Registreringsplikt Rapportering og betaling Lønnsoppgaveplikt Skattetrekk Arbeidsgiveravgift

Transkript

1 ARBEIDSGIVERE Arbeidsgivere med kontorkommune Kristiansund skal sende inn terminoppgave for forskuddstrekk og beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift samt betaling av dette til skatteoppkreveren i Kristiansund. Er arbeidsgiver pålagt å gjennomføre påleggstrekk overfor sine ansatte, skal det spesifiseres på særskilt oppgjørsliste og sendes til den skatteoppkrever (kemner/kommunekasserer) det er mottatt trekkpålegg fra. SKATTEART OPPG.FRIST **) FORFALL Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift 1. termin (januar/februar) *) 8.mars 15.mars Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift 2. termin (mars/april) *) 8. mai 15. mai Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift 3. termin (mai/juni) *) 8. juli 15. juli Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift 4. termin (juli/august) *) 8. september 15. september Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift 5. termin (september/oktober) *) 8. november 15. november Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift 6. termin (november/desember) *) 15. januar 15. januar Påleggstrekk 1. termin (januar/februar) 15. mars 15. mars Påleggstrekk 2. termin (mars/april) 15.mai 15.mai Påleggstrekk 3. termin (mai/juni) 15. juli 15. juli Påleggstrekk 4. termin (juli/august) 15. september 15. september Påleggstrekk 5. termin (september/oktober) 15. november 15. november Påleggstrekk 6. termin (november/desember) 15. januar 15. januar (Skattebetalingsloven 12 nr 1 og 33 nr 3 samt folketrygdloven 24-3 første ledd) *) Dersom den samlede arbeidsgiveravgiften i en oppgjørsperiode (termin) er kr 150,- eller mindre, pliktes den ikke innbetalt. **) Ved levering av terminoppgaver via ALTINN forlenges fristen til den 15. i hver måned. Registreringsplikt Rapportering og betaling Lønnsoppgaveplikt Skattetrekk Arbeidsgiveravgift

2 REGISTRERINGSPLIKT Som næringsdrivende må du forholde deg til en rekke registreringsplikter. For enkelte bransjer/yrker er det spesielle regler/bestemmelser for bevilling, løyve, tillatelser etc. og registreringen må derfor skje i samsvar med disse. Mulige registreringsplikter for virksomheter: Enhets-/foretaksregisteret Arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver/Arbeidstakerregisteret Fylkesmennenes registre over stiftelser Merverdiavgiftsmanntallet Statistisk sentralbyrås Bedrifts-/foretaksregister RAPPORTERING OG BETALING Terminoppgave for forskuddstrekk og beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift (RF 1037) Påleggstrekk (oppgjørsliste) (RF ) Lønns- og trekkoppgaver (RF 1023 manuell) (RF 1024 m/fals) (RF 1015 A4-format) Følgeskriv og årsoppgave (RF ) Frister for rapportering og betaling av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og påleggstrekk finner du her. Frister for rapportering av lønns- og trekkoppgaver samt følgeskriv og årsoppgave er: - elektronisk innberetning er 20. januar - manuell innberetning er 20. januar Elektronisk innberetning: Arbeidsgivere bes levere terminoppgaven via ALTINN. Lønns- og trekkoppgaver samt følgeskriv og årsoppgave leveres til: Skatteoppkreveren i Kristiansund Postboks Kristiansund N Maskinlesbart medium leveres til: Ergo Group A/S v /Grethe Jørgensen Postboks Stavanger Manuell innberetning: Dersom det er teknisk umulig for arbeidsgiver å innberette maskinelt, kan manuelt utfylte oppgaver leveres til: Skatteoppkreveren i Kristiansund Postboks Kristiansund N

3 Betaling: Sjekk at det benyttes riktig betalingskort med korrekt skattbart, termin og år. Hvis betalingen gjelder flere terminer og/eller flere skattearter, må det benyttes et betalingskort for hver skatteart og for hver termin. Det må ikke foretas rettelser på de optisk lesbare betalingskortene, da disse leses elektronisk ut fra de forhåndsfylte feltene. Hvis tilsendte betalingskort ikke blir benyttet, husk å fylle ut: organisasjonsnummer navn og adresse skatteart inntektsår termin Betaling skjer til skatteoppkreveren i Kristiansund på kontonummer Konsekvenser av ikke å betale forskudds- og påleggstrekk samt arbeidsgiveravgift: Hvis det ikke betales ved forfall, vil det påløpe en forsinkelsesrente. Forsinkelsesrentesatsen for forskudds- og påleggstrekk er for tiden 12,25% samt 9,25% for arbeidsgiveravgift. Lønns- og trekkoppgaver, følgeskriv og årsoppgave: Informasjon om hvem som skal sende inn lønns- og trekkoppgaver og begrensninger i lønnsoppgaveplikten, se lønnsoppgaveplikt. Endringsoppgaver til lønns- og trekkoppgaver: Er det en eller flere feil ved innsendte oppgaver, skal det sendes endringsoppgave. Merk at denne oppgaven bare skal inneholde endringen (økning eller reduksjon) eller eventuelle nye opplysninger i forhold til tidligere innlevert oppgave. I tillegg må det sendes følgeskriv og årsoppgave som kun omfatter de nye opplysningene i endringsoppgaven(e). Konsekvenser av feil eller mangler ved oppgavene: Hvis arbeidsgiver ikke leverer lønns- og trekkoppgaver, leverer dem for sent eller leverer mangelfulle oppgaver, kan det ilegges gebyr på kr 10,- per LTO per dag med hjemmel i likningsloven 10-8, jf. forskrift av 22. januar 1991 nr. 57. Dersom arbeidsgiver unnlater å sende inn lønns- og trekkoppgaver vil dette medføre at arbeidstaker ikke blir godskrevet det foretatte forskuddstrekket. Dette medfører feil i arbeidstakerens skatteoppgjør.

4 LØNNSOPPGAVEPLIKT Den som selv eller gjennom andre har utbetalt pensjon, lønn eller annen godtgjørelse skal uoppfordret sende oppgave over hva den enkelte i løpet av siste inntektsår har mottatt, jf. likningsloven 6-2, nr. 5, 1. punktum. Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver innholder nærmere informasjon om hvordan lønns- og trekkoppgavene skal fylles ut. Kodeoversikt og veiledning er tilgjengelig på skatteetatens nettsider. Informasjon om hvordan og hvor lønns- og trekkoppgavene skal sendes, se rapportering og betaling. Ansvarlig: I enkeltpersonforetak er oppgaveplikten pålagt innehaver. I selskap, forening eller institusjonsinnretning, er plikten pålagt den daglige leder av virksomheten eller styrets formann, hvis der ikke er daglig leder. Når arbeidsgiver ikke er skattepliktig, påligger oppgaveplikten den valgte revisor. I konkursbo er bobestyrers oppgaveplikt begrenset til utbetalinger etter konkursåpning. Oppgaveplikten omfatter også lønn eller dividende (aksjeutbytte) av lønnskravet opptjent før konkursen, jf. kode 123. For utbetalinger foretatt i tiden før konkursåpningen, er debitor selv ansvarlig for at lønnsoppgaver blir gitt. Det er følgende begrensninger i oppgaveplikten (skal ikke innberettes): Beløp inntil kr per person per år. Beløp inntil kr per år per person utbetalt fra skattefrie selskaper, foreninger, institusjoner, jf. skatteloven Nærmere avgrenset trekkfri utgiftsgodtgjørelse og naturalytelse fra ovennevnte selskaper, foreninger og institusjoner. Skattefrie naturalytelser. Refunderte reiseutgifter i tjeneste etter reiseregning eller originalbilag. Refunderte utgifter i tjeneste til overnatting og kost i samsvar med fremlagte originalregninger, med unntak for pendlere. Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende når godtgjørelsen ikke er fradragsberettiget direkte eller gjennom avskriving for betaleren. Provisjon til selvstendig næringsdrivende vedrørende kjøp og salg av fast eiendom og verdipapir. Vederlag for tjenester av teknisk, juridisk, regnskapsmessig eller lignende art, forutsatt at mottakeren driver selvstendig næringsvirksomhet fra fast forretningssted i Norge. Det vises for øvrig til Finansdepartementets forskrift av 30. desember 1983 nr om begrensning av lønnsoppgaveplikten.

5 SKATTETREKK Begrepet skattetrekk er en samlebetegnelse for forskuddstrekk, påleggstrekk og kildeskatt. Trekkplikt: Skattebetalingsloven 4 fastsetter arbeidsgivers plikt til av eget tiltak å foreta forskuddstrekk i lønn og annen godtgjørelse når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Trekkplikten omfatter alle ytelser som etter gjeldende bestemmelser er gjenstand for forskuddstrekk. Det gjelder også godtgjørelse i kortvarige arbeidsforhold. Det er ikke krav om at det skal foreligge et ansettelsesforhold. I tillegg plikter arbeidsgiver etter pålegg fra skatteoppkrever (kemner/kommunekasserer) å foreta påleggstrekk i samsvar med de bestemmelser som er gitt i trekkpålegget, jf. skattebetalingsloven 33 og forskrift av 21. august 1981 om påleggstrekk. Trekkplikt foreligger også i skattepliktig utbytte etter skatteloven 2-3, 1. ledd bokstav c (kildeskatt) og Arbeidsgiver er økonomisk og strafferettslig ansvarlig for at trekk blir foretatt og innbetalt, jf. ansvars- og straffebestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel X. Trekkgrunnlag: I følge skattebetalingsloven 5 er hovedregelen at trekkgrunnlaget omfatter enhver godtgjørelse for arbeid eller oppdrag når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I prinsippet skal det foretas forskuddstrekk i alle skattepliktige ytelser som er ment å erstatte tap av inntekt ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder. NB! Dekning av private utgifter skal betraktes som lønn, og vil alltid være trekkpliktige. Unntak av godtgjørelse som ikke inngår i trekkgrunnlaget (trekkfritak) kan nevnes: Ordinære feriepenger som utbetales i ferieåret (året etter opptjeningsåret). Del av lønn før jul, pensjon i desember måned, mv., jf. Arbeidsgiverheftet del 1. Visse ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning pga. beløpsmessige begrensninger jf. 18 i forskrift av 14. september 1956 nr om gjennomføring av forskuddstrekk. Visse pensjoner, stønader og andre ytelser etter forskrift av 7. januar 1977 nr om omfanget av plikten til å gjennomføre forskuddstrekk. Sluttvederlag etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere som utbetales arbeidstakere ved oppsigelse. Det samme gjelder avtalefestet tilleggssluttvederlag som ikke overstiger 50 % av ordinært sluttvederlag. Etterlønn og etterpensjon som arbeidsgiver eller pensjonsinnretning utbetaler ved arbeidstakers eller pensjonists død, inntil 1½ ganger folketrygdens grunnbeløp.

6 Fradrag - ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiver bare gjøre fradrag i brutto pengelønn for: Pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter i lønn og som den skattepliktige vil ha krav på fradrag for ved likningen etter skattelovens 6-47a og b. Underholdningsbidrag som arbeidsgiver trekker i lønn etter pålegg fra bidragsfogden. Fagforeningskontingent som omfattes av Skattedirektoratets forskrift av 27. mai 1977 om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved likning (maks. kr 1.800,- per år). Sjømannsfradrag for fiskere og fangstfolk bosatt i Norge, på 30%- maks. kr ,- per år, jf. skatteloven Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter del 1 sidene Det samme gjelder for sjøfolk, jf. skatteloven Trekkberegning av forskuddstrekk: Forskuddstrekk gjennomføres ved at arbeidsgiver beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Trekket skal foretas på det tidspunkt det oppstår adgang til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør for denne først finner sted på et senere tidspunkt, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1. Forskuddstrekket skal foretas på grunnlag av skattekort fra likningskontoret. Har arbeidstaker ikke lagt frem skattekort, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk med 50 %. Forskuddstrekk i pensjons- og andre trygdeytelser skal imidlertid ikke foretas med mer enn 30 %, jf. skattebetalingslovens 11 nr. 1. Ved frikort eller frikort med beløpsgrense omfatter fribeløpet alle skattepliktige ytelser, dvs. kontantlønn, sykepenger, feriegodtgjørelse, naturalytelser mv. Når en arbeidstakers forskuddstrekk i løpet av en oppgjørsperiode (termin) utgjør mindre enn kr 200,- eller de trekkpliktige ytelser som mottas ikke overstiger kr 1000,- kan arbeidsgiver unnlate å foreta forskuddstrekk. Det er tilstrekkelig at en av beløpsgrensene oppfylles. Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner trenger ikke å gjennomføre forskuddstrekk dersom samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2000,- jf. Skattedirektoratets arbeidsgiverhefte, del 1, 2000-utgave, side 25. Arbeidsgiver har også plikt til å sørge for at det blir gjennomført forskuddstrekk i tilfeller der arbeidstaker selv innkrever sin godtgjørelse. Arbeidstaker plikter da å innbetale forskuddstrekket til arbeidsgiveren, jf. skattebetalingslovens 10 nr. 1. Trekkberegning av påleggstrekk: Når pålegg om skattetrekk er gitt, er arbeidsgiver forpliktet til å trekke skattebeløpet og sende dette til skatteoppkreveren, jf. skattebetalingsloven 33 nr. 3.

7 Skattetrekkonto: Forskuddstrekk og påleggstrekk skal settes inn på særskilt bank- eller postgirokonto (skattetrekkonto). Innskudd på skattetrekkonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling, jf. skattebetalingsloven 11 nr. 4 og 6 i forskrift 1263 av 22. desember 1998 om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. De trukne beløp tilhører skatte- og avgiftskreditorene. Overtredelse av oppbevaringsbestemmelsene er straffbart etter skattebetalingslovens 52. Det vises også til Skattedirektoratets meldinger Sk nr. 12/1992. Alternativt kan arbeidsgiver stille en bankgaranti for trekkansvar, eller skattetrekkskontoen kan til enhver tid holdes på et nivå som dekker løpende trekkansvar. Frister for rapportering og betaling av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og påleggstrekk finner du her. Prioritetsreglene: Dersom det er gitt pålegg om trekk for flere krav hos samme skyldner, og trekkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, har kravene etter dekningsloven 2-8, følgende prioritet: 1. Krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (for eksempel barnebidrag, ektefellebidrag). 2. Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling. 3. Krav på bøter. 4. Krav på skatt eller offentlig avgift. 5. Andre krav. Arbeidsgivers plikter: Arbeidsgiver er forpliktet til å foreta trekk i samsvar med gitte pålegg samt å sende trukne beløp til skatteoppkreveren (kemner/kommunekasserer). I tillegg er arbeidsgiver pålagt å gi kemneren underretning om diverse forhold som: At trekket må opphøre på grunn av at skattyter slutter og om mulig gi opplysninger om skattyters nye arbeidsgiver. At arbeidsgiver mottar påleggstrekk på en skattyter som ikke mottar lønn. At et mottatt trekkpålegg må stå tilbake for et bedre prioritert krav. I så fall skal arbeidsgiver om mulig gi opplysninger om fra hvilket tidspunkt trekket antas å kunne bli satt i verk. Arbeidsgivers ansvar: En arbeidsgiver har det samme ansvaret hvis han unnlater å etterkomme trekkpålegg som hvis han unnlater å gjennomføre pliktig forskuddstrekk. Hvis en arbeidsgiver ikke har meldt inn en ansatt i arbeidstakerregisteret kan arbeidsgiver gjøres ansvarlig for det påleggstrekket som kunne vært foretatt. Arbeidsgiver vil ha et regresskrav overfor den ansatte.

8 ARBEIDSGIVERAVGIFT Enhver som har noen ansatt i sin tjeneste plikter å betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse som utbetales til de ansatte og som pliktes innberettet. Det samme gjelder den som engasjerer noen til å utføre et oppdrag, når oppdraget ikke er å anse som et ledd i selvstendig næringsvirksomhet for oppdragstaker. Skattefrie institusjoner, foreninger, offentlige etater, private personer mv. skal svare arbeidsgiveravgift når de er arbeids- eller oppdragsgiver. Enkelte unntak finnes, se unntak fra avgiftsplikten Definisjon av arbeidsgiver: "Arbeidsgiver" defineres i skattebetalingsloven 3 første ledd bokstab b. som følger: "Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som skal gjøres til gjenstand for forskuddstrekk eller kan gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg." Definisjon av arbeidstaker: "Arbeidstaker" defineres i folketrygdloven 1-8 som følger: "Arbeidstaker er enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse." Avgiftsgrunnlaget Jf. folketrygdloven Lønn og annen godtgjørelse: Arbeidsgiver skal betale avgift av brutto lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som skal innberettes for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn av beløpets størrelse. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Av godtgjørelse til medlemmer i styrer, representantskap, utvalg, råd og lignende skal det alltid betales avgift som av lønnsinntekt. Naturalytelser: Av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag etter verv som nevnt i skatteloven 5-10 a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskuddstrekk, se skattebetalingsloven 5 og 6. Pensjoner og pensjonsforsikringer: Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe

9 Unntak fra avgiftsplikten Jf. folketrygdloven Veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjons- eller organisasjonsvirksomhet. Fritaket gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr ,- og bare for lønnsutbetalinger opp til kr ,- per ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene. Arbeid i utlandet: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker (statsborger) som ikke er medlem i trygden. Etterlønn: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn som utbetales for tidsrom etter arbeidstakers død. Det gjelder selv om etterlønnen er skattepliktig fordi den utgjør mer enn 1½ ganger grunnbeløpet i folketrygden. Lønn som er opptjent, men ikke forfalt før dødsfall, er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig. Beregning av arbeidsgiveravgift For enhver oppgjørsperiode for skattetrekk (termin) skal arbeidsgiver av eget tiltak beregne den arbeidsgiveravgift han plikter å betale, jf. folketrygdloven 24-3 første ledd. NB! Det skal ikke gjøres fradrag i avgiftsgrunnlaget for pensjonsinnskudd, fagforeningskontingent, sjømannsfradrag eller underholdsbidrag som går til fradrag ved beregning av skattetrekk. Avgiftssoner og satser fastsettes hvert år av Stortinget. Norge er i dag inndelt i 5 geografisk differensierte soner. Avgiftssatsen er knyttet til arbeidstakerens skattekommune og sonen er oppgitt på vedkommendes skattekort. Oversikt over soneinndeling for beregning av arbeidsgiveravgift fåes ved henvendelse til skatteoppkreveren. Arbeidsgiversatser EFTAs overvåkingsorgan ESA har slått fast at den differensierte arbeidsgiveravgiften er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte. Dagens ordning må derfor legges om. Regjeringen har argumentert for at det er nødvendig med en tre års gradvis overgang til full avgift. Satser 2006 SONE UNDER 62 ÅR OVER 62 ÅR Dagens sats Overgangssats Dagens sats Overgangssats 1 14,1 14,1 10,1 10,1 2 10,6 14,1 6,6 10,1 3 6,4 12,1 2,4 8,1 4 5,1 11,7 1,1 7,

10 Det er i hovedsak 6 forskjellige måter å beregne arbeidsgiveravgiften på, en hovedregel og fem unntak. Hvilken beregningsmåte du skal benytte kommer an på hvilken næring foretaket tilhører. NB! Foretak med blandet virksomhet og som benytter flere beregningsmetoder, har kun ett fribeløp. Fribeløpet skal først benyttes i sone 2, deretter 3 og 4. Generelle næringer: Foretak i de generelle næringene skal benytte satsene ovenfor når de beregner arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift for foretak i sone 2 4 skal beregnes etter dagens satser inntil differansen mellom dagens satser og den høye satsen (14,1% under 62 år 10,1% over 62 år) utgjør kr ,- (bunnfradrag). Deretter skal avgift beregnes etter overgangssatsene. Det gjelder kun ett bunnfradrag pr. juridisk enhet. Unntak 1: Foretak som produserer elektrisitet ved vannkraft etc, kan benytte dagens satser til bunnfradraget er oppbrukt. Deretter skal arbeidsgiveravgift beregnes etter høyeste sats uansett sone (14,1% under 62 år 10,1% over 62 år). Unntak 2: Foretak som driver dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster etc. kan benytte dagens satser til beregning av arbeidsgiveravgift for alle lønnskostnadene. Unntak 3: Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2003 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats uansett sone (14,1% under 62 år 10,1% over 62 år). Unntak 4: Øvrige transportforetak skal beregne arbeidsgiveravgift etter vanlige overgangssatser i de enkelte soner. Unntak 5: Foretak som omfattes av helseforetaksloven skal beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats (14,1% under 62 år 10,1% over 62 år). For sone 1 4 (0% for sone 5). Regelendringer fra 1. januar 2006: Nye overgangssatser for sone 3 og 4. Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G oppheves. Det innføres fritak for arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger som reelt sett er hel eller delvis forskuttering av trygdeytelser, og som arbeidsgiver kan kreve refundert fra folketrygden.