Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år: 5 4 Folkevekst siden 2010 4 37,7 3 28,0 2 1,0 0,7 2,6 13,5 13,3 9,8 9,7 1,9 16,7 3,3 - -2-3 -19,4-8,2-3,3-6,2-7,6-13,3-11,5-17,1-16,0 0-17 år 18-49 år 50-66 år -7,6

I dag Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall 7 6 57,6 60,8 59,4 61,4 5 4 3 2 20,7 22,1 22,2 18,9 14,3 12,8 11,3 11,6 5,4 5,9 5,8 3,8 2,0 1,5 1,4 1,0 1524 Norddal 1525 Stranda 1526 Stordal 1528 Sykkylven 0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Ark 1

Flytte og bosettingsmønster Nettoinnflytting 2015 2016 2017 Norddal -3 17 7 Stranda -8 18-28 Stordal -19-10 -27 Sykkylven -57 10 5 Bosettingsmønstre har vist seg å ha en viss effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester. Kommunene varierer i forhold til bosettingsmønster. Kommuner med stor grad av bosetting i spredtbebygd strøk kan oppleve merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader for tjenesteyterne. 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 0 Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering av befolkning. Sentralisering eller flytting fra distriktene har vært økende siden 2010 Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen. 1661 Bosettingsmønster 3227 1354 623 349 5660 2014 Tettbygd strøk 2018 Tab ark 3 dia ark 4

Fremskrevet folkemengde De neste ti årene vil man kunne oppleve noe reduksjon av innbygger 80 +. Den sterkeste veksten forventes å komme i perioden 2020-2035 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 55,2 47,2 23,3 26,1 18,8 22,8 41,8 8,4 28,9 3,4 1,4-7,5-5,5 13,5 12,5 14,3-10,6-9,7 4,3-18,0-1,8-18,4 0,9-23,6-11,7-8,5-11,1-3 -11,3-13,7-23,6-23,6 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 2020 2030 2040 Prosentvis endring 2020-2030 Prosentvis endring 2030-2040 6 5 4 3 2 - -2-3 -4 Ark 42

Omsorgsevne Aldersbæreevne 2020-2040 4,0 3,0 2,0 1,0 2020 2,3 2,9 2,8 3,3 2030 1,7 2,4 2,1 2,3 2040 1,2 1,9 1,3 1,7 Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren SSB Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner Omsorgskoeffisient 2020-2040 4,0 3,0 2,0 1,0 2020 2,1 2,0 2,5 3,1 2030 1,6 1,7 2,3 2,1 2040 0,9 1,3 1,0 1,3 Ark 2

Helse og levekår Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator. Fremtidens eldre vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. vil være mer selvstendig bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Utdanning i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 4,7 4,5 3,8 3,6 18,7 17,9 16,4 20,7 2,7 2,5 2,4 3,4 45,4 46,9 47,1 40,8 28,5 28,2 30,4 31,4 Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Ark 6

Helsetilstand Diabetes Hjerte og kar Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens. Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen. En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer. Muskel og skjelett KOLS Psykiske lidelser (Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Omsorgstjenesten 4 3 2 Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts (prosent) 34,0 35,1 34,1 32,8 30,8 28,7 3 30,8 30 30 33,7 34,7 Landet Møre og Romsdal 2015 2017 Ark 39

Enhetskostnad 50000 40000 Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 44943 42482 42984 38624 30000 20000 22599 24800 25573 29866 21186 23217 25360 28165 10000 0 Landet Møre og Romsdal 2015 2017 Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av: Bosettingsmønster reiseavstander Andel brukere med omfattende bistandsbehov Andel av brukere med psykisk utviklingshemming (SØF-rapport nr 04/13) Andre forhold? Ark 39

Bistandsbehov Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet (Helsedirektoratet) 7 6 56,2 54,5 59 55,3 5 4 3 34,2 38,5 32,0 33,6 40,5 25,9 27,4 32,9 42,2 31,5 2 16,9 17,1 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017 Ark 8

8 7 6 5 4 3 2-50,4 53,0 48,3 46,2 1,2 0,7 47,6 38,8 55,1 62,1 Norddal Stranda -2,7-0,9 Stordal Sykkylven Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017 Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017 68,7 58,0 27,4 32,9 3,9 9,2 21,3 23,1 71,7 71,3 7,0 5,6 Ulik prioriteringer i forhold til prioriteringer av institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt. Ark 28

Tildelte timer 25,0 2 15,0 5,0 12,8 11,2 4,7 3,4 13,1 3,7 2,3 13,6 15,2 9,7 9,9 10,3 Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010 Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017 10,7 20,8 2,0 1,5 7,5 9,4 3,6 6,4 9,3 12,6 13,8 15,9 Landsgjennomsnittet viser: Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre. Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne Helsedirektoratet Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon Ark 14

Institusjon eller bolig med bemanning Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år. Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til institusjonsplass 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har omfattende bistandsbehov andelen er økende noe som kan tyde på en høyere terskel for å få institusjonsplass. Helsedirektoratet 4 35,0 3 25,0 2 15,0 5,0 25,7 22,4 28 20,8 16,7 12,4 36 11,8 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 24,4 27,1 27 15,7 9,1 7,9 38 6,8 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017 Dia ark 8 Tab ark 8

Medisinsk kapasitet og avsatte plasser Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig behandling til de tilstander som før ble lagt inn i sykehus. Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser. 5 4 3 2 20,6 17,9 23,5 28,6 17,6 14,3 38,1 37,2 14,0 11,6 9,5 10,5 7,1 31,6 31,6 26,7 38,2 43,3 0 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2010 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2017 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2010 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2017D1 Ark 14 D2 Ark 15

Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak Statens helsetilsyn 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0 0,61 0 0,33 0,19 0,37 0,39 0,33 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 0,12

50 40 30 20 10 0 6 27 8 27 44 22 Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017 Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017 Institusjon - beboere på langtidsopphold (antall) 2017 0 12 0 19 19 19 Det er en målsetning at alle sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet. En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege. På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder. God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere. På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Viktig med vurdering av ernæringsmessig risiko for underernæring. På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko. NB Dårlig datakvalitet husk å hake av Ark 15

Kompetanse og personell Avtalte årsverk omsorgstjenesten i alt 250 200 150 100 50 0 Avtalte årsverk 2015 78,03 162,65 46,17 175,52 Avtalte årsverk 2016 79,52 166,00 47,62 191,01 Avtalte årsverk 2017 81,77 180,56 43,24 196,50 1,00 0,50 0,61 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker 0,59 0,65 0,65 0,54 0,53 0,48 0,47 0,45 0,44 0,47 0,54 0 2010 2014 2017 D1 ark 22 D2 ark 14

Fagutdanning 80 78 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning 78 76 74 72 70 74 71 71 70 72 68 67 66 2010 2017 Morgendagens behov kompetansesammensetting? Ark 14