Høringsnotat endring i opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter mv. i a-ordningen

Transkript

1 Høringsnotat endring i opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter mv. i a-ordningen Forslag om å begrense a-opplysningslovens virkeområde for enkelte næringsinntekter og kapitalinntekter. Dette gjelder opplysningsplikt for utbetaling av honorar og godtgjørelse til opphavsmann av åndsverk og provisjoner til agent eller annen mellommann, samt vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid. Rapporteringen foreslås overført fra a- ordningen til egen rapporteringsløsning. Rapportering av provisjoner foreslås opphevet. Innholdsfortegnelse 1 Innledning og sammendrag Gjeldende rett Godtgjørelse til opphavsmann av åndsverk Provisjon til agent eller annen mellommann Vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid Vurdering og forslag Etterlevelse statistikk Nærmere begrunnelse for forslaget Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse Lovendringer Merknader til lovendringene Endringer i skatteforvaltningsloven 7-2 og

2 Forkortelser Lover Lov nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) Lov nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) Lov nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Lov nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) Lov nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Lov nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) Lov nr. 68 om skatt til Svalbard (Svalbardskatteloven) Lov nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven 1911) OPPHEVET Lov nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) OPPHEVET Forskrifter Forskrift nr. 857 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsforskriften) Forskrift nr til skatteforvaltningsloven (skatteforvaltningsforskriften) Samleforskrift nr om tredjeparters opplysningsplikt (samleforskriften) OPPHEVET Forskrift nr om begrensning av lønnsoppgaveplikten (begrensningsforskriften) OPPHEVET 2

3 1 Innledning og sammendrag Skatteforvaltningsloven kapittel 7 "Opplysningsplikt for tredjepart" omhandler den plikten tredjepart har til ukrevet å rapportere inn opplysninger til skattemyndighetene. Innsamlede opplysninger fra tredjepart defineres som eksterne grunnlagsdata og inngår i skattemeldingen. I tillegg utveksles grunnlagsdata til andre aktører. Det følger av henvisningsbestemmelsen i a-opplysningsloven 3 hvilke opplysninger som omfattes av a-ordningen. Det følger av bestemmelsen at alle opplysninger som omfattes av opplysningspliktbestemmelsene i skatteforvaltningsloven 7-2 og 8-6, skattebetalingsloven 5-11, folketrygdloven 25-1 annet ledd og 25-10, jf. 21-4, statistikkloven 2-2 og svalbardskatteloven 5-2 femte ledd, skal rapporteres etter reglene i a-opplysningsloven. Utbetalinger til næringsdrivende er ikke i kjerneområdet for a-opplysningslovens virkeområde. Ytelsene som er rapporteringspliktige etter a-opplysningsloven er ofte gjenstand for månedlige oppgjør. Utbetaling av næringsinntekter følger ikke samme utbetalingshyppighet og faste månedlige oppgjør, og er derfor ikke tilpasset rapportering i a-ordningen. Opplysningene benyttes heller ikke løpende av NAV og SSB på samme måte som arbeids- og inntektsopplysninger. Skattedirektoratet foreslår derfor å begrense a-opplysningslovens virkeområde for enkelte næringsinntekter og kapitalinntekter. Dette gjelder opplysningsplikt for utbetaling av honorar og godtgjørelse til opphavsmann av åndsverk og provisjoner til agent eller annen mellommann, samt vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid. Skattedirektoratet foreslår at utbetaling av honorar og godtgjørelse til opphavsmann av åndsverk i stedet skal rapporteres årlig i en løsning som er bedre tilpasset arten av opplysninger som skal rapporteres. Skattedirektoratet legger til grunn at opplysningsplikten for provisjoner i liten grad etterleves på selvstendig grunnlag i a-ordningen, og plikten kan erstattes av opplysningsplikten for utbetalinger til næringsdrivende uten fast forretningssted i skatteforvaltningsloven 7-10 første ledd bokstav e. Opplysningsplikten for vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid foreslås også overført til bestemmelsen om utbetalinger til næringsdrivende uten fast forretningssted. Skattedirektoratet legger i dette høringsnotatet frem forslag om å begrense a-opplysningslovens virkeområde for næringsinntekter og kapitalinntekter som omfattes av skatteforvaltningsloven 7-2 første ledd bokstav e og f, og 7-2 annet ledd. Skattedirektoratet foreslår at bestemmelsen i 7-2 første ledd bokstav f og annet ledd videreføres i skatteforvaltningsloven Bestemmelsen i 7-2 første ledd bokstav e foreslås opphevet. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2018, med virkning for inntektsåret Gjeldende rett 2.1 Godtgjørelse til opphavsmann av åndsverk Honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt til opphavsmann til åndsverk er opplysningspliktig og opplysningene skal rapporteres i a-ordningen for den kalendermåneden fordelen ble utbetalt eller ytet, jf. skatteforvaltningsloven 7-2 første ledd bokstav f og a-opplysningsloven 3. Bestemmelsen stod før 2013 i ligningsloven 6-2 nr. 1 bokstav g. Ved innføring av nye kontrollbestemmelser i ligningsloven ble bestemmelsen videreført i 5-2 nr. 1 bokstav g, med 3

4 virkning fra 1. juli Ved innføringen av a-ordningen 1. januar 2015 ble bestemmelsen videreført i ligningsloven 5-2 nr. 1 bokstav f, og da skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017 fikk bestemmelsen gjeldende plassering. Bestemmelsen er en videreføring av skatteloven (1911) 65 nr. 1 første ledd bokstav e, og ble opprinnelig tatt inn i skatteloven ved en lovendring i Forarbeidene er knappe. Det fremgår av forarbeidene at det var urimelig at forlag og teater skulle gi opplysninger om sine funksjonærer og fast ansatte skuespillere, men ikke hadde tilsvarende oppgaveplikt for honorar utbetalt til forfatterne (Ot.prp. nr. 74 (1947)). Departementet var enig i dette og bestemmelsen ble inntatt i skatteloven 65. Ordlyden er i hovedsak uendret. Opplysningsplikten etter gjeldende bestemmelse omfatter alle honorar eller godtgjøringer som er utbetalt til opphavsmann til åndsverk som vederlag for selve opphavsretten. En opphavsrett er en eksklusiv rett til utnyttelse av et åndsverk. Med opphavsrett menes forfatterog andre kunstnerrettigheter samt patentrettigheter. Når vederlaget (honorar/godtgjørelsen) som utbetales er betaling for bruk av opphavsretten (for eksempel royalty) skal dette rapporteres i a- meldingen. Vederlag til næringsdrivende opphavsmann for rett til å trykke bilder, avisartikler og tegninger vil typisk være betaling for bruk av opphavsretten og skal dermed rapporteres i a-meldingen. Med opphavsmann til åndsverk menes for eksempel forfatter, kunstner, musiker og andre som har opphavsrett på et verk og som får honorar eller godtgjørelse for dette. Andre typer ytelser enn vederlag for selve opphavsretten, herunder vederlag til forfattere for opptredener eller lignende, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av hvordan utbetalingen skattlegges. Inntekt av opphavsrett kan etter omstendighetene være knyttet til virksomhet, eller være en virksomhet i seg selv, jf. skatteloven Inntekt ved utnyttelse av opphavsrett kan også være skattepliktig som kapitalinntekt etter skatteloven 5-20 første ledd bokstav c og d. Opplysningene ble før 2015 rapportert på lønns- og trekkoppgaven. Inntekter fra opphavsrett som var næringsinntekt ble rapportert i kode 401, mens inntekter som var kapitalinntekt (for eksempel royalty fra en arvet opphavsrett) ble rapportert i kode 923. Bestemmelsen som nå står i skatteforvaltningsloven 7-2 første ledd bokstav f ble ikke vurdert nærmere i forarbeidene til a-ordningen, og ytelser som utbetales med hjemmel i bestemmelsen ble dermed overført til rapportering i a-ordningen uten nærmere utredning. I a-ordningen rapporteres opplysningene som næringsinntekt eller kapitalinntekt, uten at det fremgår at det er en utbetaling til opphavsrett til åndsverk. 2.2 Provisjon til agent eller annen mellommann Provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann er opplysningspliktig og opplysningene skal rapporteres i a-ordningen i den kalendermåneden fordelen ble utbetalt eller ytet, jf. skatteforvaltningsloven 7-2 første ledd bokstav e og a-opplysningsloven 3. Bestemmelsen stod før 2013 i ligningsloven 6-2 nr. 1 bokstav e. Ved innføring av nye kontrollbestemmelser i ligningsloven ble bestemmelsen videreført i 5-2 nr. 1 bokstav e, med virkning fra 1. juli Bestemmelsen hadde samme plassering etter innføringen av a-ordningen 1. januar 2015, og da skatteforvaltningsloven ble innført fikk bestemmelsen gjeldende plassering. Bestemmelsen er en videreføring av skatteloven (1911) 65 nr. 1 første ledd bokstav c. 4

5 Omfanget av bestemmelsen var tidligere begrenset i begrensningsforskriften 6, 8 og 9. Bestemmelsene ble videreført i samleforskriften 5-2-6, og Ved innføring av a- ordningen ble bestemmelsene flyttet til samleforskriften og nr. 3, i forbindelsen med at opplysningsplikten for utbetalinger til næringsdrivende uten fast forretningssted ble flyttet til ligningsloven 5-9. I skatteforvaltningsforskriften er bestemmelsene inntatt i annet ledd og tredje ledd bokstav b-d. Opplysningsplikten i skatteforvaltningsloven 7-2 første ledd bokstav e må ses i sammenheng med begrensningene i skatteforvaltningsforskriften annet ledd og tredje ledd bokstav b-d. Opplysningsplikten er i forskriften begrenset for oppdragsgiver som ikke har fradragsrett direkte eller gjennom avskrivninger for godtgjørelsen. Unntaket fra opplysningsplikt gjelder ikke oppdragsgivere som er skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner, offentlige og kommunale myndigheter og boligselskap (borettslag, boligaksjeselskap mv.). Omfanget av opplysningsplikten er også begrenset og gjelder ikke provisjon ved kjøp og salg av fast eiendom eller verdipapir, når mottakeren av godtgjøringen har inntjent provisjonen som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Videre gjelder opplysningsplikten ikke for utbetaling av kommisjon fra rederier til linjeagenter som samtidig har klarering av skipet eller befraktningsprovisjon til ruterederienes ekspeditører i forbindelse med anløp av ruteskip. I Skattedirektoratets arbeidsgiverhefte 3 om Lønns- og trekkoppgaver fra 1995 er opplysningspliktige provisjoner omtalt. Siste utgave av arbeidsgiverhefte nr. 3 ble utgitt i 2000, men i dette heftet er provisjoner ikke nærmere omtalt. Av heftet fra 1995 fremgår det at de vanligste provisjoner som er opplysningspliktig etter bestemmelsen omfatter provisjon og kommisjon vedrørende kjøp og salg av varer (også driftsmidler som for eksempel maskiner og biler), provisjon og kommisjon ved befraktning av skip og/eller last og ved kjøp og salg av skip, og provisjon ved tegning av forsikring. Opplysningsplikten gjelder provisjoner opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Provisjoner som skattemessig skal behandles som arbeidsinntekt skal rapporteres som lønn, og følger en annen bestemmelse i skatteforvaltningsloven 7-2. Opplysningsplikten etter gjeldende bestemmelse omfatter provisjon til agent eller annen mellommann, opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, med de begrensninger som følger av ovennevnte. Opplysningene ble før 2015 rapportert på lønns- og trekkoppgaven. Inntekter fra provisjon som var næringsinntekt ble rapportert i kode 401. Bestemmelsen i skatteforvaltningsloven 7-2 første ledd bokstav e ble ikke vurdert nærmere i forarbeidene til a-ordningen, og ytelser som utbetales med hjemmel i bestemmelsen ble dermed overført til rapportering i a-ordningen uten nærmere utredning. I a-ordningen skal opplysningene rapporteres som næringsinntekt uten at det fremgår at det er en provisjon. 2.3 Vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid. Vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt i første ledd, er opplysningspliktig etter skatteforvaltningsloven 7-2 annet ledd, jf. a-opplysningsloven 3. Bestemmelsen stod før 2013 i ligningsloven 6-2 nr. 1 annet ledd. Ved innføring av nye kontrollbestemmelser i ligningsloven ble bestemmelsen videreført i 5-2 annet ledd, med virkning fra 1. juli Bestemmelsen hadde samme plassering etter innføringen av a-ordningen 1. januar 5

6 2015, og da skatteforvaltningsloven ble innført fikk bestemmelsen gjeldende plassering. Bestemmelsen er en videreføring av skatteloven (1911) 65 nr. 1 tredje ledd. Bestemmelsen i skatteforvaltningsloven 7-2 annet ledd viser til varer og andre ytelser levert i forbindelse med arbeid som er opplysningspliktig etter første ledd. I praksis gjelder det imidlertid bare i forbindelse med rapportering av næringsinntekt, og i hovedsak næringsinntekt som er opplysningspliktig etter skatteforvaltningsloven 7-10 første ledd bokstav e. Bestemmelsen stod tidligere i ligningsloven 5-2 nr. 1 bokstav f, som ble flyttet til ligningsloven 5-9 ved innføring av a- ordningen. Bestemmelsen har først og fremst praktisk betydning ved at opplysningspliktige som kjøper varer og tjenester fra en næringsdrivende slipper å skille ut vare-delen ved rapportering. Bestemmelsen i skatteforvaltningsloven 7-2 annet ledd ble ikke vurdert nærmere i forarbeidene til a-ordningen, bestemmelsen ble dermed overført til rapportering i a-ordningen uten nærmere utredning. I den grad dette rapporteres i a-ordningen rapporteres opplysningene som næringsinntekt. 3 Vurdering og forslag 3.1 Etterlevelse statistikk For inntektsåret 2016 har 361 opplysningspliktige rapportert næringsinntekt (tidligere kode 401) i a- ordningen. Det er rapportert for unike skattytere. Totalt er det rapportert inn næringsinntekt over 488 mill. kroner, hvorav 484 mill. kroner er kontantytelser og 4 mill. kroner er naturalytelser. Skattedirektoratet har sett nærmere på enkelte rapporteringer. Vi har tatt utgangspunkt i de opplysningspliktige som har rapportert høyest summerte beløp. Av 361 opplysningspliktige står 40 opplysningspliktige for totalt 429 mill. kroner av det som er rapportert inn. Av disse er 12 opplysningspliktige forlag og lignende, som med stor sannsynlighet har utbetalt honorar eller annen godtgjørelse til opphavsmann til åndsverk. De har rapportert i underkant av 187 mill. kroner i Ettersom beløpene ikke er spesifisert ut over at det er næringsinntekt kan Skattedirektoratet ikke nærmere fastsette hvilken type næringsinntekt som er rapportert. De 28 andre opplysningspliktige antas imidlertid å ha feilrapportert næringsinntekt i a-ordningen (tidligere kode 401). Alle av de opplysningspliktige tilhører bransjer som ikke naturlig antas omfattet av opplysningsplikten for opphavsrett til åndsverk eller ovennevnte provisjoner. Det er mer sannsynlig at opplysningene ikke skulle rapporteres eller at rapporteringen skulle ha fulgt ny rapporteringsløsning som ble innført da opplysningsplikten for vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art ble flyttet til ligningsloven 5-9, nå skatteforvaltningsloven 7-10, ved innføringen av a-ordningen. Av de 28 opplysningspliktige er 25 kommuner som har rapportert næringsinntekt (tidligere kode 401) i a-ordningen. Stikkprøver viser at det i stor grad gjelder rapportering av næringsinntekt utbetalt fra kommunene til leger og fysioterapeuter. De 25 kommunene har rapportert inn 201 mill. kroner som næringsinntekt i a-ordningen. Skattedirektoratet legger til grunn at den store andelen rapportering av næringsinntekt fra kommunene ikke er næringsinntekt knyttet til opphavsrett til åndsverk eller provisjoner, og at rapporteringen med stor sannsynlighet er feilrapportering. Enkelte kommuner har tidligere rapportert basistilskudd for fastleger og driftstilskudd for fysioterapeuter og andre spesialister i lønns- og trekkoppgavekode 401. Opplysningsplikten i skatteforvaltningsloven 7-2 første ledd bokstav e og f omfatter imidlertid ikke denne type 6

7 utbetalinger og skal derfor ikke rapporteres i a-ordningen. En ev. rapporteringsplikt for nevnte tilskudd kan følge av opplysningsplikten for kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter etter skatteforvaltningsloven 7-9 første ledd, jf annet ledd og skatteforvaltningsforskriften til 7-9-4, men det er per dags dato ikke utviklet en mottaksløsning for rapportering av denne typen tilskudd. Disse tilskuddene skal derfor ikke rapporteres inntil videre. Skattedirektoratet jobber med ny rapporteringsløsning for offentlige tilskudd og refusjoner til behandlere (leger, tannleger, fysioterapeuter osv.). Skattedirektoratet har ikke funnet rapportering av noe som kan antas å være provisjon i næringsvirksomhet i de undersøkelsene vi har foretatt av gjeldende rapportering. Enkelte opplysningspliktige kan likevel ha rapportert dette, men ettersom rapporteringen er en samlepost er det vanskelig å fastslå grunnlaget for rapportering uten nærmere kontroll. Skattedirektoratet antar imidlertid at opplysningsplikten for provisjoner i liten grad etterleves på selvstendig grunnlag i a- ordningen. Det er mer sannsynlig at provisjoner opptjent i næring rapporteres etter bestemmelsen i skatteforvaltningsloven 7-10 første ledd bokstav e, og da etter en vurdering av om virksomheten drives fra et fast forretningssted eller ikke. 3.2 Nærmere begrunnelse for forslaget A-ordningen er i utgangspunktet ment å omfatte lønns- og pensjonsytelser mv. Ytelser som skal skattlegges som næringsinntekt er etter sin art ikke ytelser som er ment å være omfattet av a- ordningen. Ytelsene som er rapporteringspliktige etter a-opplysningsloven er ofte gjenstand for månedlige oppgjør. Dette er kommet til uttrykk i a-opplysningsloven ved at a-meldingen som hovedregel skal sendes inn minst en gang i måneden, jf. a-opplysningsloven 4 første ledd. Utbetaling av næringsinntekter, her honorar for opphavsrett til åndsverk og provisjoner, følger ikke samme utbetalingshyppighet og faste månedlige oppgjør, og er derfor ikke tilpasset rapportering i a- ordningen. Opplysningene benyttes heller ikke løpende av NAV og SSB på samme måte som arbeidsog inntektsopplysninger. I høringsnotatet om lov- og forskriftsendringer som følge av ikrafttredelsene av a-opplysningsloven ble det i kapittel 2.3 foreslått at opplysningsplikten for utbetalinger som gjelder vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art til selvstendig næringsdrivende etter dagjeldende ligningslov 6-2 nr. 1 bokstav f, skulle tas ut av bestemmelsen og fremgå av en annen bestemmelse i ligningsloven, slik at disse opplysningene ikke skulle rapporteres i a-ordningen. Begrunnelsen for dette var at utbetalinger til næringsdrivende ikke er i kjerneområdet for a-opplysningslovens virkeområde. Bestemmelsen ble ved endringslov til ligningsloven av 20. juni 2014 nr. 23 flyttet ut av ligningsloven 5-2 (tidligere 6-2), og dermed ut av a-opplysningslovens virkeområde, og inn i en annen bestemmelse i ligningsloven. Tilsvarende ble bestemmelsene i samleforskrift til om utbetalinger til selvstendig næringsdrivende opphevet og innarbeidet i nye bestemmelser i samleforskriften følgende. Tidligere samleforskrift i samleforskriften viste til ligningsloven 5-2 nr. 1 bokstav e-g slik de lød før a-ordningen trådte i kraft. Samtlige bestemmelser gjelder utbetalinger til næringsdrivende og burde ha blitt vurdert samlet i høringen i forbindelse med ikrafttredelsen av a-opplysningsloven. Med henvisning til begrunnelsen i høringsnotatet nevnt ovenfor, om at utbetalinger til næringsdrivende ikke er i kjerneområdet for a-opplysningslovens virkeområde burde bestemmelsen om godtgjørelser til opphavsmann av åndsverk flyttes fra skatteforvaltningsloven 7-2 til skatteforvaltningsloven 7-10, slik at opplysningene kan rapporteres én gang per år i en bedre tilpasset løsning. 7

8 Opplysningsplikten for provisjon til agent eller mellommann bør oppheves etter Skattedirektoratets syn. Det antas at opplysningsplikten ikke etterleves på selvstendig grunnlag, og at i den grad det er behov for å få rapportert opplysninger om provisjoner opptjent i næringsvirksomhet, så bør denne opplysningsplikten følge samme bestemmelse som i skatteforvaltningsloven 7-10 første ledd bokstav e. Skatteforvaltningsforskriften bør endres tilsvarende slik at det klart går frem hvilke provisjoner som eventuelt skal være opplysningspliktige. Skatteforvaltningsloven 7-2 annet ledd bør flyttes til Skatteetaten, NAV eller SSB kan ikke benytte rapporterte inntekter hvis det er gjort tillegg i beløpene for varer og andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeidet. Skattedirektoratet legger til grunn at bestemmelsen bare er relevant i forbindelse med utbetaling til næringsdrivende, men ikke i forbindelse med arbeids- eller pensjonsinntekt som er kjerneområdet for rapportering i a-ordningen. Skattedirektoratet anser at ovennevnte opplysningene ikke er egnet for en løpende rapportering. Opplysningene hentes ikke fra et lønns- og personalsystem og er ikke skattepliktig som arbeidsinntekt eller pensjonsinntekt for mottaker. Rapporteringen gjennom året viser også at 166 mill. kroner av næringsinntekten som er rapportert, ble rapportert i desember, og ikke løpende gjennom året. Skattedirektoratet mener at dette forslaget vil være forenklende for de som rapporterer honorar til opphavsmann til åndsverk og provisjoner, ved at rapporteringen tas ut av a-ordningen og i stedet kan rapporteres én gang per år i en tilpasset løsning. For enkelte opplysningspliktige har rapportering av honorar til opphavsmann til åndsverk i a-ordningen vist seg å være så ressurskrevende at Skattedirektoratet har akseptert rapportering i et annet dataformat som en midlertidig løsning i 2015 og Økonomiske og administrative konsekvenser Overføring av rapportering av honorar til opphavsmann til åndsverk til en ny rapporteringsordning vil ha enkelte konsekvenser for opplysningspliktige og for Skatteetaten. Det må utvikles en ny mottaksløsning for opplysningene i Skatteetaten og rapporteringen i a- ordningen må endres. Utvikling av ny løsning dekkes innenfor ordinær forvaltning. De opplysningspliktige må foreta systemtilpasninger før opplysningene kan gis i ny rapporteringsløsning. Dette kan oppleves som en byrde både økonomisk og administrativt ettersom de allerede har tilpasset rapporteringen til a-ordningen, og nå må tilpasse den til en ny løsning. På sikt antar Skattedirektoratet at overgang til en ny rapporteringsløsning som er bedre tilpasset ytelsen som skal rapporteres, vil oppleves bedre og mer effektivt. Opplysningene kan på en bedre måte brukes i produksjonen av skattemeldingen og til kontrollarbeidet i Skatteetaten. De opplysningspliktige trenger ikke rapportere utbetalinger løpende gjennom inntektsåret, men kan rapportere utbetalingene samlet én gang per år. Praktiske hensyn tilsier at det er fordelaktig og hensiktsmessig både for Skatteetaten og de opplysningspliktige at ytelser som ikke naturlig omfattes av virkeområdet i a-ordningen ikke videreføres i a-ordningen. 8

9 En endring i rapporteringsplikten medfører noen administrative og økonomiske konsekvenser på kort sikt, ved omlegging til ny rapporteringsløsning, men antas å være administrativt enklere både for Skatteetaten og de opplysningspliktige på lang sikt. 5 Ikrafttredelse De opplysningspliktige må foreta systemtilpasninger for å kunne rapportere ovennevnte tredjepartsopplysninger til Skattedirektoratet. Tilsvarende må det i Skatteetaten gjøres systemtilpasninger før rapportering av opphavsrett til åndsverk kan mottas i egen løsning. Skattedirektoratet legger til grunn at ny rapporteringsordning skal gjelde for inntektsåret 2018, slik at honorar og godtgjørelse til opphavsmann til åndsverk rapporteres i ny løsning for inntektsåret 2018 i januar Lovendringer 6.1 Merknader til lovendringene Til skatteforvaltningsloven 7-2 Første ledd bokstav e om opplysningsplikt for provisjon til agent eller annen mellommann tas ut av bestemmelsen. Første ledd bokstav f om opplysningsplikt for honorar og annen godtgjøring til opphavsmann til åndsverk tas ut av bestemmelsen. Annet ledd om opplysningsplikt for varer og andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid tas ut av bestemmelsen. Første ledd bokstav g til l blir ny bokstav e til j og tredje ledd blir nytt annet ledd. Til skatteforvaltningsloven 7-10 Første ledd bokstav e om opplysningsplikt for den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art endres ved at det også skal gis opplysninger om vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med tjenester. Første ledd ny bokstav g om opplysningsplikt for honorar og annen godtgjøring til opphavsmann til åndsverk tas inn i bestemmelsen. 6.2 Endringer i skatteforvaltningsloven 7-2 og 7-10 Vedtak til lov om endringer i lov om skatteforvaltning I lov av nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer: 7-2 første ledd bokstav e og f oppheves. Bokstav g til l blir ny bokstav e til j. 7-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd bokstav e skal lyde: I 9

10 e) den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art. Opplysningsplikten omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med tjenester som nevnt i første punktum ny bokstav g skal lyde: g) den som selv eller gjennom andre har utbetalt honorar eller annen godtgjøring til opphavsmann til åndsverk Endringene trer i kraft 1. januar 2018 med virkning for inntektsåret II 10