. ÅRGANG 4, NUMMER 10 @ - Informasjon til regnskapsførere og revisorer i Skatt nord UKE 42 2010 Å R G A N G 4, N U M M E R I DETTE NUMMERET: Prosjekt Fri bil 1 Brev til virksomhetene om privat bruk av arbeidsgivers bil 2 Prosjekt Fri bil Skatt nord har som kanskje mange av dere er kjent med, igangsatt et prosjekt vedrørende problematikk med bruk av arbeidsgivers bil. I denne forbindelse er det bla. sendt ut et informasjonsskriv til mer enn 1700 selskap i Nord- Norge. Vi ser ikke bort fra at dere i denne forbindelse kommer til å få en del henvendelser fra selskapene og daglige ledere. På side 2 og 3 i nyhetsbrevet finner dere brev og informasjon som er sendt ut. Informasjon om arbeidsgivers plikter om innberetning av fordel ved bruk av arbeidsgivers bil Mange revisorbrev mangler! 3 5 Skatt nord kommer til å ha stor fokus på dette området fremover. Vi minner også på om at emnet kommer til å være tema på høstens møter mellom oss i Skatteetaten og regnskapsførerne og revisorene. Påmeldingsfristen til årets møter nærmer seg (25.oktober). Hvis noen har glemt å melde seg på så ta kontakt med Yngve Brox-Helberg, tlf 777 80869 eller e-post yngve.brox-helberg@skatteetaten.no. Til orientering finner dere oversikten over årets møter nedenfor. Dato Sted Kurslokale 2. november 2010 Finnsnes Finnsnes Hotell 4. november 2010 Tromsø Quality Hotel Saga 16. november 2010 Harstad Thon Hotel Harstad 17. november 2010 Bodø Thon Hotel Nordlys 18. november 2010 Svolvær Thon Hotel Lofoten 23. november 2010 Vadsø Rica Hotel Vadsø 24. november 2010 Alta Rica Hotel Alta 30. november 2010 Sandnessjøen Rica Hotel Sandnessjøen 1. desember 2010 Mo i Rana Rica Meyergården Hotel
SIDE 2 Brev til virksomhetene: PRIVAT BRUK AV ARBEIDSGIVERS BIL Skattemyndighetene har over tid hatt fokus på privat bruk av bil tilhørende arbeidsgiver. Ut i fra de erfaringer vi sitter inne med, kan vi konkludere med at fri bruk av bil tilhørende arbeidsgiver i liten grad blir innberettet slik reglene forutsetter. I det deres virksomhet disponerer bil/biler som er egnet til privat bruk, ønsker vi gjennom Å R G A N G 4, N U M M E R dette informasjonstiltaket å fokusere på plikten til å lønnsinnberette fordel ved fri bruk, og vi ønsker å sette fokus på daglig leders/styreleders ansvar for at innberetning faktisk blir gjennomført. Det følger av ligningsloven at daglig leder/styreleder har ansvar for at lønn og andre skattepliktige ytelser den enkelte ansatte oppebærer, blir innberettet til skattemyndighetene. Tilsvarende har Skattebetalingsloven og Folketrygdloven bestemmelser om skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Brudd på disse bestemmelser kan føre til at daglig leder, evt styreleder, kan komme i den situasjon at han blir stilt personlig ansvarlig for manglende innberetning, manglende betaling av arbeidsgiveravgift og manglende skattetrekk. I utgangspunktet vil enhver privat bruk av arbeidsgivers bil anses som en fordel vunnet ved arbeid, og utløse fordelsbeskatning på brukers hånd. Dette vil gjelde uavhengig av hvilken type bil som benyttes. Regelverket er til dels omfattende, og vi har i denne sammenheng laget en presentasjon av de viktigste punktene. Dette følger vedlagt. Har du spørsmål vedrørende bilbeskatning, kan følgende personer kontaktes: Sylva Dunvold tlf. 760 55633 Gunn Marit H Fredriksen tlf. 760 55623 Berit Hultgren tlf. 761 12650 Glenn Reinholtsen tlf 761 12672 Med hilsen Skatt nord Vedlegg.
SIDE 3 Vedlegg: INFORMASJON OM ARBEIDSGIVERS PLIKTER OM INNBERETNING AV FORDEL VED BRUK AV ARBEIDSGIVERS BIL Regleverket om bilbeskatning kan oppleves som relativt komplisert vi vil derfor nedenfor å gi en kortfattet redegjørelse for reglene. Vi vil blant annet avklare for hvilke biler som skal gjøres til gjenstand for fordelsbeskatning. Vi presiserer imidlertid at redegjørelsen ikke er uttømmende. Ved eventuell tvil om skatteplikt anbefaler vi om at det tas kontakt med skattekontoret. Å R G A N G 4, N U M M E R Berørt reglesett Innberetningsplikten av fordel fri bil fremkommer av ligningsloven 6-2 nr. 1 bokstav a. Plikten til å innberette fordelen påhviler daglig leder, i tilfeller hvor det ikke er daglig leder påhviler plikten styreleder, jf ll 6-14. Regler om fastsettelse av fordel finner vi i skatteloven 5-13 med tilhørende forskrifter. Arbeidsgivers plikt til å foreta forskuddstrekk finner vi i skattebetalingsloven 5 nr.1 med tilhørende forskriftsbestemmelser. Arbeidsgivers plikt til å svare arbeidsgiveravgift finner vi i folketrygdloven 23-2 3. ledd. Hovedregel Utgangspunktet er at enhver privat bruk av arbeidsgivers bil er å betrakte som en skattepliktig fordel for den ansatte. Dette gjelder uavhengig av hvilken bil det gjelder. Type bil har kun betydning for fremgangsmåten som skal benyttes ved selve inntektsfastsettelsen. Unntak fra denne regelen gjelder kun for sporadisk bruk. Som sporadisk bruk regnes for eksempel tilfeller der arbeidstaker låner arbeidsgivers bil for å flytte privat innbo. Hvis arbeidstakeren likevel har adgang til å disponerer bilen i mer omfattende omfang, skal fordelsbeskatning gjennomføres selv om bruken kun er sporadisk. Privat bruk Som privat bruk regnes all kjøring som ikke i skattemessig sammenheng anses som yrkeskjøring. Dette gjelder blant annet kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Generelt gjelder at kjøring mellom hjem og arbeidssted med få unntak anses som privat kjøring, og at slik kjøring utløser fordelsbeskatning på den ansatte. Skattekontorets bevisvurdering Hvorvidt bil benyttes privat eller ikke er et bevisspørsmål skattekontoret må ta stilling til ut fra en helhetsvurdering. Skattekontoret skal legge til grunn det mest sannsynlige faktum, jf ligningsloven 8-1 nr.1. Gjeldende praksis gir anvisninger på at det stilles strenge krav til dokumentasjon for at en bil ikke er benyttet privat dersom bilen til daglig står parkert på den ansattes hjemmeadresse. Det samme gjelder hvis skattekontoret gjennom observasjoner eller på annen måte sitter med opplysninger som viser at bruken av bilen synes unormal ut fra den aktiviteten som utøves, og det som må antas å være virksomhetens alminnelige åpningstid. I slike tilfeller er det stort sett bare en korrekt ført kjørebok som aksepteres som tilstrekkelig bevis for en påstand om ikkebruk. Fors. side 4
SIDE 4 Kjørebok må være etterprøvbar, dvs. at både tid og sted for kjøringen må fremgå av påskriften, sammen med den tilbakelagte distanse så vel pr. tur som totalt. Opplysningene må være etterprøvbar mot bilens kilometerstand. Uten at skattekontoret kan konkretisere dette, kan det tenktes at andre forhold også kan underbygge at bilen ikke er benyttet privat. Utsagn, avtale mv. om at den ansatte ikke har lov til å bruke bilen privat tillegges i alminnelighet liten vekt. Tilsvarende gjelder selv om det oppbevares verktøy eller lignende i bilen. Fordelsfastsettelsen Å R G A N G 4, N U M M E R Fordelsfastsettelsen kan 1skje 0 på en av to måtet beroende på typen/karakteren av bilen og omfanget av den private bruken. Hovedregel: Fordelen skal i utgangspunktet beregnes etter standardiserte regler uavhengig av den faktiske bruken. Dette gjelder selv om bilen kun brukes til kjøring mellom hjem og fast arbeidssted. Kontroller viser at svært mange biler brukes til kjøring mellom hjem og arbeidssted uten at fordel innberettes. Frakt av verktøy samtidig som den ansatte kjører til og fra hjemmet fritar ikke for innberetning av fordelen. Inntektstillegget settes til 30 % av den del av listeprisen som ligger under kr 261 600, og 20 % av den overskytende listepris. For biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret regnes det bare med 75 % av bilens listepris. Fordelen skal beregnes og innberettes uavhengig av om den ansatte yter vederlag for bruken. Denne ordningen kan virke urimelig men er utelukkende begrunnet i behov for enkle og praktikable regler. Unntak: For biler som ikke er egnet til privat bruk (FSFIN 5-13-1 2. ledd). Dette gjelder lastebiler med totalvekt på 7,5 tonn eller mer, busser registrert for mer enn 15 passasjerer, eller biler som det i medhold av lov er ulovlig til å bruke til privat kjøring utover kjøring mellom hjem og arbeidssted. Unntaket gjelder også for biler som er lite egnet og ikke er ment for privat bruk. Dette gjelder biler hvor konstruksjon og/eller innredning i betydelig grad vanskeliggjør privat bruk. I tillegg kreves at bilene rent faktisk ikke er brukt til privat kjøring utover kjøring til og fra fast arbeidssted, samt at intensjonen ikke har vært å etablere en firmabilordning for den ansatte. Det kreves mye for at en bil anses som uegnet til privat bruk. I utgangspunktet er varebiler, pickup og lignende egnet til privat bruk. Det er ikke noe krav om at bilen må ha mer enn to seter. Hvis bilene er innredet med fastmontert utstyr på en slik måte at dette vanskeliggjør privat bruk kan dette trekke i retning av at bilen ikke er egnet til privat bruk. Det samme kan gjelde hvis bilen er lastet med store mengder verktøy o.l. som vanskelig lar seg rydde bort. For mer informasjon om hvilke momenter som kan vurderes vises det til lignings- ABC 2009/10 side 170. Selv om bilen etter en totalvurdering vurderes å være lite egnet til privat bruk stilles det strenge dokumentasjonskrav for at bilen, med unntak av arbeidsreiser, kun er benyttet til yrkeskjøring. Forts side 5
SIDE 5 Fordelen ved privat bruk for biler som ikke er egnet til privat bruk, og biler som er lite egnet til privat bruk, og heller ikke benyttes til privat bruk settes til utkjørt kilometer multiplisert med en kilometersats på kr 2,85 inntil 4 000 km. Ut over 4 000 km benyttes en sats på kr 1,50. Arbeidsgiveravgift Det skal svares arbeidsgiveravgift av ansattes fordel ved fri bruk av arbeidsgivers bil. Beregningsgrunnlaget vil være den skattepliktige inntekten som fastsettes på den ansattes hånd. Å R G A N G 4, N U M M E R Har den ansatte kun disponert bilen deler av året skal arbeidsgiveravgiften beregnes forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder den ansatte har disponert bilen. Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften for hver oppgjørsperiode, sende oppgave til vedkommende skatteoppkrever, samt innbetale avgiften til de fastsatte tider. I tillegg skal det ved utløpet av hvert kalenderår inngis årsoppgave over grunnlaget for den beregnede arbeidsgiveravgiften. Innberetningsplikten Arbeidsgiver skal innen 31. januar året etter ligningsåret sende lønnsoppgave med informasjon om alle ytelser den enkelte arbeidstaker har mottatt, herunder fordel ved fritt bilhold. Beregnet fordel etter standardreglene innberettes på kode 118-A. Beregnet fordel etter sats innberettes på kode 135-A Mange revisorbrev mangler! Til nå har Skatt nord mottatt 370 revisorbrev. Det er imidlertid hele 835 virksomheter som mangler signatur fra revisor på ett eller flere av RF-skjemaene. Av den grunn mener vi at det må være mange av våre revisorer som ikke har sendt inn revisorbrev til Skatt nord som forutsatt. Vi benytter derfor nå anledningen til å minne revisorene på at dette, og kontrollere at dette er gjort. Skatteetaten vil prioritere, og følge opp disse sakene. Den informasjonen som ligger i revisorbrevene er derfor viktig både med hensyn til oppfølgingen av den enkelte sak og for samarbeidet mellom revisorene og Skatteetaten. Manglende revisorbrev ser vi derfor alvorlig på, og vi vil derfor fortløpende måtte vurdere innberetning av forholdet til Finanstilsynet.
SIDE 6 Skatte og avgiftskalender for næringsdrivende November 2010 10. nov Klagefrist skatteoppgjøret Frist for betaling av restskatt 1. termin. Gjelder både personlig og upersonlig skattyter 15. nov Levering av oppgjørsliste og betaling av utleggstrekk Betaling av forskuddsskatt for personlig skattyter Levering av terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk Desember 2010 1. des Skatteoppgjør fra Oljeskattekontoret 10. des Betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms Servicetelefon for revisorer, regnskapsførere, advokater og oppgavegivere: 800 80 000 - tastevalg 5 Altinn brukerstøtte: Altinn - Brønnøysundregistrene, 8910 Brønnøysund Telefon: 75 00 60 00 / E-post: support@altinn.no Dette er et elektronisk nyhetsbrev fra Skatt nord. Nyhetsbrevet distribueres til alle registrerte regnskapsførere og revisorer i Nordland, Troms og Finnmark. Om du ønsker å få nyhetsbrevet tilsendt på e-post, ta kontakt med skattnord.forebygging@skatteetaten.no Redaksjonen : Randi Iversen, Anita Dalheim, Grete Ness, Jan T. Jensen, Eirik Langvann, Frank Antonsen og Bjørn R. Nygaard