Veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, RF-1037

Transkript

1 Veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, RF-1037 Sist oppdatert: Innledning Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november skal arbeidsgiver sende terminoppgave som viser forskuddstrekk, samt beregnet arbeidsgiveravgift for de to foregående månedene. Arbeidsgivere som foretar lønnstrekk etter svalbardskatteloven skal sende terminoppgaver 31. januar og 31. juli til skatteoppkreveren for Svalbard. Terminoppgavene etter svalbardskatteloven omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Denne veiledningen inneholder informasjon om hvordan terminoppgaven skal fylles ut. Vi anbefaler at terminoppgaven leveres via altinn.no. Forøvrig er oppgaven tilgjengelig på skatteetaten.no eller hos skatteoppkrever. For nærmere redegjørelse om regelverket rundt arbeidsgivers plikt til å beregne, innberette og betale arbeidsgiveravgift se: Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift for 2011 Merk: Melding for 2012 kommer i februar/mars 2012 Informasjon om soneinndelingen i 2012 Informasjon om satser Opplysninger om oppgaven og arbeidsgiver Arbeidsgiver må angi hvilken termin oppgaven gjelder: Som nevnt innledningsvis er inntektsåret delt inn i seks terminer, med unntak for lønnstrekk i henhold til svalbardskatteloven hvor det innberettes i to terminer. Arbeidsgiver må angi type oppgave: Arbeidsgiver må angi om oppgaven er hovedoppgave, tilleggsoppgave eller korrigert oppgave. Hovedoppgave Arbeidsgiver skal levere hovedoppgave når det ikke er levert oppgave for den aktuelle terminen tidligere. Dersom det tidligere er levert en hovedoppgave for terminen, skal arbeidsgiver angi om oppgaven er en tilleggsoppgave eller en korrigert oppgave. Arbeidsgiver skal levere to hovedoppgaver for samme termin når: - Foretaket driver blandet virksomhet med rett til ulik beregningsmåte (se punkt 2.1, første avsnitt) - Foretaket har ansatte på fastlandet og på Svalbard (se punkt 1.0 Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til, siste avsnitt) 1

2 Tilleggsoppgave En tilleggsoppgave vil bli lagt til grunn som et tillegg til tidligere levert hovedoppgave. Arbeidsgiver skal ikke levere ev. tilleggsoppgave før hovedoppgave er levert. Korrigert oppgave En korrigert oppgave erstatter en tidligere levert hovedoppgave. Dersom en korrigert oppgave leveres etter ordinært terminforfall, erstatter den tidligere levert oppgave bare i den utstrekning den inneholder endringer fra hovedoppgaven. Dersom arbeidsgiver leverer inn en oppgave som innebærer en reduksjon i beregnet arbeidsgiveravgift, så skal vedkommende benytte korrigert oppgave. Arbeidsgiver må da også dokumentere grunnlaget for refusjonskravet. Dette kan gjøres ved å sende bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører til skatteoppkrever. Arbeidsgiver har ikke adgang til å få refundert innbetalt forskuddstrekk. Dersom arbeidsgiver har trukket for mye, skal dette korrigeres i senere trekkpliktige ytelser innenfor samme inntektsår. Tilleggsoppgaver og endringer i de korrigerte oppgavene knyttet til beregningen av arbeidsgiveravgift som kommer etter ordinært terminforfall, gis et nytt forfall tre uker fra oppgaven er kommet fram til skatteoppkreveren. Er det levert en korrigert oppgave med krav om refusjon av arbeidsgiveravgift, forfaller denne til utbetaling tre uker fra skatteoppkrever har godkjent beløpet til utbetaling. Refundert arbeidsgiveravgift rentekompenseres fra innbetaling til forfallstidspunktet for en tilbakebetaling. Når en tilleggsoppgave eller en korrigert oppgave innebærer en økning i arbeidsgiveravgiften, tillegges økningen i kravet en rentekompensasjon til skatte- og avgiftsmyndighetene. Renter beregnes fra opprinnelig terminforfall og frem til ny oppgave er kommet fram til skatteoppkreveren. For en oversikt over gjeldende rentesatser vises det til skatteetaten.no. Når en tilleggsoppgave eller en korrigert oppgave innebærer økt innberettet forskuddstrekk, gis det imidlertid ikke et nytt forfall for økningen. Dersom økt innberettet forskuddstrekk innbetales etter ordinært forfallstidspunkt, beregnes det forsinkelsesrenter fra forfall og frem til betaling skjer. Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til: Arbeidsgiver skal sende oppgaven til skatteoppkreveren i den kommunen hvor han har sitt hovedkontor. Terminoppgaven skal sendes til samme skatteoppkrever i hele inntektsåret, selv om arbeidsgiver flytter til en annen kommune i løpet av året. Arbeidsgivere med ansatte som har lønnstrekk beregnet etter svalbardskatteloven, og ansatte som har forskuddskatt på fastlandet, må levere to oppgaver. En oppgave leveres til skatteoppkreveren for Svalbard (kommune 2100 og kode JJ), og en oppgave til kontorkommunen på fastlandet. 2

3 Hvilket organisasjonsnummer/fødselsnummer oppgaven skal leveres på: Dersom et foretak har underenheter, skal det likevel kun leveres én terminoppgave på den juridiske enhetens organisasjonsnummer. Dette har sammenheng med at det kun kan beregnes ett fribeløp per foretak. Foretak med blandet virksomhet, som skal benytte forskjellige beregningsmåter, må levere to eller flere terminoppgaver. Vær oppmerksom på at terminoppgaver og lønns- og trekkoppgaver skal leveres på samme organisasjonsnummer. Disse oppgavene skal avstemmes mot hverandre etter inntektsårets slutt. Arbeidsgivere som ikke har organisasjonsnummer, skal benytte fødselsnummer. Arbeidsgiver må angi næringskode for virksomheten: For å finne næringskoden kan du søke i enhetsregisteret: brreg.no. Du finner en oversikt over kodene på ssb.no 2.0 Arbeidsgiveravgift 2.1 Beregningsmåte for arbeidsgiveravgift Hvilken beregningsmåte som skal benyttes for beregning av arbeidsgiveravgift kommer an på hvilken næring virksomheten driver, med unntak av beregningsmåte JJ som gjelder for arbeidsgivere som er hjemmehørende på Svalbard eller som har ansatte som skattelegges etter svalbardskatteloven. Det er syv forskjellige beregningsmåter (AA, BB, CC, DD, EE, GG, JJ). Arbeidsgiver må krysse av for hvilken beregningsmåte som benyttes for å beregne arbeidsgiveravgiften. Virksomheten kan kun ha en beregningsmåte for året sett under ett. Dersom virksomheten har blandet virksomhet må det leveres flere oppgaver, en for hver beregningsmåte, se punkt 1.0. Generelle næringer hovedregel (AA) Gjelder foretak som ikke tilhører noen av unntakene spesifisert i BB, CC, DD, EE, GG eller JJ. De fleste foretak vil komme inn under denne gruppen. Foretak i de generelle næringene skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift. Sone Sats AA I 14,1 % Ia 10,6 % (fribeløp kr ) II 10,6 % III 6,4 % IV 5,1 % IVa 7, % V 0 % 3

4 For virksomhetene som hører inn under de generelle næringene gjelder det en fribeløpsordning i sone Ia. Fribeløpet er på kr (men unntak for veitransport, se beregningsmåte GG). Fribeløpsordningen innebærer at virksomhetene i sone Ia benytter den differensierte satsen på 10,6 % inntil differansen mellom beregnet avgift etter en sats på 10,6 % og beregnet avgift etter den høye satsen på 14,1 % er kr Arbeidsgiver kan beregne når virksomheten ikke lengre kan benytte satsen på 10,6 % på følgende måte: Totale lønnskostnader for å benytte satsen på 10,6 % = / (0,141-0,106). Dette innebærer at virksomhetene som hører inn under beregningsmåte AA i sone Ia kan ha årlige totale lønnskostnader på cirka kr 15,1 mill. før virksomheten må beregne arbeidsgiveravgift etter den høyeste satsen på 14,1 %. Når fribeløpet er brukt opp må foretakene benytte satsen 14,1 % for resten av året. Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet. Statsforvaltningen og helseforetak (BB) Dette unntaket gjelder for foretak som omfattes av helseforetaksloven, og for de delene av statsforvaltningen som ikke er omfattet av ordningen med sentralt oppgjør. Virksomheter som omfattes av unntak BB, skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift. Sone Sats BB I 14,1 % Ia 14.1 % II 10,6 % III 6,4 % IV 5,1 % IVa 7, % V 0 % Produksjon av enkelte stålprodukter etc. (CC) Foretak som driver virksomhet innenfor de næringene som er listet opp nedenfor skal som utgangspunkt beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, men også her gjelder det en fribeløpsordning som innebærer at virksomhetene innenfor fribeløpet likevel kan benytte differensierte satser. Fribeløpet er på kr Dette innebærer at disse virksomhetene kan benytte satsene som gitt i tabellen nedenfor inntil differansen mellom beregnet avgift etter de differensierte satsene og beregnet avgift etter den høye satsen på 14,1 % er kr Arbeidsgiver kan beregne hvor høye lønnskostnadene kan være før den høye satsen på 14,1 % skal benyttes på følgende måte: Totale lønnskostnader for å benytte differensiert sats= *100/(14,1-differensiert sats) 4

5 Når fribeløpet er brukt opp må foretakene benytte satsen 14,1 % for resten av året. Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet. Følgende foretak skal anvende beregningsmåte CC: Foretak som er beskjeftiget med produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte, og Foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Virksomhetene som omfattes av beregningsmåte CC skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift. Sone Sats CC I 14,1 % Ia 10,6 % (fribeløp kr ) II 10,6 % (fribeløp kr ) III 6,4 % (fribeløp kr ) IV 5,1 % (fribeløp kr ) IVa 7, % (fribeløp kr ) V 0 % (fribeløp kr ) Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster etc. (DD) Foretak hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen skal beregne avgift etter differensierte satser, uten fribeløp, se oversikten nedenfor. Dette gjelder foretak innen følgende næringskoder: Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter og annet enn tre og del av (produksjon av pæler) Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 5

6 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.8 (produksjon av kunstig honning og karamell) Produksjon av ferdigmat 10. Produksjon av fôrvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.3 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer Virksomhetene som omfattes av beregningsmåte DD skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift. Sone Sats DD I 14,1 % Ia 10,6 % II 10,6 % III 6,4 % IV 5,1 % IVa 5,1 % V 0 % Kun innberetning av forskuddstrekk (EE) Dette gjelder foretak som ikke er pliktige til å betale arbeidsgiveravgift (enkelte foretak som driver fiske og fangst), eller som har sentralt oppgjør av arbeidsgiveravgift (statsforvaltningen) og som kun skal innberette forskuddstrekk. Dersom foretaket skal innberette pensjon må dette gjøres på separat terminoppgave med statuskode AA. Veitransport (GG) Dette gjelder foretak som driver med veitransport. Øvrige transportforetak følger hovedregelen, dvs. AA (se ovenfor). Foretak som driver veitransport, skal beregne avgift etter differensiert satser. I sone Ia gjelder det på tilsvarende måte som for de generelle næringene (AA) en fribeløpsordning. Fribeløpet for veitransport er på kr Dette innebærer at disse virksomhetene kan benytte lav sats inntil differansen mellom beregnet avgift etter 10,6 % og beregnet avgift etter den høye satsen på 14,1 % er kr , deretter skal høy sats benyttes for resten av året. Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet. 6

7 Virksomhet innen følgende næringskoder regnes som veitransport: Rutebiltransport i by- og forstadsområde 4.32 Drosjebiltransport, herunder utleie av privatbiler med sjåfør 4.31 Rutebiltransport utenfor by- og forstadsområde 4.32 Turbiltransport, sightseeingturer med buss, samt ikke-motorisert persontransport 4.41 Godstransport på vei, herunder utleie av lastebiler med fører 4.42 Flyttetransport Følgende næringskoder regnes ikke som veitransport: Ambulansetransport Drift av taxisentraler og annen formidling av persontransport Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner Drift av gods- og transportterminaler, herunder formidling av transportoppdrag Lasting og lossing 7.11 Reisebyråvirksomhet Utleie og leasing av lastebil Innsamling av ikke-farlig avfall (tidligere renovasjonskjøring, kode 0.00) 53.1 Landsdekkende posttjenester 53.2 Andre post- og budtjenester Virksomhetene som omfattes av beregningsmåte GG skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift. Sone Sats GG I 14,1 % Ia 10,6 % (fribeløp kr ) II 10,6 % III 6,4 % IV 5,1 % IVa 7, % V 0 % For å avgjøre om et foretak driver med veitransport vil det være avgjørende hvilken virksomhet foretaket faktisk driver og ikke nødvendigvis hvilken næringskode foretaket er registrert under. Driver et foretak i realiteten virksomhet som faller inn under veitransportdefinisjonen, er det uten betydning at foretaket enten feilaktig eller på grunn av blandet virksomhet er registrert under en annen kode. Foretak som omfattes av bestemmelsen om veitransport, kan også drive med annen type virksomhet. Det kan for eksempel forekomme kombinasjoner bestående av veitransport som omfattes av beregningsmåte GG og virksomhet som omfattes av de ordinære reglene (AA), for eksempel annen type transport. Slike selskaper får kun beregne ett fribeløp på kr , uansett om det er regnskapsmessig skille mellom de to ulike typene virksomhet. 7

8 Lønnstrekk for Svalbard avgiftsberegning gir 0 (JJ) Dette gjelder lønnstrekk beregnet etter svalbardskatteloven som skal innberettes under forskuddstrekk/lønnstrekk. Grunnlag for arbeidsgiveravgift kan registreres, men gir ingen avgift siden satsen for Svalbard er 0. Denne koden kan bare brukes på oppgaver til skatteoppkreveren for Svalbard. 2.2 Annen bagatellmessig støtte Arbeidsgiver plikter å oppgi annen offentlig støtte som er mottatt den aktuelle terminen, dersom denne andre støtten også er omfattet av forordning (EF) nr. 18/2006 om bagatellmessig støtte. Dette gjelder kun for foretak som kan beregne differensierte satser innenfor et fribeløp (bagatellmessig støtte). Det vil si foretak som omfattes av beregningsmåte AA og GG i sone Ia, og beregningsmåte CC i alle soner bortsett fra sone I. Eventuell gjenstående del av fribeløpet skal avkortes med annen mottatt bagatellmessig støtte. Maksimalbeløpet for slik støtte er euro fordelt på tre år. 2.3 Arbeidsgiveravgift Tabell for beregning av arbeidsgiveravgift. Tabellen skal fylles ut når beregningsmåte i punkt 2.1 er AA, BB, CC, DD eller GG. Hvis oppgaven kun gjelder innberetning av forskuddstrekk (kode EE) så skal tabellen ikke fylles ut. Hvis oppgaven gjelder lønnstrekk etter svalbardskatteloven (kode JJ), så er det valgfritt om denne tabellen fylles ut. Grunnlag for arbeidsgiveravgift kan registreres, men gir ingen avgift siden satsen for Svalbard er 0. Svalbard registreres med kommune For hver rad i arbeidsgiveravgifttabellen skal det oppgis: Organisasjonsnummer til beregningsenheten Vanligvis vil dette være samsvarende med den juridiske enheten. I de tilfellene der virksomheten har flere beregningsenheter skal det fylles ut en rad for hver beregningsenhet. Kommunenummer Med kommunenummer siktes det til den kommunen hvor virksomheten er registrert, med unntak for ambulerende virksomheter. Med ambulerende virksomheter siktes det til virksomheter som utfører sitt arbeid i andre kommuner enn der virksomheten er registrert, men hvor det likevel ikke foreligger krav til registrering av underenhet. Ambulerende virksomheter hvor arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn virksomhetens registreringskommune, skal bruke kommunenummeret for den kommunen hvor arbeidstakeren har utført sitt arbeid for lønnskostnader knyttet til arbeidet i denne sonen. Det samme gjelder for virksomheter som driver med arbiedsutleie, og hvor arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert. Kommunenavn (som over) 8

9 Sone for arbeidsgiveravgift Sonen der enheten driver sin virksomhet (I, Ia, II, III, IV, IVa eller V) Avkrysning for type De ulike typene er: Grunnlag Dersom det krysses av for grunnlag skal vanlig avgiftsgrunnlag føres opp i kroner i kolonnen til høyre. Bruk beregningsmåte (i punkt 2.1) og sone (i kolonne 4) til å finne riktig avgiftssats for å beregne avgiften. Refusjon Gjelder refusjon av sykepenger fra NAV. Grunnlag for refusjon av avgift (sykelønn, foreldrepenger etc. refundert fra NAV) føres opp i kroner i kolonnen til høyre. Bruk beregningsmåte (i punkt 2.1) og sone (i kolonne 4) til å finne riktig avgiftssats for å beregne avgiften. Arbeidsgiver skal bruke den satsen som gjelder ved tidspunktet arbeidsgiver får refundert sykepengene fra NAV, ikke den satsen som gjaldt når arbeidstakeren var fraværende. Husk at dette er et negativt beløp og skal redusere sum arbeidsgiveravgift til betaling i punkt 2.4. Pensjon Avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger skal tas med i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift på terminoppgaven for den terminen hvor betalingen er foretatt. Grunnlaget fordeles på de ulike avgiftssoner i samme forhold som arbeidsgiverens øvrige avgiftspliktige ytelser i samme termin fordeler seg. Bruk beregningsmåte (i punkt 2.1) og sone som beskrevet ovenfor til å finne riktig avgiftssats for å beregne avgiften. Ev. avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger som er betalt i den aktuelle terminen skal tas med på en egen linje i punkt 2.3 i terminoppgaven. Blir en arbeidstaker trukket i lønn for egenandel til foretakspensjon eller innskuddspensjon, skal egenandelen, såfremt den er innbetalt til pensjonsordningen, innberettes i kode 312 på lønns- og trekkoppgaven. Arbeidsgivers avgiftspliktige andel utgjør da årets innbetaling av premie/innskudd og andre avgiftspliktige tilskudd, fratrukket det som er innberettet i kode 312. UTL1 Gjelder arbeidstakere utsendt til Norge fra USA eller Canada, og som faller inn under nærmere angitte vilkår i Arbeidsdepartementets årlige forskrift om avgift for slike arbeidstakere. Oppgi samlet avgiftsgrunnlag for de arbeidstakerne som dette gjelder for. Avgiftssats for denne gruppen er 7 % i UTR1

10 Dette gjelder refusjon av lønn for arbeidstakeren i ovennevnte gruppe (UTL1). Dette er et negativt beløp og skal redusere sum arbeidsgiveravgift til betaling i punkt 2.4. Avgiftssatsen er 7 % i UTL2 Gjelder sjøfolk som er ansatt på norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret, hvor arbeidsgiver skal betale avgift med et fast beløp i måneden uten hensyn til antall arbeidsdager i måneden, så sant sjømannen er medlem i trygden etter folketrygdloven 2-6. For 2011 er satsen kr 347. Oppgi summen av antall måneder for de arbeidstakerne som dette gjelder for, og beregn avgiften. Merk: Arbeidsdepartementets årlige forskrifter om avgifter til folketrygden foreligger i månedsskifte februar/mars Disse regulerer avgiftssatsene som er nevnt over. 10

11 Eksempel på utfylling av 2.3 Arbeidsgiveravgift i terminoppgaven: Her er et eksempel på hvordan avgiftstabellen i terminoppgaven skal fylles ut for de som leverer via Altinn og for de som leverer på papir. I eksempelet er det brukt en arbeidsgiver som ikke har brukt opp fribeløpet og som tilhører hovedregelen AA og er hjemmehørende i Oslo, men har ett distriktskontor i kommune Ia Sogndal. Eks. på utfylling av avgiftstabell i Altinn: 11

12 Eks. på utfylling av avgiftstabell på papir: 2.4 Sum avgiftsgrunnlag / arbeidsgiveravgift å betale Arbeidsgiveravgiften og forskuddstrekket betales hver for seg til skatteoppkreveren/kemneren i foretakets kontorkommune (se punkt 1.0 Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til). Ved innlevering via Altinn blir det oppgitt både KID-nummer og kontonummer. Arbeidsgiver kan også gå inn på skatteetaten.no og benytte funksjonen Lag KID-nummer. Der er det også en oversikt over kontonummer til alle landets skatteoppkrevere. 12

13 3.0 Forskuddstrekk/lønnstrekk Forskuddstrekk skal spesifiseres kommunevis, fordelt på skattekommunen til de ansatte. Lønnstrekk oppgis i kolonnen Forskuddstrekk/Lønnstrekk. For kildeskatt på pensjon er det opprettet en egen skattekommune; 2435 Pensjon utland. For kildeskatt på pensjon skal arbeidsgiver benytte denne skattekommunen ved innberetning av trekket. Eks. på utfylling av forskuddstrekktabell i Altinn: 13

14 Eks. på utfylling av forskuddstrekktabell på papir: 3.1 Sum forskuddstrekk å betale Se punkt Underskrift Oppgaven skal underskrives av arbeidsgiver og sendes til skatteoppkreveren/kemneren i foretakets kontorkommune (se punkt 1.0 Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til). 14