Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter1

Transkript

1 Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter1 Del 1: Forskuddstrekk Påleggstrekk Regnskap Oppgjør Ansvar

2 Innhold Forord Side Innledning Skattebetalingsordningen Forskuddsordningen Forskuddstrekk og forskuddsskatt 7 2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. Næringsvirksomhet mv Arbeidsgiverbegrepet. Private arbeidsgivere Trekkplikten Gjennomføring av forskuddstrekk Selvstendig næringsvirksomhet Tjenesteforhold Utland Utenlandske arbeidsgivere Utenlandske arbeidstakere i Norge Arbeidstakere i utlandet Utenlandske aksjonærer Utenlandske sjømenn Svalbard og Jan Mayen Gjennomføring av forskuddstrekk Skattebetalingsloven Skattekort Utskriving Tabellkort, prosentkort, frikort og frikort med beløpsgrense Trekktabeller Forskuddstrekkreglene Virkeområdet for reglene Skattekortene. Trekktabeller Levering av skattekort til arbeidsgiver Tilbakelevering av skattekort Skattekort fra flere kommuner Ytelser som omfatter godtgjørelse til dekning av utgifter Drikkepenger Naturalytelser Arbeidsgiverfradrag 16

3 3 INNHOLD 10. Forskuddstrekk etter tabell. Alminnelige bestemmelser Side Tabelltrekk i tilleggsytelser Tabelltrekk når det er utbetalte forskudd på lønn eller godtgjørelse Beregning av forskuddstrekk etter tabell Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse Når den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk Om tidspunktet for gjennomføring av forskuddstrekk Fritaking for forskuddstrekk i feriepenger og i lønn mv. før jul Minstegrenser for forskuddstrekk Forskrift av 23. desember 1976 nr om forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert - korrigering av feilberegnet forskuddstrekk mv Trekkpliktige ytelser. Trekkfritak Sammenheng mellom skatteplikt og trekkplikt Godtgjørelse for arbeid, oppdrag eller verv mv Pensjoner. Trygdeytelser Fiske og fangst Utgiftsgodtgjørelser 29 Forskrift av 14. oktober 1976 nr om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser Naturalytelser Generelt om naturalytelser Skattepliktige naturalytelser Forskuddstrekk i naturalytelser Forskrift av 7. januar 1977 nr om omfanget av plikten til å gjennomføre forskuddstrekk Forskrift av 27. mai 1977 nr om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved ligningen (utdrag) Forskrift av 3. september 1981 nr om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v Forskrift av 10. oktober 1956 nr om fritaking for forskuddstrekk i sportler, visse barnepensjoner og visse ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet Forskrift av 30. juni 1999 nr. 764 om visse godtgjørelser det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser utenfor tjenesteforhold 49

4 4 INNHOLD 5.12 Forskrift av 8. april 1960 nr om fritaking for forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. Side Forskrift av 29. juni 1956 nr. 2 om fritaking for forskuddstrekk i lønn til regulativlønt personale ved de utenrikske stasjoner og om fullmakt til å fastsette særlige minstegrenser for trekkplikt Forskrift av 1. februar 1963 nr. 6 om skattetrekk i vederlag for tang og tare Forskrift av 12. juni 1962 nr om fritaking for forskuddstrekk i lønn som foreldre betaler sine barn Forskrift av 5. desember 1997 nr om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker 50 B. PÅLEGGSTREKK Lovbestemmelser Utdrag av skattebetalingsloven Utfyllende regler Trekkplikten Forskrift av 21. august 1981 nr om påleggstrekk Virkeområdet for forskriften Definisjoner Hvilke ytelser det kan trekkes i Generell begrensning av påleggstrekk Spesiell begrensning av påleggstrekk Trekkpålegget Avtale om trekk Tidspunktet for gjennomføring av påleggstrekk Trekkgrunnlaget - avrunding av trekkbeløp Trekkprioriteten Korrigering av trekk Endringer i trekkpålegg Klage over trekkpålegg Fritaking for påleggstrekk i feriegodtgjørelse mv Underretning fra arbeidsgiver til den som har pålagt trekket Ikrafttreden mv. 61 C. REGNSKAPS- OG OPPGJØRSREGLER MV. FOR FORSKUDDSTREKK OG PÅLEGGSTREKK Utdrag av skattebetalingsloven Forskrift av 22. desember 1998 nr om arbeidsgivernes regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv Forskriftens virkeområde Definisjoner (Opphevet) Arbeidsgiver som ikke er regnskapspliktig Kvittering for foretatt skattetrekk Oppbevaring av trekkbeløp, regnskapsbilag mv Terminoppgaven 65

5 8. Innleveringssted - norsk arbeidsgiver Side Innleveringssted - utenlandsk arbeidsgiver Flytting mv Arbeidsgiver med maskinelle lønnsrutiner Trekkoppgaven Alminnelig oppgjør Skjerpet oppgjør Alminnelig oppgjør (påleggstrekk) Skjerpet oppgjør (påleggstrekk) Meldinger til arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret mv Fastsettelse av blanketter og ekspedisjonsmåten for meldinger Opplysningsregler Oppsetting av lottoppgjør og trekkberegning Kvittering for gjennomført skattetrekk Oppbevaring av trekkbeløp Innsending av trekkoppgjør Melding om inntaking i lag Lag uten bestemt leder Lønn som blir dekket av fartøy- eller redskapspart Fullmaktsbestemmelser Overgangsbestemmelser Forskrift av 4. juli 1991 nr. 454 om arbeidsgiverog arbeidstakerregisteret Forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 om regnskapssystem, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger 74 5 INNHOLD D. ANSVARS- OG STRAFFEBESTEMMELSER M.M Arbeidsgivernes økonomiske ansvar Skattebetalingslovens Arbeidsgivernes strafferettslige ansvar Skattebetalingslovens Skattebetalingslovens Skattebetalingslovens Andre ansvars- og straffebestemmelser Lønnsoppgaveplikten Arbeidsgiveravgiften 78

6 Forord 6 FORORD Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter er utarbeidet i tre deler: Del 1 "Forskuddstrekk. Påleggstrekk. Regnskap. Oppgjør. Ansvar", Del 2 "Arbeidsgiveravgiften. Beregning og oppgjør" og Del 3 "Lønnsog trekkoppgaver". Heftenes formål er å gi arbeidsgivere og andre interesserte en oversikt over de forskrifter, regler og retningslinjer mv. som gjelder på de nevnte områder, samt noen lovbestemmelser som inneholder regler av direkte praktisk betydning. Regelverket er hjemlet i skattebetalingsloven, folketrygdloven, ligningsloven og skatteloven. Heftene forutsettes å kunne brukes separat, men det er i noen tilfeller gjort henvisning fra et hefte til et annet. Ytterligere eksemplarer av heftene kan fåes ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret. Skattedirektoratet har utgitt enkelte brosjyrer om spesielle emner. Disse kan en også få på skatteoppkrever- eller ligningskontoret. Når det gjelder del 1, er denne inndelt i 4 hovedavsnitt (bokstav A-D) etter de emner den omfatter. Det vises til innholdsfortegnelsen foran. I hovedavsnitt A (forskuddstrekk) er det i avsnittene 1-3, 4.1 og 4.2 gitt en mer generell oversikt som med fordel kan leses av alle. Forøvrig inneholder del 1 i det vesentlige lovbestemmelser, forskrifter og regler med merknader. Dette heftet (Del 1) avløser utgaven fra Heftet er à jour pr. 1. november For senere forskriftsendringer mv. vises det til aktuell informasjon i Skattedirektoratets årlige kunngjøringer i dagspressen (i desember/januar). Skattedirektoratets meldinger gir utfyllende informasjon om viktige endringer. Enkelteksemplarer av meldinger kan fåes fra skatteoppkrevereller ligningskontoret. En kan også abonnere på meldingene gjennom Akademika, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo - tlf

7 A. Forskuddstrekk 7 1. Innledning 1.1 Skattebetalingsordningen Ordningen med å betale skattene etter hvert som inntekten tjenes opp ("skatt av årets inntekt"), gjelder bare for personlig skattepliktige, altså ikke for aksjeselskaper, foreninger, institusjoner eller lignende. I sammenheng med denne ordningen er det felles innkreving av inntekts- og formuesskatter. Dette gjelder for alle skattepliktige. Også avgiftene til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) er innlemmet i skattebetalingsordningen. Således er den trygdeavgiften som skal betales, innpasset i forskuddsordningen, men arbeidsgiveravgiften innbetales for seg. Lovreglene om gjeldende skattebetalingsordning finner en i skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2. Skattebetalingsloven omfatter inntektsskattene til stat, fylkeskommune, og kommune samt formuesskatt til stat og kommune. Disse regler gjelder også for trygdeavgiften, jf sjette ledd i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, og så langt de passer også for arbeidsgiveravgiften. De omfatter derimot ikke eiendomsskatt, kommunale avgifter og lignende. 1.2 Forskuddsordningen Ordningen etter skattebetalingsloven går ut på at skatten så vidt mulig skal betales i det året inntekten erverves. Dette blir gjennomført på den måten at skattyterne i inntektsåret betaler skatten av den løpende inntekten (og av formuen ved årets slutt) på forskudd - mot senere avregning i den skatten som blir utlignet. Avregningen blir foretatt når inntektsåret er ute og skattyteren på vanlig måte er lignet etter selvangivelse, næringsoppgave osv. I de fleste tilfeller vil den skattepliktige enten få noe tilbakebetalt som tilgodebeløp, eller måtte betale en restskatt. Forskudd på skatt blir beregnet på grunnlag av skattesatser og avgiftssatser som Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene har vedtatt forut for inntektsåret, og som normalt vil bli gjeldende også for den etterfølgende ligning for samme år. 1.3 Forskuddstrekk og forskuddsskatt Forskuddsbetalingen foregår på to måter: a. Forskudd på skatt av godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet betales ved at arbeidsgiveren foretar forskuddstrekk ved utbetaling av lønn mv., normalt på grunnlag av skattyters skattekort. b. Av annen inntekt og av formue skal det som hovedregel skrives ut en forskuddsskatt som skattyteren selv skal innbetale i løpet av inntektsåret. Skattytere som både har lønnsinntekt og annen inntekt (f.eks. av selvstendig næringsvirksomhet) eller formue, vil få forskuddstrekk i lønnen og etter hovedregelen (for utskriving av forskuddsskatt) dessuten forskuddsskatt av den øvrige inntekten og av formuen. Ligningssjefen kan imidlertid - "i den utstrekning han finner det rimelig" - gi et tabellkort eller fastsette en så høy trekkprosent at forskuddstrekket helt eller delvis kommer til å dekke også skatten av "annen inntekt og av formue". Dermed blir det enten ikke aktuelt å skrive ut forskuddsskatt, eller forskuddsskatten blir satt tilsvarende lavere. Bestemmelsene om utskrivingen av forskuddsskatt blir ikke behandlet i dette heftet. En viser særlig til kapittel III i skattebetalingsloven og særskilt informasjon til skattyterne i forbindelse med forskuddsskatteseddelen. Om ligningssjefen har skrevet ut forskuddsskatt for en skattyter, har han ikke dermed gitt uttrykk for at skattyteren ikke kommer til å få trekkpliktige ytelser i inntektsåret. Foreligger det tvil om oppdragstakeren er næringsdrivende kan oppdragsgiveren ta opp spørsmålet med det aktuelle ligningskontor før utbetaling finner sted. Ligningskontoret plikter å opplyse om skattyteren blir lignet som næringsdrivende eller ikke. Ligningskontoret kan utstede erklæring om hvilken type næringsinntekt det er skrevet ut forskuddsskatt for når skattyteren ber om dette. 2. Arbeidsgivere. Trekkplikt. Næringsvirksomhet mv. 2.1 Arbeidsgiverbegrepet. Private arbeidsgivere Etter 4, jf. 5 og 6, i skattebetalingsloven plikter arbeidsgiverne av

8 8 eget tiltak å foreta forskuddstrekk ved utbetaling av godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utenfor næringsvirksomhet og ytelser som det etter loven med utfyllende regler skal foretas forskuddstrekk i. Arbeidsgiver er etter skattebetalingsloven "den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Trekket skal foretas på det tidspunkt det oppstår adgang (rett for arbeidstakeren) til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør for denne først finner sted på et senere tidspunkt, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1 første ledd. Medmindre det stilles sikkerhet, skal oppgjør gitt i samsvar med gjeldende bestemmelser. Men unnlatelse av å foreta pliktig trekk medfører ikke ansvar når det blir godtgjort at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiveren eller noen som er tilsatt i hans tjeneste. Ansvarsbeløp kan drives inn ved utlegg eller ved pålegg om trekk i lønn mv. eller ytelse som skal gjøres til gjenstand det trukne beløp settes inn på særskilt Loven har også bestemmelser om for forskottstrekk eller kan gjøres til bankkonto for skattetrekk. Sikkerhet kan straff, blant annet for arbeidsgivere som gjenstand for trekk etter pålegg" ( 3 stilles ved bankgaranti eller ved å ha et forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å bokstav b). Etter dette er det ikke bare fast beløp innestående på den særskilte foreta eller å sørge for at det blir arbeidsgivere i vanlig mening som har kontoen (skattebetalingsloven 11 nr. foretatt skattetrekk etter gjeldende plikt til å foreta forskuddstrekk. 4). Om arbeidsgiverens regnskapsføring bestemmelser, se avsnitt D. Privatpersoner og skattefrie institusjoner mv. vil også kunne være arbeidsgivere når det engasjeres noen til og oppgjør for skattetrekk vises det til avsnitt C i dette heftet. Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for 2.3 Gjennomføring av forskuddstrekk å utføre et arbeid. I utgangspunktet at det blir gjennomført forskuddstrekk Med hjemmel i skattebetalingsloven er gjelder de vanlige reglene også for disse, også i tilfelle der arbeidstakeren selv det fastsatt forskrifter og regler om men det er gitt en del forenklede regler innkrever sin godtgjørelse i forbindelse gjennomføring av forskuddstrekk. Disse for "private arbeidsgivere" og "skattefrie med innkasseringen av salgsbeløp, reglene er tatt inn i avsnitt 4 og 5 selskaper mv.". Disse omtales ikke i premie eller lignende. Arbeidstakeren nedenfor. dette heftet. Det vises til særskilt plikter da å innbetale forskuddstrekket Bestemmelser i skattebetalingsloven informasjon fra skattemyndighetene. til arbeidsgiveren sammen med de beløp og forskrifter gitt i medhold av denne Skattedirektoratet har utgitt brosjyren han har innkassert for denne (skatte- forplikter arbeidsgiveren både overfor "Når en privatperson blir arbeidsgiver" betalingsloven 10 nr. 1 annet ledd). det offentlige og overfor arbeidstakeren. og brosjyren "Skatt for ideelle I tilfelle hvor arbeidstakere av en Bestemmelser som tar sikte på å hindre organisasjoner og institusjoner". Disse person (utleier) stilles til rådighet for en for høyt trekk, har imidlertid bare kan fåes på skatteoppkreverkontorene og annen person (brukeren) for å utføre arbeidstakeren interesse av å påberope ligningskontorene. arbeid i sistnevntes virksomhet uten at seg. Fra skattemyndighetenes side vil 2.2 Trekkplikten den førstnevnte har ansvaret og risikoen for arbeidsresultatet, svarer i utgangs- det ikke være noe i veien for at arbeidsgiveren i forståelse med Når en ytelse etter gjeldende bestem- punktet både utleier og bruker for at arbeidstakeren beregner forskuddstrekket melser er gjenstand for forskuddstrekk, pliktene og ansvaret etter loven slik at det blir høyere enn det skal være har den som selv eller ved fullmektig oppfylles (skattebetalingsloven 3 etter reglene. Etter skattebetalingsloven betaler ut ytelsen, plikt til å foreta annet ledd). Trekkplikt omfatter også ( 11 nr. 2) har arbeidsgiveren plikt til å forskuddstrekk i beløpet av eget tiltak utenlandske utleiere av arbeidskraft. foreta forskuddstrekk med høyere beløp (jf. skattebetalingsloven 4). Hvor utbetalingen gjelder utenlandske enn etter det som fremgår av Bestemmelsene om hva slags ytelser arbeidstakere som må ha arbeids- skattekortet når arbeidstakeren reiser det skal foretas forskuddstrekk i, er tillatelse i medhold av utlendingsloven krav om det i god tid før trekket skal inntatt og forklart i det følgende. Det (lov av 24. juni 1988 nr. 64), er trekk- foretas. som blir sagt om "lønn", "lønnsbeløp", plikt også pålagt den som i forbindelse Om arbeidstakeren for en tid har latt "lønnsinntekt" osv., gjelder i med slik sak har oppgitt å være arbeids- seg trekke med høyere beløp enn etter alminnelighet for alle slags ytelser som giver. skattekortet, kan arbeidsgiveren likevel det skal foretas forskuddstrekk i. Etter 49 i skattebetalingsloven er ikke senere foreta trekk med lavere beløp Forskuddstrekk gjennomføres ved at arbeidsgiveren økonomisk ansvarlig blant enn etter skattekortet. Arbeidsgiveren arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og annet for at skattetrekk blir foretatt og kan ikke i noe tilfelle foreta

9 forskuddstrekk med lavere beløp enn det som følger av skattekortet. På enkelte punkter gir reglene arbeidsgiveren valget mellom flere fremgangsmåter ved beregningen av trekket. Etter skattebetalingsloven skal skatteoppkreveren føre kontroll med at arbeidsgiverne i kommunen foretar skattetrekk i samsvar med gjeldende friere under utførelsen av arbeidet, såvel faglig som administrativt. Bl.a. kan han som regel overlate til andre å utføre arbeidet når han har tilsyn med det. Dersom det er avtalt timebetaling, vil dette kunne tyde på at det foreligger et lønnstakerforhold, mens en avtalt fastpris vil tyde på at det dreier seg om oppdrag i næring. Dette vil spesielt hensyn til trekkplikten for hvert enkelt oppdrag vurderes selvstendig om inntekten skal anses opptjent i eller utenfor næring. At oppdragstakeren har fått skrevet ut forskuddsskatt fra ligningskontoret har ingen betydning i forhold til spørsmålet om det, i forbindelse med det aktuelle oppdraget, drives selvstendig nærings- 9 bestemmelser. Han kan gi opplysning om gjelde hvor vederlaget også omfatter virksomhet, jf. avsnitt 1.3 ovenfor. hvilke bestemmelser som til enhver tid materialer, bruk av tyngre utstyr (drifts- gjelder for gjennomføring av skattetrekk, midler) mv. I enkelte bransjer er det dog Arbeid/oppdrag som ledd oppgjør for trekk osv. Hvis arbeids- vanlig å beregne timepris for selve i næringsvirksomhet giveren er i tvil om det skal foretas trekk arbeidet også for næringsdrivende. Som regel vil det være klart om den som i en ytelse, kan han henvende seg til For at det skal anses å foreligge mottar vederlaget har utført arbeidet skatteoppkreveren. selvstendig næringsvirksomhet, må det eller oppdraget som ledd i selvstendig 2.4 Selvstendig næringsvirksomhet kreves at virksomheten har hatt eller tar sikte på å ha et visst omfang og en viss varighet. Påtar vedkommende seg bare næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller kan spørsmålet likevel være tvilsomt. Et arbeid eller oppdrag som ikke er Etter skattebetalingsloven 5 nr. 1 enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger næringsvirksomhet i seg selv, kan være bokstav a skal det foretas forskuddstrekk ikke næringsvirksomhet. ledd i annen næringsvirksomhet. F.eks. i "godtgjørelse for arbeid eller oppdrag - Selvstendig næringsvirksomhet forelig- må det vanligvis anses som et ledd i herunder drikkepenger - når arbeidet ger vanligvis bare når vedkommende tar næringsvirksomheten at en privat- eller oppdraget ikke er utført som ledd i oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere. praktiserende advokat påtar seg oppdrag selvstendig næringsvirksomhet". Ofte markedsføres slik virksomhet ved som sekretær for en forening, mens en Skattedirektoratet har utgitt brosjyren annonsering. En må imidlertid her ha for lønnstaker som påtar seg sekretærarbeid, "Lønnstaker eller Næringsdrivende?", øye at næringsdrivende fra tid til annen må anses å opptjene vederlaget utenfor som gjør nærmere rede for dette. Denne vil kunne påta seg oppdrag av lengre næring. kan fåes ved henvendelse til skatteopp- varighet overfor én oppdragsgiver uten Når en selvstendig næringsdrivende kreverkontoret eller ligningskontoret. at hans virksomhet derfor mister karakter utfører arbeid eller oppdrag som ikke kan Nedenfor gjøres likevel nærmere rede for av å være selvstendig næringsdrift. Slike sies å være ledd i næringsvirksomheten, en del forhold. tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a. skal det foretas forskuddstrekk i godt- under hensyn til hvorledes hans gjørelsen. Som eksempel kan nevnes en Selvstendig næringsvirksomhet situasjon har vært og ventes å bli. privatpraktiserende lege som mottar Som næringsvirksomhet anses vanligvis Når vedkommende påtar seg arbeid på godtgjørelse for enkelte forelesninger en vedvarende virksomhet, drevet for - eller fra - et fast etablert forretnings- ved skole eller universitet. Det fore- skattyterens egen regning og risiko med sted (kontor, verksted), taler det for at kommer imidlertid tilfeller hvor samme erverv for øye (i økonomisk hensikt). arbeidet eller oppdraget er utført i person driver flere næringer. Som regel er det klart om et arbeid er selvstendig næringsvirksomhet. Fast utført i næringsvirksomhet. Hvor det forretningssted er imidlertid ikke noe Arbeid/oppdrag ved siden av foreligger tvil, vil avgjørelsene måtte vilkår for at et arbeid skal regnes for å lønnstakerarbeid treffes etter en samlet vurdering av de være utført i selvstendig nærings- Noen ganger driver en lønnstaker selv- foreliggende forhold. Nedenfor nevnes virksomhet. Også personer som ordner stendig næringsvirksomhet ved siden av noen momenter til veiledning for sine forretninger fra hjemmet kan bli å sitt faste arbeid. Eksempelvis kan han for vurderingen. anse som selvstendig næringsdrivende. egen regning og risiko ta på seg spille- Den næringsdrivende har vanligvis et Selv om oppdragstakeren er registrert i oppdrag som musiker i fritiden hos større ansvar for arbeidsresultatet enn merverdiavgiftsmanntallet eller har fått forskjellige oppdragsgivere i et slikt lønnstakeren. Til gjengjeld står han organisasjonsnummer, må det med omfang og på en slik måte at virksom-

10 10 heten må anses som egen næring. Leilighetsvis arbeid eller enkeltstående forretningstiltak, er derimot ikke selvstendig næringsvirksomhet. For at et arbeid skal være utøvet som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, kreves det en vedvarende virksomhet for utøverens egen regning, gjerne slik at den næringsdrivende yter en innsats av materialer, godtgjørelse til kommandittist som ikke er klassifisert og innberettet som lønnsinntekt, anses som næringsinntekt. Når en næringsvirksomhet drives i aksjeselskaps form, vil godtgjørelse som tilfaller disponenten for arbeid i selskapet ikke være næringsinntekt for disponenten, selv om vedkommende er hovedaksjonær og enestyre. en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for maskinhold, jf. 2 bokstav b i forskrift tatt inn i avsnitt 5.11 nedenfor, og - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" når det til oppdraget har gått med materialer og en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for materialene, jf. 2 bokstav c i forskrift tatt inn i avsnitt arbeidslokaler, leid hjelp, maskiner, Etter skattebetalingsloven 5 nr nedenfor. verktøy, instrumenter eller andre drifts- bokstav b skal det alltid foretas forskudds- Når det oppstår spørsmål om arbeid eller midler. Når lønnstakere tar tilfeldig ekstra- trekk i godtgjørelse som medlem av styre, oppdrag som nevnt ovenfor, må dette arbeid, f.eks. om kvelden eller i ferien, blir representantskap, utvalg, råd o.l. avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. Det det derfor i alminnelighet ikke å anse som For en del yrkesgrupper har Skatte- anbefales derfor i disse tilfellene å ta opp selvstendig næringsvirksomhet. direktoratet gitt nærmere orientering i spørsmålet om trekkplikt med det aktuelle Når f.eks. en praktiserende advokat rundskriv og meldinger som en kan få ved skatteoppkreverkontor. setter opp et kontraktsformular for en henvendelse til skatteoppkreverkontoret kjøpmann som selger på avbetaling, blir advokatens arbeid utført som ledd i selv- eller ligningskontoret. Dette gjelder bl.a. innen bygge- og anleggsvirksomhet, for 3. Utland stendig næringsvirksomhet. Hvis kjøpmannen derimot ikke går til advokaten, agenter, dagmammaer, forfattere, håndverks- og husflidsarbeidere i hjemmet, 3.1 Utenlandske arbeidsgivere men får hans fullmektig til å sette opp musikere, oversettere og salgs- Skattebetalingslovens bestemmelser om formularet i sin fritid, blir arbeidet i representanter. trekkplikt gjelder også for arbeidsgivere alminnelighet ikke ansett å være utført i På enkelte områder foreligger særregler som er bosatt/hjemmehørende i utlandet selvstendig næringsvirksomhet. om trekkplikt. Det vises i denne (det vil i alminnelighet si at de har sitt Dersom en arkitekt som er i statens forbindelse til avsnitt 5 nedenfor. hovedkontor i utlandet). Det vises til tjeneste tar på seg arkitektarbeid for andre i fritiden, blir ekstraarbeidene ikke 2.5 Tjenesteforhold heftet "Veiledning for utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere", utgitt av utført som selvstendig næringsvirksomhet Skattebetalingsloven sondrer ikke lenger Sentralskattekontoret for utenlandssaker når det ikke er tale om en vedvarende mellom arbeid i eller utenfor tjeneste. (i Sandnes). virksomhet for egen regning. Det samme gjelder når f.eks. ingeniører, siviløkonomer eller andre yrkesutøvere hvor Sondringen har likevel en begrenset betydning i forbindelse med enkelte forskrifter. Det gjelder unntak fra 3.2 Utenlandske arbeidstakere i Norge yrket tradisjonelt også utøves som selv- trekkplikt for: Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til stendig næring, er i en arbeidsgivers - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" utenlandske arbeidstakere som utfører tjeneste, men i fritiden leilighetsvis til medlem av styre, representantskap, arbeid/oppdrag i Norge under midlertidig utfører oppdrag for andre. utvalg, råd o.l. når mottakeren hverken opphold her. Det skal trekkes forskudd på er bosatt i riket etter skatteloven 2-1 skatt på grunnlag av skattekort utskrevet Enkelte andre spørsmål. Særregler mv. eller midlertidig oppholder seg i riket, av norske ligningsmyndigheter. Hvis en En ektefelles inntekt i bedrift som den jf. 3 nr. 1 i forskrift tatt inn i avsnitt utenlandsk arbeidstaker ikke leverer andre ektefellen eier (enmannsforetak), 5.10 nedenfor, skattekort, skal det trekkes forskudd på anses som næringsinntekt. Det samme - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" skatt med den lovbestemte prosentsatsen gjelder når bedriften eies sammen med for transport med hest eller maskinkraft (f.t. 50 pst.). Hvis ligningssjefen finner andre. Dette gjelder også når den ene når mottakeren holder transport- at den inntekt som en utenlandsk ektefellen har deltagerinteresser i middelet, jf. 2 bokstav a i forskrift arbeidstaker opptjener her i landet ikke kompaniskap, ansvarlig selskap o.l. tatt inn i avsnitt 5.11 nedenfor, vil være skattepliktig til Norge, kan han Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i - godtgjørelse "utenfor tjenesteforhold" gi individuelt fritak for trekk, jf. 3 i deltakerlignet selskap, herunder arbeids- når oppdraget er utført med maskin og forskriften inntatt i avsnitt 5.10.

11 For arbeidstakere fra de andre nordiske land foreligger det særskilte bestemmelser i den nordiske trekkavtalen. En utenlandsk arbeidsgiver skal trekke forskudd på skatt enten i Norge eller arbeidstakerens bostedsland. For at arbeidsgiveren skal kunne unnlate å trekke forskudd på skatt i Norge i slike tilfeller, må det fremlegges dokumentasjon som viser at trekk foretas i arbeidstakerens bostedsland. Sentral- For utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i utlandet, kan arbeidsgiveren unnlate å trekke forskudd på skatt dersom arbeidstakeren verken er skattemessig bosatt i Norge eller midlertidig oppholder seg her når det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt, jf. 3 i forskriften inntatt i avsnitt Utenlandske aksjonærer svalbardskatteloven, til kemneren i Stavanger, kommune 2312 sokkel/utland. Oppgjør skal skje etter de samme terminer og på de samme blanketter som på fastlandet. Jan Mayen Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende lønnsinntekter som er skattepliktige etter Jan Mayen-skatteloven, skal 11 skattekontoret for utenlandssaker (i Etter skattebetalingsloven 5 A arbeidsgiveren innbetale til skatte- Sandnes) kan gi nærmere opplysninger. foreligger trekkplikt i utbytte til oppkreveren i skattyterens bosteds- Disse reglene gjelder ikke hvis arbeids- utenlandske aksjonærer. Ordningen er kommune på fastlandet. Arbeidsgiveren giveren er norsk. nærmere omtalt i Skattedirektoratets må merke innbetalingskortet "Jan Det skal ikke trekkes forskudd på skatt melding Sk nr. 3/1984. Mayen-skatt". i lønn som utbetales til grensegjengere Det er etablert en sentral ordning for For hver innbetaling må bosatt i en grensekommune i Sverige refusjon av for mye trukket kildeskatt. arbeidsgiveren sende oppgave som eller Finland for arbeid utført i en norsk Søknader om refusjon av kildeskatt skal inneholder opplysninger om den enkelte kommune som grenser direkte til riks- sendes til Skattedirektoratet. Denne arbeidstakers fødselsnummer og navn, grensen med arbeidstakerens bosteds- ordningen erstatter ordningen som er trukket "Jan Mayen-skatt", trukket land. Dette gjelder lønnsarbeid i både beskrevet i pkt. 7 i nevnte melding. trygdeavgift og eventuelt påleggstrekk. privat og offentlig virksomhet. Bare personer som regelmessig oppholder seg 3.5 Utenlandske sjømenn Reglene blir også omtalt i Skattedirektoratets årlige melding om på sin faste bopel i Sverige eller Finland, Arbeidsgiveren skal uten særskilt pålegg skatt og skattetrekk mv. vedrørende kan ha status som grensegjenger. Hvis gjennomføre forskuddstrekk i lønn mv. godtgjørelse for arbeid på Svalbard og det oppstår tvil om plikten til å trekke til utenlandske sjømenn som er Jan Mayen. Det vises til meldingen for forskudd på skatt i lønn til grense- skattepliktige til Norge etter skatteloven det enkelte år. gjengere, skal arbeidsgiveren henvende 2-3 første ledd h, eller som er medlem seg til ligningskontoret som kan gi individuelt fritak for trekk, jf. 3 i forskriften inntatt i avsnitt i norsk folketrygd. Sentralskattekontoret for utenlandssaker (i Sandnes) kan gi nærmere opplysninger. Se også 4. Gjennomføring av forskuddstrekk 3.3 Arbeidstakere i utlandet Det foreligger trekkplikt i lønn mv. til forskriften inntatt i avsnitt Svalbard og Jan Mayen 4.1 Skattebetalingsloven Bestemmelser om utskriving og personer som har arbeidsoppdrag i Svalbard gjennomføring av forskuddstrekk er gitt utlandet. For arbeidstakere som er Trukket skatt og trygdeavgift vedrørende i skattebetalingsloven 7, 8, 10 og 11. skattepliktige som bosatt i Norge, skal lønnsinntekter, pensjoner mv. som er Reglene om utskriving av skattekort det trekkes forskudd på skatt på grunn- skattepliktige etter svalbardskatteloven, og om trekktabeller er omtalt i avsnitt lag av arbeidstakerens skattekort. Hvis skal innbetales til Skattefogden i Troms 4.2 nedenfor. det ikke er fremlagt skattekort, skal det som er skatteoppkrever for Svalbard. Forskrifter om arbeidsgiverens gjennomføres forskuddstrekk med den Innbetalingen skal skje for hvert halvår, behandling av skattekort og gjennom- lovbestemte prosentsatsen (f.t. 50 pst.). dvs. 1. januar juni og 1. juli føring av forskuddstrekk, gitt med Hvis det er grunn til å anta at den desember, og foretas innen 30 dager hjemmel i skattebetalingsloven, er tatt inntekt som opptjenes i utlandet ikke er etter utgangen av vedkommende halvår. inn i avsnitt 4.3 og 4.4 nedenfor. skattepliktig i Norge, kan arbeidstakeren Arbeidsgivere som hører hjemme på be ligningskontoret om et nytt skatte- Svalbard skal innbetale forskuddstrekk kort med lavere skattetrekk eller fritak og arbeidsgiveravgift for personer som for trekk i arbeidsperioden i utlandet. ikke er skattepliktige etter

12 Skattekort Utskriving Forskuddstrekk skal foruten skatter dekke eventuell trygdeavgift, jf. nærmere avsnitt 1 foran. Forskuddstrekk skal foretas på grunnlag av arbeidstakers skattekort. Et skattekort gjelder bare for den personen som det lyder på. Når arbeidstakeren Tabellkort, prosentkort, frikort og frikort med beløpsgrense Av skattekort er det fire slag: "tabellkort", "prosentkort", "frikort" og "frikort med beløpsgrense". Forskuddstrekk skal beregnes etter trekktabell ("tabelltrekk") eller med en viss prosent av lønnsbeløpet ("prosenttrekk"). Har arbeidstakeren levert tabell- Tabellnummeret er et firesifret nummer, der første siffer er en kode for den kommunale skattøren, annet siffer viser skattyterens skatteklasse og de to siste siffer er kode for hvor stort fradrag eller tillegg som er innarbeidet i vedkommende tabell. En vanlig trekktabell inneholder månedstabell, 14-dagerstabell, uketabell ikke legger fram skattekort gjelder kort, skal arbeidsgiveren som regel og dagtabeller. Hvilken av disse tabel- særskilte regler, jf. forskuddstrekk- beregne forskuddstrekket etter tabell. lene som skal nyttes i det enkelte tilfelle reglene 14 (avsnitt 4.3 nedenfor), og Har lønnstakeren levert prosentkort, skal avhenger av hvor langt tidsrom lønnen forskrifter av 23. desember 1976 (avsnitt arbeidsgiveren trekke med den prosenten gjelder for, se tekstene på trekktabellene 4.4 nedenfor). som står på kortet. og 13 i forskuddstrekkreglene (avsnitt Før inntektsårets begynnelse skrives En arbeidstaker kan bare få ett tabell- 4.3 nedenfor). Trekktabellene for det ut skattekort for alle skattepliktige kort. Når arbeidstakeren har flere pensjon inneholder bare månedstabell. som må forutsettes å få trekkpliktig arbeidsgivere i samme tidsrom, kan han Trekktabellene skal etter loven være inntekt av betydning i det kommende bare trekkes etter tabell hos én av dem. innrettet slik at de beløpene som blir året. Skattekortet skrives normalt ut på Skattedirektoratet har likevel anbefalt at trukket i inntektsåret, så vidt mulig grunnlag av inntekt, fradrag osv. fra sist tabelltrekk kan foretas i samlet ytelse kommer til å svare til den samlede kjente ligning. Grunnlaget for den når det samtidig utbetales dagpenger skatten og trygdeavgiften som blir enkeltes skattekort vil i de fleste tilfeller under arbeidsledighet og lønn ved fastsatt ved ligningen. Ved utarbeidelsen være angitt på skattekortet. redusert arbeidsuke. Tabelltrekket av tabellene for lønnstakere er det derfor Skattekort kan også skrives ut i fordeles da forholdsmessig på tatt hensyn til skattesatser, person- inntektsåret. Hvis en arbeidstaker ikke utbetalingene. fradrag, minstefradraget for utgifter har fått skattekort, og han har eller Man prøver i størst mulig vedkommende lønnsinntekten og til at venter å få lønnsinntekt som ikke er utstrekning å gi skattyterne tabellkort. lønnstakeren etter 17 i forskuddstrekk- uvesentlig, bør han snarest mulig Dette skyldes at tabellkort (i motsetning reglene (avsnitt 4.3 nedenfor) er fritatt henvende seg til ligningskontoret og be til prosentkort) vil gi et riktig for trekk i ferielønn og lønn før jul. om skattekort. Ikke sjelden kan en skattetrekk selv om arbeidstakeren går Det finnes også særskilte trekk- arbeidstaker ha fått et skattekort som vil opp eller ned i lønn i forhold til tabeller for utenlandske arbeidstakere gi et for lavt/høyt skattetrekk i forhold grunnlaget for skattekortutskrivingen. som har krav på 15 pst. standardfradrag til endelig skatt. Ofte bør han da Når en lønnstaker "åpenbart" ikke vil og for utenlandske sjømenn. Lignings- henvende seg til ligningskontoret og be få så stor inntekt at han får inntekts- kontoret eller skatteoppkreverkontoret om et nytt skattekort. Hvis trekket etter skatt eller trygdeavgift ved ligningen, kan gi nærmere opplysninger. skattekortet blir for lavt, kan han i kan han fritas for forskuddstrekk. I slike Om levering av skattekort til arbeids- stedet be arbeidsgiver foreta et høyere tilfeller blir det skrevet ut frikort - giveren mv., se forskuddstrekkreglene trekk. eventuelt frikort med beløpsgrense. 3 (avsnitt 4.3 nedenfor). Ved utskriving av skattekort i løpet av Om de forskjellige typer skattekort, se Enkelte arbeidsgivere med mange inntektsåret skal skattyteren på en forskuddstrekkreglenes 2 (avsnitt 4.3 arbeidstakere kan få tillatelse av fastsatt blankett (RF-1102) gi nedenfor). skatteoppkreveren til å beregne opplysning om forventet lønnsinntekt, forskuddstrekk for arbeidstakere med annen inntekt (f.eks. næringsinntekt, Trekktabeller tabellkort etter særregler av 25. oktober renteinntekt), formue, fradrag osv. Trekktabeller blir det bare bruk for når Forskuddstrekket vil da kunne bli Skattekort skal skrives ut i den det foreligger et tabellkort. Slike skatte- litt høyere eller lavere enn når det blir kommunen hvor den skattepliktige bor kort er påført et tabellnummer, og trekk beregnet etter de alminnelige reglene. 1. november i året forut for inntektsåret. skal da foretas etter trekktabell med Skatteoppkreverne vil kunne gi nærmere samme tabellnummer. opplysninger om denne særordningen.

13 Følgende trekktabellsystem gjelder fra inntektsåret 2000: Fradrag/tillegg i inntekt som inn- Trekktabellnummer Intervaller arbeides i trekktabellene utenom (trinn) personfradrag og minstefradrag Kr Klasse 1 Klasse 2 Kr Intet (normaltabell) Fradrag Tillegg Forskrift av 14. september 1956 nr om gjennomføring av forskuddstrekk (forskuddstrekkreglene) Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven), jf. Finansdepartementets delegeringsvedtak av 21. september Kapittel I. Innledning. 1. Virkeområdet for reglene 1. Disse reglene gjelder for gjennomføring av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven av 21. november 1952 med senere endringer. Det som er sagt om lønn, gjelder også for andre godtgjørelser og ytelser som det skal foretas forskuddstrekk i. 2. For gjennomføring av forskuddstrekk ved fiske og fangstvirksomhet gjelder særlige regler. Skattedirektoratet bestemte i regler av 5. oktober 1966 at forskudd på trygdeavgift skal fastsettes og betales inn under ett med forskuddstrekk og forskuddsskatt etter bestemmelsene i skattebetalingsloven. Som i skattebetalingsloven menes i disse reglene med arbeidsgiver den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse "som skal gjøres til gjenstand for forskottstrekk eller kan gjøres til gjenstand for trekk etter pålegg". Med lønnstaker, den skattepliktige og arbeidstaker menes den som mottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som nevnt. Til annet ledd: Det vises til det særskilte heftet om skattetrekk ved fiske og fangstvirksomhet som kan fåes på skatteoppkreverkontorene i fiskerikommunene. 13

14 14 Kapittel II. Skattekort og trekktabeller. 2. Skattekortene. Trekktabeller. 1. Skjema for skattekort fastsettes av Skattedirektoratet. 2. Tabellkort er skattekort med påført tabellnummer. Tabellkort skal også være har én del i tillegg til hoveddel og talong. På del 3 gis opplysning om grunnlag for utskriving av skattekort og forskuddsskatt. Når skattekortet er et tabellkort er det her tatt inn et utdrag av trekktabellen tilpasset den enkelte lønnstaker. 3. Levering av skattekort til arbeidsgiver. får mest lønn som det kan trekkes i etter tabell. Har skattyteren fått tabellkort, vil det nemlig normalt bli trukket en mindre del av lønnsbeløpene ved tabelltrekk enn ved prosenttrekk. Dette henger sammen med at det i trekktabellene blant annet er tatt hensyn til personfradrag og progresjon i skattesatsene, mens prosentsatsene på talongen skal være fastsatt påført prosentsats til bruk ved forskudds- 1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet med tanke på eventuelt trekk i tilleggs- trekk i ytelser som det ikke kan trekkes i skal den skattepliktige straks levere til lønn "på toppen av" hovedlønnen (skatte- etter tabell. arbeidsgiveren. Venter han å få lønn satsene adderes sammen). - Har skatt- 3. Prosentkort er skattekort bare påført eller godtgjørelse fra flere arbeidsgivere yteren fått prosentkort, blir han derimot prosentsats. i samme tidsrom, bør han levere hoved- trukket med samme prosent i alle trekk- 4. Frikort er skattekort med påtegning delen der han vanligvis tjener mest pliktige utbetalinger eller godtgjørelser. om at den skattepliktige er fritatt for (hovedarbeidsgiveren). Ved den maskinelle utskrivingen av forskuddstrekk. 2. Talongen (Del 2) skal den skatte- skattekort før trekkårets begynnelse er det 5. Frikort med beløpsgrense er pliktige selv ha for å vise fram for alle på del 3 av skattekortet - når kortet er et skattekort med påtegning om at den andre som han får lønn eller godt- tabellkort - tatt inn et utdrag av den skattepliktige er fritatt for forskuddstrekk gjørelse fra i året (biarbeidsgivere). aktuelle trekktabell. Ved nyutskriving av inntil beløpsgrensen. 3. (Opphevet ved forskrift 5. sep skattekort og endringer i løpet av året tas nr. 926.) det også inn et utdrag av den trekktabell som svarer til tabellkortet. Arbeidsgiveren Arbeidstakeren skal straks levere hoved- får tilsendt samtlige trekktabeller delen (del 1) til arbeidsgiveren (hoveda- Skattekortet blir skrevet ut sentralt i (trekktabellhefte) og må påse at trekket rbeidsgiveren). Talongen (del 2) skal desember før inntektsåret og blir i blir foretatt etter riktig tabell. arbeidstakeren legge fram for andre som alminnelighet sendt direkte til Mange arbeidsgivere med maskinelle han får lønn fra i året (biarbeidsgiver). skattyteren. lønnssystemer får før trekkårets Se 3 og 4 nedenfor. Det er av stor betydning at arbeids- begynnelse overført skattekort- Hoveddelen er tabellkort når dette giverne får skattekortene i god tid før den opplysninger for samtlige ansatte direkte. angis på kortet og den er påført første lønnsutbetalingen de skal beregne Denne ordningen gjelder ikke ved tabellnummer. Hoveddelen er prosentkort trekk av. Arbeidstakeren må derfor levere nyutskriving eller endring av skattekort i når dette angis på kortet og den er påført inn skattekortet straks han får det. løpet av året. Selv om en arbeidsgiver har prosentsats, men ikke tabellnummer. Enkelte har flere stillinger samtidig, fått skattekortopplysninger overført Talongen skal være påført prosentsats andre arbeider fast hos en arbeidsgiver og maskinelt, er det plikt til å kreve og gjelder da som prosentkort. tar av og til ekstraarbeid hos andre. Noen skattekort innlevert. Frikort skal være utskrevet på et vanlig har pensjon fra ett hold og samtidig Om bruk av fjorårets skattekort i januar skattekortskjema som er stemplet eller vanlig arbeidslønn fra andre hold. I slike mv., se avsnitt 4.4 nedenfor. påtrykt FRIKORT, men er uten tabellnummer og prosentsats. Tilsvarende gjelder for frikort med beløpsgrense. tilfeller skal arbeidstakeren levere hoveddelen av skattekortet til hovedarbeidsgiveren og legge fram talongen for 4. Tilbakelevering av skattekort. Trekktabeller blir det bare bruk for i biarbeidsgiverne. 1. Hoveddelen (Del 1) av skattekortet samband med tabellkort. Arbeidsgiveren Arbeidstakeren kan levere hoveddelen skal ligge hos arbeidsgiveren. Hvis ikke skal i tilfelle trekke etter tabell med det av skattekortet til den arbeidsgiveren han ligningskontoret har gitt kortet påskrift samme tabellnummeret som er påført selv regner som sin hovedarbeidsgiver. Når om noe annet, skal det leveres tilbake til skattekortet. Om trekktabeller vises det hoveddelen er tabellkort, kan det bli for den skattepliktige når arbeidsforholdet ellers til avsnitt foran i dette heftet. høyt samlet forskuddstrekk hvis ikke opphører i trekkåret og siste trekk- Skattekort som er skrevet ut sentralt hoveddelen blir levert der arbeidstakeren beregning er foretatt. Det samme gjelder

15 når den skattepliktige ellers skriftlig krever kortet tilbake i trekkåret. 2. Talongen (Del 2) av skattekortet skal leveres tilbake til den skattepliktige så snart arbeidsgiveren har gjort de nødvendige notater. Arbeidsgiveren kan beholde talongen når den skattepliktige samtykker i det. 3. Skattekort (hoveddeler og talonger) som arbeidsgiveren har ved utgangen av trekkåret, skal han oppbevare videre i skattepliktige etter disse bestemmelsene ikke bruker, skal han straks sende tilbake til vedkommende ligningskontor med påskrift om hvilken kommune han mener seg skattepliktig til. Er skattekortet allerede innlevert til en arbeidsgiver, plikter denne å sørge for tilbakesendingen med påskrift som nevnt. Hvis det for en skattyter er skrevet ut skal beregnes av brutto pengelønn med eventuelt tillegg for verdien av trekkpliktige naturalytelser, se avsnitt 5.6 nedenfor, og fradrag for fradragsberettigede pensjonsinnskudd, bidragstrekk, fagforeningskontingenter og sjømannsfradrag som nevnt i Ytelser som omfatter godtgjørelse til dekning av utgifter. 15 minst 1 år. skattekort i flere kommuner, skal arbeids Ligningskontoret kan til enhver tid giveren etter skattebetalingsloven kreve tilbakesendt skattekort som nr. 3 foreta forskuddstrekk etter skatte- 3. Ved beregning av forskuddstrekk kontoret har skrevet ut. kortet fra den kommunen som arbeids- skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i takeren mener han er skattepliktig til. bruttovederlaget for merverdiavgift, når Etter 5 ovenfor skal arbeidstakeren det går fram av regning, kvittering eller Hvis skattyteren i trekkåret begynner hos en levere dette skattekortet (hoveddelen eller lignende at slik avgift er beregnet. ny arbeidsgiver før han har fått sluttoppgjør talongen) til arbeidsgiveren. fra den tidligere, kan han ha bruk for å få Arbeidstakeren er skattepliktig til den skattekort (hoveddelen) utlevert straks, så kommunen som han var bosatt i 6 nr. 1 og 2 er opphevet, se nå han kan gi det til den nye arbeidsgiveren i 1. november i året før inntektsåret, Skattedirektoratets forskrift om forskudds- god tid før han får lønn der. Det kan også jf. skatteloven 3-1. Familieforsørgere trekk i utgiftsgodtgjørelser av 14. oktober tenkes at skattyteren får ny hovedarbeids- regnes som bosatt i den kommunen der de 1976, inntatt i avsnitt 5.5 nedenfor. giver uten å slutte hos den gamle. Har har sitt hjem, selv om de har arbeid i en skattyteren fått tabellkort, kan han ha annen kommune og derfor i lengre tid må Til nr. 3: interesse av å flytte dette over til den nye oppholde seg der. Det er gitt særlige Bestemmelsen er bare aktuell i de tilfeller hovedarbeidsgiveren, slik at han får forskrifter om skattemessig bosted for der en arbeidstaker må likestilles med tabelltrekk der og prosenttrekk hos den pendlere (Skattedirektoratets melding selvstendig næringsdrivende etter reglene gamle. - I slike tilfeller må skattyteren Sk nr. 20/1979). i avgiftsvedtaket, men ikke etter skriftlig be den tidligere arbeidsgiveren om Er skattyteren i tvil om hvor han skal skattebetalingsloven. å få hoveddelen tilbake. Også slike krav om utlevering av skattekort bør arbeidsgiveren regnes som bosatt, bør han henvende seg til et av de aktuelle ligningskontorene. 7. Drikkepenger. oppbevare i minst 1 år. Skattyterens valg blir ikke avgjørende for Ved beregning av forskuddstrekk hos Ved utlevering av skattekort skal arbeids- hvilken kommune han endelig skal skatt- prosentlønnet serveringspersonale skal giverne gi visse påtegninger på baksiden av legges til. Når dette er avgjort, vil han i arbeidsgiveren sette brutto kontant- kortene, se 10, 14 og 15 i disse reglene. alle tilfeller få forskuddstrekket avregnet ytelse lik prosentgodtgjørelsen med 5. Skattekort fra flere kommuner. i den utlignede skatten. Skattekort som ikke brukes, skal returneres snarest slik at lignings- tillegg av 1% av omsetningen, samt mulig annen kontantytelse enn prosentgodtgjørelsen. Ligningssjefen i bedrifts- Når det for en skattepliktig er skrevet kontorene straks kan ta opp spørsmålet kommunen kan med virkning for det ut skattekort i flere kommuner, skal han om rett skattested. enkelte serveringssted eller for den nytte skattekortet fra den kommunen som han mener han er skattepliktig til for Kapittel III. Trekkgrunnlaget. enkelte stasjon eller stilling fastsette høyere eller lavere prosentsats for vedkommende år. Er det ikke skrevet ut tillegget, eller bestemme at tillegg ikke skattekort i denne kommunen, skal han skal gjøres. Tillegget skal bare beregnes nytte skattekortet fra en annen kommune Trekkgrunnlaget er det beløpet skatte- av omsetning som serveringspersonalet etter eget valg. Skattekort som den trekket skal beregnes av. Forskuddstrekket innkasserer betaling for.

16 16 Etter 5 i skattebetalingsloven er drikkepenger en trekkpliktig godtgjørelse. 10 nr. 1 annet ledd i loven inneholder dessuten følgende bestemmelse: "Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at det blir gjennomført forskottstrekk også i tilfelle der den skattepliktige selv innkrever sin godtgjørelse. Den skattepliktige giveren. Dette gjelder også når salgsbeløpet og serveringspengene blir ført på hotellregning. 8. Naturalytelser er opphevet, se nå Skattedirektoratets Før arbeidsgiveren regner ut forskuddstrekket, skal han ikke gjøre fradrag i bruttolønnen for noe annet enn pensjonsinnskudd, bidragstrekk, fagforeningskontingent og sjømannsfradrag, som går inn under 9 i disse reglene (arbeidsgiverfradrag). Andre fradrag i inntekten, herunder personfradrag, er det tatt plikter da å innbetale forskottstrekket til forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser hensyn til ved utskrivingen av arbeidsgiveren." og om verdsettelse av naturalytelser ved skattekortet. Drikkepenger som servitører (kelnere) forskuddstrekket av 21. juni 1993 inntatt mottar fra publikum utover de serverings- i avsnitt 5.6 nedenfor. Til bokstav a: penger som går inn i arbeidsavtalen, skal Forskrift om skattefritak for visse gaver Etter den nå aktuelle bestemmelsen, regnes med ved trekkberegningen. I 7 i og utenfor ansettelsesforhold, personal- skatteloven av 26. mars er det gitt nærmere regler om i hvilke rabatter, velferdstiltak, fri telefon, fri bokstav a og b, skal det ved ligningen tilfeller drikkepenger skal regnes med i uniform og annet spesielt arbeidstøy mv. gjøres fradrag for "den trygdedes tilskudd trekkgrunnlaget og med hvilke beløp. er gitt i Finansdepartementets forskrift til til offentlig pensjonsordning i arbeids- Bestemmelsene gjelder bare for trekk- skatteloven av 19. november 1999 nr. forhold" og for "den trygdedes tilskudd til beregningen. Drikkepenger skal således Forskriften er tatt inn i avsnitt 5.6. privat tjenestepensjonsordning i arbeidsf- regnes med i inntekten ved ligningen også Ligningskontoret kan også gi nærmere orhold, som omhandlet i 6-46 første i tilfeller der de ikke skal legges til ved opplysninger. ledd a og tredje ledd". trekkberegningen. Drikkepengene kan også bli medregnet ved ligningen med andre 9. Arbeidsgiverfradrag. Avgift til pensjonstrygden for sjømenn går inn under denne bestemmelsen. beløp, eventuelt etter andre satser, enn Ved beregning av forskuddstrekk skal Skattyteren har ved ligningen krav på de som er lagt til grunn ved arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto fradrag i lønnen for premie til Pensjons- trekkberegningen. pengelønn for: trygden for skogsarbeidere. Men da Ordene "samt mulig annen kontant- a. Pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren premiebeløpene er små, har Skatte- ytelse enn prosentgodtgjørelse" skal gjøre avkorter i lønnen og som den direktoratet av praktiske grunner funnet å det klart at det - i samsvar med de skattepliktige vil ha krav på fradrag burde frita arbeidsgiverne for å gjøre reglene som ellers gjelder - skal foretas for i ligningen etter skattelovens fradrag i trekkgrunnlaget for premie- forskuddstrekk også i overtidsgodtgjørelse, 44, første ledd, bokstav h, nr. 2, beløpene ved beregningen av skatte- minstelønnstillegg og annen tilleggs- eller unntatt premie til Pensjonstrygden trekket. ekstralønn som arbeidsgiveren utbetaler for skogsarbeidere. til serveringspersonalet (det prosent- b. Underholdsbidrag som arbeidsgiveren Til bokstav b: lønte). trekker i lønnen etter pålegg fra Bare underholdsbidrag som avkortes i På grunn av siste setning i 7 må bidragsfogden. lønnen etter pålegg fra trygdeetatens arbeidsgiveren skille mellom omsetning c. Fagforeningskontingent som omfattes innkrevingssentral, skal gå til fradrag ved som serveringspersonalet (det prosent- av skattedirektørens forskrifter om beregningen av trekkgrunnlaget etter lønte) innkasserer betaling for og fradrag for fagforeningskontingent denne bestemmelsen. omsetning som gjestene gjør opp for på ved beregning av forskuddstrekk og annen måte, som f.eks. ved buffetsalg. ved ligningen av 27. mai Til bokstav c: Det skal ikke beregnes tillegg av d. Fradrag etter skatteloven 44, Etter den nå aktuelle bestemmelsen, omsetning som gjestene leverer kuponger syttende ledd forsåvidt gjelder skatteloven av 26. mars , kan for (forutsatt at kupongen også gjelder sjømenn bosatt i Norge. Fradraget det kreves fradrag slik: for serveringspenger) eller som serverings- skal være 29 pst., begrenset til kr. "(1)... for kontingent til lands- personalet bare får kvittering for på pr. måned. omfattende arbeidstakerorganisasjon som regning som betales direkte til arbeids- har forhandlingsrett etter lov om

17 offentlige tjenestetvister, eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag. (2) Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende. (3) Kontingent til arbeidstaker- Riksskattestyrets rundskriv nr. 568/avd. I av 27. mai Melding Sk nr. 24/1980 omhandler forhøyelse og utvidelse av retten til fradrag for fagforeningskontingent. Til bokstav d: Etter den nå aktuelle bestemmelsen, skatteloven av 26. mars , kan sjøfolk kreve fradrag slik: Kapittel IV. Beregning av forskuddstrekk. 10. Forskuddstrekk etter tabell. Alminnelige bestemmelser. 1. Når arbeidsgiveren har fått tabellkort for den skattepliktige, skal forskuddstrekket beregnes etter tabell, 17 organisasjon opprettet etter 1. juli 1977 "(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 men bare i lønn eller annen godtgjørelse kan bare kreves fratrukket når prosent av inntekten ombord, begrenset for tidsrom i trekkåret og for tidsrom i organisasjonen står tilsluttet en til kroner. desember året før trekket blir foretatt. hovedsammenslutning. Departementet (2) Sjøfolk er personer som har arbeid Når den skattepliktige er trukket etter kan samtykke i at også kontingent til om bord på skip i fart som hoved- tabell i godtgjørelse for et visst tidsrom, annen organisasjon som er opprettet etter beskjeftigelse såfremt arbeidet varer kan han ikke senere trekkes etter tabell det nevnte tidspunkt, kan føres til til sammen minst 130 dager i samme i annen godtgjørelse for det samme fradrag. inntektsår. Statsloser anses ikke som tidsrommet. (4) Fradrag er betinget av at skattyter sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis 2. Før arbeidsgiveren gir fra seg et er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler ikke for inntekt ved arbeid om bord på tabellkort, skal han gi kortet påskrift om slik kontingent. Fradrag kan samlet gis ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk opptjeningstiden for godtgjørelse som med inntil 900 kroner, eller med en mellom norske havner når rutens distanse han har trukket i etter tabell. Ved forholdsmessig del av dette beløpet når mellom første og siste anløp er under 300 påskriften skal også feriefravær regnes fradragsberettiget kontingent er betalt for nautiske mil. med, likeså den tid den skattepliktige bare en del av inntektsåret. (3) Inntekt om bord omfatter etter 17 i disse reglene har vært fritatt (5) Innbefatter kontingent som nevnt i a. enhver godtgjørelse som utbetales av for forskuddstrekk før jul. Opptjeningstid første ledd forsikringspremie, kommer arbeidsgiver, samt serveringspenger, før tabellkortet blir utlevert, kan føres på også denne delen av kontingenten til drikkepenger m.v., selv om godtgjørelsen ikke er utbetalt fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om når kortet blir utlevert. Etter at tabell- ledd i den utstrekning premien ikke bord, kortet er utlevert, kan arbeidsgiveren overstiger grenser som fastsettes av c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved bare trekke etter tabell i godtgjørelse for departementet." sykdom eller skade og som trer i stedet tidsrom som han har ført på kortet. Før Når fagforeningskontingenten er for inntekt om bord. utleveringen skal arbeidsgiveren notere fradragsberettiget, vil også (4) Skattyter som har minst 130 dagers seg utleveringsdagen og den opp- forsikringspremie inkludert i kontingenten arbeid, dels ved arbeid om bord som tjeningstid han har ført på kortet. være fradragsberettiget når beløpet er omfattes av annet ledd, dels som fisker, innenfor departementets fastsatte gis fradrag etter første ledd, selv om grenser, og den samlede kontingent er kravet om 130 dagers arbeid om bord i Trekkgrunnlaget avrundes nedover slik det innenfor det fastsatte maksimalbeløp kr samme inntektsår etter annet ledd ikke er følger av trekktabellene. Trekkbeløpet skal 900 pr. år. Det gjelder for tiden ingen slik oppfylt." i tilfelle avrundes nedover til nærmeste særskilt beløpsgrense for Da sjømannsfradraget skal gis som et hele kronebeløp. fradragsberettiget forsikringspremie som inntektsfradrag, og bare vil redusere inngår i kontingenten. grunnlaget for skatt av alminnelig inntekt Til nr. 1: Kapittel 1 (om beregning av forskudds- (nettoskatten), er det fastsatt en lavere Arbeidsgiveren skal normalt foreta trekk) i Skattedirektoratets forskrift om prosentsats og maksimalgrense for forskuddstrekk når "det oppstår adgang til fradrag for fagforeningskontingent av arbeidsgiverfradraget enn den prosentsats å få godtgjørelsen utbetalt, selv om 27. mai 1977 er tatt inn i avsnitt 5.8. og det maksimalbeløp sjømannen har krav oppgjør for denne først finner sted på et Ordningen med fradragsrett for på ved ligningen. senere tidspunkt", se skattebetalingsloven kontingenter er nærmere behandlet i 10 nr. 1 og 16 i disse reglene. Etter

18 18 dette kan det f.eks. bli tale om å foreta forskuddstrekk i januar 2001 i lønn for siste uke av desember 2000 eller i lønn for et lengre tidsrom i Når det foreligger tabellkort for arbeidstakeren for 2001, skal han trekkes etter tabell i godtgjørelse for tidsrom etter 30. november Men hvis arbeidsgiveren i 2001 utbetaler godtgjørelse for november "tabelltrekk for perioden" til og med mars måned og foreta tabelltrekk når lønnen senere blir utbetalt. Det kan imidlertid tenkes at skattyteren får ny hovedarbeidsgiver allerede fra 1. mars, men fortsetter hos den gamle arbeidsgiveren med kveldsarbeid eller lignende. Hvis den gamle arbeidsgiveren foretar tabelltrekk siste gang i februar- Etterbetalt lønn på grunn av lønnsforhøyelse betraktes som tilleggsytelse. Feriegodtgjørelse som utbetales i opptjeningsåret betraktes som en tilleggsytelse. 11 nr. 1 handler om tilleggsytelser som blir utbetalt samtidig med annen lønn eller godtgjørelse, og 11 nr. 2 handler om tilleggsytelser som blir 2000 eller tidligere, skal forskuddstrekk lønnen og påfører tidsrommet til og med utbetalt før eller etter annen lønn eller foretas med den prosentsatsen som står februar, kan arbeidstakeren bli trukket godtgjørelse. på skattekortet. etter tabell i lønnen fra den nye hoved- I de følgende merknader er det I trekktabellene for måneds-, 14- arbeidsgiveren for mars. I lønn for mars forutsatt at den skattepliktige har levert dagers-, uke- og daglønn er det hos den gamle arbeidsgiveren må det da tabellkort og at også de øvrige vilkårene i innarbeidet en forholdsmessig del av trekkes med den prosenten som står på 10 i reglene for å foreta tabelltrekk er personfradraget for året, og det er tatt skattekortet. til stede. hensyn til progresjonen i skattesatsene mv. Hvis arbeidstaker arbeider hos to arbeidsgivere i samme tidsrom og får 11. Tabelltrekk i tilleggsytelser. Til nr. 1: Eksempel: Hvis arbeidstakeren 20. april forskuddstrekket regnet ut etter tabell hos 1. Når akkordoverskudd, overtids- får kr i fast lønn for april måned begge, vil derfor forskuddstrekket i den godtgjørelse eller annen tilleggsytelse og kr 800 i overtidsgodtgjørelse for mars samlede lønn for tidsrommet bli for lavt. blir utbetalt samtidig med annen lønn måned, skal forskuddstrekket etter nr. 1 Når det gjelder tabelltrekk i redusert eller godtgjørelse som det skal trekkes i beregnes av kr etter måneds- arbeidslønn ved bedriftsinnskrenkninger etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er tabellen. Det samme gjelder om overtids- (permitteringer) og i dagpenger under opptjent over et vesentlig lengre tidsrom godtgjørelsen er opptjent f.eks. i tiden fra arbeidsløshet, er det gitt nærmere enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen og med 14. mars til og med 16. april. retningslinjer i Skattedirektoratets undergis tabelltrekk sammen med Overtidsgodtgjørelsen er her opptjent over melding Sk nr. 11/1981. lønnsbeløpet. et tidsrom på 1 måned og 2-3 dager, men For tilfeller der flere godtgjørelser blir 2. Hvis slike tilleggsytelser som nevnt dette er ikke "et vesentlig lengre tidsrom" utbetalt av samme arbeidsgiver (f.eks. i nr. 1 blir utbetalt til en annen tid enn enn den faste lønnen er opptjent i. fast lønn og overtidsbetaling for samme lønn eller godtgjørelse, men ikke for På samme måte er det med akkord- måned), er det gitt nærmere vesentlig lengre tidsrom enn denne, kan overskudd. Hvis akkordoverskudd som er bestemmelser i 11 i disse reglene. arbeidsgiveren velge mellom tabelltrekk opptjent over et tidsrom på 1 uke og 1 og prosenttrekk. Velger han tabelltrekk, dag, blir utbetalt sammen med timelønn Til nr. 2: skal han legge tilleggsytelsen sammen for en uke, skal forskuddstrekk beregnes Bestemmelsene om påskrift på skattekort med den sist utbetalte lønn for under ett av den samlede utbetaling og mv. skal hindre at arbeidstakeren blir tilsvarende tidsrom, finne trekkbeløpet i etter uketabellen. Det samme gjelder om trukket etter tabell hos flere arbeidsgivere tabellen og gjøre fradrag for tabell- akkordoverskudd som er opptjent over et i godtgjørelse for det samme tidsrommet. trekket av lønnen. tidsrom på 1 til 6 dager, blir utbetalt Etter 4 nr. 1 i disse reglene skal 3. Forskuddstrekk i akkordoverskudd, sammen med timelønnen for 1 uke. arbeidstakeren ha skattekortet tilbake i overtidsgodtgjørelse og andre tilleggs- I tilfeller som nevnt ovenfor skal trekkåret når han skriftlig krever det og ytelser kan ikke beregnes etter tabell i arbeidsgiveren legge tilleggsvederlaget senest når arbeidsforholdet opphører og andre tilfeller enn de som går inn under sammen med den vanlige lønnen og siste trekkberegning er foretatt. Om nr. 1 og 2, med mindre beregne forskuddstrekket av summen. arbeidstakeren f.eks. skal slutte 31. mars Skattedirektoratet i det enkelte tilfelle Dette gjelder selv om f.eks. overtids- og får skattekortet utlevert i mars før han skulle treffe annen bestemmelse. godtgjørelsen for vedkommende tidsrom er har fått siste lønnsoppgjør, bør arbeids- vesentlig høyere enn ellers i året, slik at giveren normalt gi kortet påtegning om trekket av den grunn kan bli for høyt.

19 Til nr. 2: Blir tilleggsytelsen utbetalt til en annen tid enn utbetalingen av lønnen, kan arbeidsgiveren velge om han vil foreta prosenttrekk eller tabelltrekk. Velger han det siste, skal han legge tilleggsytelsen sammen med den sist utbetalte lønnen, finne trekkbeløpet i tabellen og gjøre fradrag for tidligere foretatt trekk. undergis prosenttrekk. Forskuddstrekk i tilleggsytelsen skal foretas med den prosenten som er ført på skattekortet. Eksempel: Timelønnen blir avregnet for lønningsterminer på 2 uker, og annenhver lønning blir det betalt ut akkordetterskudd eller forskudd på akkordetterskuddet. For arbeidstakere med tabellkort skal det gjennomføres forskuddstrekk i timelønnen Eksempel: Forskudd på lønn for mai kr trekk etter månedstabell kr Restlønn for mai kr Samlet lønn 19 Eksempel: Arbeidsgiveren utbetaler etter 14-dagers tabellen, mens det skal for mai kr mars kr , som utgjør fast lønn trekkes med prosent i akkordetterskuddet trekk etter for mars måned, og foretar tabelltrekk (eventuelt forskudd på akkordetterskudd). månedstabell kr med kr april utbetaler arbeids- Skattedirektoratet kan imidlertid i det - tidligere trukket kr giveren kr 1 200, som utgjør overtids- enkelte tilfelle samtykke i at det trekkes Trekket i restlønnen blir kr betaling for mars måned og for de siste etter tabell. Arbeidsgiver kan ikke regne par dagene i februar. Forskuddstrekk i med dispensasjon med mindre forholdene Nærmere om trekkplikten når det er overtidsgodtgjørelsen kan da beregnes er slik at gjeldende regler fører til utbetalt forskudd på lønn, se merknadene slik: uforholdsmessig stort arbeid med trekket, til forskuddstrekkreglene 16 nr eller til urimelige resultater som ikke godt Vanlig lønn for mars kr Overtidsgodtgjørelse kr Sum kr kan avhjelpes på annen måte. Med ordene "det enkelte tilfelle" er det ikke tatt sikte på enkelte lønnsutbetalinger, men på mer 13. Beregning av forskuddstrekk etter tabell. Trekk etter måneds- varige forhold. 1. Tabelltrekk skal beregnes etter tabell i kr kr Søknad om dispensasjon sendes i tilfelle trekktabell med det tabellnummeret som - Tidligere trukket i til Skattedirektoratet, Avdeling person, er ført på den skattepliktiges skattekort. vanlig lønn kr Postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo, Trekktabellene skal nyttes slik: Forskuddstrekk i gjennom skatteoppkreveren i arbeids- a. I lønn for høyst 4 dager skal arbeids- overtidsgodtgjørelse kr 496 giverens kontorkommune. giveren trekke etter den nærmest Enkelte større bedrifter som benytter passende dagtabell. Hadde overtidsgodtgjørelsen f.eks. vært EDB i lønningsarbeidet, har på visse vilkår b. I lønn for 5-10 dager (første og siste opptjent over et tidsrom på 6 uker, kunne fått dispensasjon fra bestemmelsene i dag medregnet) skal han trekke etter arbeidsgiveren ikke ha foretatt tabelltrekk 11 om tabelltrekk i tilleggsytelser uketabellen. i tilleggsvederlaget, idet 6 uker er et (sirkulærer av 26. februar 1970 og 11. juli c. I lønn for dager skal han trekke "vesentlig lengre tidsrom" enn 1 måned, 1977). etter 14-dagers-tabellen. Når det som den vanlige lønnen gjaldt for. Hvis tilleggsytelsen er opptjent over flere lønnsperioder, kan tabelltrekk føre til for høyt trekk. Forskuddstrekk i tilleggs- 12. Tabelltrekk når det er utbetalt forskudd på lønn eller godtgjørelse. gjelder lønn for en halv måned, skal arbeidsgiveren dog bruke månedstabellen på det dobbelte lønnsbeløp og dele trekkbeløpet med 2. ytelsen skal da foretas med den prosenten Når det er foretatt forskuddstrekk i d. I lønn for dager skal arbeids- som står på tabellkortet, jf. nr. 3. forskudd på lønn eller godtgjørelse, skal giveren bruke uketabellen på en arbeidsgiveren ved beregning av tredjedel av lønnsbeløpet og Til nr. 3: forskuddstrekk etter tabell i restlønnen multiplisere trekkbeløpet med 3. Når bestemmelsene i 11 nr. 1 og 2 ikke legge forskuddet sammen med e. I lønn for minst 25 dager og høyst gjelder, skal akkordoverskudd, overtids- restlønnen, finne trekkbeløpet av 1 måned og 3 dager skal han trekke godtgjørelse og andre tilleggsytelser som summen og gjøre fradrag for det beløpet etter månedstabellen. Når lønnen f.eks. etterbetaling av lønn for vesentlig som tidligere er trukket i forskuddet. gjelder 4 uker, og den skattepliktige lengre tidsrom enn den ordinære lønnen, regelmessig får lønnen avregnet for julegratialer og produksjonspremie 4 uker, skal arbeidsgiveren dog bruke

20 20 14-dagers-tabellen på halvdelen av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 2. f. Gjelder det lønn for flere måneder, eller hele måneder pluss minst 25 dager eller pluss høyst en uke, skal arbeidsgiveren dele lønnsbeløpet med nærmeste månedstall, lese av trekkbeløpet i månedstabellen og multiplisere dette med samme månedstall. g. I lønn for en måned pluss 4-24 dager, eller flere måneder pluss 8-24 dager skal lønnsbeløpet deles med nærmeste uketall, og trekkbeløpet skal avleses i uketabellen og multipliseres med samme uketall. 2. Når en avgjør hvor langt tidsrom lønnen gjelder for, skal alle dager i tidsrommet regnes med, også fraværsdager (når ikke utbetaling fra trygdekontoret erstatter lønnen), lørdager og søndager, hellig- og høytidsdager. Tidsrom som det etter 17 i disse reglene ikke skal trekkes i lønn for, skal ikke medregnes. Når den skattepliktige ikke har lønn i ferien, skal feriedager ikke medregnes. Det samme gjelder når feriegodtgjørelse er utbetalt i en tidligere lønnsperiode. Når trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere over 60 år utbetales etter 31. desember i opptjeningsåret, går godtgjørelsen inn under bestemmelsene i nr. 1. Ved valg mellom dagtabellene og mellom uke- og dagtabell etter nr. 1, bokstav a-b, skal arbeidsgiveren heller ikke regne med fraværsdager som han ikke betaler lønn eller godtgjørelse for. 3. Ved beregning av tabelltrekk i pensjoner, livrenter, attføringspenger, vartpenger samt lønn mv til arbeidstaker som fyller 70 år eller mer i løpet av inntektsåret, som det skal svares trygdeavgift av etter lav sats, benyttes den særskilte månedstabell "Kun pensjon". Foreligger det slike utbetalinger for tidsrom som ikke lar seg lese av månedstabellen, skal pensjonsutbetaleren benytte tabellene for lønnstakere. Trekkbeløpet som trekktabellen viser skal da reduseres med den prosenten av trekkgrunnlaget som Skattedirektoratet fastsetter. Til nr. 1: Hvis det bare gjelder lønn for en del av en dag, skal trekket regnes ut etter 1- dagstabellen. Ved utbetaling av lønn for torsdag, fredag, lørdag og mandag skal trekket regnes etter 4-dagers-tabellen. Bare hvis det betales lønn også for søndagen, skal trekket regnes ut etter uketabellen. Trekk i lønn for tiden fra og med mandag til og med torsdag i uken etter (10 arbeidsdager og 1 søndag) skal beregnes etter 14-dagers-tabellen. Ved valg mellom uke-, 14-dagers- og månedstabell skal nemlig søndager regnes med i alle tilfeller. Når arbeidstakeren har månedslønn, men får forskudd på månedslønnen og senere avregning (oppgjør) for hele måneden, skal tabelltrekket regnes ut etter måneds-tabellen. Under visse forutsetninger kan arbeidsgiveren la være å foreta trekk ved utbetalingen av forskuddet, se 16 i disse reglene. Ved oppgjøret for måneden skal da trekket beregnes av hele månedslønnen (forskuddet og restlønnen). Hvis arbeidsgiveren foretar forskuddstrekk ved utbetalingen av forskuddet, må han ved oppgjøret for måneden gå fram etter reglene i 12 foran. Eksempel på trekkberegning når en ikke kan bruke noen av tabellene direkte: Lønn for 20 dager kr 9 900, som delt på 3 er kr Trekk av kr etter uketabellen er f.eks. kr 988. Trekket av kr blir kr 988 x 3 = kr Når arbeidsgiveren ved spesielle kombinasjoner av tidsrom/lønnsperioder har grunn til å tro at en annen fremgangsmåte enn den reglene i nr. 1 gir anvisning på vil gi et bedre resultat, har Skattedirektoratet antatt at han bør kunne stilles forholdsvis fritt med hensyn til valg av hvilke(n) tabell(er) som skal benyttes. En månedslønnet arbeidstaker får f.eks. oppgjør for juli måned (31 dager) og 1 uke (7 dager) i august. Det vil ventelig her gi best samsvar mellom forskuddet og den utlignede skatten å trekke særskilt i månedslønnen og ukelønnen, istedenfor å bruke uketabellen på 1/5 av lønnen for 5 uker og 3 dager, da avrundingen til "nærmeste uketall" (jf. nr. 1 bokstav g) kan gjøre trekket unøyaktig. En antar at forskuddstrekket i slike og lignende tilfeller bør regnes ut særskilt for hvert tidsrom. Til nr. 2: Trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere over 60 år (jf. 17 nr. 4 bokstav b i disse reglene) skal undergis tabelltrekk når den utbetales etter 31. desember i opptjeningsåret. Utbetales godtgjørelsen når "den femte ferieuken" tas, skal godtgjørelsen, og eventuell lønn for samme lønnsperiode, undergis tabelltrekk. Utbetales godtgjørelsen samtidig med trekkfri feriegodtgjørelse, skal den undergis tabelltrekk etter reglene i nr. 1. Det vil si at det i feriegodtgjørelse for "den femte ferieuken" vanligvis skal trekkes etter uketabellen (nr. 1 bokstav b). Når slik ferie senere tas, skal disse feriedagene ikke regnes med ved valg av tabell for lønnsperioden. Til nr. 3: Da pensjonistene bare har en måneds trekkfritaking og de bare skal svare laveste trygdeavgift av pensjonen, vil trekk etter tabell for lønnstakere gi et overskytende forskudd. Av denne grunn er det fra og med 1993 laget egne månedstabeller for pensjonister (merket med "P" bak tabellnummeret). Disse månedstabellene erstatter pensjonsutbetalers