KEMAX- nytt Juni 2015

KEMAX- nytt Juni 2015 Ska$edirektoratet vil forenkle bilbeskatning s. 3 Veien 6l bedre styrearbeid s. 5 Økonomiske forskjeller på oppsigelse og permi$ering s. 6 Endringer i arbeidsmiljøloven s. 7

KEMAX - nytt Velkommen Velkommen )l sommerutgaven av Kemax ny4! Det er dessverre ikke alle som opplever sommer når temperaturene så vidt kryper over 10 grader og regnbygene står i kø for å avlegge oss bergensere et besøk. Man trenger ikke være aksjeanaly6ker få å spå at turoperatører og flyselskap med des6nasjoner i varmere strøk har god 6lgang på kunder for 6den.. Vår bransje er dog mer stabil og våre nyheter er mer basert på hvilke regulering og endrede rammebe6ngelser. Vi har derfor valgt å informere om endringer i arbeidsmiljøloven samt mer fleksibilitet med hensyn på permi$eringer i de$e bladet. Vi håper denne informasjon er ny$ og relevant for de 6der næringslivet nå er inne i. Nyhetsbladet er viet oppmerksomhet 6l styring og ledelse av en bedril. I 6der med stor endringstakt og med svingninger i e$erspørselen er disse saker mer relevant. Styrets arbeid er formelt under lupen når krisen er et faktum, uavhengig av hvilken innsats styret har uoørt. De$e er kanskje en tankevekker for noen. Men se$ fra den andre side kan en bedring i de$e arbeid gjøre at bedrilen utvikler seg bedre. Et gammelt men godt sitat i så måte er flere hoder tenker bedre enn e$. Dagens situasjon kan være krevende for noen, men det gis kanskje også noen nye muligheter. Vi håper dere finner våre innspill på side 4 og 5 nyrge i denne anledning. Jeg vil gjerne avslu$e med å ønske dere alle noen gode late sommerdager fylt med godt varmt vær! Vennlig hilsen Ove Strand

KEMAX Ska4edirektoratet vil forenkle bilbeskatningen Ska4edirektoratet har sendt på høring forslag om endringer i regelverket for bilbeskatning. Varebiler klasse 2 Det foreslås forenklinger for privat bruk av varebiler i klasse 2 e$er forskri' om engangsavgi' på motorvogner 2-3 og 2-6. Brukere av slike biler blir i dag ska$lagt for fak6sk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Brukes bilen utover kjøring mellom hjem og arbeidssted, blir det full fordelsbeskatning e$er sjablonreglene. For slike biler foreslås det to alterna6ve modeller. Det er en forutsetning at det er tjenstlig behov for bilen. I den ene modellen foreslås det at bilen beska$es e$er de ordinære sjablonreglene, men at listeprisen reduseres med kr 100 000 når en skal beregne den ska$eplik6ge fordelen. Er listeprisen f.eks. kr 500 000, skal fordelen beregnes med utgangspunkt i en listepris på kr 400 000. Som alterna6v kan man beregne ska$eplik6g fordel basert på antall kilometer med privatkjøring mul6plisert med en fastsa$ sats. Ved slik individuell verdse$else vil det bli s6lt krav 6l elektronisk kjørebok, f.eks. via GPS- teknologi, som dokumenterer totalt utkjørt distanse samt total distanse for yrkeskjøring. Differansen utgjør antall kilometer bilen er brukt privat. 40 000 km- grensen Ska$edirektoratet foreslår å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som har mer enn 40 000 km. yrkeskjøring i året. Forslaget begrunnes bl.a. i a- ordningens krav 6l månedlig rapportering. Sporadisk bruk Videre foreslås det at det innføres en fast grense for hva som regnes som "sporadisk bruk" som ikke utløser fordelsbeskatning. Grensen foreslås sa$ 6l inn6l 10 kalenderdager med bruk og en samlet kjørelengde som ikke overs6ger 1000 km. Begge vilkår må være oppfylt.

Det ak)ve styret KEMAX e$er investorer med rik6g kompetanse. Styrets vik)gste arbeidsoppgave er bedrihens strategi og strategiutvikling. De4e arbeidet foregår både i og utenfor styremøtene. Egen refleksjon, diskusjon med andre, utredning, informasjonsinnhen)ng, representasjon osv. er sentralt i )llegg )l arbeidet som foregår i styremøtene. Prosessene utenfor styremøtene er trolig derfor like vik6g som det arbeidet som foregår i styremøtene. Frihet med ansvar Styret må gi daglig leder frihet 6l å uoøre jobben pa sin måte. Styrets rolle er å være pådriver overfor daglig leder for å na de målene som er sa$ for bedrilen, detaljene overlates 6l daglig leder. Styret ma, i samarbeid med daglig leder, vurdere 6ltak for å na målene. Supplerende kommunikasjon Er det behov for å diskutere detaljer i enkeltsaker kan det gjøres i «drilsmøter». De$e er møter hvor kun deler av styret deltar, for eksempel de med spesifikk kompetanse i den aktuelle saken. De$e kan være en grei måte å unnga for mye detaljdiskusjon i styremøtene. Selskapet først og fremst Styret bør ha et bevisst forhold 6l eierne og deres iteresser. Imidler6d har et styremedlem først og fremst et ansvar for å ivareta selskapets interesser. Det er ikke all6d slik at eiernes eller enkelteieres interesser er sammenfallende med selskapets interesser. Da ma styremedlemmene ha klart for seg at styret skal ivareta selskapet og dets interesser. En god og åpen dialog med eierne kan bidra 6l å få bedre forståelse og enighet med disse, før vik6ge avgjørelser tas for selskapets utvikling. Tilsvarende situa- sjon kan oppsta dersom eksterne investorer slipper 6l pa eiersiden og disse ønsker å være representert i styret. Slike styremedlemmer. Styrets ulike roller Styret skal ogsa jobbe for å ivareta selskapets interesser som sådan, og ikke enkeltaksjonærers spesielle interesser. For oppstartsbedriler vil det ole være en fordel å få inn investorer i styret. Pa den måten får selskapet 6lført kapital og kunnskap pa en og samme 6d. Søk derfor E)sk avklaring OLe er det slik at sma - og mellomstore bedriler tar inn eksterne styremedlemmer for å øke selskapets kompetanse pa sentrale områder. Styret blir ak6vt brukt som rådgivere for daglig leder. Styremedlemmer blir av og 6l sa$ 6l å utrede enkeltsaker. Slik «rolleblanding» trenger ikke nødvendigvis å komme i konflikt med styrets arbeid og arbeidsform, men alle bør være sin rolle bevisst i den enkelte sammenheng. Særlig vik6g er de$e når en person først utreder en sak som senere skal behandles og beslu$es i et styremøte hvor samme person deltar og har stemmere$. Handlingsplikt Styret har handlingsplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det antas at selskapets egenkapital er bli$ mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig 6d innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske s6lling og foresla 6ltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Styremedlemmets ansvarsforhold Styret har et ansvar ovenfor Selskapet Ansa$e Eiere Myndigheter Leverandører Kunder Konkursbo Utover de$e kan styret ved uaktsomhet bli s6lt 6l ansvar for sine handlinger pa vegne av selskapet. Alle kan komme i et erstat- ningsansvar ved å påføre andre et økonomisk tap ved forse: eller uaktsomhet. Uaktsomhetsansvaret er regulert i asl. 17-1. Ansvarsformene det er snakk om er erstatningsansvar og straffe- ansvar. Aksjeloven åpner for at det er le$ere å komme i et unnlatelsesansvar enn det var 6dligere. Det er lov å vurdere feil, men det som ikke er lov er å unnlate å vurdere. Styret kan tegne en styreansvarsforsikring for å sikre seg mot erstatningsansvaret. Denne forsikringen kan være av kollek6v eller individuell art.

Veien )l bedre styrearbeid KEMAX Professor Morten Huse har utarbeidet å4e anbefalinger som for godt, verdiskapende styrearbeid: 1. Det er et potensiale for å bedre styrearbeidet i de aller fleste bedriler. 2. Styrearbeid er mye mer enn regnskap, juss og finans. Bidrag fra strategi-, entreprenørskaps-, organisasjons- og ledelsesfag bør brukes i utviklingen av styrer og styrearbeidet. 3. Styret og styrearbeidet må legges opp slik at det bidrar 6l verdiskaping. Poenget er ikke å finne de rik6ge styreoppgavene, men å finne ut hvordan styret kan skape verdier. En verdikjede6lnærming kan bidra 6l å definere hvilke oppgaver et styre bør prioritere. 4. Styremedlemmene må være bevisst den type virksomhet de arbeider i og de overordnede mål virksomheten har. Styremedlemmene skal ikke ta det for gi$ at maksimering av finansielle resultater er det overordnede målet, og det er ikke gi$ at bedrilens mål er det samme som målet 6l de dominerende interessentene. Det gjør det vik6g å forstå hvem styremedlemmene iden6fiserer seg med. De$e kommer tydelig fram når man trekker på lærdommer fra virksomheter med ulike former for eierskap eller selskapstype. 7. Det er ikke gi$ at det er samsvar mellom styremedlemmenes kompetanse og hvordan denne kompetansen brukes. Hvordan kompetansen brukes avhenger også av de oppgaver som uoøres. Noen oppgaver krever individuelt engasjement, noen krever mye forberedelser og noe krever vesentlig gruppeengasjement. Styreleder og styrets arbeidsstrukturer kan bidra 6l at styremedlemmenes kompetanse brukes fornulig. De$e bør også være et grunnelement i styreevalueringer. 8. En styreleder må balansere mellom en rekke forskjellige oppgaver. Oppgaver som fronoigur, rådgiver, strategisk aktør, ordfører og integrator bør ikke gå utover styreleders oppgaver som mo6vator og leder som bidrar 6l at ressursene 6l alle styremedlemmene beny$es. 5. Styremedlemmene må være bevisst på de arenaer styrearbeidet finner sted. Det er ikke alle tradisjonelle styreoppgaver som finner sted i styrerommet eller på styremøtene. Vik6ge beslutninger eller grunnlaget for vik6ge beslutninger kan finne sted på arenaer som ikke all6d er formelle eller der alle styremedlemmene har lik adgang. 6. Ulike sider ved verdiskaping og verdiskapende oppgaver se$er ulike krav 6l styremedlemmene individuelt og som gruppe. Det er derfor ikke mulig å se$e opp en entydig fellesliste over krav 6l hvert styremedlem. Kompetansebehovene i styret må vurderes helhetlig og da gjerne som et resultat av en systema6sk styreevaluering.

Oppsigelse eller permi4ering i dårlige )der? KEMAX Mange arbeidsgivere opplever tøffe 6der, og vi får mange spørsmål kny$et 6l permi$ering og oppsigelser. Den første vurderingen arbeidsgiver må gjøre, er hvor lenge man antar at det vil være mangel på arbeid. Er det forventet at perioden blir lang, heller det mot at oppsigelse er rik6g virkemiddel. - Arbeidsgiver må også være klar over den økonomiske forskjellen på oppsigelse og permi$ering. Ved oppsigelse må det betales ut lønn i oppsigelses6den. Ved permi$ering må det betales ut lønn i varslingsperioden på 14 dager, pluss de første dagene av selve permi$eringen. Reverserer endring fra 2014 I 2014 ble regelverket endret, slik at arbeidsgiver må$e betale lønn 6l permi$erte arbeidstakere de 20 første dagene av permi$eringen i stedet for 10. Sam6dig ble den maksimale perioden for permi$ering av ansa$e uten lønn redusert fra 30 6l 26 uker. - E$er press fra partene i arbeidslivet har regjeringen varslet at denne endringen fra 2014 reverseres i revidert nasjonalbudsje$ i år, som presenteres 12. mai. Det betyr at permi$eringer vil bli rimeligere for arbeidsgiver fra i sommer. I et brev 6l LO og NHO skriver regjeringen at de vil foreslå å øke den maksimale dagpengeperioden under permi$ering fra 26 6l 30 uker, sam6dig som de reduserer antallet dager arbeidsgiver må betale lønn under permi$eringen fra 20 6l 10 dager fra 1. juli 2015. Mens de økonomiske konsekvensene av oppsigelser er lovfestet, er det ingen lovfestede vilkår for permi$ering. Vilkårene følger av avtaler mellom partene i arbeidslivet eller ulovfestet re$. I re$spraksis har det bli$ lagt 6l grunn at bedriler har adgang 6l å permi$ere enten de har tariffavtale eller ikke. - Det skal sendes permi$eringsvarsel 6l den enkelte ansa$e senest to uker før permi$eringen trer i kral, hvor man opplyser når permi$eringen starter og om den ansa$e skal permi$eres på hel6d eller del6d. Hvis det er bestemt hvor lenge permi$eringen skal vare skal de$e også opplyses. I noen tariffavtaler kan imidler6d permi$eringsvarselet gjøres ved oppslag på arbeidsplassen. Da må det uanse$ utstedes permi$eringsbevis i e$erkant som vedkommende må ha med seg 6l NAV som dokumentasjon. Hvordan det prak6sk skal gjennomføres, reguleres altså i tariffavtalene. Like godt ivareta4 ved oppsigelse Hvordan det oppleves av arbeidstakerne, kan også være en forskjell når man velger virkemiddel ved mangel på arbeid. - Følelsesmessig er det kanskje verre for en medarbeider å bli sagt opp enn å bli permi$ert. Men arbeidstakerne er minst like godt juridisk ivareta$ ved en oppsigelse som ved permi$ering. Det understrekes at ansa$e som blir oppsagt i en nedbemanningsprosess har fortrinnsre$ 6l å få ny jobb i virksomheten dersom det blir 6lgjengelig arbeid senere og vedkommende er kvalifisert, men at de ikke har plikt 6l å gjenoppta arbeidet slik man har under permi$ering. Dermed kan det også være en risiko at man ikke får 6lbake nok arbeidskral når det igjen blir behov, dersom man har valgt å gå 6l oppsigelse av arbeidstakerne.

Endringer i arbeidsmiljøloven KEMAX Regjeringen har i Statsråd bestemt at de omfa4ende endringene i arbeidsmiljøloven vil tre i krah 1. juli 2015. Le4ere å anse4e midler)dig Med det nye regelverket åpnes det for at virksomheter kan anse$e arbeidstakere på midler6dige kontrakter i 12 måneder uten spesielle vilkår, i 6llegg 6l de vilkårene for midler6dige anse$elser som ligger i lovverket fra før. De$e er en stor endring fra dagens strenge regler for midler6dige anse$elser. Når de nye reglene trer i kral 1. juli kan arbeidsgivere anse$e arbeidstakere i inn6l 12 måneder, uten at de må oppgi noen grunn for å avslu$e arbeidsforholdet når den avtalte perioden er over. Det er imidler6d lagt inn 3 vik6ge begrensninger på re$en 6l å bruke midler6dig ansa$e: Karantene6d på 12 måneder, maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne på midler6dige kontrakter uten vilkår (dog all6d én), og ingen mulighet 6l å inngå individuell avtale om gjennomsni$sberegning av arbeids6den med arbeidstakere som er midler6dig ansa$ e$er de$e regelverket. Slu4 på 67 års bedrihsintern aldersgrense En annen vik6g endring i regelverket, gjelder aldersgrensene i arbeidslivet. Sam6dig som aldersgrensen i arbeidsmiljøloven økes fra 70 6l 72 år, nernes muligheten 6l å avtale lavere bedrilsintern aldersgrenser enn 70 år. Med det nye lovverket vil det store flertallet av arbeidsgivere ikke kunne kreve at arbeidstakere slu$er før de er 70. Bare dersom det er godt begrunnet i helse- og sikkerhetsrisiko kan det gjøres unntak. For bedriler som i dag har avtalt en lavere aldersgrense enn 70 år gjennom tariffavtaler, så vil denne grensen gjelde 6l tariffavtalens første utløpsdato. BedriLer som på selvstendig grunnlag har avtalt lavere grenser enn 70 år, vil kunne beholde denne grensen inn6l e$ år e$er at loven trer i kral, altså frem 6l 1. juli 2016. Mer gjennomsni4sberegning Gjennom endringene som nå er vedta$ blir det økt mulig 6l å gjennomsni$sberegne arbeids6den. Det innebærer at arbeidstakerne får mulighet 6l å jobbe mer i noen perioder, for å jobbe mindre i andre perioder. De totale grensene økes ikke, så arbeidstakerne kan ikke totalt se$ jobbe mer enn de gjorde før. Når de nye reglene trer i kral blir det mulig å avtale med en enkelt arbeidstaker å jobbe 10 6mer om dagen og 50 6mer i løpet uka, så lenge gjennomsni$et over 8 uker maksimalt blir 48 6mer i uka. Over6dsgrensene endres noe, men det åpnes ikke for at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker mer over6dsarbeid enn før. - Lovens hovedregel for over6d blir stående som den er, men det blir mulig å avtale noe mer over6d med lokale 6llitsvalgte og ved 6llatelse fra arbeids6lsynet. Arbeidstaker kan imidler6d motse$e seg å jobbe mer enn lovens hovedregel, selv om det er inngå$ slike avtaler

Vi ønsker alle lesere en rik)g God Sommer Kemax økonomi Regnskap AS Seiersbjerget 17,5022 Bergen.TLF/Fax: 55557850/55558890.E- post:bergen@kemax.no