Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter2

Transkript

1 Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter2 Del 2: Arbeidsgiveravgiften Beregning og oppgjør

2 Innhold Forord Side 4 1. Alminnelig orientering om arbeidsgiveravgiften Innledning Hvem skal betale arbeidsgiveravgift Utbetalinger i arbeids- eller oppdragsforhold med tilknytning til utlandet Generelt Unntak Nærmere om Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg Når er et arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet Særlige bestemmelser om avgiftsplikten Avgiftsgrunnlaget Geografisk differensiering av arbeidsgiveravgiften. Avgiftssatsene Avgiftssatser knyttet til arbeidstakerens skattekommune EFTA-domstolens avgjørelse om høyeste avgiftssats i enkelte næringer Avgiftssatser mv. for visse grupper trygdede Beregning av avgiften Regnskaper Kontroll Oppgjør for avgiften Terminvise oppgaver over beregning av arbeidsgiveravgift Oppgjørskommune. Organisasjonsnummer Fastsettelse av avgiften for den enkelte termin Innfordring Årsoppgave Fastsettelse av avgiftsgrunnlaget for året Tilleggsavgift Sentral beregning og oppgjør av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen Forsinkelsesrenter ved for sen innbetaling av arbeidsgiveravgift Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift Straff 14

3 2. Aktuelle lovbestemmelser Folketrygdlovens bestemmelse om beregning av arbeidsgiveravgift Folketrygdlovens definisjon av selvstendig næringsdrivende 16 3 INNHOLD 3. Forskrifter om arbeidsgiveravgift Utdrag fra Skattedirektoratets forskrift til skatteloven av 22. november 1999 nr Hva personinntekt omfatter Personinntekt og trygdeavgift når arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget er fastsatt Godtgjørelse for avisartikler, forfatterhonorarer mv Karensgodtgjørelse Godtgjørelse for idrettsutøvelse som innbetales til fond for idrettsutøvere Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere Godtgjørelse for pass av barn - dagmammavirksomhet Godtgjørelse for transport av skogsvirke Forskrift av 19. november 1997 nr om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter folketrygdloven 23-2 sjette ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv Forskrift av 4. desember 1997 nr til utfylling av folketrygdloven 23-2 nest siste ledd annet punktum om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser Forskrift av 2. desember 1997 nr om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden 21 1 Virkeområdet for reglene - Uttrykkene arbeidsgiver og arbeidstaker 21 2 Drikkepenger 21 3 Om tidspunktet for beregningen av arbeidsgiveravgiften 21 4 Avrunding av avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp 21 5 Terminvis oppgave og innbetaling av arbeidsgiveravgift 21 6 Om arbeidsgiverens plikt til å gi opplysninger og legge fram regnskap m.v Forskrift av 1. desember 1997 nr om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales 23 1 Norsk arbeidsgiver 23 2 Utenlandsk arbeidsgiver 24 3 Flytting m.v Fastsettelse av arbeidsgiveravgift 24 5 Fullmaktsbestemmelse 24 Vedlegg 26 Utdrag fra Skattedirektoratets melding In nr. 1 av 29. februar 2000 om arbeidsgiveravgiften til folketrygden for

4 Forord 4 FORORD Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter er utarbeidet i tre deler: Del 1 «Forskuddstrekk. Påleggstrekk. Regnskap. Oppgjør. Ansvar», Del 2 «Arbeidsgiveravgiften. Beregning og oppgjør» og Del 3 «Lønnsog trekkoppgaver». Heftenes formål er å gi arbeidsgivere og andre interesserte en oversikt over de forskrifter, regler og retningslinjer mv. som gjelder på de nevnte områder, samt noen lovbestemmelser som inneholder regler av direkte praktisk betydning. Regelverket er hjemlet i skattebetalingsloven, folketrygdloven, ligningsloven og skatteloven. Heftene skal kunne brukes separat, men i noen tilfeller er det gjort henvisning fra et hefte til et annet. Ytterligere eksemplarer av heftene kan fås ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret. Dette heftet (Del 2) avløser utgaven fra Heftet er à jour pr. 1. november For senere forskriftsendringer mv. vises det til aktuell informasjon i Skattedirektoratets årlige kunngjøringer i dagspressen (i desember/januar). Skattedirektoratets meldinger gir utfyllende informasjon om viktige endringer. Enkelteksemplarer av meldinger kan fåes fra skatteoppkrevereller ligningskontoret. En kan også abonnere på meldingene gjennom Akademika, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo tlf Skattedirektoratet har utgitt enkelte brosjyrer om spesielle emner. Disse kan en også få på skatteoppkrever- eller ligningskontoret. Record-beskrivelse for levering av maskinlesbare terminvise beregningsoppgaver er lagt ut på Skattedirektoratets internettsider. Etter lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 skal arbeidsgiverne betale arbeidsgiveravgift til folketrygden. Det er denne avgiften som behandles i dette heftet. Trygdeavgiften til folketrygden er innpasset i gjeldende forskuddsordning for skatt (forskuddstrekk og forskuddsskatt), og medfører som regel ikke særskilt arbeid for arbeidsgiverne. I heftets avsnitt 1 er det gitt en alminnelig orientering om arbeidsgiveravgiften. Avsnittsinndelingen er ikke strengt systematisk, men bestemt ut fra ønsket om å lette bruken som oppslagshefte. I avsnitt 2 og 3 er gjeldende lover og forskrifter tatt inn med en del utfyllende merknader.

5 1. Alminnelig orientering om arbeidsgiveravgiften Innledning Folketrygdordningen trådte i kraft 1. januar 1967 og omfatter alle våre vanlige trygder bortsett fra barnetrygden. Folketrygden finansieres ved særlige avgifter fra arbeidsgiver og fra de trygdede, samt ved tilskudd fra staten, og annen godtgjørelse som utbetales til ansatte. Det samme gjelder den som engasjerer noen til å utføre et oppdrag. Det skal som hovedregel ikke beregnes arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Det gjelder også regler om avgiftsplikt for visse pensjonsutbetalinger og til- formidlet. I andre tilfeller, som f.eks. ved arbeidsutleie, vil både innleier og utleier som utgangspunkt bli ansvarlig for betaling av arbeidsgiveravgift. (Se Sk nr. 12/1992). I dette heftet brukes betegnelsen «arbeidsgiver» om alle som er pliktige til å svare arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven med utfyllende forskrifter. 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN fylkeskommunene og kommunene. skudd til pensjonsordninger, jf. folke- Avgiftenes og tilskuddenes størrelse fastsettes av Stortinget i årlige avgiftsvedtak. Arbeidsgiveravgiften innbetales særskilt. Arbeidsgiveren skal selv beregne avgiften og innbetale beløpet til trygdloven 23-2 fjerde ledd. Se nærmere i avsnitt 1.6. Også skattefrie institusjoner, foreninger, milde stiftelser, offentlige etater, privatpersoner mv. skal som hovedregel svare arbeidsgiveravgift når 1.3 Utbetalinger i arbeidseller oppdragsforhold med tilknytning til utlandet Generelt skatteoppkreveren hver annen måned. de er arbeids- eller oppdragsgivere. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift er i Reglene om beregning og oppgjør av Det gjelder enkelte særregler og folketrygdloven ( 23-2) knyttet til arbeidsgiveravgift er endret flere ganger, unntak fra avgiftsplikten. Se generelt plikten til å innberette lønn og annen og tidligere hefter er derfor foreldet på avsnitt 1.5 og 1.6. Se videre avsnitt 1.3 godtgjørelse for arbeid. Lønnsoppgave- vesentlige punkter. om forhold med tilknytning til utlandet, plikten er nærmere omtalt i del 3 av Folketrygdloven 23-2 inneholder jf. også folketrygdloven 23-2 åttende arbeidsgiverheftene. Det har i utgangs- bestemmelser om arbeidsgiveravgiften. og tiende ledd (se avsnitt 2.1). punktet ingen betydning for avgifts- Se avsnitt 2.1 i dette heftet. I løpet av de siste tiår er det utviklet plikten om mottakeren av ytelsen er De mest aktuelle forskrifter mv. nye ordninger for organisering av tilgang medlem av norsk folketrygd eller ikke. vedrørende arbeidsgiveravgiften er tatt og disponering av arbeidskraft. Dette har Etter folketrygdloven er det plikt til å inn i avsnitt 3 i dette heftet. Videre i medført at typiske arbeidsgiver- svare arbeidsgiveravgift av lønn eller dette avsnittet gis en alminnelig funksjoner kan være delt på flere, og det annen godtgjørelse for arbeid utført i orientering om viktige spørsmål. vil kunne oppstå situasjoner hvor flere er Norge eller på norsk kontinentalsokkel. ansvarlig for å betale arbeidsgiveravgift. Dette gjelder uten hensyn til 1.2 Hvem skal betale arbeidsgiveravgift En formidler av arbeidskraft, som utelukkende bringer arbeidstaker og arbeidsgiver i kontakt med hverandre uten selv å tre inn i arbeidsforholdet, vil mottakerens og arbeidsgiverens tilknytning til utlandet. Etter folketrygdloven er det som utgangspunkt også plikt for arbeids- Enhver som har noen ansatt i tjeneste, ikke bli ansvarlig for arbeidsgiveravgift givere som er bosatt/hjemmehørende i plikter å svare arbeidsgiveravgift av lønn vedrørende den arbeidskraft som er Norge til å betale arbeidsgiveravgift av

6 6 lønn og annen godtgjørelse for arbeid borgere av EØS-land). Den nordiske land Norge har skatteavtale med, når 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN utført i utlandet. Dette gjelder uten hensyn til om mottakeren er skattepliktig til Norge og uten hensyn til om mottakeren er medlem av norsk folketrygd. Det er enkelte unntak fra det som er nevnt ovenfor. Disse er nærmere omtalt nedenfor Unntak Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og sosialkonvensjoner Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og sosialkonvensjoner inngått med andre land inneholder regler om i hvilket land sosialkonvensjonen gjelder også for arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel. I tillegg har Norge sosialkonvensjoner med Canada og provinsen Quebec, Chile, Kroatia, Slovenia, Sveits, Tyrkia og USA. Trygdemyndighetene kan gi nærmere opplysninger om innholdet i Rådsforordningen og sosialkonvensjonene. Utenlandske artister Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av vederlag til utenlandske artister som omfattes av artistskatteloven. Det skal betales arbeidsgiveravgift fra og med det utbetalingen skal være og er belastet regnskapet for det faste driftsstedet og arbeidstakeren ikke er omfattet av norsk trygd etter Rådsforordningen eller en sosialkonvensjon. Det understrekes at det alltid skal betales norsk arbeidsgiveravgift hvis det ikke er på det rene at arbeidstakeren ikke er skattepliktig som bosatt i Norge. Skatteplikten som bosatt faller bort ved emigrasjon fra Norge. For en person som oppholder seg i utlandet i minst ett år og som er skattepliktig som innenlandsboende i oppholdsstaten, faller skatteplikten som bosatt bort fra det en arbeidstaker skal være omfattet av tidspunkt artisten har oppholdt seg i tidspunkt skatteplikt som innenlands- trygdelovgivningen. Disse reglene har Norge i mer enn seks måneder. boende godtgjøres å inntre. Skatte- også betydning for i hvilket land det skal plikten som bosatt faller også bort hvis betales sosiale avgifter. Reglene i Forskrifter fastsatt av oppholdet i utlandet varer minst fire år, Rådsforordningen er nærmere omtalt Sosialdepartementet men da først etter utløpet av fireårs- nedenfor. Sosialdepartementet fastsetter årlig perioden. Arbeidsgiveren kan ikke legge Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med forskrifter om bl.a. avgifter til folke- til grunn at arbeidstakerens skatteplikt tillegg om anvendelse av trygden for arbeidstakere utsendt til som bosatt i Norge er falt bort før etter trygdeordninger på arbeidstakere, Norge fra USA eller Canada, og for at ligningsmyndighetene har tatt det selvstendige næringsdrivende og deres utenlandske sjøfolk som er medlem i standpunkt at skatteplikten til Norge er familiemedlemmer som flytter innenfor trygden etter folketrygdloven 2-6. opphørt. Et slikt standpunkt vil vanligvis Fellesskapet, inngår som en del av EØS- Ligningskontoret eller Sentralskatte- først bli tatt i forbindelse med ligningen avtalen og har virkning for Norge fra 1. kontoret for utenlandssaker (i Sandnes) for det aktuelle inntektsår. Dette januar EØS-avtalen gjelder for kan gi nærmere opplysninger. innebærer at det vanligvis vil foreligge Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, plikt til å betale arbeidsgiveravgift av Hellas, Irland, Island, Italia, Andre unntak utbetalt lønn mv. i det år vedkommende Liechtenstein, Luxemburg, Nederland, En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i person reiser fra Norge og begynner å Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Norge er fritatt for å betale arbeids- arbeide i utlandet. Hvis lignings- Sverige, Tyskland og Østerrike. De giveravgift av lønn eller annen godt- myndighetene ved ligningen for utreise- sosialkonvensjoner som Norge har gjørelse for arbeid utført i utlandet i året inntar det standpunkt at skatte- inngått med andre EØS-land (de nordiske følgende tilfeller, såfremt arbeidstakeren plikten til Norge som bosatt er opphørt land, Frankrike, Hellas, Italia, ikke er skattepliktig som bosatt i Norge: ved utreisen, eller eventuelt på et senere Luxemburg, Nederland, Portugal, Arbeidstakeren er utenlandsk tidspunkt i utreiseåret, skal det ikke Storbritannia og Østerrike) gjelder statsborger og ikke medlem i norsk betales arbeidsgiveravgift av lønn og fremdeles for personer som ikke omfattes trygd. annen godtgjørelse for arbeid utført i av EØS-avtalen (personer som er bosatt i Arbeidstakeren er ansatt ved et fast utlandet som arbeidsgiveren ikke plikter de nevnte stater, men som ikke er stats- driftssted som arbeidsgiveren har i et å innberette. Hvis det er tvil om

7 skatteplikten til Norge er bortfalt, kan arbeidsgiveren har plikt til å innberette norsk eierandel), 7 spørsmålet forelegges vedkommende ligningskontor. Nærmere opplysninger om plikten til å svare arbeidsgiveravgift av lønn eller annen godtgjørelse til utenlandske sjøfolk på norske skip i utenriksfart, kan fås ved henvendelse til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (i Sandnes) Nærmere om Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer lønn og annen godtgjørelse for arbeidet. En norsk arbeidsgiver som har arbeidstakere som er omfattet av trygdeordningen i ett annet EØS-land, har plikt til å betale sosiale avgifter i det annet land etter dette landets interne regler. Dette gjelder uavhengig av om arbeidstakeren utfører arbeid i utlandet eller i Norge. Arbeidsgiveren må selv innhente informasjon om hvilke avgifter som skal betales, samt om de praktiske rutiner for å bli registrert som arbeidsgiver og for innbetaling av avgift. For å unngå de problemer som kan oppstå når sosiale avgifter er betalt i arbeidstakeren er medlem i norsk folketrygd umiddelbart før utsendelsen, og arbeidstakeren ikke er utsendt for å erstatte en annen arbeidstaker som utsendelsestiden er utløpt for. Arbeidstakeren skal dokumentere sin trygdetilknytning til Norge med blankett E 101 som utstedes av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Utsendt arbeidstaker til Norge En arbeidstaker som sendes ut av en utenlandsk arbeidsgiver for å utføre arbeid i Norge, skal fortsatt være 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN som er statsborgere i et EØS-land og har «feil» land, bør trygdeforholdet for den medlem i trygdeordningen i sitt bostedsmessig og/eller arbeidsmessig enkelte arbeidstaker avklares når bostedsland. tilknytning til ett eller flere andre EØS- arbeidsforholdet starter. Arbeidstakeren skal dokumentere sin land. Disse reglene har også betydning Plikten til å innberette lønn og annen trygdetilknytning i utlandet med for i hvilket land det skal betales sosiale godtgjørelse for arbeid gjelder blankett E 101 som utstedes av avgifter. uavhengig av om arbeidstakeren er bostedslandets trygdemyndigheter. Sosiale avgifter (i Norge arbeidsgiver- omfattet av trygdelovgivningen i et avgift og trygdeavgift) skal betales i det annet land. Arbeidstaker som utfører arbeid i to land hvor arbeidstakeren er medlem av eller flere EØS-land trygdeordningen. Dette innebærer at det Hovedregel En arbeidstaker som vanligvis utfører ikke skal betales arbeidsgiveravgift (og EØS-borgere som arbeider i EØS-land skal lønnet arbeid i to eller flere EØS-land, trygdeavgift) i Norge når arbeidstakeren som hovedregel være medlem i arbeids- skal være omfattet av trygdelov- er omfattet av trygdelovgivningen i et landets trygdeordning, dvs. i det landet givningen i sitt bostedsland dersom han annet EØS-land etter Rådsforordningen. arbeidet utføres. Regelverket inneholder utfører deler av sitt arbeid i bosteds- Arbeidsgiveren vil imidlertid ikke kunne imidlertid betydelige unntak fra denne landet eller han har flere arbeidsgivere unnlate å beregne og innbetale norsk hovedregel. som er hjemmehørende i forskjellige arbeidsgiveravgift med mindre det ved EØS-land. Dersom arbeidstakeren verken blankett E101 eller annen særskilt Utsendt arbeidstaker fra Norge utfører en del av arbeidet i bosteds- melding fra norsk trygdemyndighet En arbeidstaker som sendes ut av en landet eller har arbeidsgivere i flere EØS- fremgår at vedkommende navngitte norsk arbeidsgiver, skal fortsatt være land, skal han være omfattet av trygde- arbeidstaker er omfattet av trygde- medlem i folketrygden dersom: lovgivningen i det land hvor den virk- lovgivningen i et annet land. arbeidet skal vare i høyst 12 måneder, somheten han arbeider for, har sitt sete. Rådsforordningen innebærer videre at arbeidet skal utføres for arbeids- Det gjelder de samme krav til det skal betales arbeidsgiveravgift i giverens regning (dvs. at arbeids- dokumentasjon av trygdetilknytningen Norge når arbeidstakeren er medlem av takeren må være lønnet av arbeids- som for utsendte arbeidstakere. norsk folketrygd etter Rådsforordningen. giver i Norge eller av norsk datter- Dette gjelder uavhengig av om selskap i utlandet med over 50 %

8 8 Person som er både arbeidstaker og stendig næringsvirksomhet, jf. folke- midler) mv. I enkelte bransjer er det dog 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN selvstendig næringsdrivende En person som både er arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, er etter hovedregelen omfattet av trygdelovgivningen i det landet han er arbeidstaker. En person som er bosatt og driver selvstendig næringsvirksomhet i Norge, og som samtidig utfører lønnet arbeid i en annen EØS-stat, er imidlertid omfattet av trygdelovgivningen i begge land. Tilsvarende unntak kan gjelde for personer som er bosatt og/eller næringsdrivende i andre EØS-land. Internasjonal transport trygdloven 23-2 annet ledd første punktum. Folketrygdloven 1-10 inneholder en definisjon av begrepet «selvstendig næringsdrivende» (se avsnitt 2.2). Spørsmålet om det foreligger selvstendig næringsvirksomhet må imidlertid vurderes konkret for hvert enkelt oppdrag. Skattedirektoratet har utgitt brosjyren «Lønnstaker eller Næringsdrivende?», som gjør nærmere rede for dette. Denne kan fås ved henvendelse til skatteoppkrever- eller ligningskontoret. Nedenfor gjøres likevel nærmere rede for en del forhold. vanlig å beregne timepris for selve arbeidet også for næringsdrivende. For at det skal anses å foreligge selvstendig næringsvirksomhet, må det kreves at virksomheten har hatt eller tar sikte på å ha et visst omfang og en viss varighet. Påtar vedkommende seg bare enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger ikke næringsvirksomhet. Selvstendig næringsvirksomhet foreligger vanligvis bare når vedkommende tar oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere. Ofte markedsføres slik virksomhet ved annonsering. En må imidlertid her ha for øye at nærings- Rådsforordningen inneholder særlige drivende fra tid til annen vil kunne påta regler for personer som tilhører kjørende, Selvstendig næringsvirksomhet seg oppdrag av lengre varighet overfor seilende eller flygende personell i en Som næringsvirksomhet anses vanligvis én oppdragsgiver uten at hans virksomhet som driver internasjonal en vedvarende virksomhet som er egnet virksomhet derfor mister karakter av å transport. Slike personer skal som til å gi nettoinntekt og som drives for være selvstendig næringsdrift. Slike hovedregel være omfattet av trygde- skattyterens egen regning og risiko. tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a. lovgivningen i det landet der Som regel er det klart om et arbeid er under hensyn til hvorledes hans virksomheten har sitt sete. utført i næringsvirksomhet. Hvor det situasjon har vært og ventes å bli. foreligger tvil, vil avgjørelsene måtte Når vedkommende påtar seg arbeid på Arbeid på kontinentalsokkel treffes etter en samlet vurdering av de eller fra et fast etablert forretnings- Rådsforordningens regler gjelder i foreliggende forhold. Nedenfor nevnes sted (kontor, verksted), taler det for at utgangspunktet ikke ved arbeid på norsk noen momenter til veiledning for arbeidet eller oppdraget er utført i kontinentalsokkel. I henhold til den vurderingen. selvstendig næringsvirksomhet. Fast nordiske sosialkonvensjonen er reglene Den næringsdrivende har vanligvis et forretningssted er imidlertid ikke noe om trygdemedlemskap for personer som større ansvar for arbeidsresultatet enn vilkår for at et arbeid skal regnes for å bor i ett nordisk land og arbeider på et lønnstakeren. Til gjengjeld står han være utført i selvstendig nærings- annet nordisk lands sokkel, de samme friere under utførelsen av arbeidet, såvel virksomhet. Også personer som ordner som om arbeidet ble utført på land. faglig som administrativt. Bl.a. kan han sine forretninger fra hjemmet kan bli å som regel overlate til andre å utføre anse som selvstendig næringsdrivende. 1.4 Når er et arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet arbeidet når han har tilsyn med det. Dersom det er avtalt timebetaling, vil dette kunne tyde på at det foreligger et lønnstakerforhold, mens en avtalt fastpris vil tyde på at det dreier seg om Selv om oppdragstakeren er registrert i merverdiavgiftsmanntallet eller har fått organisasjonsnummer, må det med hensyn til arbeidsgiveravgiftsplikten for hvert enkelt oppdrag vurderes selv- Det skal som hovedregel ikke beregnes oppdrag i næring. Dette vil spesielt stendig om inntekten skal anses opp- arbeidsgiveravgift når arbeidet eller gjelde hvor vederlaget også omfatter tjent i eller utenfor næring. oppdraget er utført som ledd i selv- materialer, bruk av tyngre utstyr (drifts- At oppdragstakeren har fått skrevet ut

9 forskuddsskatt fra ligningskontoret har virksomheten må anses som egen andre ektefellen eier (enmannsforetak), 9 ingen betydning i forhold til spørsmålet om det, i forbindelse med det aktuelle oppdraget, drives selvstendig næringsvirksomhet. Arbeid/oppdrag som ledd i næringsvirksomhet Som regel vil det være klart om den som mottar vederlaget har utført arbeidet eller oppdraget som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller kan spørsmålet likevel være tvilsomt. Et arbeid eller oppdrag som ikke er næringsvirksomhet i seg selv, kan være ledd i annen næringsvirksomhet. F.eks. næring. Leilighetsvis arbeid eller enkeltstående forretningstiltak, er derimot ikke selvstendig næringsvirksomhet. For at et arbeid skal være utøvet som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, kreves det en vedvarende virksomhet for utøverens egen regning, gjerne slik at den næringsdrivende yter en innsats av materialer, arbeidslokaler, leid hjelp, maskiner, verktøy, instrumenter eller andre driftsmidler. Når lønnstakere tar tilfeldig ekstraarbeid, f.eks. om kvelden eller i ferien, blir det derfor i alminnelighet ikke å anse som selvstendig anses som næringsinntekt. Det samme gjelder når bedriften eies sammen med andre. Dette gjelder også når den ene ektefellen har deltakerinteresser i kompaniskap, ansvarlig selskap o.l. Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap, herunder arbeidsgodtgjørelse til kommandittist som ikke er klassifisert og innberettet som lønnsinntekt, anses som næringsinntekt. Når en næringsvirksomhet drives i aksjeselskaps form, vil godtgjørelse som tilfaller disponenten for arbeid i selskapet ikke være næringsinntekt for disponenten, selv om vedkommende er 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN må det vanligvis anses som et ledd i næringsvirksomhet. hovedaksjonær og enestyre. næringsvirksomheten at en privat- Når f.eks. en praktiserende advokat Det gjøres spesielt oppmerksom på at praktiserende advokat påtar seg oppdrag setter opp et kontraktsformular for en de vanlige kriterier for når nærings- som sekretær for en forening, mens en kjøpmann som selger på avbetaling, blir virksomhet foreligger må legges til lønnstaker som påtar seg sekretærarbeid, advokatens arbeid utført som ledd i grunn også for arbeid og oppdrag innen må anses å opptjene vederlaget utenfor selvstendig næringsvirksomhet. Hvis bygge- og anleggsvirksomhet. Dette er næring. kjøpmannen derimot ikke går til nærmere omtalt i Skattedirektoratets Når en selvstendig næringsdrivende advokaten, men får hans fullmektig til å melding Sk nr. 16/1986. utfører arbeid eller oppdrag som ikke kan sette opp formularet i sin fritid, blir sies å være ledd i næringsvirksomheten, skal det svares arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen. Som eksempel kan nevnes en privatpraktiserende lege som mottar arbeidet i alminnelighet ikke ansett å være utført i selvstendig næringsvirksomhet. Dersom en arkitekt som er i statens 1.5. Særlige bestemmelser om avgiftsplikten godtgjørelse for enkelte forelesninger tjeneste tar på seg arkitektarbeid for Styremedlemmer mv. ved skole eller universitet. Det andre i fritiden, blir ekstraarbeidene ikke Etter folketrygdloven skal det alltid forekommer imidlertid tilfeller hvor utført som selvstendig næringsvirksom- svares arbeidsgiveravgift av godtgjørelse samme person driver flere næringer. het når det ikke er tale om en ved- som medlem av styre, representantskap, varende virksomhet for egen regning. utvalg, råd o.l. Arbeid/oppdrag ved siden av Det samme gjelder når f.eks. ingeniører, lønnstakerarbeid siviløkonomer eller andre yrkesutøvere Pass av barn Noen ganger driver en lønnstaker hvor yrket tradisjonelt også utøves som Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift selvstendig næringsvirksomhet ved siden selvstendig næring, er i en arbeidsgivers av godtgjørelse for privat pass av barn av sitt faste arbeid. Eksempelvis kan han tjeneste, men i fritiden leilighetsvis som ikke har fylt 12 år innen utgangen for egen regning og risiko ta på seg utfører oppdrag for andre. av inntektsåret, eller som har særlig spilleoppdrag som musiker i fritiden hos behov for omsorg og pleie. Skatte- forskjellige oppdragsgivere i et slikt Enkelte andre spørsmål direktoratets brosjyre «Skatteregler ved omfang og på en slik måte at En ektefelles inntekt i bedrift som den barnepass» gir nærmere informasjon.

10 10 Bestemmelsene er også omtalt i Skatte- Hyre i fiske og fangstvirksomhet departementet, skal den enkelte bedrift, 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN direktoratets melding Sk nr. 10/1990. Disse trykksakene kan fås på ligningkontoret og skatteoppkreverkontoret. «Private» arbeidsgivere Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Dette gjelder likevel bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger kr i inntektsåret. Dersom de samlede utbetalinger fra en husstand overstiger kr i inntektsåret, skal det I sine årlige avgiftsvedtak bestemmer Stortinget at produktavgiften (dvs. avgift på førstehåndsomsetningen av fisk mv.) skal dekke arbeidsgiveravgiften for de av mannskapet på fiske-, sel- og småhvalfangstfartøy som blir lønnet med hyre. Det skal derfor ikke betales arbeidsgiveravgift av hyreutbetalinger til deltakere i fiske, sel- og småhvalfangst. Godtgjørelse til forfattere, oversettere, idrettsutøvere, for transport av skogsvirke, karensgodtgjørelse I Skattedirektoratets forskrift til skatte- sponsor mv. svare arbeidsgiveravgift. Det skal derimot ikke betales arbeidsgiveravgift av utbetalinger fra slikt fond. For transport av skogsvirke er det gitt bestemmelser som samordner plikten til å svare avgifter til folketrygden med plikten til å svare merverdiavgift. Nærmere retningslinjer for enkelte yrkesgrupper Om bl.a. yrkesgruppene agenter, dagmammaer, håndverks- og husflidsarbeidere i hjemmet, musikere og salgsrepresentanter, og om de fleste foran nevnte bestemmelser, har Skatte- beregnes arbeidsgiveravgift av hele loven 12-2 (se avsnitt 3.1) er det direktoratet gitt nærmere orientering i beløpet. Skattedirektoratets brosjyre fastsatt bestemmelser om arbeids- rundskriv og meldinger. Disse kan fås ved «Lønnsarbeid i heimen enklare og giveravgift i særlige tilfeller. henvendelse til skatteoppkreverkontorene billegare» gir nærmere informasjon. Det skal ifølge forskriften alltid svares og ligningskontorene. arbeidsgiveravgift av godtgjørelse til Visse organisasjoner/institusjoner Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig forfattere av artikler, kronikker, inserater o.l. som er skrevet med sikte på å bli tatt inn i avis, ukeblad, tidsskrift eller annen 1.6 Avgiftsgrunnlaget eller allmennyttig organisasjon eller publikasjon, herunder godtgjørelse for Etter folketrygdloven 23-2 (se avsnitt institusjon når lønnsutgiften ikke er fotografier og tegninger som leveres 2.1) skal arbeidsgiveravgift beregnes av knyttet til organisasjonens eller sammen med artikkel mv. Det samme brutto lønn og annen godtgjørelse for institusjonens næringsvirksomhet. gjelder godtgjørelse for nyhetsmeldinger, arbeid eller oppdrag så vel i som utenfor Fritaket gjelder bare dersom organisa- fotografier o.l. som leveres til presse- og tjenesteforhold, når arbeidet eller opp- sjonens/institusjonens totale lønns- telegrambyråer, aviser, ukeblader og draget ikke er utført som ledd i selv- utgifter er under kr , og bare for tidsskrifter av andre enn byråer. stendig næringsvirksomhet (se avsnitt lønnsutbetalinger opp til kr pr. Det skal også svares arbeidsgiveravgift 1.4 foran). ansatt. Bestemmelsen er omtalt i av godtgjørelse fra forlegger til forfatter Det gjøres ikke fradrag for mulige Skattedirektoratets brosjyre «Skatt for og oversetter som ikke beregnes etter pensjonsinnskudd, fagforenings- frivillige og ideelle organisasjoner». salg (royalty). kontingent, sjømannsfradrag eller Det samme gjelder for godtgjørelse underholdsbidrag som går til fradrag ved Beregnet personinntekt som utbetales en arbeidstaker for at beregning av forskuddstrekk. Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av denne skal avstå fra å ta stilling i eller Som lønn regnes også honorar, beregnet personinntekt fra aksjeselskap, selv etablere konkurrerende virksomhet i tantième, provisjon, overtidsgodtgjørelse, deltakerlignede selskaper eller et bestemt tidsrom (karensgodtgjørelse). ulempetillegg, serveringspenger, drikke- enmannsforetak, jf. skatteloven For godtgjørelse for idrettsutøvelse penger og lignende ytelser. som innbetales til fond for idretts- Plikten til å betale arbeidsgiveravgift utøvere godkjent av Finans- gjelder selv om beløpet fritas for inn-

11 beretningsplikt på grunn av beløpets arbeidsgiver og belastes drifts- beregningen av arbeidsgiveravgift. Det 11 størrelse (se arbeidsgiverhefte del 3). For plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder ingen begrensninger med hensyn til alder. Det skal således svares arbeidsgiveravgift av lønn mv. både til pensjonister over 69 år og til personer som er under 17 år. At lønnen mv. er utbetalt til egne barn, innebærer heller ikke noen begrensning i avgiftsplikten. Lønn ved sykdom, nedkomst og adopsjon Arbeidsgiveren skal svare arbeidsgiveravgift av alle lønnsutbetalinger under sykdom og av lønn ved nedkomst regnskapet. Skattepliktig etterlønn regnes ikke som pensjon her. Lønn etter dødsfall Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn som utbetales for tidsrom etter arbeidstakerens død. Det gjelder selv om etterlønnen er skattepliktig. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn, herunder feriepenger, som er opptjent før dødsfallet og som forfaller til betaling etter dødsfallet. Drikkepenger blir også fastsatt satser for beregning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil og for rimelige lån fra eller formidlet av arbeidsgiver. Individuell verdsettelse av naturalytelser på trekkstadiet foretas inntil videre av ligningsmyndighetene bare av bolig som arbeidsgiveren vederlagsfritt eller mot betaling stiller til disposisjon for en arbeidstaker og av tilleggsytelser til slik bolig. Også her legges den samme verdien til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift. Andre naturalytelser skal arbeidsgiveren verdsette etter de regler som er 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN og adopsjon. Det gjelder også i tilfeller Av drikkepenger fra publikum til fastsatt i nevnte forskrift, og legge hvor han får refusjon fra trygdekontoret. servitører skal arbeidsgiveren bare svare denne verdien til grunn også ved Trygdekontoret refunderer i disse til- avgift i de tilfellene og i den utstrekning avgiftsberegningen. fellene også arbeidsgiveravgiften av de skal tas med ved beregningen av for- refusjonsbeløpet. Sykepenger mv. som skuddstrekk. Dette vil for tiden si drikke- Utgiftsgodtgjørelser arbeidsgiveren får refundert fra trygde- penger til prosentlønnet serverings- Utgiftsgodtgjørelser dvs. godtgjørelser myndighetene skal inntektsføres i personale. til dekning av utgifter i forbindelse med arbeidsgiverens regnskaper. utførelsen av arbeid, oppdrag eller verv Naturalytelser skal medtas i beregningsgrunnlaget for Visse pensjoner og tilskudd til Naturalytelser skal tas med ved avgifts- arbeidsgiveravgift i den utstrekning pensjonsordninger beregningen i samme utstrekning og godtgjørelsen er trekkpliktig. Det er gitt Arbeidsgiveravgift skal beregnes av med samme verdi som ytelsen skal tas forskrift om forskuddstrekk i utgifts- arbeidsgivers og det offentliges tilskudd med ved beregning av forskuddstrekk. godtgjørelser av 14. oktober 1976 med til livrente- og pensjonsordninger. Dette Skattedirektoratet har gitt forskrift om senere endringer. Forskriften med gjelder tilskudd til kollektive tjeneste- forskuddstrekk i naturalytelser mv. av merknader er tatt inn i del 1 av arbeids- pensjonsordninger i forsikringsselskap, 21. juni Forskriften med merk- giverheftene. tilskudd til pensjonskasse som er nader er tatt inn i del 1 av arbeidsgiver- Godtgjørelser til dekning av andre forsikringsteknisk oppbygget, tilskudd til heftene. De aller fleste naturalytelser er utgifter enn de som er pådratt i offentlige pensjonsordninger som f.eks. etter forskriften trekkpliktige. forbindelse med utførelsen av arbeid Statens pensjonskasse og tilskudd og Skattedirektoratet fastsetter hvert år eller oppdrag, skal alltid tas med ved premier en arbeidsgiver betaler til en satser for kost og losji. Disse satsene trekk- og avgiftsberegningen. Dette livrenteordning hvor arbeidstakerne er benyttes også ved beregning av gjelder f.eks. godtgjørelser som skal begunstiget. Det er plikt til å svare arbeidsgiveravgift. For arbeidstakere som dekke utgifter til daglig reise mellom arbeidsgiveravgift ved utbetaling av nye blir trukket for verdien av kost og losji hjem og arbeidssted, gruppelivs- pensjoner som begynner å løpe i 1988 etter satser fastsatt av Skatte- forsikring, arbeidstakerens andel av eller senere og hvor pensjons- direktoratet eller i tariffavtale, skal pensjonspremie og andre private utbetalingen foretas av eller gjennom bruttolønnen legges til grunn ved utgifter.

12 12 Ekstra arbeidsgiveravgift EFTA-domstolens avgjørelse gjelder for år ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN Av avgiftspliktige ytelser som til den enkelte mottaker overstiger 16 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (grensen gjelder inntektsåret 2000) skal det svares en ekstra arbeidsgiveravgift. Stortinget gjør årlig vedtak om slik avgift. Se nærmere forskrift med merknader tatt inn i avsnitt 3.3 nedenfor. 1.7 Geografisk differensiering av arbeidsgiveravgiften. Avgiftssatsene om høyeste avgiftssats i enkelte næringer EFTA-domstolen har imidlertid fastslått at for enkelte næringer innebærer ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ulovlig statsstøtte etter EØSavtalen. Foretak som driver virksomhet innen nærmere angitte næringer, må således alltid fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for all lønn og godtgjørelse, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Foretak som har følgende produksjon, må i utgangspunktet benytte høyeste sats: Produksjon av elektrisitet ved vann- Nærmere regler om ordningen er beskrevet i Skattedirektoratets melding, In nr. 1, 29. februar Deler av denne er inntatt som vedlegg bak i heftet. Nærmere informasjon om arbeidsgiveravgiften kan fås på skatteoppkreverkontorene og på skatteetatens hjemmeside: Avgiftssatser mv. for visse grupper trygdede For visse grupper av arbeidstakere gis særskilte bestemmelser om avgiftssatser mv. i forskrifter fastsatt av Sosial Avgiftssatser knyttet til kraft departementet. Dette gjelder bl.a. arbeidstakerens skattekommune Utvinning av råolje eller naturgass arbeidstakere utsendt til Norge fra USA Som et virkemiddel i distriktspolitikken Visse tjenester tilknyttet utvinning av eller Canada, og utenlandske sjøfolk som har satsene for arbeidsgiveravgiften olje eller gass er medlem i trygden etter folketrygd- siden 1975 vært undergitt en geografisk Bryting av metallholdig malm, unntatt loven 2-6. Ligningskontoret eller differensiering. Med hjemmel i folke- jernmalm og jernmalm med innhold av Sentralskattekontoret for utenlandssaker trygdloven ledd fastsetter mangan (i Sandnes) kan gi nærmere opp- Stortinget hvert år avgiftssoner og Utvinning av industrimineralene lysninger. -satser ut fra distriktspolitiske hensyn. nefelinsyenitt og olivin Fra og med 1992 har landet vært delt i fem soner. Sonene er i blanketter mv Visse former for bygging og reparasjon av skip 1.8 Beregning av avgiften betegnet som sone 1, sone 2, osv. Produksjon av EKSF-stål Avgiftssatsen er høyest i sone 1 (14,1 Visse finansinstitusjoner som driver For hver oppgjørsperiode for skattetrekk prosent for 2000) og lavest i sone 5 (0,0 grenseoverskridende virksomhet innen skal arbeidsgiveren av eget tiltak selv prosent for 2000). EØS-område beregne den avgiften som han plikter å Hovedregelen er at det skal svares Godstransport på vei, foretak som i svare. Han skal gi samlet oppgave over arbeidsgiveravgift etter høyeste sats hadde mer enn 50 årsverk beregning av avgiften og forskudds- Bare hvis arbeidstakeren er skattepliktig Produksjon av trekket for hver periode til skatteopp- til en kommune i sone 2, 3, eller 4 skal telekommunikasjonstjenester kreveren. Se nærmere forskriften tatt inn det svares arbeidsgiveravgift etter den Det kan imidlertid beregnes et bunn- med merknader i avsnitt 3.4 nedenfor. reduserte sats som gjelder for vedkom- fradrag som betyr at bedriftene kan ha mende sone. I sone 5 skal det for tiden ikke svares avgift. differensiert arbeidgiveravgift inntil forskjellen mellom bruken av det 1.9 Regnskaper Avgiftssatsen er således knyttet til differensierte systemet og høyeste sats arbeidstakerens skattekommune, og utgjør kroner. Bunnfradraget Så vel regnskapspliktige som andre sonen er oppgitt på skattekortet til fastsettes årlig av Stortinget i skatte- arbeidsgivere må innrette sine arbeidstakeren. vedtaket, og fradraget på regnskaper eller noteringer slik at

13 grunnlaget for beregning av arbeids- (termin), og innbetale avgiften til muligheten til å gi maskinlesbare 13 giveravgiften til enhver tid og uten vanskeligheter kan fastsettes og kontrolleres. Regnskapspliktige arbeidsgivere og arbeidsgivere som fører regnskaper som tilfredsstiller vanlige krav til bokføring, skal føre særskilte kontoer for avgiftspliktige og for avgiftsfrie utbetalinger. Når arbeidsgiveravgift skal svares etter forskjellige satser, må regnskapsføringen innrettes slik at beregningen kan kontrolleres og avstemmes, f.eks. ved føring av særskilte kontoer for de forskjellige satser. Naturalytelser som skal med i avgifts- skatteoppkreveren. Oppgave- og betalingsfristene er som følger: Oppgjørs- Oppgave- Betalingsperiode: frist: frist: januar februar 8. mars 15. mars mars april 8. mai 15. mai mai juni 8. juli 15. juli juli august 8. sept. 15. sept. sept. okt. 8. nov. 15. nov. nov. des. 15. januar 15. januar Det gjelder ingen løpedager etter forfall. Etter dette tidspunkt påløper forsinkelsesrenter, jf. avsnitt oppgaver. Arbeidsgivere som ikke har mottatt blanketten, kan få denne ved å henvende seg på skatteoppkreverkontoret. Nærmere rettledning om utfyllingen av blanketten vedrørende arbeidsgiveravgiften er gitt i avsnitt 3.4 (merknadene til 5) nedenfor Oppgjørskommune. Organisasjonsnummer Ved forskrift 1. desember 1997 nr er det gitt regler om hvilken kommune arbeidsgiveravgiften skal innbetales til. 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN grunnlaget regnskapsføres med det Skatteoppkreveren har ikke adgang til Reglene går i hovedtrekk ut på at samme beløp som er lagt til grunn ved å dispensere fra disse betalingsfristene. oppgjøret for avgiften skal sendes til beregning av forskuddstrekket. Ved utregningen av avgiftsbeløpet kan skatteoppkreveren i den kommune hvor Arbeidsgivere som ikke fører regnskap avgiftsgrunnlaget avrundes nedover til arbeidsgiveren har hovedkontor. Har ikke skal innrette sine notater på samme nærmeste hele 10 kroner. Avgiftsbeløpet arbeidsgiveren kontor, skal avgiften måte. De bør derfor føre en journal skal rundes av nedover til nærmeste hele innbetales til skatteoppkreveren i den (dagbok) eller lønningsbok. krone. kommune hvor arbeidsgiveren hører Forskrifter om regnskapsføringen er Når samlet avgift ikke overstiger hjemme. Avgiften skal innbetales til tatt inn i avsnitt C i del 1 av arbeids- kr 150 for en oppgjørsperiode, pliktes samme skatteoppkrever hele året, selv giverheftene. den ikke innbetalt. om arbeidsgiveren flytter i løpet av året. Ved tilbakebetaling av arbeidsgiver- (Reglene er de samme som for for Kontroll avgift gis rentegodtgjørelse etter nærmere regler, jf. avsnitt skuddstrekk.) Forskriften med merknader er tatt inn i avsnitt 3.5 nedenfor. Ved oppgjør av arbeidsgiveravgift skal Når kontrollmyndighetene ber om det, plikter arbeidsgiveren å gi fullstendige opplysninger om forhold som er av betydning for kontroll av arbeidsgiveravgiften. Han må også på anmodning legge fram sine regnskaper 1.12 Terminvise oppgaver over beregning av arbeidsgiveravgift Oppgaver over arbeidsgiveravgiften skal organisasjonsnummeret benyttes Fastsettelse av avgiften for den enkelte termin eller noteringer. gis på maskinlesbart medium etter Hvis arbeidsgiveren unnlater å sende recordbeskrivelse gitt av Skatte- oppgave over beregningen av avgiften 1.11 Oppgjør for avgiften direktoratet. Skattedirektoratet har fastsatt blanketten «Terminoppgave for forskuddstrekk. Beregningsoppgave for for en oppgjørsperiode, eller han gir en oppgave som er ufullstendig eller uriktig, kan ligningssjefen fastsette avgifts- Arbeidsgiveren skal beregne arbeids- arbeidsgiveravgift» (RF-1037) som skal beløpet, eventuelt ved skjønn. Arbeids- giveravgift for hver oppgjørsperiode benyttes av arbeidsgivere som ikke har giveren vil få særskilt melding om

14 14 1. ALMINNELIG ORIENTERING OM ARBEIDSGIVERAVGIFTEN fastsettelsen i hvert enkelt tilfelle. Etter folketrygdloven er det ikke noen ordinær klageinstans som ligningssjefens avgiftsfastsettelse kan bringes inn for. Ligningssjefen kan imidlertid endre sin fastsettelse når nye opplysninger foreligger. Se også avsnitt 1.17 nedenfor Innfordring Arbeidsgiveravgift som ikke blir betalt i rett tid, kan innfordres på samme måte som restanser på skatt. Dette gjelder både når avgiftsbeløpet er oppgitt av 1.17 Fastsettelse av avgiftsgrunnlaget for året Hvis arbeidsgiveren ikke gir årsoppgave som nevnt ovenfor, kan ligningsmyndighetene fastsette avgiftsgrunnlaget, eventuelt ved skjønn. Det samme gjelder hvis arbeidsgiveren sender inn uriktig eller ufullstendig årsoppgave. Ligningslovens kapittel 9 om endring av ligning er gitt tilsvarende anvendelse når det gjelder fastsettelse av avgiftsgrunnlaget. Den avgiftspliktige kan påklage vedtaket om fastsettelse til overligningsnemnda innen 3 uker fra den dag melding 1.20 Forsinkelsesrenter ved for sen innbetaling av arbeidsgiveravgift Det følger av folketrygdloven 24-4 sjette ledd at bestemmelsene om forsinkelsesrenter i skattebetalingsloven 31 nr. 1 og kgl. res. av 6. mai 1994 gjelder tilsvarende for arbeidsgiveravgift Rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift Ved tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren og når det er fastsatt av om fastsettelsen er kommet frem. senere enn 6 uker etter innbetalingen ligningsmyndighetene. Se også avsnitt 1.14 ovenfor, samt skal arbeidsgiveren ha rentegodtgjørelse arbeidsgiverhefte del 1 avsnitt D pkt. 3.1 av det tilbakebetalte beløp etter forskrift 1.16 Årsoppgave Etter utløpet av året skal arbeidsgiveren gi oppgave over grunnlaget for om «summarisk fellesoppgjør» Tilleggsavgift fastsatt av Skattedirektoratet. Rentegodtgjørelsen beregnes på grunnlag av at det sist innbetalte beløp for vedkommende år blir tilbakebetalt først. beregning av arbeidsgiveravgift for det foregående kalenderåret. Oppgaven skal gis på blanketten «Årsoppgave for Når grunnlaget for avgiften er fastsatt eller endret etter reglene i ligningsloven kapittel 9, kan tilleggsavgift ilegges Straff arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- Reglene om tilleggsskatt er gitt til- Den som forsettlig eller grovt uaktsomt og trekkoppgaver» (RF-1025). Ny svarende anvendelse for tilleggsavgift. gir eller medvirker til å gi uriktig eller blankett utarbeides for hvert år. ufullstendig opplysning til skatteopp- Oppgaven skal vedlegges lønns- og trekkoppgavene, og sendes skatteoppkreveren innen 20. januar. Arbeidsgivere som har levert lønns- og trekkoppgavene maskinelt, skal sende 1.19 Sentral beregning og oppgjør av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen kreveren eller ligningsmyndighetene i forbindelse med beregning, fastsettelse og endring av arbeidsgiveravgiften, kan straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12, jf. folketrygdloven oppgaven straks de har mottatt For visse statlige institusjoner gjelder en 24-4 femte ledd. «Kvittering for mottatte data» fra forenkling mht. beregning og oppgjør av Det samme gjelder unnlatelse av å Skattedirektoratet, vanligvis innen arbeidsgiveravgiften, jf. forskrift av 22. sende inn pliktig oppgave. 31. januar. Nærmere rettledning er gitt desember 1997 nr Ordningen er Rent betalingsmislighold rammes ikke på blanketten. omtalt i melding Sk nr. 5/1978 og Sk nr. av straffebestemmelsene. Se også avsnitt 2.10 og 3.7 i arbeids- 18/1983 fra Skattedirektoratet. Arbeids- giverhefte del 3. giveravgiften beregnes og gjøres opp av Finansdepartementet.

15 2. Aktuelle lovbestemmelser 15 Bestemmelsene i dette avsnittet er hentet fra lov om folketrygd (folketrygdloven) av 28. februar 1997 nr. 19. skattebetalingsloven 5 og 6. Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgiveres og det offentliges tilskott til livrente- og pensjonsordninger. Det ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene i forrige punktum. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter 2. AKTUELLE LOVBESTEMMELSER 2.1 Folketrygdlovens bestemmelse om beregning av arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntekts- første til tredje punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er Arbeidsgiveren skal betale arbeids- året, eller som har særlig behov for medlem i trygden. giveravgift av lønn og annen godt- omsorg og pleie. Når det gjennomføres summarisk gjørelse for arbeid og oppdrag i og Det skal ikke betales arbeidsgiver- fellesoppgjør etter ligningsloven 9-5 utenfor tjenesteforhold som han plikter avgift for lønnet arbeid i privat hjem og nr. 8, inngår det beløp som arbeids- å innberette. Arbeidsgiveravgiften fritidsbolig når lønnen ikke gir giveren blir ansvarlig for etter denne fastsettes i prosent av det beløp som fradragsrett for arbeidsgiveren og bestemmelsen, i grunnlaget for arbeids- skal innberettes for vedkommende år. arbeidet ikke er en del av arbeids- giveravgiften. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift takerens næring. Bortfallet av avgifts- Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet fritas for plikt etter første punktum gjelder bare gjelder ikke for lønn og godtgjørelse til innberetningsplikt på grunn av beløpets når slik lønn fra husholdningen ikke personer som etter Wien-konvensjonen størrelse. overstiger kroner i inntektsåret. om diplomatisk samkvem artikkel 33 og Det skal ikke betales arbeidsgiver- Departementet kan i forskrift avgrense artikkel 37 er unntatt fra trygden i avgift når arbeidet eller oppdraget er avgiftsfritaket etter første og andre Norge. utført som ledd i selvstendig nærings- punktum og gi regler til utfylling og Stortinget fastsetter størrelsen på virksomhet. Av godtgjørelse til gjennomføring av det. arbeidsgiveravgiften. Det kan fastsettes medlemmer i styrer, representantskap, Det skal ikke betales arbeidsgiver- ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over utvalg, råd og lignende skal det alltid avgift for lønnet arbeid for veldedig eller bestemte grenser. Arbeidsgiveravgiften betales avgift som av lønnsinntekt. allmennyttig institusjon eller kan være geografisk differensiert. Det Av naturalytelser og av godtgjørelse organisasjon når lønnsutgiftene ikke er kan fastsettes særbestemmelser for som skal dekke utgifter i forbindelse med knyttet til institusjonens eller foretak med virksomhet innen nærmere utførelse av arbeid, oppdrag eller verv organisasjonens næringsvirksomhet. angitte næringer. som nevnt i skatteloven 5-10 Fritaket etter første punktum gjelder Departementet gir forskrifter med bokstavene a og b, skal det betales bare dersom institusjonens eller nærmere bestemmelser om hva som skal avgift i den utstrekning naturalytelsene organisasjonens totale lønnsutgifter er regnes som avgiftspliktige ytelser etter og godtgjørelsene skal tas med ved under kroner, og bare for lønns- denne paragrafen. beregningen av forskottstrekk, se utbetalinger opp til kroner per

16 16 2. AKTUELLE LOVBESTEMMELSER 2.2 Folketrygdlovens definisjon av selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, legges det blant annet vekt på om virksomheten har et visst omfang, om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten, om vedkommende har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere, om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verksted e.l.), om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten, om vedkommende bruker egne driftsmidler. Merknad Det vises også til mer utfyllende behandling av disse spørsmålene i avsnitt 1.4 foran i dette heftet.

17 3. Forskrifter om arbeidsgiveravgift Utdrag fra Skattedirektoratets forskrift til skatteloven av 22. november 1999 nr Hva personinntekt omfatter publikasjon, herunder godtgjørelse for fotografier, tegninger og lignende som leveres sammen med artikkel mv., b. godtgjørelse for nyhetsmeldinger, fotografier og lignende, som leveres til presse- og telegrambyråer, aviser, ukeblad og tidsskrifter av andre enn bedrifter og sponsorer mv. som innbetales til fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes ikke som personinntekt etter skatteloven (2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes som avgiftspliktig ytelse 3. FORSKRIFTER OM ARBEIDSGIVERAVGIFT byråer, etter folketrygdloven 23-2 første ledd Personinntekt og c. godtgjørelse fra forlegger til forfatter trygdeavgift når arbeidsgiver- og oversetter som ikke beregnes etter Godtgjørelse for avgiftsgrunnlaget er fastsatt salg (royalty). idrettsutøvelse som utbetales fra Den avgjørelse ligningsmyndighetene (2) Som personinntekt etter skatte- fond for idrettsutøvere i en kommune har truffet ved eventuell loven første ledd a og b, jf. (1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse fastsettelse av grunnlaget for arbeids f, regnes godtgjørelse fra som utbetales fra fond for idrettsutøvere giveravgift med hensyn til om en ytelse forlegger til forfatter og oversetter når godkjent av Finansdepartementet, anses opptjent utenfor eller som ledd i godtgjørelsen beregnes etter salg regnes som personinntekt etter næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven (royalty). skatteloven 12-2 første ledd a første og annet ledd, blir å legge (2) Godtgjørelse som nevnt i første til grunn av ligningsmyndighetene i Karensgodtgjørelse ledd regnes ikke som avgiftspliktig mottakerens bostedskommune ved Som personinntekt etter skatteloven ytelse etter folketrygdloven fastsettelsen av dennes personinntekt og 12-2 første ledd a, og som avgifts- trygdeavgift, jf. skatteloven 12-2 og pliktig ytelse etter folketrygdloven Godtgjørelse for pass av folketrygdloven 23-3 og 24-1 første 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse barn - dagmammavirksomhet ledd. som utbetales en arbeidstaker for at (1) Som personinntekt etter denne skal avstå fra å ta stilling i en skatteloven 12-2 første ledd a regnes Godtgjørelse for konkurrerende bedrift eller fra selv å godtgjørelse som en dagmamma mottar avisartikler, forfatterhonorarer etablere konkurrerende virksomhet i et ved pass av barn som ikke har fylt 12 år mv. bestemt tidsrom (karensgodtgjørelse). før utgangen av inntektsåret eller barn (1) Som personinntekt etter skatte- Dette gjelder selv om godtgjørelsen som har særlig behov for omsorg og loven 12-2 første ledd a, og som utbetales etter at arbeidsforholdet er pleie, når barnepasset skjer i avgiftspliktig ytelse etter folketrygd- opphørt. barnepassers hjem. loven 23-2 første ledd, regnes: (2) Utgiftsgodtgjørelse gitt etter a. godtgjørelse til forfattere av artikler, Godtgjørelse for Skattedirektoratets takseringsregler for kronikker, inserater og lignende som idrettsutøvelse som innbetales til barnepass som nevnt i første ledd, anses er skrevet med sikte på å bli tatt inn i fond for idrettsutøvere som medgått i sin helhet ved avis, ukeblad, tidsskrift eller annen (1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse fra fastsettelse av personinntekten.

18 Godtgjørelse for I a. av en næringsdrivende, med mindre 3. FORSKRIFTER OM ARBEIDSGIVERAVGIFT transport av skogsvirke (1) Som personinntekt etter skatteloven 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport ikke har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av godtgjørelsen. (2) Arbeidsgiveravgiften beregnes av 1. Forskriftens virkeområde Forskriften avgrenser området for fritak for arbeidsgiveravgift ved private arbeidsoppdrag i hjemmet etter lov av 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) 23-2 sjette ledd. 2. Arbeid som omfattes av fritaket Som privat arbeidsoppdrag i hjemmet regnes lønnet arbeid som skjer på eller i oppdraget faller utenfor næringsvirksomheten, b. i et slikt omfang at dette i seg selv må regnes som næringsvirksomhet, eller innebærer en utvidelse av en eksisterende næringsvirksomhet, c. av en ansatt som har dominerende eierandel eller innflytelse i et aksjeselskap når oppdraget etter sin art omfattes av selskapets virksomhet, eller samme grunnlag som fastsatt for tilknytning til arbeidsgiverens hjem eller d. av en arbeids- eller oppdragstaker hos feriegodtgjørelse i henhold til den til fritidsbolig. Arbeidet kan blant annet en hovedoppdragstaker som opp- enhver tid gjeldende overenskomst for gjelde omsorgsfunksjoner i hjemmet, dragsgiveren har inngått avtale med. skogbruket. innkjøp, renhold, hagestell, snømåking, (3) Som personinntekt etter skatte- vedlikeholdstjenester og påkostninger på 4. Beregningsenheten loven første ledd a og b, jf. prosentlignet bolig- eller fritidseiendom Fritak for arbeidsgiveravgift for lønns f, regnes godtgjørelse for etter skatteloven 42 b, leiet bolig, utgifter som ikke overstiger kr i transport av skogsvirke med egen hest innbo eller privat kjøretøy. inntektsåret, jf folketrygdloven 23-2 eller traktor når utøveren av slik Det regnes ikke som privat arbeids- sjette ledd, gjelder den enkelte husstands transport har plikt til å beregne og oppdrag etter første ledd når en samlede lønnsutgifter, herunder betale merverdiavgift av vederlagene. gjenstand sendes bort for vedlikehold, eventuelle feriepenger og verdien av fri Slik godtgjørelse regnes ikke som utbedring eller påkostning mv. Det kost og losji, utbetalt til eller stilt til avgiftspliktig ytelse etter samme gjelder arbeid på byggeplass før disposisjon for en eller flere arbeidstakere folketrygdloven bolig eller fritidsbolig tas i bruk av i løpet av inntektsåret. Beløpsgrensen arbeidsgiveren. gjelder uavhengig av antall medlemmer i 3.2 Forskrift av 19. november 1997 nr om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter folketrygdloven 23-2 sjette ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. Merknad Henvisningen i første ledd gjelder skatteloven av Se nå skatteloven av Krav til partenes forhold husstanden. Som en husstand regnes den eller de som har felles husholdning. I generasjonsboliger gjelder beløpsgrensen for hver av husstandene dersom de har egen husholdning. 5. Arbeidsgiverens ansvar Arbeidsoppdrag etter 2 må avtales Arbeidsgiveren er ansvarlig for Fastsatt av Finans- og tolldepartementet av arbeidsgiveren som privatperson. arbeidsgiveravgift som påløper ved at 19. november 1997 med hjemmel i lov av Lønnsutgifter som er fradragsberettiget i vilkårene for avgiftsfritak, herunder 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd arbeidsgiverens næringsvirksomhet eller vilkårene i 2, ikke er oppfylt. (folketrygdloven) 23-2 sjette ledd. ved regnskapsligning av bolig- og fritidseiendom, omfattes ikke av avgifts- II fritak som nevnt i 2. Forskriften trer i kraft 1. januar Et arbeidsoppdrag går ikke inn under Den avløser forskrift av 19. januar dersom det utføres: nr. 27 om avgrensning av arbeidsgiver-

19 avgiftsfritaket etter folketrygdloven første ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet m.v., som er opphevet fra samme tidspunkt, jf kgl res av 25. april 1997 nr. 378 om forskrift til lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) om videreføring av enkelte forskrifter gitt i medhold av lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven). 3.3 Forskrift av 4. desember 1997 nr til utfylling av folketrygdloven 23-2 nest siste ledd annet punktum om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser Den ekstra arbeidsgiveravgiften kommer i tillegg til avgift beregnet etter de ordinære satser. Avgiftssatsen og beløpsgrensen fastsettes av Stortinget i årlige avgiftsvedtak og kunngjøres i dagspressen i januar måned hvert år og i melding om arbeidsgiveravgiften fra Skattedirektoratet. For 2000 er avgiftssatsen fastsatt til 12,5 prosent, og beløpsgrensen til 16 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet (G) reguleres vanligvis pr. 1. mai hvert år, slik at gjennomsnittlig grunnbeløp må legges til grunn. Dette kan i tilfelle beregnes slik: (G pr. 1. jan. x 4) + (G pr. 1. mai x 8) 12 For arbeidstakere som er skattepliktige til Norge for en del av året, skal det ved Når det etter vedtak fra norske trygdemyndigheter foreligger fritak for plikten til å svare arbeidsgiveravgift, omfatter slikt fritak også den ekstra arbeidsgiveravgiften. 3. Ytelser fra flere arbeidsgivere til en arbeidstaker i løpet av inntektsåret skal ved beregningen av ekstra arbeidsgiveravgift anses å komme fra samme arbeidsgiver, når: a) de avgiftspliktige ytelser kommer fra selskaper som inngår i et konsern etter aksjeloven 1-3, allmenaksjeloven 1-3 eller selskapsloven 1-2, eller b) de avgiftspliktige ytelser kommer fra selskaper som eier så mange aksjer eller andeler i hverandre at de 3. FORSKRIFTER OM ARBEIDSGIVERAVGIFT beregning av ekstra arbeidsgiveravgift ikke representerer flertallet av stemmene Fastsatt av Skattedirektoratet foretas noen forholdsmessig reduksjon av i det annet selskap, eller 4. desember 1997 med hjemmel i lov av beløpsgrensen. c) de avgiftspliktige ytelser kommer fra 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd Det skal svares ekstra arbeidsgiveravgift enmannsforetak og selskaper hvor (folketrygdloven) 23-2 siste ledd, jf. med full sats også for arbeidstakere som eieren av enmannsforetaket eier så nest siste ledd, jf. Finansdepartementets er utsendt til Norge fra Canada og USA og mange aksjer eller andeler at vedkom- delegasjonsvedtak av 18. november 1997 som i medhold av sosialkonvensjonen er mende representerer flertallet av nr delvis trygdet her, selv om arbeidsgiveren stemmene. Det samme gjelder når de kun skal svare arbeidsgiveravgift etter en avgiftspliktige ytelsene kommer fra I redusert sats. selskaper hvor samme person eier så 1. Forskriften gjelder for beregning mange aksjer eller andeler at og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift 2. Beregningsgrunnlaget er så stor vedkommende representerer flertallet etter lov av 28. februar 1997 nr. 19 om del av avgiftspliktige ytelser, jf. av stemmene i selskapet. folketrygd (folketrygdloven) 23-2 nest folketrygdloven 23-2 med forskrifter, siste ledd. som det Stortinget fastsetter for det Stortinget fastsetter prosentsats og enkelte år. Det skal ikke beregnes ekstra Bestemmelsen samordner avgifts- beløpsgrense for når det skal svares arbeidsgiveravgift av andel av grunnlaget for den ekstra arbeidsgiver- ekstra arbeidsgiveravgift, jf. folketrygd- arbeidsgivers premiebetaling og tilskudd avgiften når én arbeidstaker mottar loven 23-2 nest siste ledd. Fastsettes til kollektiv tjenestepensjonsordning som avgiftspliktige ytelser fra flere arbeids- beløpsgrensen med utgangspunkt i er offentlig eller som går inn under givere som i denne relasjon skal anses folketrygdens grunnbeløp (G) og dette er skatteloven som den samme arbeidsgiver. Se 4 om endret i løpet av året, legges det anvisninger på den praktiske gjennom- gjennomsnittlige grunnbeløp til grunn. føringen i disse tilfellene.

20 20 Når en arbeidstaker gjennom året er arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og 1993 nr til utfylling av folketrygd- 3. FORSKRIFTER OM ARBEIDSGIVERAVGIFT ansatt hos flere arbeidsgivere som ikke kommer inn under 3, gjelder beløpsgrensen etter 1 for hver av disse arbeidsgiverne. 4. I tilfeller som omfattes av 3 påligger plikten til å beregne og innbetale ekstra arbeidsgiveravgift: a) i tilfeller som nevnt i 3 bokstav a: morselskapet, og b) i tilfeller som nevnt i 3 bokstav b-c: innbetales er tatt inn i avsnitt 3.5 nedenfor. 5. For beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift gjelder bestemmelsene i forskrift av 2. desember 1997 om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden og forskrift av 1. desember 1997 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales, med følgende særregler: loven 16-1 nr. 3 tredje ledd om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser, som er opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.res. av 25. april 1997 nr Overgangsregler Til 2 gjelder følgende overgangsregel: Det skal ikke beregnes ekstra arbeidsgiveravgift på andel av arbeidsgivers den arbeidsgiver (foretak) som a) Ekstra arbeidsgiveravgift beregnes og premiebetaling og tilskudd i 1993 og mottakeren av avgiftspliktige ytelser innbetales samtidig med arbeidsgiver til kollektiv tjenestepensjons- årlig mottar den største andel av avgift for den termin som forfaller til ordning. Det samme gjelder bonus som disse ytelsene fra. De aktuelle betaling 15. januar, jf. forskrift av skriver seg fra inntektsåret 1992, men arbeidsgivere kan avtale at en annen 2. desember nr. 1. som først kommer til utbetaling i inn- av dem skal gi oppgjør. b) Beregning av ekstra arbeidsgiver- tektsåret 1993, forutsatt at avtale om Oppgjør for avgiften skal gis samlet avgift skal fremgå særskilt på den bonusutbetaling var inngått før 14. mai etter reglene i 5 til den kommune- terminvise beregningsoppgaven, jf kasserer som følger av 1-3 i forskrift forskrift av 2. desember nr. av 1. desember 1997 om hvor arbeids- 2. Til 5 bokstav b gjelder følgende giveravgiften skal fastsettes og c) Skattedirektoratet kan bestemme at overgangsregel: innbetales. arbeidsgiveren på årsoppgaven for Inntil den fastsatte blanketten er Alle arbeidsgivere som berøres av 3 arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven tilpasset, skal beregningen foretas på en skal som særskilt merknad på sin årsopp annet ledd, skal gi særskilte linje under «endringsoppgave», med gave gi opplysning om hvilken arbeids- opplysninger vedrørende ekstra angivelse av avgiftsår i rubrikken giver som i disse tilfellene gir oppgjør arbeidsgiveravgift. «termin» og betegnelsen «ekstra» i for avgiften. Den arbeidsgiver som gir rubrikken «avgiftssone». oppgjør skal på sin årsoppgave gi slike opplysninger som følger av 5 bokstav Forskrift av 2. desember 1997 om III c, samt særskilt gi opplysninger om beregning og oppgjør mv. av arbeids- [Forskriften under I og] hvilke arbeidsgivere som er omfattet av giveravgift til folketrygden er tatt inn i overgangsregelen til 5 bokstav b under avgiftsberegningen. avsnitt 3.4 nedenfor. II, trer i kraft straks og gjelder første Arbeidsgiverne er i disse tilfeller gang ved beregning av ekstra arbeids- solidarisk ansvarlig for avgift som Til bokstav c: giveravgift for inntektsåret beregnes etter denne forskrift eller Det vil fremgå av den årsoppgave- Overgangsregelen til 2 under II trer i fastsettes etter folketrygdloven 24-4 blanketten som fastsettes for det enkelte kraft straks med virkning for beregning tredje ledd. år hvilke opplysninger som skal gis. av ekstra arbeidsgiveravgift for inntektsåret II Til annet ledd: Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift av 1. desember 1997 om hvor Den avløser forskrift av 17. desember