Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677



Like dokumenter
Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Bygging av mestringstillit

Med Barnespor i Hjertet

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Mot til å møte Det gode møtet

La din stemme høres!

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

Foreldreundersøkelsen

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Ordenes makt. Første kapittel

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

Levende praksis for levende mennesker?

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Lederkonferanse 6 juni Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

Ungdomstrinn- satsing

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Leseutviklingen fortsetter

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

konsekvenser for miljøterapien

Christensen Etikk, lykke og arkitektur

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Erfaringar frå forskingssamarbeid så langt

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Verdier. fra ord til handling

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Stort ansvar (god) nok læring?

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå. Ressursteam for Ungdom Psykologspesialist Hanne Naug Psykolog Ingeborg S. Lishaugen

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

Å bli presset litt ut av sporet

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Etikk for arbeidslivet

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

Fagetisk refleksjon -

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Innhold. Turist og guide i eget og andres land Introduksjon... 15

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Helsefremmende og forebyggende prosjekt ved Mosjøen vgs. Jørdi Jacobsen -Torhild Dahle Olsen

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Undring provoserer ikke til vold

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Casebasert Refleksjon

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Transkript:

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse

Bak Rusen videreutvikling av ruskompetanse og rustilbud Et samarbeid mellom DPS Vest-Finnmark, Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri (UNN), RIO (Fylkesmannen i Finnmark) Arbeidsseminarer for DPS, kommune og samarbeidspartnere

Får vi det til? Tverr Faglighet eller faglighet på tvers - Hva står på spill? Mulighetene Meningen Eierskap til egne prosesser Den enkeltes verdighet I don t care what you know if I don t no that you care Æ bryr mæ ikke om ka du vet om æ ikke vet at du bryr dæ *Når vi ikke lykkes med å stille vår samlede kunnskap, erfaring og innsats tilgjengelig for brukeren/pasienten kan det oppfattes som om systemet ikke bryr seg. Brukeren mister mulighet, mening og verdighet.

Faglighet på tvers hva er utfordringen? Anerkjennelse av forskjellighet fagfolk i mellom Anerkjennelse av grenser og muligheter innenfor eget fag Anerkjennelse av at mitt fag ser med ét blikk Anerkjennelse av at andre fag ser med ét annet blikk JAMMEN VI HAR JO ET HELHETSSYN HER SER VI HELE MENNESKET

Ønske om å forstå kan stille seg i veien Være ok En som vet hva det dreier seg om En som kan lytte Som vet hva vi skal gjøre Som kan sine saker Å være bra nok som person og fagperson

Hans Georg Gadamer Hans-Georg Gadamer var en tysk filosof, best kjent for å ha utvidet hermeneutikken (våre måter å forstå på) gjennom sitt verk Sannhet og metode i 1960. Gadamer var særlig påvirket av Martin Heidegger, som han hadde studert hos. Født: 11. februar 1900, Marburg, Tyskland Døde: 13. mars 2002, Heidelberg, Tyskland

Ifølge Arne Næss To måter å forstå på. En enkel og grei som går ut på å gjøre andres verden såpass liten og oversiktlig at den med letthet får plass i vår egen En mer utfordrende som tar tid hvor jeg langsomt kan utvide min egen horisont slik at jeg kan se noe av den andres horisont (Fritt gjengitt fra Næss bok Hvilken verden er den virkelige ) Vi kommer ikke langt med våre intervensjoner derfor vi ikke sørger for å være invitert

Arne Næss om å få oversikt over det meste sitat

Forståelsen er en hendelse! Hendelser kommer ikke på kommando Dersom forståelsen er en hendelse som gjør noe med både behandler og pasient så er det vår oppgave å bidra til at noe kan hende Det medfører at vi av og til må våge å sette oss på spill som fagperson da settes noe i spill Vi må gi pasienten rom til å snakke om det den enkelte opplever som viktig og på den måte som føles naturlig Også må vi våge å spørre der jeg som fagperson(person) ikke forstår Dele min tvil og den informasjon eller kunnskap jeg mener å ha og si hvor den kommer fra Da blir det også plass til den andres informasjon, kunnskap, erfaring og tanker

Kompetanse? Sammensatt fenomen! Tverrfaglighet i praksis?

Metaforer Fakta Spørsmål Kultur Språk Dogmer Fortelling Vaner Uvaner

Ruskompetanse Samhandling 10% 10% 10% 10% 10% 10% Samenhengskompetanse Beh.Nivå -avgrensning Faktakunnskap Teorier-perspektiver 10% 10% 10% 10% Metodikk Kartlegging/Utredning Bruker/Erf.komp. Lov/Pol.F/Org. Kult/Holdn/Strukt

Utfordring Kunnskapen oppleves fragmentarisk og overveldende Vanskelig å ta konkrete konsekvenser av det vi har fått vite Stor avstand mellom idé og virkelighet Problem med å prioritere realistisk og effektivt Skape rom for fortolkning av utfordringer og lokale muligheter og behov På bakgrunn av dette prioritere utviklingsarbeid og grep som leder til synlig (opplevd) endring Endringer som positivt merkbare for pasienten og oss selv

Å forstå er, fremfor alt, å forstå at vi forstår det vi forstår DET ER OGSÅ Å OPPDAGE AT DET ER NOE JEG IKKE FORSTÅR Gadamer sier at avstanden er et produktivt moment i forståelsen Det betyr at vår forskjellighet som mennesker ikke er en kløft som skal bygges bro over anerkjennelsen av at den andre er forskjellig fra meg selv gjør at jeg også kan oppdage hvem jeg er som hjelper å da kan jeg også forstå noe av den andres verden For å forstå må jeg anerkjenne at jeg i utgangspunktet ikke forstår I møte med den andre blir jeg klar over hva jeg i utgangspunktet forstod Da kan jeg også begynne å forstå Vi er den andre for hverandre

Tverrfaglighet i møte med hverandre brukere og pårørende Jeg og du??? OSS og DEM?? Vi og de andre?

Rusavhengighet og psykiske lidelser tap av tilhørighet? Rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser fører ofte, i seg selv, til opplevelser av manglende tilhørighet og fortrolighet med mennesker og verden rundt. Brukere, pasienter, pårørende og folk opplever det som en ekstra utfordring at hjelpeapparatet representerer en fremmedhet Det kommer i tillegg til den mangel på fortrolighet som man opplever når man blir syk, rusavhengig og/eller arbeidsløs eller man er pårørende til en som har blitt det.

Hjemme i det hjemløse Er vi oppmerksomme på at vi systemer og fagpersoner iblant blir fortrolig og bekvemme i det som for de andre oppleves som fremmed? Føler vi oss iblant for mye hjemme i det hjemløse? Klarer vi å ta tilpasse vår måte og vårt tilbud til den som kommer. Når vi ikke klarer det: Er det da pasienten/ brukeren/folk det er noe feil med?

Ser VI den pårørende/brukeren Ser vi oss selv Hvem burde se det? Kan vi få til noe sammen? MER VEKT PÅ KOMMUNIKASJON OG MINDRE BLIND TRO PÅ INFORMASJON

Vi må se hele mennesket? Å hvem er det som gjør det da vi eller de andre? Brukermedvirkning: Brukeren er sin verden? Vi kan aldri få tilgang til hele mennesket vi kan stille opp der vi blir invitert men da må vi høre invitasjonen og våge å ta den Pasienter som ikke blir hørt blir budbringere i systemet. Da får vi vite hos de andre hvem vi er som behandlere. Vi får urealistiske bilder av hverandre

Ofte blir tverrfaglig. Lite faglig Og mye tverr For alle vil ha mest rett

Helhetssyn og tverrfaglighet Ambisjonen om å forstå og møte hele mennesket er flott Det er ikke fullt så flott når ALLE sier at nettopp her ser vi hele mennesket (og det gjør ikke dere.)

Ansvarsfordeling? Ansvarsfordeling er vel og bra Det må ikke forhindre oss fra å ta ansvar sammen Når en pasient ikke tilhører hos oss hvor tilhører han/hun da? Det er vår oppgave å dele ansvaret når vi ikke vet hvor det tilhører.

Hvem blir nå jeg/vi som pasienter oppi alt dette???

Sånn er det!!! Alle andre tenker på seg det er bare jeg som tenker på meg

Sammen kan vi gjøre en forskjell Ulike roller ulike perspektiver Vi trenger alle og da må vi har respekt for alle vi må være nysgjerrige? Bruker? Pasient? Menneske! Pårørende? Nær? Menneske! Profesjonell? Dyktig? Menneske!

Vi møter oss selv! egne holdninger, forventninger og verdier egne svakheter og styrker engasjement, iver, tro, framtidshåp, ambisjoner makt, maktesløshet usikkerhet, angst, oppgitthet kunnskap, livserfaring, krav og muligheter Engstelse - usikkerhet

I møte med den andre..møter jeg meg selv Så får du med meg å gjøre Personlig er ikke bare å være åpen Grenser Tvil Kunnskap

Kommunikasjon communicare (lat.) å gjøre noe felles Mindre enten eller Mer både og Ikke rett og feil Flere ting som er rett.

Synet på den rette kunnskapen Perspektiver? ulike kunnskapsformer forskjellig kompetanse

Kompetansediskusjonen Er det hensiktsmessig å ordne kompetanse og rett kunnskap i hierarkisk strukturerte nivåer Eller skal vi se kompetansedimensjoner som sideordnede og gjensidig avhengige kategorier

forholdet mellom. Teori Evidens Praksis Rådende ideologier - fagsyn Vi ler av det vi gjorde for 20 år siden

Forskningen sier Tid Relasjoner Tro på metodikken

I praksis: Det må være noen hjemme i modellene!! Teorier, litteratur Modeller, manualer og oppskrifter Og den praktisk virkelighet Fortrolighet forutsetter et aktivt forhold til modellen Også et spørsmål om etikk Vi må gjøre våre redskap og ressurser tilgjengelig for den det gjelder

Vår kunnskap??? Lykkes vi å gjøre den tilgjengelig for den det gjelder? Hvordan oppleves vi som kompetent system?

Det handler ikke bare om hva vi kan Det handler like mye om HVEM jeg skal være menneske Person fagperson Handler også om hvem jeg kan være sammen med den andre

Vår utfordring!

Brukerperspektivet er den røde tråden i et godt behandlingsforløp Respekt for den andres verdighet er å anerkjenne at den andre har sin verden av mening og at min interesse kan gjøre en forskjell