Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Studieplan for treårig bachlorstudium i dans hovedretning klassisk ballett 180 studiepoeng Vedtatt av Kunsthøgskolens styre 18.06.02, revidert 12.08.05 Innholdsfortegnelse: 1. BACHELORSTUDIET I DANS MED HOVEDRETNING KLASSISK BALLETT... 2 1.1 Scenisk formidling... 3 1.1.1 Danseinnstuderinger og repertoar... 4 1.1.2 Forestillingsarbeid... 5 1.2 Danstekniske fag... 5 1.2.1 Klassisk ballett... 6 1.2.2 Moderne dans... 7 1.2.3 Jazzdans... 8 1.3 Dansetekniske støttefag... 8 1.3.1 Partnerarbeid... 9 1.3.2 Karakterdans... 9 1.3.3 Spansk dans... 10 1.4 Supplerende trening og helsefag... 10 1.4.1 Treningslære og fysisk grunntrening... 11 1.4.2 Anatomi... 12 1.4.3 Helse- og ernæringslære... 12 1.4.4 Psykologi og dans... 13 1.5 Koreografiske fag... 14 1.5.1 Komposisjon... 14 1.5.2 Improvisasjon... 15 1.5.3 Analyse... 15 1.6 Musikkfag... 16 1.6.1 Musikkforståelse og rytmikk... 16 1.7 Kunst og samfunn... 17 1.7.1 Dansehistorie teaterhistorie, musikkhistorie og kunsthistorie... 18 1.7.2 Folkedans og historiske danser... 19 1.7.3 Kunst, estetikk og samfunnsfag... 19 1.7.4 Norsk...20 1.7.5 Engelsk... 21 Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 1

1. BACHELORSTUDIET I DANS MED HOVEDRETNING KLASSISK BALLETT Bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett er et treårig studium i dans. Studiet er spesielt tilrettelagt for studenter som ønsker utdanning i klassisk ballett etter fullført grunnskole. Teorifagene er tilrettelagt for denne aldersgruppen med blant annet fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Studiet er også åpent for studenter som har fullført hele eller deler av videregående skole. For disse studentene, vil teorifagene bli individuelt tilrettelagt avhengig av den enkelte students bakgrunn. Opptak: Det er opptaksprøve til bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett. Opptakskriteriene til studiet er fullført grunnskole og meget gode danseferdigheter i klassisk ballett. Ved opptak legges det vekt på egenskaper, forutsetninger og kunstnerisk uttrykk i forhold til de høye krav som stilles klassiske ballettdansere. Kompetanse/kvalifikasjon: Fullført studium gir graden bachelor i dans med hovedretning klassisk ballett. Studiet gir 180 studiepoeng. Studenter som er tatt opp til studiet får, i tillegg til studiepoeng, generell studiekompetanse. Studiekompetansen kan brukes ved opptak til andre høgskoler og universiteter. Studiet legger grunnlag for opptak til påbygningsstudier og mastergradsstudier. Hovedmål: Hovedmålet med bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett er å utdanne dansere på høyeste nasjonale og internasjonale kunstneriske nivå med særlig vekt på klassisk ballett. Studiet har som mål å utdanne dansere til etablerte ballettkompanier som Nasjonalballetten, Carte Blanche, utenlandske ballettkompanier, målet er også at studentene kan opprette egne og nye arbeidsplasser. Studentene skal: oppnå høyeste kunstneriske nivå i klassisk ballett utvikle et selvstendig, kunstnerisk uttrykk som scenisk formidler av dansekunst tilegne seg relevant repertoar innen klassisk ballett tilegne seg grunnleggende prinsipper og repertoar innen moderne dans tilegne seg grunnleggende prinsipper i jazzdans oppnå forståelse for de fysiske os psykiske krav som stilles til en danser i klassisk ballett, og hvordan dette kan møtes kunne analysere, tolke og vurdere dansekunst, særlig klassisk ballett oppnå forståelse for og kjennskap til ulike koreografiske arbeidsmetoder og kunne tolke og formidle koreografi tilegne seg teoretiske kunnskaper i fag som underbygger den kunstneriske forståelse tilegne seg forståelse for dansekunstens plass i kulturlivet og samfunnet forøvrig utvikle allmennkunnskap som grunnlag for øvrige studier på høgskolenivå utvikle en bevisst, selvstendig og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av sin yrkesrolle. Bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett er delt inn i sju fagblokker: 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1.1 Scenisk formidling 6 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng 1.2 Dansetekniske fag 27 studiepoeng 27 studiepoeng 24 studiepoeng 1.3 Dansetekniske støttefag 3 studiepoeng 8 studiepoeng 5 studiepoeng 1.4 Supplerende trening og helsefag 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng 1.5 Koreografiske fag 3 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng 1.6 Musikkfag 3 studiepoeng 2 studiepoeng 1.7 Kunst og samfunn 12 studiepoeng 8 studiepoeng 10 studiepoeng Sum 60 studiepoeng 60 studiepoeng 60 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 2

1.1 Scenisk formidling Alle fagene i studieplanen bygger opp under og skaper basen for fagblokken scenisk formidling. Fagblokken gir studentene innsikt i sammenhengen mellom danseteknikker, formidling av dans, rolleutvikling og scenisk uttrykk. I danseinnstuderinger, repertoar og forestillingsarbeid vil studentene møte ulike koreografer, stilarter og metoder. I dette arbeidet møter studentene ulike koreografier gjennom eksisterende og nye verk. Arbeidet med den kunstneriske formidling vil bli tillagt stor vekt og studentene vil lære om sceniske formidlingsteknikker. Studenten vil gjennom arbeidet med fagblokken opparbeide godt kjennskap til repertoar i klassisk ballett. I møtet med ulike arbeidsmetoder utvikles evnen til samspill med andre i et fellesskap, evnen til medskapende koreografisk arbeid og kunstnerisk formidling. Det legges vekt på å gi studenten størst mulig erfaring og trygghet i kunstnerisk formidling. Det vil bli arrangert interne visninger og forestillinger med publikum for at studentene skal få erfaring i å danse for publikum. Gjennom fagblokken scenisk formidling utvikles studentens ansvar for seg selv i arbeidssituasjonen, samt forståelsen for det sceniske fellesskapet og dansekunsten som uttrykksform. Målet for faget er scenisk formidling av dansekunst. Det legges vekt på kunnskaper om rolleutvikling, formidlingsevne og danseteknisk nivå og sammenstillingen av disse elementene til en helhet. Studentene skal lære om arbeidsprosessene ved danseforestillinger og kunne virke som danser på ulike områder av dansekunsten. Studentene skal opparbeide kunnskaper og ferdigheter som samarbeidspartner i koreografisk arbeid. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år Danseinnstuderinger og repertoar Rolleutvikling og formidlingsteknikker Forestillingsarbeid Sum 6 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det er obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Danseinnstuderinger og repertoar undervises kontinuerlig og særlig i perioder med mindre danseteknisk trening. Forestillingsarbeid legges i forbindelse med visninger og forestillinger. Visninger og forestillinger arrangeres etter fagenes behov, det kan være mindre visninger gjennom året eller større forestillinger. Forestillingsarbeidet tilpasses de enkelte studentgruppene og hovedmålet for utdanningen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 3

Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken scenisk formidling må alle målområder være bestått for å få avsluttende vurdering i fagblokken. Avsluttende vurdering i scenisk formidling uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 1.1.1 Danseinnstuderinger og repertoar Faget omfatter innstudering av eldre og nye relevante koreografiske verk. I faget danseinnstuderinger og repertoar kombineres de tekniske ferdighetene fra den dansetekniske undervisningen og analytiske kunnskaper med selve det kunstneriske verket. Målet med danseinnstuderinger og repertoar er at studentene skal kunne: kjenne relevant repertoar innen ulike danseformer, særlig innen klassisk balletts repertoar og kunne danse et utvalg av disse motta instruksjon innen ulike danseformer ha kunnskap om ulike dansestilers særtrekk og kunstneriske uttrykk oppnå kunnskap og forståelse av seg selv som danser og som del av en større helhet ved framføring av kunstneriske verk gjøre rede for relevant repertoar og kunne sette den enkelte dans inn i sin historiske sammenheng kunne arbeide med koreograf og være medskapende i koreografiske arbeidsprosesser hvor dette kreves ha kunnskap om arbeidsprosessen ved oppsetning av danseforestillinger forstå og ha kunnskap om dansens utvikling og bakgrunnen for dagens sceniske danseuttrykk utvikle kunnskap om samspill og samarbeid dansere i mellom. Danseinnstudering og repertoar i bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett vil bestå av ulike danseformer og danseteknikker, men med hovedvekt på klassisk ballett og den klassiske balletts repertoar. Valg av repertoar bør representere ulike tidsepoker, også samtiden. Rolleutvikling og formdilingsteknikker I rolleutvikling og formidlingsteknikker vil kunnskaper om utvikling av roller, og formidling av dette til et publikum stå sentralt. Danseren vil lære å gestalte en skikkelse/en rolle for et publikum på kunstnerisk selvstendig grunnlag. Målet med rolleutvikling og formidlingsteknikker er at studentene skal kunne: gjøre en individuell analyse av og identifikasjon av den rolle eller oppgave som skal tolkes bli bevisst og utvikle den skapende siden av yrket som danser utvikle og oppøve ferdigheter som selvstendig kreativ danser utvikle og oppøve evnen til formidling, og til å bli en handlende aktør som danser beherske ulike teknikker for formidling av dans. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 4

Rolleutvikling og formidlingsteknikker vil særlig dreie seg om å gi hver enkelt student redskap for utvikling og analyse av roller, stykker eller oppgaver som skal tolkes. Faget skal gi kunnskap om sceniske virkemidler og gi den enkelte student forutsetninger til å kunne formidle dans. 1.1.2 Forestillingsarbeid I forestillingsarbeidet møtes alle komponentene i fagblokken, og kunnskaper studentene har ervervet i andre deler av studiet. Forestillingsarbeid kombinerer det kunstneriske verket, de dansetekniske ferdighetene, teoretiske og analytiske kunnskaper og scenisk formidling. Målet med forestillingsarbeid er at studentene skal kunne: oppnå et godt samspill mellom teknisk utførelse av dans og kunstnerisk formidling utføre danseoppgaver i større eller mindre grupper formidle dans til publikum tilegne seg kunnskaper om ulike danseformers særtrekk og kunstneriske uttrykk tilegne seg forståelse av seg selv som danser og som del av en større helhet ved fremføring av kunstneriske verk oppnå kunnskaper om arbeidsprosesser i dans fra prøver i studio til ferdig forestilling tilegne seg kunnskaper om sceniske virkemidler utvikle kunnskaper om scenen som arbeidsplass. Faget omfatter scenisk framføring av innstuderte verk og inngår som en del av den repertoarkunnskapen studenten besitter etter endt studium. Innholdet er en sammenfatning av alle fagene og komponentene i studiet. 1.2 Danstekniske fag Danseteknikkene er delt i to fagblokker a) dansetekniske fag og b) dansetekniske støttefag. De dansetekniske fagene har hovedtyngden, mens de dansetekniske støttefagene skal bidra til å komplettere studentenes utvikling stilmessig og teknisk innenfor den enkelte hovedretning. Fagblokkene utgjør omtrent halvparten av studiet da den dansetekniske kunnskap legger grunnlaget for scenisk formidling av dans. Fagblokken omfatter de tre dansetekniske fagene klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Hoveddelen av de oppgaver studentene får i innstuderings- og forestillingsarbeidet vil baseres på disse teknikker, men innstudering og forestillingsarbeid kan også baseres på dansetekniske støttefag. I dans har den enkeltes fysiske forutsetninger og egen forståelse av dette stor betydning. I tillegg til det spesifikt dansetekniske, vil den enkelte students fysiske utvikling tillegges vekt. Styrketrening, fleksibilitet, mobilitet, plassering og utholdenhetstrening er en naturlig og omfattende del av den dansetekniske treningen, men vil bli mer spesifikt lagt vekt på i fagblokken supplerende trening og helsefag. Fagblokken danseteknikker står i et spesielt forhold til fagblokken supplerende trening og helsefag og underbygger fagblokken scenisk formidling. Mellom disse fagblokkene vil det være tre flytende studiepoeng som etter nærmere avtale benyttes til individuelt korrigerende arbeid for å bistå studenten i utviklingen av gunstigst mulig arbeidsmekanikk. Målet for fagblokken er å oppøve høye dansetekniske ferdigheter. Det legges stor vekt på uttrykksevne og formidlingsevne. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 5

Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år 1.2.1Klassisk ballett 18 studiepoeng 18 studiepoeng 18 studiepoeng 1.2.2 Moderne dans 6 studiepoeng 6 studiepoeng 6 studiepoeng 1.2.3 Jazzdans 3 studiepoeng 3 studiepoeng Sum 27 studiepoeng 27 studiepoeng 24 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det er obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen i studiet og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Klassisk ballett og moderne dans undervises kontinuerlig gjennom studiet. Jazzdans undervises kontinuerlig eller i bolker. Undervisningen gis normalt i grupper og består i hovedsak av danseteknisk trening, denne undervisningen ledes normalt av en lærer, men kan også være selvstudium. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken dansetekniske fag gis hvert målområde karakter. Det vil én gang per semester være en skriftlig vurdering av studenten, vurderingen samles i studentens mappe. I forbindelse med denne vurderingen skal studenten også vurdere seg selv. I siste studieår er det ekstern sensor i klassisk ballett. Avsluttende vurdering i dansetekniske fag uttrykkes med karakteren A F. 1.2.1 Klassisk ballett Grunnlaget for klassisk ballett ble lagt ved hoffene i Mellom-Europa på 1500- og 1600-tallet. Klassisk ballett av i dag bygger på noen av prinsippene og trinn fra den gang, og benevnes fortsatt ved hjelp av fransk terminologi. Klassisk ballett har en lang tradisjon, men er også i stadig utvikling. Ballett fra ulike perioder og tidsepoker gjenskapes og produseres i originalversjoner, samtidig som det skapes nye verk. Ballettdansere må ha en solid og variert skolering for å kunne møte denne utfordringen. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 6

Målet med klassisk ballett er at studentene skal kunne: oppnå dansetekniske ferdigheter i klassisk ballett på profesjonelt nivå beherske klassisk balletts ulike uttrykk fra de etablerte former til nyere uttrykk utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av klassisk balletts egenart oppnå kunnskap og bevissthet på de krav som stilles til utøvelse av yrkesrollen som klassisk ballettdanser gjøre rede for klassisk balletts terminologi gjøre rede for den historiske utvikling av klassisk ballett med vekt på dagens kunstneriske uttrykk analysere, tolke og vurdere klassisk ballett utvise en reflektert holdning til klassisk ballett som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i ulike sammenhenger. Studentene skal få en grundig skolering i klassisk balletteknikk. Uavhengig av hvilke stilretninger og syllabuser som benyttes i undervisningen, er det vesentligste at studentene utvikler en dyptgående forståelse av de tekniske og kunstneriske aspektene ved klassisk ballett. Det blir lagt vekt på barre- og senterarbeid (eventuelt floorbarre) som inkuderer de tradisjonelle elementene i en ballettklasse, blant annet: Port de bras, adagio, pirouettes, petit allegro, grand allegro, batterie og sur la pointe. Pas de deux og innstudering av klassiske variasjoner/repertoar vil også være sentrale elementer i faget klassisk ballett. I undervisningen legges det vekt på at den tekniske egenutviklingen integreres med forståelse av klassisk ballett som kunstnerisk form. Utviklingen av musikalitet, dynamikk og ulike bevegelseskvaliteter står også i fokus. 1.2.2 Moderne dans Moderne dans omfatter de etablerte teknikker innen moderne dans. Det fokuseres på ulike koreografers epokegjørende stiler. Målet med moderne dans er at studentene skal kunne: oppnå dansetekniske ferdigheter i moderne dans på høyt nivå utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av den moderne dansens egenart gjøre rede for den moderne dansens terminologi ha kunnskaper om den historiske utvikling av moderne dans analysere, tolke og vurdere moderne dans utvise en reflektert holdning til moderne dans som kunstnerisk uttrykksform og dens relevans i forhold til klassisk ballett. I undervisningen av moderne dans etterstreves konfrontasjon med ulike stiler og teknikker for å utvide bevegelsesspekteret og øke bevissstheten. Det legges vekt på ulike bevegelseskvaliteter og prinsipper for dette. Videre vil erfaring med og bevisstgjøring av de fysiske kreftenes innvirkning på et nyansert dynamisk uttrykk vektlegges. Studentens evne til å forholde seg skapende til bevegelsessekvenser står sentralt. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 7

1.2.3 Jazzdans Med sine aner fra de afrikanske folkedansene og påvirkning fra blant annet stepp, swing og musikalteater, har dagens jazzdans utviklet seg til å bli en svært bred kategori. Jazzdansen har et stort nedslagsfelt både som utøvende uttrykksform og som treningsform. Den har i dag utviklet seg til en danseform som fordrer høy teknisk kunnskap også fra den klassiske og den moderne danseteknikken. Jazzdansen blir i dag brukt på scenekunstens ulike områder som i dansekompanier, i musikaler, i show m.m. Målet med jazzdans er at studentene skal kunne: oppnå grunnleggende dansetekniske ferdigheter i jazzdans utvikle et kunstnerisk uttrykk, musikalitet og dynamikk i lys av jazzdansens egenart gjøre rede for jazzdansens terminologi ha kjennskap til den historiske utvikling av jazzdansen med vekt på dagens kunstneriske uttrykk utvise en reflektert holdning til jazzdans som kunstnerisk uttrykksformen og dens relevans i forhold til klassisk ballett. Undervisningen vil gi generell kunnskap og ferdigheter i jazzdans fra det tradisjonelle til nye trender. Bevisstgjøring av torsoen, grunnleggende koordinasjons- og isolasjonsteknikk og utvikling av rytmefølelse og dynamikk vil være sentrale deler av faget. Treningen skal introdusere studenten for jazzdansens ulike uttrykk. 1.3 Dansetekniske støttefag Danseteknikkene er delt i to fagblokker a) dansetekniske fag og b) dansetekniske støttefag. De dansetekniske fagene har hovedtyngden, mens de dansetekniske støttefagene skal bidra til å komplettere studentenes utvikling stilmessig og teknisk innenfor den enkelte hovedretning. Fagblokkene utgjør omtrent halvparten av studiet da den dansetekniske kunnskap legger grunnlaget for scenisk formidling av dans. Dansetekniske støttefag omfatter partnerarbeid, karakterdans og spansk dans. Hoveddelen av de oppgaver studentene får i innstuderings- og forestillingsarbeidet vil baseres på teknikker fra fagblokken danseteknikker, men bør også baseres på dansetekniske støttefag. I dans har den enkeltes fysiske forutsetninger og egen forståelse av dette stor betydning. I tillegg til det spesifikt dansetekniske, vil den enkelte students fysiske utvikling tillegges vekt. Styrketrening, fleksibilitet, mobilitet, plassering og utholdenhetstrening er en naturlig og omfattende del av den dansetekniske treningen. Målet for fagblokken er å oppøve dansetekniske ferdigheter som skal støtte opp under og komplettere målet for utdanningen som helhet. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende tre målområder: 1. år 2. år 3. år 1.3.1 Partnerarbeid 3 studiepoeng 6 studiepoeng 3 studiepoeng 1.3.2 Karakterdans 2 studiepoeng 1.3.3 Spansk dans 2 studiepoeng Sum 3 studiepoeng 8 studiepoeng 5 studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 8

Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Det kan være obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Partnerarbeid undervises kontinuerlig gjennom året. Samdans er en del av partnerarbeid og undervises i første del av studiet. Karakterdans og spansk dans undervises i bolker. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken dansetekniske støttefag gis hvert målområde karakter. Avsluttende vurdering i dansetekniske støttefag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 1.3.1 Partnerarbeid Partnerarbeid representerer i dansen samhandlingen mellom to eller flere utøvere. Faget partnerarbeid er et vesentlig element i dansekunsten og omhandler teknikker som representerer ytterpunkter fra klassisk pas de deux til samtidens former for partnerarbeid. Partnerarbeid gir den enkelte student grunnlag for å møte de utfordringer som blir stilt i koreografier av ulike sjangre. Partnerarbeid referer seg særlig til fagene i fagblokken dansetekniske fag: Klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Målet med partnerarbeid er at studentene skal kunne: tilpasse seg en partner på et profesjonelt nivå, spesielt i klassisk pas-de-deux forstå dynamikken i egen bevegelse, partnerens bevegelse og samspillet partnerne i mellom forstå og utøve fagets prinsipper og ulike teknikker oppnå en klar forståelse av det kunstneriske uttrykket i partnerarbeid. Faget omfatter i hovedsak klassisk pas-de-deux, men partnerarbeid innen jazzdansens og den moderne dansens ulike sjangre kan også forekomme. I faget vil det legges vekt på samarbeid, balanse, løfte- og fallteknikk, i tillegg til pirouetter, tåspissarbeid og plasseringsteknikk. 1.3.2 Karakterdans Faget karakterdans er scenisk framføring av etniske danser framfor alt de folkelige dansene fra Russland, Ungarn, Polen og Italia. Disse folkelige dansene utgjør en vesentlig del av det klassiske ballettrepertoaret. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 9

Målet med karakterdans er at studentene skal kunne: beherske framførelse av et utvalg karakterdanser, både i scenisk og folkloristisk form kjenne ulike typer karakterdans i det klassiske ballettrepertoar kjenne til et utvalg karakterdansers opprinnelse og særpreg. Faget omfatter en innføring i den karakteristiske stil og de særegne rytmer som kjennetegner de ulike etniske danseformene. Undervisningen vil særlig fokusere på følgende emner: Gopak, csárdás, mazurka og tarantella. 1.3.3 Spansk dans Spansk dans benyttes ofte som samlebegrep om de tre selvstendige hovedretningene flamenco, regionale danser og den klassiske spanske boleroskolen. Særtrekk fra spansk dans er representert i store deler av det klassiske repertoaret. Målet med spansk dans er at studentene skal kunne: oppnå en grunnleggende teknisk og stilistisk kunnskap i spansk dans og nyttiggjøre seg dette i sitt profesjonelle virke utvikle sine musikalske, rytmiske og danseriske uttrykksform kjenne til den spanske dansens opprinnelse og utvikling, og dens plass i det klassiske ballettrepertoaret. Faget gir en innføring i spanske danseformers teknikk og stiltrekk med fokus på de sør-spanske danseformer og klassisk spansk dans. Gjennom danseteknisk arbeid, kombinasjoner og enkle danser, legges vekt på stil, rytmikk, teknikk og formidling. Det kan også bli undervist i andre regionale danser og kastanjetter. 1.4 Supplerende trening og helsefag Fagblokken omfatter målområdene treningslære og fysisk grunntrening, anatomi, helse- og ernæringslære, og psykologi og dans. Fagene skal gi studenten kunnskaper om kroppens anatomi og motoriske og fysiologiske funksjoner, og bidra til at studentene utvikler trygghet og selvstendighet i sitt kunstneriske arbeid. Danseryrket medfører store belastninger fysisk og mentalt. Fagblokken skal gi studenten kunnskaper for å møte disse belastningene og utfordringene. Det vil bli lagt vekt på individuell ressurskartlegging, hensiktsmessig trening, treningslære, kunnskaper om helse og ernæring, skadeforebygging og behandling av skader. Fagblokken bygger med dette opp under hovedmålet for studiet. Målet med fagblokken er å gi studenten kunnskaper som er nødvendig for å ta vare på seg selv som utøver, og kunnskaper for å ta ansvar for egen arbeidssituasjon. Gjennom individuelt basert arbeid får studenten mulighet til å ivareta og utvikle sine ressurser på best mulig måte. Den supplerende treningen skal både kompensere den dansetekniske treningen og være et reelt treningssupplement. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 10

Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende fire målområder: 1. studieår 2. studieår 3. studieår Treningslære og fysisk grunntrening Anatomi Helse- og ernæringslære Psykologi og dans Sum 6 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Det er flytende vekttall mellom denne fagblokken og fagblokken dansetekniske fag med inntil tre studiepoeng per studieår. Underveis i studieløpet vil studentene få mer ansvar for seg selv i utdanningsprosessen og arbeidssituasjonen. Det første året vil undervisningen i større grad være styrt av lærer, i andre og tredje studieår vil studentene få jevnlig oppfølging av treningsveileder og vil få større ansvar for fysisk grunntrening selv. På grunn av studentenes alder og bakgrunn, vil studentene få tett oppfølging av treningsveileder. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I tredje studieår, fortrinnsvis i høstsemesteret, vil det være en skriftlig prosjektoppgave som skal dekke minimum to målområder i fagblokken. Avsluttende vurdering uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 1.4.1 Treningslære og fysisk grunntrening De fysiske kravene til en danserstudent er store. Avanserte bevegelsesteknikker skal tilegnes over et relativt kort tidsrom sett i relasjon til en dansekunstners liv. Studentenes forutsetninger ved opptak er variable i forhold til fysisk kapasitet og faglig innsikt. Dette påvirker studentenes evne til å absorbere/tolerere undervisningsmengden og da spesielt de fysiske belastninger et høgskolestudium i dans innebærer. For å forbedre studentenes kapasitet til danseteknisk trening, blir det en prioritert oppgave å øke deres fysiske basiskapasiteter så vel som grunnmotoriske egenskaper og treningsforståelse. I treningslære skal studentene få en teoretisk og praktisk innføring i sentrale prinsipper for oppvarming, trening av utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, bevegelighet, koordinasjon og teknikk. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 11

Målet med treningslære og fysisk grunntrening er at studentene skal kunne: tilegne seg kunnskaper om hvordan kroppen responderer på fysiske belastninger og hvilke forandringer som skjer ved ulike former for fysisk trening utvikle en bevisst holdning til hva som er riktig/hensiktsmessig trening for å kunne utføre avanserte danseoppgaver lære å trene på riktig måte utvikle en god basis av fysiske kapasiteter utvikle en god basis av grunn-koordinative egenskaper tilegne seg kunnskaper om skader og trening som forebygger og redusere skader. Innholdet vil være en teoretisk innføring i ulike treningsformer og en praktisk innlæring av øvelser/bevegelser som skal styrke fysiske og motoriske egenskaper som påvirker den dansemessige prestasjonsevnen. Den praktiske innføringen i treningslære vil omfatte styrketrening, spenst/hurtighetstrening, utholdenhetstrening, bevegelighetstrening og koordinasjonstrening. I den fysiske grunntreningen vil det være tester, analyser og tilrettelegging av individtilpassede opplegg for å bedre den enkelte students fysiske kapasitet. Treningsoppgavene vil variere fra student til student avhengig av den enkeltes behov for å skape bedre dansere både tekniske og kunstnerisk. 1.4.2 Anatomi Anatomi belyser hvordan kroppens muskulatur arbeider i dansebevegelser og hvordan en danser forholder seg til fysiske skader. Målet med anatomi er at studentene skal kunne: gjøre rede for muskulaturen og hvordan den fungerer i forhold til bevegelser i dans vite hvordan skader forebygges utvikle bevisste holdninger til hvordan skader forebygges trene muskulaturen og tøye den. Innholdet i faget vil være forebygging av skader, kunnskaper om skjelettet og dets funksjoner, kunnskaper om muskler og deres funksjoner, og funksjon og samarbeid mellom nerver og muskler. Vanlige ballettskader, funksjonell danseanatomisk metodikk og riktig bruk av de anatomiske strukturene vil være viktige temaer. 1.4.3 Helse- og ernæringslære Ernæringslære gir en teoretisk og praktisk opplæring om riktig ernæring for dansere, og forholdet mellom kosthold og fysisk aktivitet som dans. Studier i dans på høgskolenivå er krevende for kropp og sjel og en danser kan oppleve å bli skadet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 12

Målet med helse- og ernæringslære er at studentene skal kunne: vite hvordan de dekker sitt eget energibehov forstå forskjellen i energiomsetningen ved dagligdags anstrengelse og i arbeids- og treningssituasjonen utvikle en bevisst holdning til ernæringsrelaterte problemer som vektreduksjon, spiseforstyrrelser, osteoporose og utøvertriaden etablere et kosthold som tilfredsstiller krav til yrkesaktivitet og god helse på sikt analysere sitt eget kosthold ha kunnskaper om førstehjelp og akuttbehandling av skader ha kunnskaper om forebygging, skadesymptomer og behandling av danserelaterte skader. Innholdet omfatter emner som energibehov, energifordeling og energigivende næringsstoffer og deres omsetning. I tillegg vil også de viktigste av de ikke-energigivende næringsstoffene som vitaminer, mineraler og vann bli behandlet. Prinsipper for energibalanse og vektreduksjon sammen med bakgrunn og symptomer for spiseforstyrrelser vil være del av faget. Forebygging av skader både praktisk og teoretisk, førstehjelp og akuttbehandling av skader vil bli behandlet. De vanligste skader blant dansere, symptomer og trekk på disse skadene og behandlingen av dem vil bli behandlet. 1.4.4 Psykologi og dans Psykologi og dans er i denne studieplanen fellesbetegnelser på emner som kommunikasjon, motivasjon og prestasjon. Dette er emner som skal være med å bygge opp under hovedmålet for utdanningen. Målområdet skal bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre studenten som individ og utøvende danser. Med dette faget vil studenten stimuleres til individuelt å bidra til en positiv energigivende gruppedynamikk. Gjennom personlig ansvar og bidrag vil evnen til og ønsket om samarbeid og samhandling bli sterkt vektlagt. Målet med psykologi og dans er at studentene skal kunne: tilegne seg grunnleggende kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon utnytte kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon i danseteknisk trening utnytte kunnskaper om kommunikasjon, motivasjon og prestasjon i kunstnerisk arbeid benytte ulike teknikker i mental trening bidra til å skape et positivt arbeidsmiljø i studentgruppen lære å omgå seg selv, andre og hverandre (generelt og under prestasjon) bli bevisst sin egen person, sine mål og ambisjoner bli selvstendige og trygge dansekunstnere. Innholdet i målområdet vil være en generell innføring i kommunikasjon, motivasjon og prestasjon med fokusering på vesentlige områder for en danser. Med kommunikasjon menes her overføring av et budskap/et tankeinnhold/en mening fra en person til en annen. Med motivasjon menes her den disposisjon/tilstand i individet som gir energi og retning til tanke og handling. Med prestasjon mener vi evnen til å utføre en handling. Faget omfatter gruppedynamikk, lederskap, personlighet og dans, motivasjon og dans samt bruk av mentale treningsteknikker. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 13

1.5 Koreografiske fag Fagblokken koreografiske fag fokuserer på det skapende arbeidet med dans. Som skapende utøver og formidler av koreografiske verk er det viktig for danseren å ha gjort erfaringer med skapende arbeid. Målet med fagblokken koreografiske fag er å utvikle den enkelte dansers kompetanse i forhold til de koreografiske fagene komposisjon, improvisasjon og analyse. Målet med fagblokken er også å utvikle danseren som medskapende i en koreografisk prosess og legge grunnlaget for masterstudiet i koreografi. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturet i følgende tre målområder: Koreografiske fag 1. år 2. år 3. år Komposisjon Improvisasjon Analyse Sum 3 studiepoeng 3 studiepoeng 3 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Komposisjon, improvisasjon og analyse undervises kontinuerlig eller i bolker. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken koreografiske fag må alle målområder være bestått for å få fagblokken bestått. Studentene må gjøre en underveisvurdering av arbeidet i fagblokken. Underveisvurderingen skal inngå i studentens mappe. Avsluttende vurdering i koreografiske fag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 1.5.1 Komposisjon Koreografisk komposisjon fokuserer på ulike metoder for bearbeidelse, utvikling og strukturering av bevegelsesmaterialet til kunstnerisk form. Det legges vekt på arbeid med teknikker som gir innsikt i hvordan man utvikler idéer og bevegelsestema i en koreografisk prosess. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 14

Målet med faget komposisjon er at studentene skal kunne: oppøve kunnskaper om dansens kunstneriske uttrykk gjøre rede for ulike prinsipper innen koreografiske prosesser utføre selvstendige komposisjonsmessige løsninger på oppgaver over gitte tema. Undervisningen er basert på å utløse skapende krefter. Det arbeides spesielt med å gi bevegelsesmaterialet en form, å gi en abstrakt idé en konkret danserisk form og å utvikle stilsans. 1.5.2 Improvisasjon Improvisasjon fokuserer på det skapende arbeidet og studentene får erfaring i å eksperimentere frem eget bevegelsesmateriale. Gjennom improvisasjon arbeider studentene med å reagere spontant på et bredt spekter av kinestetiske, følelsesmessige og intellektuelle stimuli. Det legges vekt på den enkelte students individuelle skapende utvikling. Målet med faget komposisjon er at studentene skal kunne: ta i bruk sine skapende evner og utvikle sitt personlige danseuttrykk i samspill med andre opparbeide grunnleggende kunnskaper om improvisasjonsteknikker arbeide med dans i skapende prosesser. Det undervises i grunnleggende improvisasjonsteknikker og temaer samt bevegelsesanalyse. Det vil bli lagt særlig vekt på dansens forhold til kropp, rom, tid og kraft. Kinestetisk bevissthet, dynamikk og bevegelse tillegges stor vekt. Blant annet natur, bildekunst, skulptur, arkitektur, tekst og musikk kan være stimuli for faget improvisasjon. 1.5.3 Analyse Analyse er en fellesbetegnelse som omfatter mange fag. Det kan være analyse av bevegelse eller analyse av hele verk innen musikk og scenisk kunstmusikk. Sceniske virkemidler, dramaturgi, estetikk og filosofi er komponenter som inngår i analysefaget. Målet med faget analyse er at studentene skal kunne: gi en estetisk vurdering av ulike koreografiske verk utvikle evnen til å vurdere danserisk innhold, tema eller budskap i forhold til de virkemidler som er tatt i bruk gjøre rede for den koreografisk skapende prosessen med hovedvekt på klassisk ballett gjøre rede for språk, terminologi og vokabular i dans. I undervisningen vil det bli lagt vekt på analyse av bevegelse i rom og tid relatert til vitenskap, arkitektur og kunst. Analyse av musikk vil stå sentralt. I tillegg kan dramaturgi og analyse av teatertekster inngå som del av faget. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 15

1.6 Musikkfag Dansekunst og musikk står i et nært forhold til hverandre. Det kreves derfor at danseren har en god musikalsk bakgrunn for å lykkes med sin kunst. Fagblokken skal gi studentene teoretisk og praktisk innsikt i musikk for blant annet å øke forståelsen for felles terminologi i musikk og dans, og musikkens betydning for dansen som kunstart. Bruk av rytme i skapende prosesser bevisstgjør studentenes forhold til rytmens betydning for det kunstneriske uttrykk. Målet med fagblokken er å gi studentene teoretiske og praktiske musikkunnskaper, og utvikle rytmeforståelse, dynamikk og frasering. Målområder og studiepoeng: Fagblokken er strukturert i følgende målområde: Musikkforsåelse og rytmikk 1. år 2. år 3. år 3 studiepoeng 2 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Musikkfagene undervises i bolker og avsluttes med en prøve. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken musikkfag gis det karakter i vurderingen. Avsluttende vurdering i musikkfag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 1.6.1 Musikkforståelse og rytmikk Grunnleggende musikkunnskap og musikkforståelse er svært relevant og nyttig for en danser. Dette vektlegges og studentene vil arbeide praktisk og fysisk med rytme som et element i musikk og dans. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 16

Målet med musikkforståelse og rytmikk er at studentene skal kunne: forstå et partitur med de ord og uttrykk som finnes der få et bevisst forhold til musikkens betydning for dans følge et notebilde og kunne synge/spille enkle melodier fra blad øve opp lytteevnen, rytmen, instrumentasjonen, klang og form oppøve grunnleggende kunnskaper om rytme i musikk, lyd og dans forstå rytme og sette den i relasjon til det danseriske uttrykk vurdere rytmens betydning for det danseriske uttrykk frigjøre skapende evner gjennom rytmiske aktiviteter bruke skapende evner i arbeidet med rytme og dans utføre kreative oppgaver som uttrykker hele spekteret av rytmisk, dynamisk og musikalske prinsipper. I faget arbeides det med enkel musikkteori og notelære, hørelære gjennom både rytme og melodidiktat og lytting til instrument og klang. Det vil være gjennomgang av enkelt partitur. Videre er innholdet i faget blant annet trening av rytme der samarbeid i gruppe vektlegges og kreativt arbeid der rytmen arbeides frem gjennom bevegelse. Trening i polytaktisk rytme, frasering, pause og dynamikk er viktige elementer. Forståelse av pausens betydning som selvstendig element i dansen og psykologisk virkning av rytmebruk i dans, både visuelt og audielt står sentralt i faget. Rytmisk improvisasjon og bevisst bruk av rytme som virkemiddel for å forsterke de sceniske uttrykk, behandles i faget. 1.7 Kunst og samfunn Fagblokken kunst og samfunn består av de historiske fagene danse-, teater-, musikk- og kunsthistorie. Fagblokken består også av kunstfagdidaktikk, filosofi og estetikk, og folkedans og historiske danser. Fagene i fagblokken spenner vidt, men en fellesnevner er kunstens og dansens plass i samfunnet. Kunst og samfunn skal særlig være med å kaste lys over kunsten som kulturelt uttrykk i estetisk, historisk, sosial, politisk og etisk sammenheng. Da dette studiet er spesielt tilrettelagt for studenter med fullført grunnskole omfatter fagblokken også fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Fagblokken omhandler den kunst- og kulturhistoriske utvikling, samspillet mellom kunstartene og mellom kunsten og samfunnet. Dansens betydning, utvikling og plass i samfunnet belyses, såvel som de ulike epokers særtrekk og uttrykk. Studentenes kunstforståelse skal behandles gjennom å se, beskrive, reflektere og vurdere kunst med utgangspunkt i egen kunstnerisk praksis og ståsted. Kunstfagdidaktikk skal fungere som en overbygning og som et bindeledd mellom de ulike målområdene i fagblokken kunst og samfunn. For bachelorstudiet i dans med hovedretning klassisk ballett inneholder fagblokken også fag som skal utvikle allmennkunnskaper som grunnlag for øvrige studier på høgskolenivå, og samfunnskunnskap for å utvikle samfunnsbevissthet og samfunnsengasjement. Målet med fagblokken kunst og samfunn er å gi studentene grunnleggende kunnskaper om vår kunstog kulturhistorie og samtidens ulike kunstnerisk uttrykksformer. Studentene skal utvikle kunnskap om og innsikt i kunstens plass og rolle i samfunnet. Fagblokken skal også være med å høyne studentenes refleksjonsnivå i forhold til eget kunstnerisk uttrykk. Fagblokken er strukturert i følgende seks målområder: Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 17

Målområder og studiepoeng: Kunst og samfunn 1. år 2. år 3. år 1.7.1 Dansehistorie 3 studiepoeng 3 studiepoeng 1.7.2 Folkedans og historiske danser 1.7.3 Kunst, estetikk og samfunnsfag 2 studiepoeng 1 studiepoeng 1 studiepoeng 2 studiepoeng 1.7.4 Norsk 5 studiepoeng 4 studiepoeng 5 studiepoeng 1.7.5 Engelsk 4 studiepoeng Sum 12 studiepoeng 8 studiepoeng 10 studiepoeng Arbeidsformer og organisering: Arbeidsformene i studiet kan være lærerstyrt undervisning, praktiske øvelser, forelesninger også med demonstrasjoner, selvstudier, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis/utplassering, veiledning, problembasert læring, ekskursjoner, utstillinger, foredrag, forestillinger, konserter, video, IKT mv. På noen områder fastsettes obligatorisk tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen som del av arbeidskrav i studiet. Undervisningen kan foregå i større eller mindre grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen og målet med studiet, og ut i fra gruppens sammensetning. Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Undervisningen i fagblokken er kontinuerlig eller i bolker. Det vil hvert år være en prøve i denne fagblokken, denne prøven kan inneholde elementer fra alle målområdene i fagblokken, men hovedvekten vil ligge på dansehistorie. Fagblokken avsluttes med en prosjektoppgave. Oppgaven skal normalt være 3 000 ord. Retningslinjer for skriving av oppgaver fås ved seksjon for studier og etterutdanning. I fagene norsk og engelsk vil det være kontinuerlig undervisning, men mindre i perioder med visninger og forestillingsarbeid. Det vil jevnlig være skriftlige innleveringer i disse fagene. Vurdering: Studentens arbeid vurderes kontinuerlig med utgangspunkt i fagenes mål og innhold. Vurderingene samles i mapper som danner grunnlag for avsluttende vurdering av hver student. Mappen kan inneholde oppgaveinnleveringer, deleksamener, vurderinger underveis i studiet, fremmøtelister mm. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Et av arbeidskravene er aktiv deltakelse i studiet for å kunne vurdere studenten i forhold til målene for målområdene og fagblokkene. I fagblokken kunst og samfunn gis hvert målområde karakter. Avsluttende vurdering i dansehistorie, norsk og engelsk uttrykkes med karakteren A F, folkedans og historiske danser, kunst, estetikk og samfunssfag uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. 1.7.1 Dansehistorie teaterhistorie, musikkhistorie og kunsthistorie Dansehistorie gir en historisk framstilling av dansens utvikling fra de tidligste kulturer og fram til i dag. Faget belyser den kulturhistoriske utvikling og samspillet mellom dansekunsten og samfunnet. En viktig del av faget er hvordan kunstarten utøves i dagens samfunn. Dansehistorie omfatter også teater-, musikk-, og kunsthistorie av betydning for dansehistorien. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 18

Målet med dansehistorie er at studentene skal kunne: gjøre rede for dansens utvikling fra de tidligste kulturer og fram til i dag med hovedvekt på dagens kunstneriske klassiske uttrykk gjøre rede for et utvalg koreografier fra ulike perioder med særlig vekt på klassisk ballett forstå og vurdere ulike kunstneriske virkemidler i danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien bruke danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien som inspirasjonskilde for koreografisk og utøvende virksomhet integrere historiske kunnskaper om dans i sitt virke som utøver reflektere over dansens historiske forankring og verdigrunnlag forstå samspillet mellom danse-, teater-, musikk- og kunsthistorien og andre beslektede fag i et kulturhistorisk perspektiv kjenne til teatrets, musikkens og kunstens utvikling, og deres betydning for dansen gjøre rede for et utvalg musikkverk fra ulike perioder og ulike sjangre velge musikk i utøvende og koregrafisk virksomhet. I dansehistorien arbeides det med spesiell vekt på dans, teater, musikk og kunst i den vestlige verden i de ulike historiske epokene. Den sosiale og kulturhistoriske funksjonen til dans og forskjellige dansestiler, samt deres innflytelse og avhengighet av hverandre vil være del av faget. Det vil være presentasjoner av ulike danser fra de ulike historiske epokene. Faget legger mest vekt på dagens kunstneriske klassiske uttrykk. Musikkens betydning for dansekunstens utvikling tillegges stor vekt. 1.7.2 Folkedans og historiske danser Folkedans tar utgangspunkt i dansetradisjoner rotfestet i det folkelige uttrykk. I tillegg til den praktiske dansekunnskap legges det vekt på folkedansens historiske opprinnelse og utvikling. Historiske danser er utøvelse av dansehistorien i praksis. Faget setter dansehistorien inn i sin historiske sammenheng gjennom utøvelse av historiske danser. Faget er både praktisk og teoretisk rettet, men i hovedsak praktisk orientert. Innholdet inngår som en del av studentenes allmenndanning og samfunnskunnskap i historisk perspektiv. Målet med folkedans og historiske danser er at studentene skal kunne: beherske et utvalg folkedanser oppnå bevissthet på folkedanstradisjonene og de kulturverdier som er særegne for folkedans danse et utvalg danser fra ulike historiske perioder forstå og sette ulike historiske danser inn i sin historiske sammenheng. gjøre rede for danseformenes historiske opprinnelse og utvikling, og deres innflytelse på hverandre. Innholdet i folkedans er en praktisk innføring i sentrale dansetradisjoner inkludert de viktigste norske folkedansene gjennom tidene. Det vil bli lagt vekt på utviklingen fra folkedanser til karakterdans. Gjennom historiske danser skal studentene få kjennskap til ulike historiske danser og lære å danse et utvalg av disse. For å gjøre faget levende og kunne sette dansene inn i sin samtid, vil undervisningen være rettet mot å lage realistiske scener med kostymer hvor tidens konvensjoner har en sentral plass. 1.7.3 Kunst, estetikk og samfunnsfag Kunst, estetikk og samfunnsfag omfatter sentrale spørsmål og teorier som har relevans for alle kunstarter og som problematiserer forholdet mellom disse. Estetikk gir en innføring i den grunnleggende filosofihistorien med vekt på estetikken. Faget belyser den kulturhistoriske utvikling og samspillet mellom kunsten og samfunnet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 19

Målet med kunst, estetikk og samfunnsfag er at studentene skal kunne: forstå kunstfagenes rolle i samfunn og kulturliv og tilegne seg forutsetninger for å delta aktivt i kunst- og kulturpolitiske debatter kjenne til ulike oppfatninger om kunstartenes egenart og forholdet mellom disse, deres likhet og ulikhet reflektere omkring begrepene kunst og kultur, og drøfte sentrale spørsmål og aktuelle problemstillinger knyttet til disse begrepene kjenne til ulike vitenskapsfilosofiske og teoretiske perspektiver relatert til dans kjenne til ulike oppfatninger av forholdet mellom kunstpraksis og vitenskap ha kjennskap til ulike metoder og strategier for innhenting, produksjon og dokumentasjon av viten innenfor dans utvikle allmennkunnskaper som grunnlag for øvrige studier på høgskolenivå utvikle kunnskap om hvordan samfunn er bygd opp og fungerer, og hvordan samfunnsoppgaver blir løst ha kunnskap om arbeidsmarkedet for dansere, rettigheter, kontraktsformer, opphavsrett, stipendordninger mm. gjøre rede for grunnleggende filosofihistorie med vekt på estetiske teorier gjøre rede for syn på kropp og estetikk i et historisk perspektiv utvikle fortrolighet med historiske kunstfilosofiske grunnbegrep og få trening i å anvende disse i tenkning og argumentasjon om kunstnerisk virksomhet. Innholdet i faget vil være en metodisk tilnærming til kunstfagene og kunstfeltet generelt og dans spesielt. Sentralt i faget vil være oppøvelse av kritisk tenkning omkring kunstfagene og samspillet mellom kunstfagene og samfunnet for øvrig. Samfunnskunnskap er en del av faget hvor innholdet blant annet dreier seg om valgordninger, styringsformer og hvordan samfunn fungerer. Faget skal fungere som en overbygning og som et bindeledd mellom de ulike målområdene i fagblokken kunst og samfunn. Det arbeides i estetikk med tenkningen i den vestlige verden i de ulike historiske epokene med vekt på den sosiale og kulturhistoriske funksjon. Det legges særlig vekt på estetiske teorier og tenkningen om kropp og estetikk. 1.7.4 Norsk Norsk er et grunnleggende fag med stor egenverdi som også griper over i andre fag. Gjennom språket utvikles personlig og kulturell identitet, etisk og estetisk sans og evnen til å orientere seg i samfunnet. Gjennom faget skal studentene få kunnskap om norsk litteratur og kultur, om språk og samfunn, om kulturtradisjoner og massemedium. Studentene skal få kunnskap om hvordan norsk kultur inngår i et større kulturfellesskap. Norsk er et språk- og tekstfag som omfatter kunnskap om språket som system og språket i funksjon gjennom skriftlige og muntlige tekstformer. Arbeid med litteratur har en bred plass, både fordi litteraturen representerer en viktig side ved norsk kulturhistorie, men også fordi lesing har mye å si for personlig og språklig utvikling. Norskfaget er en viktig formidler av den nasjonale kulturarven. Kunsthøgskolen i Oslo / BA Klassisk Ballett 20