litt renere. Derfor ber vi deg trekke pusten neste gang og tenke etter om det virkehg lønner seg å ta bilen. AS Oslo Sporveier 61 Du får tilgang til dagsfet programvare for å dem, samt mye arjén masjon. Ettersom KUF, Ronsenter og den europeiske romorganisasjonen ESA støtter prosjektet, vil en:%v Det viktigste ved Sarepta er bildedatabanken ved Tromsø Satellittstasjon. Fra den kan du hente ned dagens satellittbilder fra ditt område, eller bilder som dekker hele Nàrd-Europa. e uten begrensning i antall Jå jakt etter gode forslag til PC er få tilgang til Sarepta for under iooo kroner i året. (Profesjonelle brukere betale mer enn 20 000 for samme.) prosjektoppgaver i geografi, naturfag, T og andre fag? Sarepta kan være svaret. 01 ci Nettkie til ditt lokalt nettselskap kommer i tillegg. Dersoni forbruks avgiften pa indkraft fjernes i løpet av aril, skal dette komme selger til gode ved at bruttoprisen til kunden forblir uendret. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er Norges største vindkraft produsent med møller i drift pi Viktin i Nord-Trøndelag. Normal 3rsproduksjon er pà 6 mill. kwh. Videre har NTE besluttet i sette opp en n og større mølle i 1998. og da vil år totale produksjon komme PP i l mill. kwh. iaft utvtklingen av vindkraft i Norge! Fast pris 1998:, Øre/kWi inkl.jorbruå sargijt (5.75 o,-c/l 1l.7.;) ç ima. X tto:22 ore/kwi. e skl. avgifter Vi ordner med skifte av kraftieverandør for deg. NTE ut svarslippen og scnd den til oss idag! - ftnogfrewrguarni92-4 Logg inn på nternett, og ta en gratis tur gjennom Sareptas innhold. Web-adresse: http://www.sarepta.org [ JA,,/g øflsl L r à kjøpe r i,u/( rafifra.57 L 3-1,1 øre/l trbjr 1998. Je,ç ir.vt)f /itllmakt til ajoresta ski/le ar krafilererandør Sendes: NTE. SjØfarN9. 3. 0Q STENKJER Mitt iwttselskap: Adr. l ostnr. 1W.. Sted:
fl Ettersendes ikke ved varig adresseendring i h S i t i Relurudresse: 0 r. og Natur & miljø l3ulletin lloks 691 St Olavs plass L i 44 30 0130 Oslo 16 Natur & miljø Bulletin temanummer 3 1998 Våre erfaringer er din beste garanti! Varemerking for godt inneklima En ny vareinerking av hgningsmateriuler skal gjøre det enklere for forbrukere og hyggebransje a velge materialer som gir et godt inneklima. Norsk lnnekliina Merking (NM) er nyetablert i Norge etter samme prinsipper som tilsvarende organ i Danmark. Malsettingen er å fa istand vareinerking etter felles kriterier pa internasjonalt nivå. Den nye Plan- og bygningsloven sier at byggematerialer- og produkter bør ha en varedeklarasjon som beskriver hvordan materialer påvirker inneklima og helse. Dette er viktig for at forbrukere skal kunne velge materialer som gir minst mulig negativ innvirkning pa inneklima. Norsk nnekliina Merking vil fremskaffe grunnlag for sammenligning av produkter i form av lik dokumentasjon som skal følge produktene. De aller fleste bygnings- og overflatematerialene avgir forurensninger til inneluften som kan gi uhehag, irritasjon eller i verste fall risiko for helsepåvirkninger. Merkeordningen vil gi en tidsverdi for avgassing og klasseinndel ing lav/middels/høy for part ikkelavgivelse etter anerkjente prøveinetoder. tillegg konuner inneklima-relevante veiledninger pa for eksempel lagring og transport. montering. renhold og vedlikehold. dag kan produkter innen blant annet tak- og veggsystemer. gulvbelegg og tregulvoljer vise til slik inneklimamerking. Flere laboratorier kan utføre den praktiske testingen etter kriterier gitt av Norsk nnekliina Merking. tillegg vil Teknologisk nstitutt ved T Serlifisering stå for sertwsering av hyggenmterialer etter gjeldende spesiiikasjoner tor testing og kvalitetssikring. Representanter for forskning og utviking, arkitekter, hyggherrer. produsenter og entreprenører markerte på et møte i starten av april en milepæl for Norsk nneklima Merking med etablering av Merkeforum. Merkelorumet vil ha som hovedoppgave å fremme videre utvikling av ordningen, slik at den ivaretar både lorhrukernes og produsentens behov med hensyn til materialvalg og inneklima. Sekreteriatet for ordningen er tillagt Teknologisk nstitutt. Ytterflç crc illjol7fla.sjofl: Teknisk sekis tarjbr lorenbigen AErSk nnekima Merki,ig. Spesialradç n er A.se Røsiun Nora,,., tif 22,S Ô S() 00, epost: noaa(ateknolo,ç isk.no./åk,v: 22 36 is 29