ØKONOMIPLAN 2016-2019 SATSINGSOMRÅDER OG ÅRLIGE MÅL 2016 Vedtatt av kommunestyret i sak PS 153/15 9. desember 2015
Dokumentet inneholder følgende deler: Del 1: Kommunestyrets vedtak Budsjettskjemaer er oppdatert med kommunestyrets vedtak i PS 153/15 Side 3 Del 2: Rådmannens forslag til Økonomiplan 2016-2019 - Satsingsområder og årlige mål 2016 Inkl. Faktaark og Gebyrheftet for 2016 Side 9 Kommunestyrets vedtak er ikke innarbeidet i tekst og tabeller side 2 av 101
Del 1: Kommunestyrets vedtak Budsjettskjemaer er oppdatert med kommunestyrets vedtak i PS 153/15 side 3 av 101
Vedtak i Kommunestyret - 09.12.2015 PS 153/15 Økonomiplan 2016-2019, Satsingsområder og årlige mål for 2016 vedtas slik: Rådmannens forslag til Økonomiplan 2016-2019, Satsingsområder og årlige mål for 2016 vedtas med følgende endringer: A 1. Prosjektlederstilling for næringsplanen 2016 2019 dekkes av driftsbudsjettet for Samfunnsutvikling med 1,1 mill. kr. og belastes ikke fond. Stillingens omfang og innhold endres ikke. A 2. Rammen for Grunnskole økes med 150.000 kr. for styrking av sommerskolen. A 3. 1.200.000 kr. overføres disposisjonsfond fritt Det bevilges til sammen kr 60 000,- til by- og grendeutvalgene, altså kr 10 000,- til hver. By- og grendeutvalgene skal bruke av disse pengene til å arrangere minst ett folkemøte i hvert by- og grendeutvalg i løpet av 2016 hvor de skal forankre sine planer og hvor alle nye innbyggere i tettstedet blir spesielt invitert. Saldering: Økt ramme grunnskolen 150.000 kr Til by- og grendeutvalg 60.000 kr Avsatt til disposisjonsfond fritt 1.140.000 kr. Benyttet 1.350.000 kr. Til disposisjon 1.350.000 kr. ========== ======== Budsjettert låneopptak i 2016 på 239 269 000 kr til investeringer, inkludert mellomfinansiering til nytt bygg på Eikertun med 63 470 000 kr vedtas og gjennomføres i tråd med rådmannens forslag med følgende endringer: B 1. Prosjekt 5101 Startlån reduseres til 7.000.000 Innsparing 2.500.000 B 2. Prosjekt 6131 Påkostninger bygg - Diverse tiltak utsettes. Innsparing 1.000.000 B 3. Prosjekt 6134 Bygningsmessige oppgradering Rådhuset Utskifting av vinduer og univ. utform. av festsal gjennomføres, kontorombygging gjennomføres ikke. Innsparing 1.500.000 B 4. Prosjekt 220997 Maskin og utstyr vei og parkanlegg Prosjektet reduseres med 60.000 som omdisponeres til kjøp av urverk til rådhuset. B 5. Prosjekt 221402 Teknisk sentral ombygging strykes. Innsparing 1.000.000 B 6. Total innsparing: 6.000.000 kr. hvorav 2.500.000 benyttes til ekstra nedbetaling av Start lån i Husbanken. 3.500.000 benyttes til redusert låneopptak. Gebyrer og betalingssatser for 2016 vedtas Purregebyr for biblioteket legges om innenfor ramma. Barn skal ikke pålegges purregebyr. Purregebyr for voksne justeres tilsvarende. Begrunnelse: Barn skal ikke pålegges purregebyrer i et kommunalt gebyrreglement. Slike gebyrer passer dårlig i en kommune som satser på leseferdigheter hos barn. Budsjettreglement for 2016 vedtas Vann og avløpsområdet skal 100 % finansieres av gebyrinntekter Verbalforslag: side 4 av 101
C 1. Barnehage Rådmannen bes utrede hvilke økonomiske konsekvenser det får om vi innfører fleksibelt opptak eller 2 opptak pr. år. C 2. Seksjon Fellestjenester m. m. Seksjonslederne har ansvar for innsparing i egen seksjon og vurdering av ledige stillinger. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på reduksjon av stillinger. Målet var at stillinger skulle stå ledige til konsekvenser var utredet. Det var også et mål at andel administrative stillinger skulle reduseres samtidig som stillinger ut mot innbyggerne skulle skjermes. Vi ber om en redegjørelse for resultatet av dette arbeidet og en vurdering av i hvilken grad vi har lyktes. C 3. Teknisk seksjon Rådmannen bes gjennomføre et fullstendig budsjett- og regnskapsmessig skille for VA og resten av teknisk seksjon for 2016 og komme tilbake til kommunestyret med ny budsjettinndeling. C 4. Seksjon samfunnsutvikling Rådmannen bes innføre selvkostprinsippet i byggesak i løpet av 2. halvår 2016. C 5. Seksjon Helse og Omsorg Det vedtatte prosjektet «Arbeid for trygd» skal evalueres i løpet av 1. halvår 2016. Det skal lages en utredning om levekår for de som bor i kommunale boliger. Basert på denne undersøkelsen skal det utredes alternativer for kommunal bostøtte og eventuell effekt av denne. Det utredes boligprosjekt Leie til Eie for personer og familier i etableringsfasen. Kommunen vil fremover bosette langt flere flyktninger og asylsøkere enn til nå. I tillegg til kommunal innsats er det viktig å få til et nært samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner for å lykkes med en god integrering. Begrunnelse Økonomiplan for 2016-2019, Satsingsområder og årlige mål for 2016 opprettholder et forsvarlig og godt tjenestetilbud og prioriterte investeringer i infrastruktur og bygg. Budsjettet er stramt og vektlegger omstilling, organisasjonsutvikling og nøktern drift. Tilrettelegging for aktiv deltakelse fra innbyggerne videreføres og skal ta nye steg i 2016. Begrunnelse til forslag fremmet av A. Tollefsen: Det er viktig for Øvre Eiker å sikre god integrering og legge til rette for at nye innbyggere får medvirke lokalt. Begrunnelse til verbalforslag fremmet av S. Pedersen: Husleiekostnader i kommunale boliger er høye og har økt de siste åra. De totale bokostnadene har derfor økt tilsvarende. Det er derfor viktig å undersøke hvordan dette påvirker de som disponerer slike boliger og hvorvidt det er behov ordninger for å avhjelpe vanskelige situasjoner. Det er boligmangel for utsatte grupper i Øvre Eiker. Leie til eie-prosjekter er gjennomført i flere kommuner, deriblant Drammen, med stort hell. Det er behov for å utrede, med sikte på gjennomføring, hvordan dette kan igangsettes i Øvre Eiker. side 5 av 101
Driftsbudsjett - skjema 1A Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt 1 404 166 425 438 453 625 468 821 484 527 500 759 Rammetilskudd fra staten 1 421 467 428 252 433 860 443 405 453 160 463 129 Skatt på eiendom 0 0 0 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 1 21 362 25 791 22 274 22 875 23 493 24 127 Sum frie disponible inntekter 846 995 879 481 909 759 935 102 961 180 988 015 Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte 2 15 279 13 185 13 085 13 085 13 085 13 085 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 3 331 2 200 2 000 2 000 2 000 2 000 Renteutgifter 30 258 31 900 34 300 38 491 41 379 43 206 Tap finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på investeringslån 45 064 47 770 52 822 61 393 66 411 71 607 Netto finansutgifter -56 712-64 285-72 037-84 799-92 705-99 728 Avsetninger og bruk av avsetninger 3 Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 1 096 8 900 11 140 0 0 0 Til bundne avsetninger 382 1 793 0 0 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 4 018 100 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 290 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 2 830-10 593-11 140 0 0 0 Til finansiering av investeringer 0 2 126 2 200 2 300 2 400 2 500 Til fordeling drift 793 113 802 477 824 382 848 003 866 075 885 787 Fordelt til drift 793 113 802 477 824 382 848 003 866 075 885 788 Merforbruk/ mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Driftsbudsjett - skjema 1B Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordelt til drift pr seksjon: 10 Rådmann, politisk og fellesområdet 5 624 26 098 16 793 17 695 13 348 10 038 11 Service og fellestjenester 37 435 40 628 40 516 41 610 42 733 43 887 12 Samfunnsutvikling 28 767 29 040 29 280 31 139 31 979 32 843 20 Teknisk 59 910 58 555 63 088 64 791 66 540 68 337 30 Grunnskole 180 867 185 967 189 515 194 478 199 729 205 121 30 Barnehage 121 951 125 034 128 534 132 005 135 569 139 229 35 Kultur 17 469 15 342 16 189 16 627 17 075 17 536 50 Helse og omsorg 341 090 321 813 340 467 349 660 359 101 368 797 Sum drift på ansvar 793 113 802 477 824 382 848 003 866 075 885 788 side 6 av 101
Note 1 - Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Skatteinntekter 404 166 425 438 453 625 468 821 484 527 500 759 Rammetilskudd 397 843 405 837 406 508 415 506 424 703 434 103 Inntektsutjevning 23 624 22 415 27 352 27 899 28 457 29 026 Sum skatt og rammetilskudd 825 633 853 690 887 485 912 226 937 687 963 888 Andre generelle statstilskudd: Kompensasjon reform 97 670 550 500 500 500 500 Kompensasjon omsorgsboliger 3 756 3 595 3 497 3 497 3 497 3 497 Rentekompensasjon skolebygg 1 556 1 300 1 186 1 186 1 186 1 186 Flyktningetilskudd 15 380 20 346 17 091 17 692 18 310 18 944 Sum generelle statstilskudd 21 362 25 791 22 274 22 875 23 493 24 127 Sum frie disponible inntekter 846 995 879 481 909 759 935 102 961 180 988 015 Note 2 - Renteinntekter og utbytte Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Ordinære renteinntekter 6 354 5 985 5 885 5 885 5 885 5 885 Aktiv forvaltning renter/verdiøkning 3 331 2 200 2 000 2 000 2 000 2 000 Utbytte 6 500 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Renteinntekter Startlån 2 425 2 200 2 200 2 200 2 200 2 200 Sum renteinntekter og utbytte 18 610 15 385 15 085 15 085 15 085 15 085 Note 3 - Bundne avsetninger Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sum til bundne avsetninger 11 329 1 793 0 0 0 0 Sum bruk av bundne avsetninger 6 003 0 0 0 0 0 side 7 av 101
Budsjettskjema 2A: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Ansvar 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler 145 277 243 774 261 538 163 688 170 625 89 375 Utlån og forskuttering 54 069 15 484 1 7 000 9 500 9 500 9 500 Kjøp av aksjer og andeler 17 225 2 200 2 200 2 300 2 400 2 500 Avdrag på lån 2 080 2 000 2 68 470 2 500 2 500 2 500 Avsetninger 5 459 2 163 3 2 163 1 816 1 692 1 731 Årets finansieringsbehov 224 110 265 621 341 371 179 804 186 717 105 606 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 147 079 215 120 4 235 769 150 450 154 900 89 900 Inntekter fra salg av anleggsmidler 2 787-142 5 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 6 63 470 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 23 004 43 430 25 308 22 738 25 225 8 975 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 18 575 4 163 7 4 663 4 316 4 192 4 231 Andre inntekter 539 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 191 984 262 571 329 210 177 504 184 317 103 106 Overført fra driftsbudsjettet 0 2 200 2 200 2 300 2 400 2 500 Bruk av avsetninger 32 126 850 9 961 0 0 0 Sum finansiering 224 110 265 621 341 371 179 804 186 717 105 606 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 Budsjettskjema 2B: Fordelt til investering: Rådmann, politisk og felles 10 3 078 31 521 1 000 1 000 1 000 1 000 Service og fellestjenester 11 3 862 10 523 3 788 7 500 7 500 7 500 Samfunnsutvikling 12 5 732 11 786 2 500 3 125 3 125 3 125 Teknisk 20 128 790 184 841 253 963 151 438 158 375 77 125 Grunnskole og barnehage 30-31 693 0 0 0 0 0 Kultur 35 419 0 288 0 0 0 Helse og omsorg 50 2 703 5 103 0 625 625 625 Sum investeringer 145 277 243 774 261 538 163 688 170 625 89 375 Prosjektoversikt Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt 2015 2016 2017 2018 2019 ansvar Fordelt til investering: Startlån til videre utlån 5101 9 500 7 000 9 500 9 500 9 500 Helse og omsorg Stedsutvikling i kommunen 6011 2 877 500 500 500 500 Samfunnsutvikling Påkostninger bygg 6131 4 198 4 000 1 000 1 000 1 000 Teknisk Bygningsmessig oppgradering Rådhuset 6134 1 560 2 000 2 000 2 000 Teknisk Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering 6205 94 500 0 0 0 0 Teknisk Grunnerverv 6400 3 449 2 000 1 000 1 000 1 000 Teknisk Investeringer i kirker 6912 3 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Rådmann Utstyr Omsorg + hj.middellager 7000 1 000 0 500 500 500 Helse og omsorg Under prosjektering (tidl 221002) 101199 21 955 117 770 45 000 40 000 40 000 Rådmann IKT-investeringer i utstyr og programvare 110999 8 419 3 030 6 000 6 000 6 000 Service og felles Utvikling og reguleringsprosjekter 121001 6 524 1 500 2 000 2 000 2 000 Samfunnsutvikling Oppgradering sentrumsområder 220904 1 152 2 150 2 200 2 200 2 200 Teknisk Oppgradering av bruer og veier 220995 9 709 10 500 10 200 10 200 10 200 Teknisk Vei og gatelys 220996 2 081 3 000 5 000 5 000 5 000 Teknisk Maskiner og utstyr vei og parkanlegg 220997 2 951 1 720 1 500 1 500 1 500 Teknisk Trafikksikkerhet 220998 4 162 2 550 10 050 5 000 5 000 Teknisk Vestfossen park 221103 4 193 750 0 0 0 Teknisk Teknisk sentral ombygging 221402 850 0 0 0 0 Teknisk Maskiner og utstyr - vann og avløp 230998 1 778 1 000 1 000 500 500 Teknisk Ledninger og kummer vann og avløp 230999 11 627 2 000 2 000 2 000 2 000 Teknisk Ringveien/Villaveien 231301 10 053 12 500 0 0 0 Teknisk Selvbetjent bibliotek Ny 230 Kultur Vestfossen barne- og ungdomsskole* Ny 5 000 50 000 65 000 0 Teknisk Skoleutbygging** Ny Teknisk Sum investeringer og utlån 203 978 179 760 150 450 154 900 89 900 *) Kostnadsanslag i eksisterende skolebehovsplan er lagt til grunn **) Skolebehovsplanen viser at også følgende barneskoler har behov for påkostning og utbygging i perioden frem mot 2025: Hokksund, Røren, Ormåsen og Darbu side 8 av 101
Del 2: Rådmannens forslag til Økonomiplan 2016-2019 - Satsingsområder og årlige mål 2016 Inkl. Faktaark og Gebyrheftet for 2016 Kommunestyrets vedtak er ikke innarbeidet i tekst og tabeller side 9 av 101
INNHOLD 1. INNLEDNING... 12 2. SATSINGSOMRÅDER 2016-2019... 14 2.1 Visjon, verdier og attraktivitet... 14 2.2 Regional drivkraft... 15 2.3 By- og stedsutvikling... 16 2.4 Barn og unge... 19 2.5 Levekår og livskraft... 20 2.6 Miljø, klima energi og beredskap... 22 2.7 Næringsliv, sysselsetting og kompetanse... 23 3. ØKONOMI SAMLET... 26 3.1 Innledning... 26 3.2 Driftsbudsjettet 2016... 27 3.3 Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2017-2019... 39 3.4 Investeringsbudsjettet 2016-2019... 41 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2016... 52 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet... 52 4.2 Service og fellestjenester... 53 4.3 Samfunnsutvikling... 56 4.4 Teknisk... 58 4.5 Skole... 60 4.6 Barnehage... 62 4.7 Kultur... 64 4.8 Helse og omsorg... 65 5. FAKTAARK... 70 5.1 Øvre Eiker Kommune... 70 5.2 Service og fellestjenester... 72 5.3 Samfunnsutvikling... 73 5.4 Teknisk seksjon infrastruktur, inkl. eiendomsforvaltning /drift... 74 5.5 Skole og barnehage... 75 5.6 Kultur... 76 5.7 Helse og omsorg... 77 6 GEBYRHEFTE... 79 6.1 Barnehage - foreldrebetaling... 79 6.2 Skolefritidsordning... 79 6.3 Musikk og kulturskolen... 79 6.4 Utleie lokaler... 80 6.5 Svømmehallene billettpriser... 81 6.6 Biblioteket... 81 6.7 Omsorgstjenester... 81 6.8 Egenandel for trening med frisklivsresept... 82 6.9 Vann- og avløpstjenester... 83 6.10 Renovasjon husholdninger... 85 6.11 Gebyrer hjemlet i lov om eiendomsregistrering... 85 6.12 Gebyrer hjemlet i lov om eierseksjonering... 89 6.13 Andre forvaltningsoppgaver og geodatatjenester... 89 side 10 av 101
6.14 Gebyr for behandling av private planer og byggesaker... 90 6.15 Gebyr for arbeids- og gravetillatelser i veier, parker og friområder... 97 6.16 Feiing og tilsyn... 97 6.17 Enkle inngrep og kontakt på telefon på legevakta... 98 6.18 Landbrukssaker... 99 6.19 Gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall... 99 6.20 Gebyrer for handel med fyrverkeri... 100 6.21 Gebyr for salg og skjenking av alkohol... 100 6.22 Betalingssatser i eiker prestegjeld... 101 side 11 av 101
1. INNLEDNING Det er et stort behov for omstilling i mange av kommunens tjenester i årene som kommer. Dette er et langsiktig arbeid, og har som mål at kommunens tjenester skal være framtidsrettet både med hensyn til økonomisk bærekraft og innbyggeres ønske om å mestre egne liv. Dette innebærer at ledere og ansatte i kommunen må tenke nytt om egen rolle. Vi utfordres på å innlede samarbeid med aktører utenfor kommunens egen organisasjon, vi må ta i bruk ny teknologi som bidrar til trygghet i folks hjem og vi må gjøre tydeligere prioriteringer i hverdagen. Kommunen er i en utfordrende økonomisk situasjon, samtidig som styringsinformasjonen vi har per i dag, ikke er god nok. Dette vil få betydelig oppmerksomhet i 2016, og vil gi et tryggere grunnlag for budsjettarbeid mot 2017. Det satses på ledelse i kommunen, og et toårig lederutviklingsprogram er igangsatt høsten 2015. Øvre Eiker har hatt en vesentlig økning i langsiktig gjeld de siste årene. Under forutsetning av at investeringene må lånefinansieres i perioden 2017-2019 vil handlingsregelen bli overskredet i hele økonomiplanperioden. Eikertun ligger oppå handlingsregelen, men tanken var at det skulle utjevne seg ved å se investeringsnivået over en lengre tidsperiode. Rådmann vil ikke anbefale å bryte handlingsregelen i 2016 og minner om at omfanget på investeringer påvirker kommunens handlingsrom, og får direkte konsekvenser for driften av tjenestene. Kvalitet på innholdet i tjenestene og vedlikehold av eksisterende bygg bør ikke komme i skyggen av nye investeringer. Det er lagt et innsparingskrav på alle seksjoner i 2016. Rådmannen understreker behovet for ansvarlighet i alle ledd i den situasjonen kommunen er i. Skolebehovsplanen ble utarbeidet i 2013. På grunn av lavere befolkningsvekst enn forutsatt, har rådmann satt i gang arbeidet med en revidert skolebehovsplan. Det ble i 2014 fattet vedtak om at utbygging av Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole skulle stå ferdig til skolestart 2017/2018. For Vestfossen barneskole er kapasiteten en utfordring allerede. En utbygging av Vestfossen ungdomsskole vil gi overkapasitet de neste årene. I rådmannens forslag til investeringsbudsjett er ferdigstillelse av skoleutbyggingen i Vestfossen utsatt med ett år. Helse og omsorgstjenestene er i gang med omstilling, og vi begynner å se at innførte tiltak virker. Omstillingen vil imidlertid ta mer tid enn forutsatt. Vi skal endre en døgnkontinuerlig tjeneste, det er en tung skute å snu. Samtidig gir omstillingen mulighet for å løfte blikket mot fremtidens omsorgstjeneste og Øvre Eiker bør ha ambisjoner på dette området. Innflyttingen på nye Eikertun våren 2016 er et stort løft, logistikken rundt flytting av svært sårbare mennesker krever nøye planlegging. Samtidig skal de gamle byggene også tas i bruk på nye måter. Fleksibel bruk av byggene er et stikkord for at dette skal bli vellykket. Boligsituasjonen i kommunen er krevende. Mange sliter med å komme inn på boligmarkedet, og enkelte strever med å beholde et boforhold. Dette er et problem side 12 av 101
kommunen må finne løsninger på i årene som kommer. Det har vært satset på stedsutvikling i Øvre Eiker over tid. Stedsutvikling videreføres med innbyggerinvolvering via grendeutvalgene som sentralt element. For at Øvre Eiker også i framtiden skal være i tet når det gjelder lokalsamfunnsengasjement, vil vi i 2016 starte et strategisk arbeid knyttet til bruker- og innbyggerinvolvering. Målet med det er å finne nye former for slik involvering, for å treffe enda flere innbyggere og ta i bruk nye kanaler for folks engasjement. Skolene i Øvre Eiker har over tid jobbet strategisk med bedring av skoleresultatene. Systematisk arbeid basert på forskning, samarbeid med et høgskolemiljø og fokus på ledelse er de viktigste forklaringene på at vi lykkes. Trykket på skoleresultater opprettholdes, samtidig med at det skal jobbes med å videreutvikle skolenes kollektive praksis. Det gis et barnehagetilbud av god kvalitet i Øvre Eiker. Kommunens bunnplanke er at ungene skal bli sett, hørt og verdsatt med andre ord anerkjent som den de er. Det jobbes systematisk med utvikling av det personlige lederskapet hos styrerne og de pedagogiske lederne i barnehagene. Næringsutvikling har vært et prioritert område de siste årene. Arbeidet skal videreføres, og en ny næringsplan skal vedtas i 2016. Kommunens rolle som tilrettelegger for næringslivet er i ferd med å finne en fruktbar form. Det legges opp til et meget stramt løp knyttet til Buskerudbyen og arbeidet med Buskerudbypakke 2 våren 2016. En statlig prioritering av Buskerudbypakke 2 forutsetter at alle partnerne i Buskerudbyen er enige om innholdet i pakken. By- og kommunestyrene i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker og fylkestinget i Buskerud fylkeskommune må fatte likelydende vedtak i 2016. 2016 kan kalles et analyseår for Øvre Eiker. Vi skal ved utgangen av 2016 vite mer om hvor vi står, og dermed vite mer om alternative veier og kommunens handlingsrom framover. Hokksund, 30. oktober 2015 Trude Andresen rådmann side 13 av 101
2. SATSINGSOMRÅDER 2016-2019 Kommunestyret vedtok rullert Kommuneplan i sitt møte 2. september 2015. Dette dokumentet er handlingsprogrammet til kommuneplanen. Vi har forsøkt å knytte Kommuneplanens målsettinger tett sammen med de enkelte mål for 2016. Målene for 2016 er forsøkt formulert som effektmål altså det vi ønsker å oppnå for kommunens innbyggere. Samtidig er det ønskelig å kunne svare på om målene faktisk er oppnådd, så målformuleringene er forsøkt formulert på en slik måte at dette er mulig. Vi vil -formuleringene i de grønne boksene er fra Kommuneplanen, og er vedtatt tidligere. 2.1 Visjon, verdier og attraktivitet Visjon Visjonen Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker har i snart 20 år vært styrende for samfunnsutviklingen og tjenestene. Visjonen og det overordnede verdigrunnlaget videreføres i ny kommuneplanperiode. Dette grunnlaget skal utvikles videre og gis konkrete uttrykk i nært samspill med brukere, pårørende, innbyggere, lag, foreninger og næringsliv. Verdier Kommunens overordnede verdigrunnlag er sammenfattet i Verdimanifestet. Attraktivitet Attraktivitet og omdømme henger nært sammen og omfatter to dimensjoner: Hvordan Øvre Eiker, med byen, stedene og landskapet, oppfattes som sted å bo, arbeide og besøke. Hvordan organisasjonen Øvre Eiker kommune oppfattes som lokaldemokrati, samfunns-utvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver. Øvre Eiker kommune fikk i 2014 Europarådets utmerkelse for godt lokalt styresett. Vurderingen som lå til grunn, viser at innbyggerne i stor grad har tillit til lokalt politisk arbeid og måten administrasjonen utfører sine oppdrag. Dette gir et godt grunnlag for fornyet innsats med basis i visjon og verdigrunnlag. For at kommunens visjon skal leve videre, må arbeidet med konkretisering stadig fornyes og revitaliseres. Det er derfor viktig at vi utvikler nye metoder for samarbeid med brukere og innbyggere og etablerer nye kanaler for engasjement. Vi vil Holde visjonen og verdigrunnlaget høyt og fornye det i takt med utviklingen i samfunnet. Styrke lokaldemokratiet ved god dialog og tillitsfullt samarbeid med innbyggere, lag, foreninger og næringsliv. Styrke og videreutvikle stedsutviklingsmodellen med nærdemokrati som bidrar til aktive og helsefremmende lokalsamfunn. side 14 av 101
Utvikle kommuneorganisasjonen som profesjonell samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver, med klar forankring i visjon og verdigrunnlag. Legge avgjørende vekt på omstilling for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, med evne til å ivareta ønsket vekst og tjenester som innbyggerne etterspør. Mål for 2016: 2.1.1 Det skal utvikles en strategi for innbygger- og brukermedvirkning som bygger på kommunens visjon. Samskaping av kommunens tjeneste- og samfunnsutvikling med innbyggere og brukere vil være et bærende element. Ansvar: Rådmann, Kultur 2.1.2 Enda flere innbyggere finner det meningsfullt å delta i lokal-demokratisk arbeid, i frivillighet, i deltakelse i nærmiljøet og som deltaker i valg. Ansvar: Samfunnsutvikling, Kultur 2.1.3 Nødvendige prosesser for å effektivisere og utvikle kommunedriften for framtidig økonomisk bærekraft er identifisert og igangsatt. Ansvar: Rådmann, Service og fellestjenester, øvrige seksjoner 2.1.4 Øvre Eiker kommune er en attraktiv arbeidsplass preget av god ledelse, myndiggjorte medarbeidere, høy fagkompetanse og profesjonalitet. Ansvar: Service- og fellestjenester, alle seksjoner 2.2 Regional drivkraft Hokksund et sterkt regionalt senter og knutepunkt Øvre Eiker kommune og Hokksund by har en strategisk plassering langs hovedtransportårer, lokalisert mellom de tre øvrige byene i Buskerud: Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Hokksund er et sterkt regionalt senter og knutepunkt. Dette er en status som er i samsvar med fylkeskommunens overordnede planer, og Areal og transportplan for Buskerudbyen. Buskerudbyen Prosjektet Buskerudbyen representerer en ny type samarbeidsregime, der statlige etater, Buskerud fylkeskommune og fem kommuner har inngått et forpliktende samarbeid om miljø, areal og transport i bybåndet fra Lier til Kongsberg. Grunnlaget er lagt for å kunne forhandle med staten om en samlet transportpakke for området. For Øvre Eiker kommune er det avgjørende å finne løsninger på styrket togtilbud og nødvendige investeringer i jernbane og det overordnede veinettet i området. Planlegging og bygging av ny trase for rv 35 fra Hokksund til Åmot har høy prioritet. Regionalt samarbeid Øvre Eiker kommune har et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid, og har side 15 av 101
samtidig solid tradisjon for å drive samfunnsutvikling og fornyelse av tjenestene i samarbeid med nabokommuner og i regionale fora. Gjennom Samarbeidsalliansen for Osloregionen og Vestregionen er Øvre Eiker kommune knyttet til et samarbeid for å utvikle Hovedstadsområdet. Vi vil Bidra aktivt i det regionale samarbeidet og utnytte den regionale vekstkraften for å oppnå befolkningsvekst og næringsutvikling, og styrke knutepunktene og stedsutviklingen. Realisere en framtidsrettet areal- og transportpakke for bybåndet i Buskerudbyen. Arbeide med kommunereformen med utstrakt medvirkning slik at det velges løsninger som tjener innbyggerne og næringslivet. Hente impulser og bygge kompetanse gjennom økt samhandling med miljøer utenfor Norge Mål for 2016: 2.2.1 Kommunereformen er konkludert på grunnlag av god medvirkning fra innbyggerne og dialog med nabokommunene. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling 2.2.2 Det er gjort vedtak om ei framtidsretta transportpakke for Buskerudbyen. Ansvar: Samfunnsutvikling 2.2.3 Det er gjort nødvendige arealavklaringer for jernbaneutbygging mellom Drammen og Hokksund og det er avklart korridor for ny trase for rv 35 mellom Hokksund og Åmot. Ansvar: Samfunnsutvikling 2.3 By- og stedsutvikling Stedsutvikling Stedsutvikling er den styrende strategien for samfunnsutvikling i Øvre Eiker kommune. Modellen bygger på sterkt lokalt engasjement for utviklingen av stedene, og at det er nødvendig å ha en rekkefølge i prioritet mellom stedene. Skolene, og også barnehagene, er selve fundamentet for stedene. Gjennom behandlingen av skolebehovsplanen har kommunestyret stadfestet at alle stedene fortsatt skal ha sine skoler. Arbeidet med stedsutvikling bygger på at byen og stedene skal utvikle seg med et oppdrag og med trygg forankring i stedets historie og egenart. Kultur er en svært viktig del av stedsutviklingen. Samarbeidet med idretten har bidratt sterkt til at en helhetlig utbygging av skole, idrett og andre kulturaktiviteter er sett i sammenheng. Dette gjelder ikke minst byggingen av kunstgressbaner, samarbeidet om løypenettet og kjøring av skiløyper. side 16 av 101
Boligbygging Øvre Eiker kommune har hatt en årlig befolkningsvekst på mellom 1 og 2 % i perioden 2010-2014. Areal- og transportplanen for Buskerudbyen legger til grunn en befolkningsvekst i Øvre Eiker kommune på 4.000 den neste 12 årsperioden. Det gir en årlig befolkningsvekst på ca. 1,8 %. Det er usikkerhet også nasjonalt om befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen i Øvre Eiker har de siste 2 årene vært klart lavere enn dette. Kommuneplanen angir at en økende andel av nye boliger skal bygges i Hokksund og Vestfossen som de sentrale knutepunktene i kommunen. Det skal legges opp til betydelig utvikling i sentrumsområdene, samt tilrettelegging ved knutepunktet ved Darbu stasjon. Dette gir et økt fokus på tilrettelegging for boligbygging i gangavstand fra stasjonen. Til tross for prioritert stedsutvikling, har Skotselv hatt en svært lav nybygging av boliger de siste årene. Nå er flere områder klargjort for bygging, og det forventes en høyere takt i boligbyggingen og tilflytting de første årene i perioden. Det er et mål at byen og stedene skal kunne tilby attraktive boliger til alle innbyggere. Det betyr at en må tenke på ulike livsfaser og familiesituasjoner. Også i Øvre Eiker består et økende antall husholdninger av én person. Næringsutvikling Økt tilrettelegging for næringsutvikling i og omkring sentrumsområdene er en viktig del av by- og stedsutviklingsarbeidet. I næringsplanen er handels- og sentrumsnæringene i Hokksund definert som et eget innsatsområde i inneværende og kommende planperiode, mens til-rettelegging for kulturnæringene er en høyt prioritert del av stedsutviklingsarbeidet i kulturhovedstaden Vestfossen. Prioritering i stedsutviklingen Hokksund Det skal vedtas en byplan i 2016. Planarbeidet er samordnet med Jernbaneverket regulering av knutepunktet Hokksund stasjon. Næringsplanen prioriterer arbeidet med næringsutvikling, handel og aktiviteter i Hokksund sentrum. Tiltak vil bli prioritert i nært samarbeid md handelsstanden, gårdeierne og Næringsrådet. Nybygget på Eikertun skal ferdigstilles og tas i bruk, og det er samtidig lagt til rette for utvidelse av næringsområdet og trafikksikkerhet i området. Røren Forberedelse til bygging av fortauet langs fv 63 skal sluttføres og gjennomføres fra 2017. Avklaring av hva som skal gjøres med området langs Hoenselva hvis dammen skal rives, skal gjøres i nært samarbeid med grendeutvalg og naboer. Bygging i Roaskogen vil fortsette i 2016 og framover. Det blir tatt initiativ for regulering for boligbygging i Plommeveien. Vestfossen Arbeidet med Vestfossen Park vil bli sluttført i 2016. Skolene i Vestfossen står foran utbygging. Tempoet i denne utbyggingen skal endelig avklares i budsjettbehandlingen. Sanitæranlegg for båter og ny brygge er under planlegging i samarbeid med båtforeningen i side 17 av 101
Vestfossen. Trafikksikker kryssing av sporene ved Vestfossen stasjon er et prioritert tiltak i Buskerudbysamarbeidet. Fiskum Fiskum har prioritet i stedsutviklingsarbeidet også 2016. Bygging av nedføringsveien vil starte i 2016 og det skal planlegges og gjennomføres etterbrukstiltak på avlastet veinett. Dette vil være et høyt prioritert tiltak i 2016 og 2017. Aktivitetsanleggene ved skolen er under arbeid og vil bli sluttført i 2016. Boligbygging i Prestegårdsskoen kan komme i gang i 2016, og det er ønskelig at grunneierne fortsetter tilrettelegging for å regulere boligområdet vest for skolen. Det forventes avklaringer om utvikling av Fiskum Næringspark. Den øremerkede bevilgningen til stedsutvikling er foreslått på 500.000 kr. Bruk av midlene vil bli avklart i kommunestyret etter forslag fra Fiskum grendeutvalg. Skotselv Samarbeidet med Grendeutvalget vil bli konsentrert om å utnytte de tiltakene som er gjennomført i stedsutviklingsprosjektet. Rehabilitering av Bakke Kirke vil starte opp i 2016. Det vurderes et samarbeid om en kampanje for å markedsføre mulighetene for boligbygging. Trafikksikker gangforbindelse mellom Smedsvingen og butikken vurderes av Statens vegvesen. Det arbeides for å utnytte mulighetene som medlemskapet i nettverket Ring of European Cities of Iron Works gir. Ormåsen Ny Ormåsen SFO vil stå ferdig våren 2016. Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid for boligområdet sørskolen og myra ved skolen. Øvre Eiker kommune legger til rette for trafikksikker atkomst til skolen, samt parkering. Det arbeides for oppgradering av bussholdeplassen som ledd i Buskerudbysamarbeidet. Vi vil Videreføre og styrke by- og stedsutviklingen som overordnet grep i samfunnsplanleggingen. Legge vekt på hvordan stedene i enda større grad kan stimulere til økt aktivitet og involvering av innbyggerne. Boligprogrammet skal styrke knutepunktene og legge til rette for miljøvennlig transport, samtidig som det skal sikres utvikling og vekst i alle kommunens tettsteder. Kulturlandskapet og dyrket mark skal ivaretas som sentrale verdier for våre innbyggere. Mål for 2016: 2.3.1 Kommunestyrets langsiktige strategi for utvikling av Øvre Eiker kommune er konkludert gjennom vedtatt planstrategi. Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner. 2.3.2 Prosjekt stedsutvikling Fiskum gjennomføres i nært samarbeid med grendeutvalget, i 2016 med prioritet på nedføringsvei, etterbrukstiltak og aktivitetsanlegg ved skolen. Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk side 18 av 101
2.3.3 På Ormåsen er nye boligområder, aktivitetsområde og infrastruktur planlagt for gjennomføring som et helhetlig prosjekt. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk 2.3.4 Vedtatt Byplan ivaretar Hokksund som regionalt knutepunkt og attraktivt kommunesenter. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Kultur 2.3.5 I Kulturhovedstaden Vestfossen øker antallet kulturarbeidsplasser og det frivillige kulturlivet blomstrer. Ansvar: Kultur, Samfunnsutvikling, Teknisk 2.4 Barn og unge Barn og unge er vår fremste ressurs Satsingsområdet Barn og unge omtaler kommunens tjenester, tilbud og muligheter for aldersgruppa 0-18 år. Kommunen ønsker å presentere gode primærtjenester innenfor skole og barnehage, sammen med et kulturelt mangfold av aktiviteter på fritida. Supplerende støttefunksjoner innenfor familie og helseområdet skal også holde et godt faglig nivå, og fungere på en tilfredsstillende måte for alle. Barn og unge er kommunens fremste ressurs, og må foredles på beste måte for å utvikle Eiker-samfunnet videre. Kunnskap og kompetanse Grunnskolen og barnehagene i Øvre Eiker kommune har to relativt ferske visjoner som tydeliggjør og peker på kunnskap og kompetanse som den sentrale plattformen for å kunne leve et godt liv i dagens samfunn. Gjennomgående og gjennomgripende innsatser i tjenestene er rettet mot sosial kompetanse, anerkjennelse, mestring og personlig vekst både i barnehage og skole. Som ung innbygger skal du oppleve å bli hørt, sett og verdsatt og utvikle et positivt selvbilde. Gjennom Kompetanse for framtida som barnehagevisjon, og skolevisjonen Kunnskap gir muligheter, tilføres tyngde til skolens lokale hovedoppdrag. På individnivå er det avgjørende med et visst kunnskapsnivå for at du skal kunne velge deg det livet du ønsker, og det er nødvendig at læringsløpet fra 0-16 inspirerer elevene til å velge videregående-, fag- og høgskole- eller universitetsutdanninger. På ungdomstrinnet jobber elevene systematisk og individuelt i til sammen over 100 timer gjennom tre skoleår med faget utdanningsvalg, for å bli tryggere på egne yrkes- og utdanningsvalg. Den nye yrkes- og utdanningsmessa, som også er et viktig ledd i næringsplanen, tilbyr elevene et møte med yrker de er nysgjerrige på, og en rekke utdanningsinstitusjoner innen yrkes- og høyskolefagene. Det bør nevnes at 99 % av ungdommen som går ut av ungdomsskolen starter på videregående opplæring. Volumet på barnehageplasser synes å være under kontroll i henhold til et sannsynlig behov. side 19 av 101
Det vil bli bygget en ny ikke-kommunal barnehage i Harakollen med antatt åpning høsten 2016. Skolekapasiteten utfordres kraftig i perioden frem til 2030. Kultur- og fritidstilbudet i Øvre Eiker kommune er allsidig om mangfoldig. Det prioriteres ressurser for at kommunen skal være kulturmessig attraktiv. Mye av aktiviteten skjer i frivillige lag og foreninger, og det legges vekt på å ytterligere utvikle samhandlingen mellom kommunen og disse. Kultur- og fritidstilbudene skal ha en lav terskel slik at alle har mulighet til å delta, samtidig som kvaliteten på tilbudene skal være så god at de blir valgt av barn og unge med ambisjoner. Vi vil At alle barn og unge trives, opplever mestring og har personlig vekst. At alle elever benytter sine ressurser for best mulig læringsutbytte. At fritidstilbudet innen kultur og idrett er attraktivt for barn og unge og inkluderer barn og unge fra alle grupper i samfunnet. Mål for 2016: 2.4.1 Elevenes læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage 2.4.2 Andelen elever som trives, opplever mestring og medvirkning er høyere enn nasjonalt snitt. Ansvar: Skole og barnehage 2.4.3 Revidert skolebehovsplan er vedtatt på bakgrunn av rullerte elevtalsprognoser og kommunens økonomiske handlingsrom. Ansvar: Skole og barnehage 2.4.4 Alle barn skal bli sett og anerkjent, slik at det legges til rette for personlig vekst og utvikling. Ansvar: Skole og barnehage, Kultur, Alle seksjoner 2.4.5 Barnehagene arbeider systematisk med språk i et tidlig innsats perspektiv Ansvar: Skole og barnehage, Kultur 2.5 Levekår og livskraft Som kommuneplanområde omhandler levekår og livskraft de overordnede linjer knyttet til mulighetene for å leve det gode liv i Øvre Eiker. Innbyggere i alle aldre skal gis muligheten til å velge det gode liv slik de selv definerer det. Den kommunale tjenesteproduksjonen rettet mot barn, unge og eldre har mestring som fundament for innretningen på tjenestene. Mestring er essensielt for ethvert menneskes trivsel og utvikling. I praksis betyr det at alle skal bli møtt som det unike mennesket de er. side 20 av 101
Innenfor eldreomsorgen vil det komme en dreining fra fokus på kompenserende tiltak, til å ha fokus på menneskenes iboende ressurser. Det vil bety at tjenesten vil bli innrettet mot å sette innbyggeren i stand til å mestre eget liv så langt det er mulig. Kommunen skal spørre folk: Hva er viktig for deg, og tilnærmingen skal handle om hvilke ressurser som bor i folk, ikke hva som er i vegen med folk. Bo-form og aktivitetstilbud er viktige momenter i denne sammenhengen. Det antas at folk vil bo lengst mulig hjemme, og leve livet i vante omgivelser. Fra litt utpå 2020-tallet øker andelen eldre (+80) og kommunen må bruke tida fram til da på å omstille de tradisjonelle omsorgstjenestene. Det må utvikles nye og sammensatte tjenester for at det gode liv kan leves i eget hjem også i livets siste etapper. Øvre Eiker kommune sin folkehelseprofil forteller at det bør jobbes systematisk for å bedre folks folkehelse. Folkehelsa påvirkes av samfunnsforhold, men også kunnskaper og holdninger hos den enkelte. Kommunen må bygge allianser med innbyggerne, der begge parter tar ansvar og bidrar. Dette innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et forebyggende og mestringsperspektiv. Alle kommunens virksomheter skal arbeide for å fremme helsen til innbyggerne i Øvre Eiker. Kommunen vektlegger å legge til rette for en god balanse mellom retten til å være individuell samtidig som fellesskapet blir ivaretatt. Det skal bygges videre på disse strategiene: Kommunen har et rikt frivillig organisasjonsliv der det er lav terskel for å delta. Kommunen sikter også mot å knytte frivilligheten tettere på tjenesteutviklingen: vi ønsker mer samskaping av tjenestene. Innbyggermedvirkningen i utviklingen av lokalsamfunnet videreutvikles gjennom arbeidet i grendeutvalgene, men andre kanaler for engasjement vurderes også gjennom ny strategi for innbygger- og brukermedvirkning. Kultur har en helt sentral plass i dette innsatsområdet. Samspillet mellom frivillig og kommunalt kulturliv må avstemmes, innrettes og koordineres på en slik måte at et godt og allsidig tilbud er tilgjengelig for innbyggerne. Et konkurransedyktig, bærekraftig næringsliv med vekstkraft bygger i stor grad på de samme verdiene som resten av lokalsamfunnet, og kommunens evner som tilrettelegger. Vi vil Øvre Eiker kommune har en gjennomgående positiv utvikling av folkehelseprofilen i planperioden. Kommunens andel av eldre innbyggere som lever det gode liv i eget hjem øker. Kultur-/idrettstilbudet oppfattes som attraktivt for kommunens innbyggere. Gjennomføre kulturstrategien og sluttføre kommunedelplan for kulturminner. Mål for 2016: 2.5.1 Kommunens helse- og omsorgstjenester bidrar til at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem Ansvar: Helse- og omsorg side 21 av 101
2.5.2 Det skal utvikles en helse- og velferdsplan med vekt på løsninger av fremtidens utfordringer i Øvre Eiker. Ansvar: Helse- og omsorg, Samfunnsutvikling 2.5.3 Eikertun og øvrig bygningsmasse i omsorgstjenesten, er videreutviklet med fleksibel bruk for mange brukergrupper, med velferdsteknologi og samarbeid med frivillige. Ansvar: Helse- og omsorg, Teknisk 2.5.4 Gjennomsnittlig stønadsperiode for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned. Ansvar: Helse- og omsorg 2.5.5 Øvre Eiker har et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper. Ansvar: Helse- og omsorg. Samfunnsutvikling 2.6 Miljø, klima energi og beredskap Klima- og energiplan for Øvre Eiker ble vedtatt i kommunestyret i 2009. Planen er fulgt opp spesielt med tiltak for redusert energibruk i kommunale bygg, samarbeidet om miljø, areal og transport i Buskerudbyen, og gjennom en aktiv skogbrukspolitikk. Økt og kraftigere nedbør er forhold som kommunene må ta hensyn til i stadig sterkere grad for å unngå flomskader, ras mv. Økt og kraftigere nedbør får også konsekvenser for vannavløpsanlegg som må dimensjoneres for å ivareta dette. Plan for håndtering av overvann vil være en sentral del av dette arbeidet. Det gir behov for investeringer framover. Vannforvaltning har vært et viktig område som oppfølging av EUs vanndirektiv. Forvaltningsplaner vil bli utarbeidet, og det vil bli et sentralt satsingsområde i årene framover å følge opp disse handlingsplanene lokalt. Bedre vannkvalitet i vassdragene er viktig for den lokale bruken og for folkehelsa. Øvre Eiker kommune har en mangfoldig og artsrik natur. Denne rikdommen skal forvaltes på en måte som ivaretar både bruk og vern. Utmarka og kulturlandskapet gir Øvre Eiker kommune særpreg og gir innbyggerne gode muligheter for friluftsliv og opplevelser. Laksefisket i Drammenselva er en stor verdi, og kommunen skal bidra til at det unike kultiveringsarbeidet kan videreføres. Våren 2015 ble det utarbeidet en ny, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Øvre Eiker kommune. 17 ulike områder ble vurdert. Seksjonene skal nå jobbe videre med anbefalte risikoreduserende tiltak. Flere av tiltakene krever samarbeid på tvers i organisasjonen. Internt beredskapsplanverk skal revideres i løpet av 2016. Helse- og omsorgsseksjonen er i gang med å lage en ny plan for Evakuering- og pårørendesenter (EPS). Det jobbes også for å øke kompetansen i side 22 av 101
bruk av krisestøtteverktøyet CIM. Vi har i dag en kriseledelse som består av rådmann, ordfører og kommuneoverlege. Seksjonslederne tiltrer kriseledelsen ved behov. I tillegg har vi etablert en krisestab som kan bistå kriseledelsen. Krisestaben består av personalsjef, tjenesteleder IKT, kommunikasjonsrådgiver, politisk sekretær, beredskapskoordinator teknisk seksjon, og beredskapskoordinator personalavdelingen. Vi vil Rullere Klima- og energiplan og sette mål for dette arbeidet som støtter opp under nasjonale mål for reduserte utslipp av klimagasser. Utarbeide ny ROS-analyse parallelt med rulleringen av kommuneplanen. Gjøre vurdering av grunnforhold under marin grense. Innrette kommunale tjenester slik at en forebygger skader av flom og ras. Forvalte skogen slik at tilveksten binder minst 30 000 tonn CO2/år Prioritere oppfølging av tiltaksplaner for vassdragene. Sikre naturressursene, det biologiske mangfoldet og økosystemene, og ivareta og gjøre tilgjengelig de gode kvalitetene i kultur- og naturlandskapet. Mål for 2016: 2.6.1 Ny klima- og energiplan gir klare mål for bærekraftig forvaltning i Øvre Eiker kommune. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, alle seksjoner 2.6.2 Helhetlig plan for overvannsbehandling er vedtatt. Ansvar: Teknisk, Samfunnsutvikling 2.6.3 Flere går og sykler. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Skole- og barnehage 2.6.4 ROS-analyse og beredskapsplanverk er politisk behandlet Ansvar: Service og fellestjenester 2.7 Næringsliv, sysselsetting og kompetanse I kommuneplan for 2010-2022 ble Strategisk Næringsplan for Øvre Eiker 2011-2015 initiert, og næringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i 2011. I ny kommuneplan videreføres kommunens næringspolitiske plattform under samme visjon som for kommuneorganisasjonen for øvrig: Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Det overordnede målet for næringsarbeidet videreføres: Øvre Eiker er den mest attraktive næringskommunen i Nedre Buskerud. side 23 av 101
Hovedmålene i næringsplanen legges til grunn også for den kommende kommuneplanperioden: Innsatsen fokuseres omkring følgende tema (i alfabetisk rekkefølge): Arealkrevende næringer Dialog med næringer og bedrifter Gründere og etablerere Handels og sentrumsnæringene Kommunal service Kulturnæringer Landbruksnæringer Yrkeskunnskap og utdanning Det er vedtatt at næringsplanen skal rulleres tidlig i 2016. Vi vil Bygge næringspolitikken på å videreutvikle et nært samspill med næringer, bedrifter og grunneiere. Bidra til næringsutvikling i regionen og i Øvre Eiker kommune gjennom et aktivt og forpliktende regionalt samarbeid. Fortsette satsingen på stedsutvikling, tjenester og kommunal service som sentralt område for næringsutvikling. Videreføre satsing på næringsutvikling i landbruket og i kulturnæringene. Prioritere tilrettelegging av nye næringsarealer og dialog om utnyttelse av eksisterende arealer for næring Mål for 2016: 2.7.1. Sluttbehandle ny og omforent strategisk næringsplan for 2016 2019, som er utviklet i nært samarbeid med lokalt næringsliv, samt by- og grendeutvalg. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling 2.7.2. Bedre tilbudet til etablerere og grundere gjennom et forpliktende og regionalt samarbeid om gründernettverk, veiledning og opplæring. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling 2.7.3 Bidra aktivt til synliggjøring av Hokksund som et attraktivt valg for handel, helsetjenester, aktiviteter og utdanning gjennom samarbeidskonseptet Opplev Hokksund ekte og personlig. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling, Teknisk 2.7.4 Søke muligheter i å videreutvikle kommunens anskaffelsesstrategi for innovasjon i tjenestene og vekst og verdiskaping i lokalt næringsliv side 24 av 101
Ansvar: Rådmannen, Service- og fellestjenester 2.7.5. Bidra til utvikling av nye næringer i landbruket, med vekt på produktutvikling og nye markedsførings- og salgskanaler, gjennom samarbeidskonseptet Ekte Eiker. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling 2.7.6 Bidra til økt profesjonalisering i kulturnæringene gjennom etablering av nettverk for kulturbedrifter og kunstnere, med vekt på produktutvikling og nye markedsførings- og salgskanaler. Ansvar: Rådmannen, Kultur, Samfunnsutvikling 2.7.7 Legge til rette for ny virksomhet på eksisterende næringsarealer i nært samarbeid med grunneiere og andre interessenter. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling, Teknisk side 25 av 101
3. ØKONOMI SAMLET 3.1 Innledning Dette kapittelet omhandler den samlede økonomien for 2016 og viser utviklingen i perioden 2016-2019. Både drifts- og investeringsbudsjettene blir omtalt. I tillegg presenteres de investeringsprosjektene rådmann foreslår bevilgning til i 2016 i en egen oversikt. Kommentarene vedrørende økonomi i den enkelte seksjon er beskrevet sammen med seksjonenes tiltak og økonomi i kapittel 4. Det er benyttet noen KOSTRA-indikatorer for å belyse eller underbygge oppfatninger. Sammenligningskommuner skal være konsistent over tid. De aktuelle valgene som er lagt til grunn er: - Sammenligne Øvre Eiker kommune med seg selv over tid - Gruppe 7* (gruppen består av 31 kommuner) - Buskerud - Landet ekskl. Oslo * Statistisk sentralbyrå (SSB) grupperer sammenlignbare kommuner. Øvre Eiker er plassert i gruppe 7 for mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Befolkningsutvikling frem til 2040 Kilde: SSB fremskrevet befolkningsvekst middels nasjon vekst Bildet viser at barn og unge vil utgjøre en forholdsvis mindre andel av befolkningen enn i dag, mens aldersgruppen over 67 år viser en tydelig økning i perioden. Flere tabeller og detaljer knyttet til befolkningsvekst fremkommer i kapittel 5 Faktaark. side 26 av 101
3.2 Driftsbudsjettet 2016 3.2.1 Statsbudsjettet Gangen i regjeringens informasjon vedrørende kommuneøkonomien: I mai måned legges kommuneproposisjonen for kommende år frem. Kommuneproposisjonen beskriver vekstanslag og vesentlige endringer i oppgaver og økonomi for neste år Forslag til statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober. Budsjettet inneholder en status og nye anslag på inntekter og kostnader for inneværende år i tillegg til budsjett for kommende år. Statsbudsjettet blir vedtatt i Stortinget medio desember og rådmann må derfor bygge sitt budsjettforslag for Øvre Eiker kommune på forslaget til statsbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem i mai og beskriver endringer i forutsetningene fra statsbudsjettet for inneværende år Sammen med RNB legges kommuneproposisjonen for kommende år frem Økonomisk opplegg for kommunesektoren i 2016 Alle tall i milliarder kroner Kommune prp 2016 (mai 2015) Forslag Statsbudsjett 2016 Økning frie inntekter 4,5-5 4,7 Demografi 1,7 1,7* Pensjonskostnader utover deflator 0,9 0,9 Helsestasjoner, psykiatri, rus og fleksibelt 1,0 1,0 barnehageopptak Økte kostnader til fylkesveier 0,2 0,2 Underliggende vekst diverse kostnadstunge 0,4 tjenester Sum utgifter 4,2 3,8 Mulig handlingsrom 0,3-0,8 0,9 *) Teknisk beregningsutvalg har beregnet kommunene utgiftsøkning til å bli 2,1 mrd.kr. Tabellen viser at det kun er små endringer i fra kommuneproposisjonen for 2016 til regjeringens forslag til statsbudsjett. Skattøre Den kommunale skattøren endres fra 11,25 % i 2015 til 11,8 % i 2016. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal utgjøre 40 %. 3.2.2 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Det overordnede målet med inntektssystemet er å jamne ut kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og side 27 av 101
forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning eller inntektsutjevning). Skatt og rammetilskudd betegnes som kommunenes frie inntekter. Sammen med momskompensasjonen skal disse inntektene dekke ca. 80 % av kommunenes utgiftsbehov. For de resterende 20 % må kommunene selv skaffe inntekter, som f.eks. brukerbetaling, utbytte, eiendomsskatt, finansinntekter. Årlig beregnes det et gjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger i Norge. For 2016 utgjør dette 48.097 kr. Rammetilskuddets andel av utgiftsbehovet kalles innbyggertilskudd og er på 22.668 kr for 2016. Innbyggertilskuddet for den enkelte kommune justeres for strukturelle forskjeller, som f.eks alderssammensetningen i befolkningen. Ut fra disse beregningene er Øvre Eiker kommune en kommune som er mindre kostnadskrevende å drifte enn landsgjennomsnittet. For 2016 viser beregningene at kommunen også er forholdsvis rimeligere å drifte enn i 2015. Det medfører at trekket i innbyggertilskuddet blir større enn i 2015. I hovedsak skyldes dette at Øvre Eiker har forholdsvis færre barn og eldre over 90 år enn tidligere. Skatteinntektene til kommunene er andel av innbyggernes innbetalte skatt på formue og inntekt. Innbetalt skatt fordeles til kommunen, fylkeskommunen, staten og folketrygden. Også når det gjelder skatteinntektene er det en ordning i inntektssystemet som delvis ivaretar at kommunene har ulike skatteinntekter pr innbygger. 10 ganger årlig beregnes en gjennomsnittlig inntekt pr innbygger for landet totalt og pr kommune. Kommuner som har skatteinntekter utover landsgjennomsnittet får et trekk som benyttes til kompensasjon til de kommunene som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Kommunene blir ikke justert helt ned eller helt opp til landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet betegnes som lavinntektskommuner. Øvre Eiker kommune er en lavinntektskommune. 3.2.3 Hovedprioriteringene for kommunesektoren i forslag til statsbudsjett 2016 Fylkesmannens informasjonsbrev til kommunene om regjeringens forslag til statsbudsjett ligger vedlagt den politiske saken. Brevet er mer utfyllende og detaljert enn det som er trukket frem og kommentert nedenfor. Følgende tiltak gjennomføres med endringer i rammetilskuddet: 9 mill.kr endring produksjonsansvar av valgkort - helårseffekt -613,4 mill.kr overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten fra 1.6.2016 Barnehage: -131 mill.kr økt makspris på foreldrebetalingen - helårseffekt. Maksprisen økes med 100 kr per måned til 2.580 kr 156 mill.kr økning - helårseffekt. Fra 1.8.2015 ble det innført et nasjonalt minstekrav for foreldrebetaling -41,7 mill.kr reduserte administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav 52,6 mill.kr gratis kjernetid - helårseffekt 175,2 mill.kr for økning av kommunenes forpliktelse 98 til 100 % for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager -329,1 mill.kr endret finansiering, bl.a. vedr. pensjonsutgifter til ikke-kommunale barnehager side 28 av 101
Skole: 75,6 mill.kr ny naturfagstime 5.-7. trinn -106,1 mill.kr flere elever i statlige og private skoler avlaster rammetilskuddet Helse og omsorg 1206,6 mill.kr innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp. Tidligere har dette vært utbetalt som tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet 200 mill.kr rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 7,1 mill.kr vedr. krisen i Syria -10,9 mill.kr IKT-modernisering Husbanken, Startlån -0,5 mill.kr flytting av utredningsansvar ved adopsjon Skjønnstilskudd Skjønnstilskudd er en pott som disponeres av fylkesmannen og tildeles kommunene etter spesielle vilkår. Fra 2015 ble rammen for skjønnstilskudd redusert. Reduksjonen og tidligere avsetning til inntektssvake kommuner i Sør-Norge på 100 mill.kr ble tilført veksttilskudd. Forutsetningene for veksttilskudd ble endret slik at langt flere kommuner enn tidligere mottar tilskudd. Det kreves en gjennomsnittlig vekst på mer enn 1,5 % de siste 3 år for å motta veksttilskudd. Den svake befolkningsveksten i Øvre Eiker i 2013 og 2014 medførte at kommunen ikke blir tildelt veksttilskudd i 2016. Tilskudd 2014 2015 2016 Skjønnstilskudd 1500 1000 2600 Inntektssvake kommuner 1400 Veksttilskudd 1935 2900 2935 2600 Følgende tiltak gjennomføres uten direkte endring i rammetilskuddet: Diverse tiltak Dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 71,3 mill.kr som skal gi nye 1200 plasser. Tilskudd tildelt tidligere år videreføres. Regjeringen vil fremme forslag om at kommunene får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020 145 mill.kr til tilskudd til psykologstillinger Følgende tiltak foreslås dekket av veksten i de frie inntektene: 400 mill.kr til fleksibelt barnehageopptak 400 mill.kr til økt satsing på rus og psykiatri 200 mill.kr til økt satsing på helsestasjon og skolehelsetjenesten Investeringstilskudd: 4,1 mrd.kr i tilsagnsramme til 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Maksimal anleggskostnad for beregning av tilskuddet økes. side 29 av 101
Skole og barnehage Mer kunnskap i skole og barnehage o Videreutdanning for lærere o Kompetanseheving for barnehageansatte 50 mill.kr til økt lærlingtilskudd 1,5 mrd.kr av investeringsrammen for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg legges inn i 2016 og nå er hele investeringsrammen på 15 mrd.kr i den åtteårige ordningen fra 2009 faset inn i budsjettet Tiltakspakke for økt sysselsetting 4 mrd.kr til gründere, innovasjon og omstilling, tiltaksplasser for ledige og vedlikehold av bygg. 500 mill.kr til kommunene til vedlikehold av skoler og omsorgsbygg Endringer omtalt ovenfor har følgende virkning for Øvre Eiker i 2016: Tiltak i forslag til statsbudsjett i 1000 kr: Øvre Eiker Landet Rådmann, politisk Politisk - valgkort 31 9 000 Service- og fellestjenester Ovf. Skatteoppkreverfunksjonen pr 1.7.2016-2 119-613 437 Teknisk Sysselsettingstiltak - vedlikehold skole- og omsorgsbygg* 1 749 500 000 Barnehage Økt makspris barnehage - helårseffekt -453-131 100 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling - helårseffekt 539 156 008 Red. adm.utgifter innføring av nasjonalt minstekrav -144-41 708 Gratis kjernetid - helårseffekt 182 52 580 Likeverdig behandling kommunale/ikke-kommunale barnehager 605 175 268 Endr finansiering ikke-kommunale barnehager -1 137-329 114 Fleksibelt barnehageopptak** 1 382 400 000 Skole Ny naturfagstime 5.-7.trinn 261 75 560 Statlig/private skoler endret elevtall -367-106 134 Helse og omsorg Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold 4 175 1 206 600 Brukertyrt personlig assistanse (BPA) - helårseffekt 691 200 000 Representantskapsforslag krisen i Syria 25 7 108 IKT-modernisering Husbanken, startlån -38-10 906 Helsestasjon- og skolehelsetjeneste** 992 200 000 Økt satsing på rustiltak** 1 382 400 000 Adopsjon, flytting av utredningsansvar - helårseffekt -2-500 *) Sysselsettingstilskuddet utbetales utenom rammetilskuddet side 30 av 101
**) Satsinger som dekkes av kommunenes økte frie inntekter Endringene og satsingene i statsbudsjettet er lagt inn i den aktuelle seksjons ramme. Unntaket er sysselsettingstilskuddet som utbetales utenom rammetilskuddet og inntektsføres på teknisk seksjon. Inntekter og utgifter utgjør da samme beløp og har 0-sum virkning på budsjettrammen til teknisk. Kommentarer til noen av endringene: Dersom Skatteoppkreverfunksjonen flyttes til staten vil det i tillegg til at arbeidsgiverkontroll og skatteinnfordringen får fysisk tilhørighet lenger unna innbyggerne også påvirke kommunens innfordring av krav med legalpant. Pr d.d. foretas denne innfordringen av skatteoppkreveren for både Øvre og Nedre Eiker Der er knyttet usikkerhet til hvordan endringene i regelverket for beregning av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene vil slå ut Frem til 2016 har kommunene som har opprettet øyeblikkelig hjelp plasser fått tilskudd utbetalt fra Helse og omsorgsdepartementets budsjett. Fra 1. januar 2016 har alle kommunene en plikt til å ha slike plasser og inntektene legges derfor inn i rammetilskuddet Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet i 2015 og det forventes økning i etterspørselen. Det er fremdeles usikkert hvordan dette vil slå ut økonomisk for kommunen. Ressurskrevende tjenester er en ordning som gjelder for personer under 67 år med stort hjelpebehov. Kommunene mottar kompensasjon fra staten lønnsutgifter ut fra følgende kriterier: o Innslagspunktet økes fra 1.043.000 kr til 1.081.000 kr, en justering på 10.000 kr utover deflator o Eventuelle andre tilskudd fratrekkes før kompensasjonen beregnes o Kompensasjonsgraden på 80 % videreføres Refusjonen for 2015 utbetales fra staten i 2016 og er således en del av statsbudsjettet for 2016. Kommunene er imidlertid pålagt å inntektsføre refusjonen for utgifter påløpt i 2015 i regnskapet for 2015. Det medfører en endring i forventet inntekt i 2015 med kort varsel. Endringen vil kunne medføre redusert inntekt i 2015 på ca. 250.000 kr. Dette er ikke medregnet i prognosen i 2. tertial 2015. 3.2.4 Forutsetninger for kommunens budsjett for 2016 Rammetilskudd og skatteinntekter I rådmannens budsjettforslag er regjeringens anslag på rammetilskudd og skatteinntekter for 2016 lagt til grunn. Dette er i tråd med tidligere års praksis. I flere år har skatteinntektene for landet blitt høyere enn anslag i statsbudsjett og RNB, men i 2014 snudde denne utviklingen og resultatet i 2014 ble lavere enn anslaget i RNB. Også I 2015 ble skatteanslaget nedjustert i RNB. Reduksjonen var på 0,6 mrd.kr. Skattesvikten ble kompensert overfor kommunene, hovedsakelig med økt rammetilskudd. I forbindelse med forslaget til statsbudsjett viser nye beregninger at skatteanslaget fra RNB i 2015 forventes å holde. side 31 av 101
Pensjonskostnader Pensjonskassenes prognoser for 2016 er lagt til grunn for beregning av pensjonspremie, pensjonskostnad, premieavvik og amortisering av premieavvik. Kommunen har to pensjonsleverandører. Statens pensjonskasse (SPK) for pedagogisk personell og KLP for resten av arbeidstakerne. Pensjonskassene beregner en premie som skal innbetales med utgangspunkt i regler og kriterier gitt av Finanstilsynet. For å beregne kostnaden kommunen kan utgiftsføre i regnskapet er det regler gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som gjelder. Dersom innbetalt premie er høyere enn tillatt kostnadsnivå, må kommunene inntektsføre mellomværende, premieavviket, i regnskapsåret. Inntektsføringen utgiftsføres over de kommende 7 år. Er kostnaden høyere enn premien behandles premieavviket som ovenfor, men med motsatt fortegn. Denne metoden har medført at Øvre Eiker sitter med en gjeld som skal utgiftsføres i kommen de år på 91 mill.kr. Dekning av forventet merforbruk i 2015 Årsprognosen 2. tertial 2015 viser et forventet merforbruk på ca. 0,5 mill.kr. Kommuneloven sier at kommunestyret skal vedta hvordan det regnskapsmessige underskuddet skal inndekkes i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Inndekking av 0,5 mill.kr er derfor ikke hensyntatt i budsjettforslaget for 2016. Nettorammer Seksjonenes budsjetter blir vedtatt på nettoramme (utgifter - inntekter = netto). For seksjonene medfører dette at de i større grad blir ansvarliggjort i forhold til den totale disponering av sine ressurser. Man oppnår ved dette en stimulering til å bruke handlingsrommet mer kreativt. Økte inntekter kan finansiere økt ressursbruk og tilsvarende kan lavere kostnader omprioriteres til andre innsatsområder innenfor samme ansvar. Det er for 2016 lagt inn forventninger om at alle seksjonene skal bidra til reduserte utgifter Lønns- og priskompensasjon Deflator er et teknisk begrep som skal uttrykke summen av lønns- og prisvekst. For 2016 er lønnsveksten og øvrig prisvekst anslått likt til 2,7 %. De enkelte seksjonene har fått kompensasjon for lønns- og prisvekst på sine nettorammer i henhold til deflator. Driftsvolum 2016 Budsjettrammene for seksjonene i 2016 tar utgangspunkt i årsprognosen for 2015. Rammene justeres deretter med endringer i tjenestevolum, innsparingstiltak, lønns- og prisvekst og endringer fra statsbudsjettet. side 32 av 101
Detaljert oppstilling av endring i nettoramme per seksjon: Ansvar/Kolonne (1000 kr) 1 2 3 4 5 6 7 Ramme 2016 10 Rådmann, politisk og fellesområdet 26 098-10 455-102 499-163 31 885 16 793 11 Service og fellestjenester 40 628 0-587 1 750-253 -2 119 1 097 40 516 12 Samfunnsutvikling 29 040 500-673 850-181 0 784 30 320 20 Teknisk 58 080 3 300-977 1 468-365 0 1 581 63 088 30 Grunnskole 185 967 0-1 159 800-1 159-106 5 021 189 365 30 Barnehage 125 034 600-1 071 400-779 974 3 376 128 534 35 Kultur 15 817 370-176 -140-96 0 414 16 189 50 Helse og omsorg 321 813 17 715-5 254-7 715-2 005 7 225 8 689 340 467 Sum drift på ansvar 802 477 12 030-9 999-2 088-5 000 6 005 21 847 825 272 1) Justert ramme t.o.m. PS 132/15-2.tertial 2015 2) Justeringer: - redusert med rammeøkninger i 2015 vedtatt dekket fra fond ("engangspenger") - Fellesområdet er i tillegg justert for netto endringer i VA og pensjon - Tillagt merforbruk i årsprognose ved 2. tertial 3) Endret premiesats for pensjon 4) Justering for volumøkninger og/eller nye tiltak og innsparingskrav 5) Generelt %-vis fordelt innsparingskrav 6) Endringer som følge av forslag til statsbudsjett 7) Kompensert lønns- og prisvekst 2,7 % Satsen for pensjonspremien i KLP er endret fra 18 % i 2015 til 15,5 % i 2016 og for SPK fra 11,55 % til 11,15 % og rammene er redusert tilsvarende. Det betyr en reduksjon i rammene på ca. 10 mill.kr som ikke medfører endringer i driftsvolumet. Gebyrer og betalingssatser i 2016 Gebyrene er justert med utgangspunkt i følgende kriterier: 2,7 % økning i samsvar med deflator For en del små gebyrer gir påslag i henhold til deflator svært små påslag og urunde beløp. Det kan derfor vurderes å ikke justere dem årlig. Ta hensyn til barn og unge og frivillig sektor i egen kommune Statlig satser følges Selvkost justeres i henhold til kostnadsbildet. Større investeringer gir gebyrøkninger utover deflator. Harmonisering mot sammenlignbare og/eller nabokommuner For tjenester som leveres av interkommunale selskaper (IKS er) er selskapenes forslag til satser benyttet De foreslåtte prisene er lagt inn i heftet Gebyrer og betalingssatser 2016. side 33 av 101
3.2.5 Driftsbudsjett og noter (1a og 1b) Driftsbudsjett - skjema 1A Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt 1 404 166 425 438 453 625 468 821 484 527 500 759 Rammetilskudd fra staten 1 421 467 428 252 433 860 443 405 453 160 463 129 Skatt på eiendom 0 0 0 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 1 21 362 25 791 22 274 22 875 23 493 24 127 Sum frie disponible inntekter 846 995 879 481 909 759 935 102 961 180 988 015 Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte 2 15 279 13 185 13 085 13 085 13 085 13 085 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 3 331 2 200 2 000 2 000 2 000 2 000 Renteutgifter 30 258 31 900 34 300 38 491 41 379 43 206 Tap finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på investeringslån 45 064 47 770 52 822 61 393 66 411 71 607 Netto finansutgifter -56 712-64 285-72 037-84 799-92 705-99 728 Avsetninger og bruk av avsetninger 3 Til dekning av tidl års regnsk.messig merf 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 1 096 8 900 10 000 0 0 0 Til bundne avsetninger 382 1 793 0 0 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 4 018 100 1 100 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 290 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 2 830-10 593-8 900 0 0 0 Til finansiering av investeringer 0 2 126 2 200 2 300 2 400 2 500 Til fordeling drift 793 113 802 477 826 622 848 003 866 075 885 787 Fordelt til drift 793 113 802 477 825 272 848 003 866 075 885 788 Merforbruk/ mindreforbruk 0 0 1 350 0 0 0 Driftsbudsjett - skjema 1B Justert Forslag Forslag Forslag Forslag Regnskap budsjett budsjett budsjett budsjett budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Fordelt til drift pr seksjon: 10 Rådmann, politisk og fellesområdet 5 624 26 098 16 793 17 695 13 348 10 038 11 Service og fellestjenester 37 435 40 628 40 516 41 610 42 733 43 887 12 Samfunnsutvikling 28 767 29 040 30 320 31 139 31 979 32 843 20 Teknisk 59 910 58 555 63 088 64 791 66 540 68 337 30 Grunnskole 180 867 185 967 189 365 194 478 199 729 205 121 30 Barnehage 121 951 125 034 128 534 132 005 135 569 139 229 35 Kultur 17 469 15 342 16 189 16 627 17 075 17 536 50 Helse og omsorg 341 090 321 813 340 467 349 660 359 101 368 797 Sum drift på ansvar 793 113 802 477 825 272 848 003 866 075 885 788 Kolonnen Justert budsjett 2015 inneholder budsjettendringer til og med PS 132/15 (27.10.2015) rapport 2. tertial 2015. De enkelte postene/linjene i driftsbudsjettet kommenteres nedenfor. side 34 av 101
Note 1 - Skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Skatteinntekter 404 166 425 438 453 625 468 821 484 527 500 759 Rammetilskudd 397 843 405 837 406 508 415 506 424 703 434 103 Inntektsutjevning 23 624 22 415 27 352 27 899 28 457 29 026 Sum skatt og rammetilskudd 825 633 853 690 887 485 912 226 937 687 963 888 Andre generelle statstilskudd: Kompensasjon reform 97 670 550 500 500 500 500 Kompensasjon omsorgsboliger 3 756 3 595 3 497 3 497 3 497 3 497 Rentekompensasjon skolebygg 1 556 1 300 1 186 1 186 1 186 1 186 Flyktningetilskudd 15 380 20 346 17 091 17 692 18 310 18 944 Sum generelle statstilskudd 21 362 25 791 22 274 22 875 23 493 24 127 Sum frie disponible inntekter 846 995 879 481 909 759 935 102 961 180 988 015 Note 2 - Renteinntekter og utbytte Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Ordinære renteinntekter 6 354 5 985 5 885 5 885 5 885 5 885 Aktiv forvaltning renter/verdiøkning 3 331 2 200 2 000 2 000 2 000 2 000 Utbytte 6 500 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Renteinntekter Startlån 2 425 2 200 2 200 2 200 2 200 2 200 Sum renteinntekter og utbytte 18 610 15 385 15 085 15 085 15 085 15 085 Note 3 - Bundne avsetninger Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Sum til bundne avsetninger 11 329 1 793 0 0 0 0 Sum bruk av bundne avsetninger 6 003 0 0 0 0 0 3.2.6 Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd for kommunen er beregnet til 887,5 mill.kr og av dette er 433,9 mill.kr rammetilskudd inkludert inntekstutjevning på 27,4 mill.kr. Anslaget på skatteinntektene er 453,6 mill.kr. Veksten i skatteanslaget for Øvre Eiker er på 6,6 %. Dersom anslaget også omfatter inntektsutjevning er veksten på 7,4 %. På landsbasis er veksten i skatteinntektene anslått til 7,4 %. Volumet på inntektsutjevningen er høyt og viser at Øvre Eiker kommune har lavere direkte skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Sist kjente skattetall på landsbasis (september 2015) viser at vår kommune ligger på 90,5 % av landsgjennomsnittet før inntektsutjevning. Etter inntektsutjevning ligger vi på 95 % av landsgjennomsnittet. Før inntektsutjevning er det Nedre Eiker 84,2 %, Modum 85 % og Ringerike 85,5 % som har de prosentvis laveste skatteinntektene i Buskerud. De tre høyeste er Hol 130 %, Nore og Uvdal 129 % og Hole med 115,2 % av landsgjennomsnittet. side 35 av 101
Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Rammetilskuddet viser en vekst for Øvre Eiker på 0,2 %. Veksten på landsbasis er på 1 %. Lavere vekst enn gjennomsnittet skyldes forhold omtalt under punkt 3.2.3 om beregning av kommunenes utgiftsnivå. Samlet gir dette en vekst i de frie inntektene for Øvre Eiker på 3,6 %. Landsgjennomsnittet har en vekst på 4,3 % og gjennomsnittlig vekst i Buskerud er på 4,7 %. 7,0 Vekst i frie inntekter i Buskerud. Den røde streken er deflator på 2,7 %. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Brutto driftsinntekter i kr. pr. innbygger 57 417 60 724 61 950 63 456 71 789 Frie inntekter i kr. pr innbygger 42 284 44 618 45 847 45 660 48 610 Kostratallene over viser at Øvre Eiker ligger under kommunegruppe 7 og landet når det gjelder brutto driftsinntekter pr. innbygger. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kommer også ofte dårlig ut når det beregnes frie inntekter pr innbygger. Det er krevende fordi innbyggerne i Øvre Eiker har de samme rettigheter og krav på tjenester som innbyggere i kommuner med høyere inntekter. Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Brutto driftsutgifter i kr. pr. innbygger 57 033 59 653 61 537 63 016 71 491 Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger 44 034 45 610 46 602 47 456 52 152 Brutto driftsutgifter er samlede driftsutgifter inkl. avskrivninger. Netto driftsutgifter er brutto driftsutgifter med fradrag av øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter. Det vil si at netto driftsutgifter er det som skal dekkes av de frie inntektene. Andre generelle statstilskudd Posten omfatter kompensasjon for Reform-97, kompensasjonsordninger for skole og omsorg og flyktningetilskudd. Reform-97 er beregnet til 0,5 mill.kr. Kompensasjonsordning for omsorg er lagt inn med 3,5 mill.kr og for skole med 1,2 mill.kr. Kompensasjonsordningene er side 36 av 101
avhengig av rentenivået i markedet og Husbanken. I rådmannens budsjett er det lagt inn en gjennomsnittlig rentekompensasjon på 2 %. I rådmannens forslag er det lagt inn et forventet statstilskudd, integreringstilskudd for flyktninger på ca. 17,1 mill.kr. Tilskuddets størrelse forutsetter at Øvre Eiker fortsetter å bosette 20 voksne flyktninger pr år. Eventuelt vedtak om bosetting av flere flyktninger i 2016 er ikke hensyntatt i rådmannens budsjettforslag. Rådmann forutsetter at økte utgifter dekkes av statlige tilskudd. 3.2.7 Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Midler til likviditetsformål er budsjettert med en avkastning på gjennomsnittlig 1,6 % og utgjør 1,4 mill.kr. Fastrentelånet til Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU) på 58,4 mill.kr ligger inne med 4,6 % rente og utgjør 2,7 mill.kr. Renteinntekter på lån til Eiker Omsorgsbygg AS, vedtatt 19.2.2014 i PS 13/14, er beregnet til 1,6 mill.kr. Langsiktige plasseringer er under aktiv forvaltning. Pengemarkedsfond og obligasjoner har en forventet avkastning på 1,9 mill.kr (2,4 %). Aksjeandelen av porteføljen har en forventet avkastning på 0,1 mill.kr (3 %). Pengemarkedsfond og obligasjoner utgjør pr september 2015 ca. 94 % og aksjeandelen ca. 6 % av porteføljen. Rådmannen legger til grunn 5 mill.kr i utbytte fra Øvre Eiker Energi AS (ØEE). Det foreslås ikke utbytte fra Eiker Eiendomsutvikling AS. Renteutgifter For å ivareta Finansreglementets krav om at 1/3 av låneporteføljen knyttet til investeringer skal ha fast rente, er det inngått følgende rentebytteavtaler: Varighet Beløp (mill.kr) 23.4.2007 22.4.2022 100 19.1.2009 20.1.2019 60 1.6.2011 1.6.2018 70 2.12.2013 3.12.2018 100 Gjennomsnittlig rente for alle avtalene 3,98 % I tillegg har låneopptaket i 2014 10 års fastrente. De resterende lån er knyttet til flytende rente (hovedsakelig 6 mnd. Nibor) og er budsjettert med en gjennomsnittsrente på 2 %. Det er lagt til grunn at låneopptaket i 2016 skjer midtveis i året. Avdrag For å sikre at kommunens verdier ikke blir forringet foreslår rådmannen å videreføre prinsippet om at avdrag betales i takt med avskrivningene på anleggsmidlene. Da Øvre Eiker stort sett har lånefinansiert sine investeringer, synes det å være et sunt prinsipp. For 2016 øker avdragene med 5,2 mill.kr og er budsjettert med 52,8 mill.kr. Beregningene kan ikke gjøres eksakt fordi de avhenger av tidspunkt for faktisk gjennomførte investeringer og avskrivningstid. Effekten av høye investeringer de siste årene gir seg utslag i side 37 av 101
økte avskrivninger og dermed større avdrag. 3.2.8 Netto avsetninger til fond Avsetning til ubundne fond Avsetning til ubundne fond er budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Det er stor usikkerhet knyttet til flere av seksjonene for 2016 på grunn av: omstillingsprosessen i Helse og omsorg tilpassing og endringer i boligbehovet tidspunkt for kommunens overtakelse av infrastrukturanlegg virkningene av regelendringer knyttet til beregning av tilskudd for ikke-kommunale barnehager virkningen ved innføring av nye tiltak i forslag til statsbudsjett I stedet for å fordele alle tilgjengelige midler på budsjetteringstidspunktet foreslår rådmann denne avsetningen for eventuelle endringer i løpet av 2016. Bruk av fond Det er budsjettert med bruk av disposisjonsfond til dekning av prosjektleder for videre arbeid med næringsplanen. Øvrige utgifter knyttet til næringsplanen forventes å bli dekket innenfor seksjonenes rammer. 3.2.9 Til finansiering av investeringer Det vil årlig være behov for egenkapitalinnskudd til KLP. Disse innskuddene kan ikke lånefinansieres og når investeringsfondene nærmest er oppbrukt, bør driftsregnskapet bære denne kostnaden. 3.2.10 Fordelt til drift Beløpet som fremkommer i linjen Til fordeling drift er netto inntekter fra budsjettskjema 1A. Linjen Fordelt til drift er summen av rammene som er tildelt seksjonene. Med andre ord har rådmann disponert 1,35 mill.kr mindre enn det som er tilgjengelige midler. 3.2.11 Rådmann, politisk og fellesområdet Ansvarsområdet Rådmann, politisk og fellesområdet står i budsjettskjema 1B, som viser den administrative organiseringen av kommunen. Rådmann og politisk omtales i kapittel 4. Fellesområdet består av seniorpolitiske tiltak, premieavvik og amortisering av premieavvik, samt inntektsføring av kalkulatoriske renter og avskrivninger vedrørende selvkostområdet vann og avløp. Til sammen er dette budsjettert til en med en netto inntekt på 16,6 mill.kr. side 38 av 101
3.3 Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden 2017-2019 Stortinget har vedtatt at inntektssystemet skal revideres og det må påregnes at det vil skje omlegginger i økonomiplanperioden, mulig allerede fra 2017. Rådmannens forslag til økonomiplan er med utgangspunkt i dagens inntektssystem. 3.3.1 Utvikling frie inntekter For perioden 2017-2019 er det lagt inn en årlig vekst i skatteinntektene på 3,35 % pr år. Rammetilskuddet er justert med 2,2 % årlig. De prosentvise tilleggene er gjennomsnittlig økning de siste 4 årene. På den måten blir både vekst i frie inntekter og befolkningsvekst hensyntatt. Andre generelle statstilskudd er justert med 2,7 % årlig. 3.3.2 Renteutvikling Rente- og avdragsvolumet i perioden avhenger av finansmarkedet og investeringsnivået. Gjeldsutviklingen kommenteres under investeringsregnskapet i punkt 3.4.3 og 3.4.4. Det er vanskelig å fremskrive forventet renteutvikling. Fremdeles kan det synes som om nasjonale og internasjonale hensyn trekker i motsatt retning når nivå på rentene de kommende årene skal anslås. Rentenivå for 2016 er kommentert under punkt 3.2.6. I langtidsbudsjettet (2017-2019) kan det forventes noe høyere nivåer på markedsrentene, men her vil rentebytteavtalene stabilisere rentebelastningen for låneporteføljen. Rådmannen har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig rente i perioden på 3 %. Med utgangspunkt i beregnet totallån i 2019, vil 1 % økning i rentene utgjøre ca. 13 mill.kr. Grafene nedenfor viser hvilke utfordringer økningen i lånegjelden med et gjennomsnittlig rentenivå på 3 % vil gi i driften. Årlige renteutgifter (her fratrukket renteinntekter Startlån) øker fra 29 mill.kr i 2015 til 40 mill.kr i 2019. Det vil si en økning i perioden på 11 mill.kr. Netto årlige rente og avdragsutgifter øker fra 77 mill.kr i 2015 til 111 mill.kr i 2019. Det vil si en samlet økning i perioden på 34 mill.kr. Diagrammet viser økt rente i perioden 2017-2019 med 1 % renteøkning. side 39 av 101
3.3.3 Utvikling i driftsvolum i økonomiplanperioden 2017-2019 Foran (punkt 3.3.1 og 3.3.2) er utviklingen i frie inntekter, renter og avdrag og hvilke forutsetninger rådmannen har lagt til grunn i beregningene som er foretatt i økonomiplanperioden omtalt. Det er ikke lagt inn økninger i driftsrammene utover en generell prisstigning. Følgende forhold skaper utfordringer for driftsvolumet i økonomiplanperioden: Kommunens store investeringsbehov, i første omgang på skolene vil skape utfordringer i driftsvolumet i form av økte renter og avdrag. De største utfordringene kommer i perioden etter 2019. Et låneopptak vil påvirke driften med økt rente- og avdragsbelastning i mange år etter investering og låneopptak er gjennomført Generell vekst i elevtallet utløser ikke bare et investeringsbehov, men også økte driftsutgifter nytt bygg på Eikertun står ferdig i 2016 og en vellykket, fleksibel bruk av lokalene er avgjørende for å sikre en fremtidsrettet tjeneste Helse- og omsorg og Eiker Eiendomsutvikling AS arbeider med et forprosjekt for bemannede boliger til unge funksjonshemmede ny barnehage i Harakollen med planlagt oppstart i 2016 helårseffekt i 2017 med utbygging av nye boligfelt vil også kommunens infrastruktur og driftsvolum øke befolkningsvekst perioden 2013-2015 har lavere vekst enn årene før. Det er mange boligprosjekter under planlegging og oppføring. Det kan derfor påregnes at befolkningsveksten vil ta seg opp i økonomiplanperioden Øvre Eiker vil måtte fortsette å holde fokus på nye arbeidsmetoder som medfører frigjøring av ressurser. 3.3.4 Utvikling fondsmidler Øvre Eiker kommune har per 1.1.2015 frie fondsmidler i drift og investering på til sammen 81,2 mill.kr, en reduksjon fra året før på 36,8 mill.kr fra året før. Herav har kommunestyret avsatt ca. 50 mill.kr til spesielle formål, som 33,8 mill.kr under aktiv forvaltning, næring/reiseliv, næringsfond, premieavvik, landbruksfond etc. Kommunestyret kan selv omdisponere midlene. Også i 2015 vil fondene bli redusert, men ikke i samme omfang som i 2014. For 2016 er det kun foreslått å benytte 1,1 mill.kr til videreføring av næringsarbeidet. Dersom fondsmidler skal benyttes til å finansiere investeringer utover handlingsregelen vil fondsbeholdningen være oppbrukt i løpet av 2018. En utvikling som vist til høyre vil svekke handlingsfriheten dramatisk og vil ikke gi en økonomisk bærekraftig utvikling. side 40 av 101
3.4 Investeringsbudsjettet 2016-2019 Generelt I rådmannens budsjettforslag er det i perioden 2016-2019 lagt opp til et nivå på investeringer i anleggsmidler på totalt 689 mill.kr. Dette gir et gjennomsnittlig investeringsvolum på 172 mill.kr hvert år i perioden. Innenfor Vann og avløp (VA) skal det investeres for 265 mill.kr i perioden, hvorav 132 mill.kr i 2016. 3.4.1 Investeringsbudsjettet (2a og 2b) Budsjettskjema 2A: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Ansvar 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler 145 277 243 774 265 913 163 688 170 625 89 375 Utlån og forskuttering 54 069 15 484 9 500 9 500 9 500 9 500 Kjøp av aksjer og andeler 17 225 2 200 2 200 2 300 2 400 2 500 Avdrag på lån 2 080 2 000 65 970 2 500 2 500 2 500 Avsetninger 5 459 2 163 2 163 1 816 1 692 1 731 Årets finansieringsbehov 224 110 265 621 345 746 179 804 186 717 105 606 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 147 079 215 120 239 269 150 450 154 900 89 900 Inntekter fra salg av anleggsmidler 2 787-142 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 63 470 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 23 004 43 430 26 183 22 738 25 225 8 975 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 18 575 4 163 4 663 4 316 4 192 4 231 Andre inntekter 539 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 191 984 262 571 333 585 177 504 184 317 103 106 Overført fra driftsbudsjettet 0 2 200 2 200 2 300 2 400 2 500 Bruk av avsetninger 32 126 850 9 961 0 0 0 Sum finansiering 224 110 265 621 345 746 179 804 186 717 105 606 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 Budsjettskjema 2B: Fordelt til investering: Rådmann, politisk og felles 10 3 078 31 521 1 000 1 000 1 000 1 000 Service og fellestjenester 11 3 862 10 523 3 788 7 500 7 500 7 500 Samfunnsutvikling 12 5 732 11 786 2 500 3 125 3 125 3 125 Teknisk 20 128 790 184 841 258 338 151 438 158 375 77 125 Grunnskole og barnehage 30-31 693 0 0 0 0 0 Kultur 35 419 0 288 0 0 0 Helse og omsorg 50 2 703 5 103 0 625 625 625 Sum investeringer 145 277 243 774 265 913 163 688 170 625 89 375 3.4.2 Kommentarer til investeringsbudsjettet 2016 Årets finansieringsbehov - Planlagte investeringer utgjør 265,9 mill.kr inkl. merverdiavgift og investeringstilskudd fra Husbanken til Eikertun. Hvert enkelt investeringsprosjekt er kommentert i punkt 3.4.4. - Utlån og forskuttering er startlån med 9,5 mill.kr - Kjøp av aksjer og andeler er egenkapitaltilskudd i KLP med 2,2 mill.kr (tilsvarende overført fra driftsregnskapet) - Avdrag på lån er kommunens avdrag på lån i Husbanken, startlån, 2,5 mill.kr og nedbetaling av mellomfinansiering av investeringstilskuddet fra Husbanken på 63,5 mill.kr side 41 av 101
- Avsetninger er mottatte avdrag på utlån til Eikern Turisttrafikk, Vestfossen IF, Hokksund IL, Eiker Kvikk, Vestfossen Kunstlaboratorium, Eiker Omsorgsbygg AS og Sorenskrivergården. Sum ekstern finansiering Bruk av lånemidler til investeringer er budsjettert med 239,3 mill.kr Prosjekt 6205 Framtidens omsorgstjeneste Eikertun utgjør 63,5 mill.kr. Låneopptaket til Eikertun vil være en mellomfinansiering og blir nedbetalt som et ekstraordinært avdrag så snart alle plassene på nye Eikertun er tatt i bruk og tilskuddet fra Husbanken er utbetalt Vann- og avløpstjenestene har økt kapasiteten på prosjekteringsleddet. Det er likevel vanskelig å si hvor langt de ulike prosjektene vil komme i 2016. Det kan bli aktuelt å fremme saker i løpet av året om endring i låneopptak. Ifølge handlingsregelen (kommentert i punkt 3.4.3) for låneopptak holdes VA-investeringene utenom. Det foretas en ny vurdering senest ved 1. tertial. Tilskudd til investeringer er Husbankens investeringstilskudd til Eikertun Kompensasjon av merverdiavgift skal inntektsføres i budsjettskjema 2A, men i prosjektoversikten i punkt 3.4.5 er kompensasjonen inntektsført på det enkelte prosjekt Mottatte avdrag på startlån er budsjettert likt med kommunens nedbetaling til Husbanken med 2,5 mill.kr. Avdrag mottatt fra idrettslag og kulturinstitusjoner er budsjettert med 2,2 mill.kr. Overført fra driftsregnskapet - Årlig egenkapitaltilskudd til KLP. Regnskapsmessig behandles egenkapitaltilskuddet som kjøp av andeler og kan ikke finansieres med lånemidler. Investeringsfondene er sterkt redusert og beløpet anses som en del av pensjonskostnadene og bør belaste driftsregnskapet Bruk av avsetninger er o 9,5 mill.kr mottatte ekstraordinære avdrag på Startlån som tidligere er avsatt til fond og som for 2016 foreslås utlånt på nytt i stedet for å ta opp et nytt Startlån i Husbanken o 461.000 kr er budsjettert bruk av fond til finansiering av prosjekt 230998 Maskiner og utstyr vann og avløp Økonomiplanperioden 2017-2019 Med investeringsbehovet som er tallmessig beskrevet i økonomiplanperioden (424 mill.kr) vil handlingsregelen for låneopptak sprenges alle årene perioden. Størrelsen på låneopptak er i henhold til handlingsregelen avhengig av innbyggertallet. Beregnet størrelse på korrigert netto lånegjeld vil derfor justeres i takt med reell innbyggervekst. Se nærmere vurdering av gjeldsutviklingen nedenfor (punkt 3.4.3). Investeringsrammene må vurderes i budsjettet hvert år og rådmann vil påpeke at det vil være behov for å revidere investeringsnivået i henhold til befolkningsvekst, omfang, tidspunkt og ikke minst økonomisk bæreevne. Omfanget av investeringer påvirker handlingsrommet i driftsbudsjettet, og får direkte konsekvenser for driften av tjenestene. Under punkt 3.4.4 Investeringsbehov frem mot 2030 ses det på konsekvensene av vedtatte og planlagte investeringer. side 42 av 101
3.4.3 Gjeldsutvikling Øvre Eiker har hatt en vesentlig økning i langsiktig gjeld de siste årene. Med utgangspunkt i den utviklingen og stort fremtidig investeringsbehov vedtok kommunestyret i PS 158/13 og justert i PS 144/14, 10.12.2014 følgende handlingsregel for låneopptak: Låneopptak utenom Startlån, lån til VA-investeringer og utlån skal holdes på 2013-nivå pr innbygger. I årene 2014, 2015 og 2016 vil låneopptak knyttet til utbygging av Eikertun komme i tillegg. Kostra benytter indikatoren Netto lånegjeld som er brutto lånegjeld med fradrag av utlån (startlån og andre utlån). Øvre Eikers handlingsregel knytter seg til Kostra s netto lånegjeld med fradrag av låneopptak til vann og avløp, som anses selvfinansierende. Denne størrelsen; som er et lokalt begrep, kalles for korrigert netto lånegjeld og utgjør 38.000 kr pr innbygger i 2013. Handlingsregelen medfører et låneopptak i 2016 på 51,6 mill.kr. Investeringene for 4 års-perioden utgjør 689 mill.kr. Investeringene finansieres med momskompensasjon, tilskudd fra Husbanken og låneopptak på 571 mill.kr. Under forutsetning av at investeringene må lånefinansieres i perioden 2017-2019 vil handlingsregelen bli overskredet i hele økonomiplanperioden. Eikertun ligger oppå handlingsregelen, men tanken var at det skulle utjevne seg ved å se investeringsnivået over en lengre tidsperiode. Total lånegjeld vil øke fra drøyt 1 mrd.kr ved utgangen av 2015 til 1,4 mrd.kr ved utgangen av 2019. Økningen utgjør ca. 340 mill.kr eller ca. 35 % i fireårs-perioden. Diagrammet viser utviklingen fra 2011. Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 202 200 207 202 211 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 76 76 78 70 70 Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger 43 494 46 116 48 579 44 126 50 139 Langsiktig gjeld omfatter total brutto lånegjeld, altså inkl. utlån og lån til Startlån og VAområdet. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og Startlån, men inkl. lån til VAinvesteringer. Øvre Eiker ligger under landsgjennomsnittet, men det må tas med i betraktningen at kommunens inntekter også ligger under landsgjennomsnittet. Det vil si at kommunens evne til å betjene gjelden er lavere enn for gjennomsnittskommunen. side 43 av 101
Utvikling i Startlån Siden oppstart i 2003 har lån til videre utlån økt jevnt. Tabellen viser gjeldsnivå pr 1.1. Kommunen har opparbeidet en betydelig lånegjeld som er videre utlånt til kommunens innbyggere. Kommunen har mottatt ekstraordinære avdrag på utlånte midler. Rådmann foreslår å benytte disse til utlån i 2016 i stedet for å ta nytt lån i Husbanken. Startlån til videre utlån er foreslått med 38 mill.kr i perioden. Rådmannen vil bemerke at dette tilbudet, som er meget positivt for de som ønsker etablering i kommunen, også påfører kommunen en risiko som først blir aktualisert flere år frem i tid pga. lånenes tilbakebetalingsprofil. Pr d.d. har det ikke vært tap på utlånte Startlån. 3.4.4 Investeringsbehovet frem mot 2030 Det kommende investeringsbehovet, spesielt knyttet til skolene, vil påvirke kommunen sterkt i årene som kommer. Nedenfor vil rådmannen belyse effekten av de valg som er tatt og som må tas i årene fremover. Skolebehovsplanen ble utarbeidet i 2013. På grunn av lavere befolkningsvekst enn forutsatt, har rådmann satt i gang arbeidet med en revidert skolebehovsplan. I illustrasjonene og vurderingene nedenfor ligger eksisterende skolebehovsplan til grunn, både med hensyn til tidspunkt for utbygging av skolene og kostnadsanslagene. Med utgangspunkt i revidert skolebehovsplan vil rådmann komme tilbake med en egen sak til kommunestyret i løpet av 2016. Foruten en ny behovsfremskriving, vil saken også inneholde en drøfting av hvilke muligheter som foreligger for å sette i verk tiltak som kan utsette utbygging. I PS 104/14, (24.9.2014) ble det fattet vedtak om at utbygging av Vestfossen barneskole og Vestfossen ungdomsskole skulle stå ferdig til skolestart 2017/2018. For Vestfossen barneskole er kapasiteten en utfordring allerede. En utbygging av Vestfossen ungdomsskole vil gi overkapasitet de neste 5-8 år. I skolebehovsplanen er det i utbyggingsforslaget lagt til grunn at det bygges fellesarealer på disse skolene, noe som anses som et godt og arealbesparende tiltak. Rådmann vil imidlertid vurdere denne fordelen opp mot å bygge overkapasitet på Vestfossen ungdomsskole når, en tar i betraktning at begge de andre ungdomsskolene i kommunen også har ledig kapasitet. Ledig bygningsmasse er dårlig kommuneøkonomi. I rådmannens forslag til investeringsbudsjett er ferdigstillelse av skoleutbyggingen i Vestfossen utsatt med ett år. Det er satt av prosjekteringsmidler i 2016 og utbygging de påfølgende 2 år. Det vil gi en bedre oversikt over kostnadsbildet for utbyggingen, hvorvidt det er mulig å bygge barneskolen i første omgang og hvilke tiltak som kan iverksettes for å kompensere for plassmangelen. Endelig vedtak om igangsettelse må vedtas senest ved side 44 av 101
budsjettbehandlingen for 2017. Nedenfor følger illustrasjoner og opplysninger om hvordan skoleutbyggingene og investeringen i Eikertun påvirker handlingsregel for låneopptak og hva det betyr for driftsnivået. Alle fremstillingene nedenfor tar utgangspunkt i følgende felles forutsetninger: - Utbygging av Hokksund barneskole, Røren, Ormåsen og Darbu er i henhold til skolebehovsplanen - Kostnadene for alle skoleutbyggingene er som anslått i skolebehovsplanen - Alle andre investeringer er beregnet til +/- 45 mill.kr hvert år i perioden - Befolkningsutviklingen bygger på en gjennomsnittlig vekst i perioden på 1,4 % - Kalkylerenten er på 3 % - Handlingsregelen sier at låneopptaket for investeringslån med fradrag av kommunens utlån og lån til VA-investeringer skal ligge på 38.000 kr pr innbygger. Verken handlingsregelen eller investeringene er justert for prisstigning. Graf nr. 1 Graf nr. 1 er inkludert utbygging av Vestfossen-skolene, jf. vedtak i PS 104/14. (24.9.2014) med ferdigstillelse til skoleåret 2017/2018. Graf nr. 2 Graf nr. 2 er inkludert utbygging av Vestfossen-skolene, jf. vedtak i PS 104/14. (24.9.2014), men med ett års utsettelse. side 45 av 101
Ved begge alternativ vil handlingsregelen bli brutt hvert eneste år i perioden 2017 til 2029. Tabellen nedenfor viser den merkostnaden i form av ekstra renter og avdrag (avskrivninger) bruddet på handlingsregelen vil medføre for perioden. Årstallet angir året for ferdigstillelse av utbyggingen Vestfossen-skolene. Tall i mill.kr 2017 2018 2019 Merkostnad (renter og avdrag) i perioden 2016-2029 66,1 63,5 59,7 Gjennomsnittlig merkostnad pr år i perioden 5,1 4,9 4,6 Påvirkning i driftsregnskapet i økonomiplanperioden 2016-2019: Økonomiplanperioden 2016 2017 2018 2019 Sum Investeringsregnskapet Utbygging begge skolene 5 000 50 000 65 000 0 120 000 Utbygging Vestfossen barneskole 5 000 40 000 55 000 0 100 000 Driftsregnskapet Utbygging begge skolene 150 1 796 5 196 6 974 14 115 Utbygging Vestfossen barneskole 150 1 496 4 305 5 792 11 742 Dersom en også legger inn gjelden knyttet til utbygging av Eikertun ser bildet slik ut: Graf nr. 3 Da handlingsregelen ble vedtatt, ble det også vedtatt at Eikertun skulle komme i tillegg. Forutsetningen var at lavere investeringer fremover skulle gjøre at utviklingen sakte, men sikkert skulle nærme seg handlingsregelen. Ekstra renter og avdrag slik overskridelsene på handlingsregelen fremstilles i graf nr. 3 utgjør 144,2 mill.kr samlet eller 11,1 mill.kr i gjennomsnitt pr år i perioden frem til 2029. Med så store kostnader inn i driftsregnskapet er det ikke realistisk at det kan avsettes midler fra driften til investeringer. For å legge til rette for økonomisk bærekraft må side 46 av 101
investeringsnivået ned eller alternativ finansiering må på plass. En reduksjon i investeringsnivået kan gjennomføres med reduserte eller utsatte skoleutbygginger og/eller en reduksjon av øvrige investeringsprosjekter på ca. 45 mill.kr pr år. Mulighetene for alternativ finansiering er kapitaltilskudd ved realisering av eiendeler eller økte inntekter i driftsregnskapet. 3.4.5 Kommentarer til investeringsprosjektene i 2016 Budsjetteringsrutine for investeringsprosjekter Midler til prosjektering og forundersøkelser budsjetteres i hovedsak på prosjekt 101199 Under prosjektering. Når prosjektet kan legge frem et godt kostnadsoverslag flyttes det ut til et eget prosjekt og endelig bevilgning foreslås. På denne måten vedtas prosjektene først når reelle kostnadsoverslag er utarbeidet. Nettobudsjett pr prosjekt: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt 2015 2016 2017 2018 2019 ansvar Fordelt til investering: Startlån til videre utlån 5101 9 500 9 500 9 500 9 500 9 500 Helse og omsorg Stedsutvikling i kommunen 6011 2 877 500 500 500 500 Samfunnsutvikling Påkostninger bygg 6131 4 198 5 000 1 000 1 000 1 000 Teknisk Bygningsmessig oppgradering Rådhuset 6134 3 000 2 000 2 000 2 000 Teknisk Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering 6205 94 500 0 0 0 0 Teknisk Grunnerverv 6400 3 449 2 000 1 000 1 000 1 000 Teknisk Investeringer i kirker 6912 3 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Rådmann Utstyr Omsorg + hj.middellager 7000 1 000 0 500 500 500 Helse og omsorg Under prosjektering (tidl 221002) 101199 21 955 117 770 45 000 40 000 40 000 Rådmann IKT-investeringer i utstyr og programvare 110999 8 419 3 030 6 000 6 000 6 000 Service og felles Utvikling og reguleringsprosjekter 121001 6 524 1 500 2 000 2 000 2 000 Samfunnsutvikling Oppgradering sentrumsområder 220904 1 152 2 150 2 200 2 200 2 200 Teknisk Oppgradering av bruer og veier 220995 9 709 10 500 10 200 10 200 10 200 Teknisk Vei og gatelys 220996 2 081 3 000 5 000 5 000 5 000 Teknisk Maskiner og utstyr vei og parkanlegg 220997 2 951 1 780 1 500 1 500 1 500 Teknisk Trafikksikkerhet 220998 4 162 2 550 10 050 5 000 5 000 Teknisk Vestfossen park 221103 4 193 750 0 0 0 Teknisk Teknisk sentral ombygging 221402 850 1 000 0 0 0 Teknisk Maskiner og utstyr - vann og avløp 230998 1 778 1 000 1 000 500 500 Teknisk Ledninger og kummer vann og avløp 230999 11 627 2 000 2 000 2 000 2 000 Teknisk Ringveien/Villaveien 231301 10 053 12 500 0 0 0 Teknisk Selvbetjent bibliotek Ny 230 0 0 0 Kultur Vestfossen barne- og ungdomsskole* Ny 5 000 50 000 65 000 0 Teknisk Skoleutbygging** Ny 0 0 0 0 Teknisk Sum investeringer og utlån 203 978 185 760 150 450 154 900 89 900 *) Kostnadsanslag i eksisterende skolebehovsplan er lagt til grunn **) Skolebehovsplanen viser at også følgende barneskoler har behov for påkostning og utbygging i perioden frem mot 2025: Hokksund, Røren, Ormåsen og Darbu Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån I vedtatt Boligsosial handlingsplan er det et hovedmål at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Startlån er et virkemiddel for å nå dette målet. Foreslått bevilgning er på samme nivå side 47 av 101
som tidligere. En forskriftsendring fra 2014 strammer inn Husbankens startlånsordning. Unge førstegangskjøpere som får lån i privat bank, men mangler egenkapitalandelen, er ikke lenger i målgruppen. Den nye forskriften innebærer i mye større grad enn tidligere retningslinjer en individuell tilnærming til boligfinansieringen med startlån, der formålet nå er å bidra til at husstander med svak økonomi og langvarig boligfinansieringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg i egen eid bolig. Prosjekt 6011 Stedsutvikling i kommunen Stedsutviklingsarbeidet på Fiskum har hovedprioritet også i 2016. Forslag til bruk av bevilgningen utarbeides i samarbeid med grendeutvalget og fremmes for kommunestyret i løpet av året. Prosjekt 6131 Påkostninger bygg. Ormåsen barnehage trenger opprustning på innvendige overflater, samt nye kjøkken. Utvendig er det endel overvannsproblematikk som søkes løst. Røren barnehage vil så prioriteres og det er stort sett de samme behov. Prosjekt 6134 Bygningsmessige oppgraderinger Rådhuset. Det vil bli utført en del ominnredninger av kontorer. Universell utforming av Festsalen. Begynne med utskiftninger av vinduer på vest veggen. Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Nytt bygg på Eikertun ferdigstilles i løpet av 1. kvartal 2016. Prosjektoversikten angir nettobehov for finansiering pr år. For 2016 viser beregningen at Eikertun har et kostnadsoverslag på 63,47 mill.kr, noe som er tilsvarende investeringstilskuddet fra Husbanken. Tabellen nedenfor viser hvordan budsjettet for hele prosjektet fremkommer. Budsjett 35 000 2014 94 500 2015 63 470 2016 192 970 Brutto byggekostnad og lånebehov -63 470 Investeringstilskudd fra Husbanken 129 500 Netto byggekostnad og lånebehov 115 700 Anslag PS 28/14 (13.03.2014) 7 500 Fjernvarme PS 144/14 (10.12.2014) 6 300 Vei, VA, flyttekostnader + reserve 129 500 Netto byggekostnad og lånebehov side 48 av 101
Prosjekt 6400 Grunnerverv Grunnerverv skal gjennomføres på Semsmoveien og Basarveien på Røren. Det vil bli foretatt grunnforhandlinger i Varlogata og Grøslandveien. Prosjekt 6900 Investeringer i kirker PS 169/12 Økonomiplan 2013-2016 (vedtatt desember 2012) vedtok å bevilge 1 mill.kr årlig i økonomiplanperioden. I 2016 starter oppgraderingen av Bakke kirke. Kostnadsoverslaget er på 2,3 mill.kr og må derfor foregå over to år. Prosjekt 101199 Under prosjektering Prosjektering av vann- og avløpsanlegg: Objekt 230913 Loesmoen - vann- og avløpsnett fase 2. Forsinket. Intern forprosjektering i 2016. Objekt 231204 Horgen vann- og avløpsnett. Forsinket, men forprosjektering og kartlegging er igangsatt. Prosjektet ledes av Nedre Eiker kommune. I samarbeid med Statens Vegvesen etableres VA- anlegg i gangvei. Byggetrinn 2 avhenger om ØEK må være med å bære investeringskostnader i Nedre Eiker Objekt 231201 Lerberg vann- og avløpsnett. Forsinket. Prosjekterings-arbeidene igangsettes Objekt 231303 Semsveien vann og avløpsnett. Forsinket. Prosjekterings-arbeidene er nærmest ferdig. Det gjenstår å få utarbeidet beskrivelse. Det er mange prosjekter på trappene så tidspunkt for igangsetting avveies mot andre nødvendige prosjekter. Tollamoen vann og avløpsanlegg VA anlegg fra Tregata til innkjøring ved Tollamoen. Nyborg - vann og avløpsanlegg Sanering av eksisterende anlegg inkl. noe videreføring for å få av kloakkert et større område. Smellhauggata Vann og avløpsanlegg. Prosjektet utsettes til 2016 pga. manglende kapasitet Semsmoveien g-/s- vei Statens Vegvesen prosjekt med gangvei over Semsmoen. Det vil følge kostnader for VA anlegg med prosjektet. Anlegget tilrettelegges for fremtidig rehabilitering med strømpe i ledningene. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig. Prosjekt 110999 IKT-investeringer i utstyr og programvare Foreslått bevilgning skal i hovedsak benyttes til bedret IT-sikkerhet og driftssikkerhet. Prosjekt 121001 Utvikling og reguleringsprosjekter Bevilgningen nyttes til prioriterte offentlige prosjekter. Dette gjelder planlegging av tiltak i belønningsordningen, større samferdselsprosjekter på jernbane og vei, samt utredninger som grunnlag for kommunalt planarbeid. Prosjekt 220904 Oppgradering sentrumsområder Prosjektet omfatter oppgradering/nyetablering av sentrumsområdenes rabatter, fortau og kanter f.eks: - Handletorget i Hokksund, planlagt ferdigstilt i 2017 - Sundhaugen friluftsområde nytt toalettbygg med universell utforming Prosjekt 220995 Oppgradering av bruer/veier. Omfatter årlig oppgradering av veier, bruer og overvannssystemer. Det prioriteres tiltak i side 49 av 101
henhold til en langsiktig plan. Av konkrete tiltak nevnes blant annet Grøslandveien og Jungerveien. Bruene prioriteres i henhold til resultater fra brukontroll. Arbeidet med god overvannshåndtering gir resultater ved at det oppstår mindre skader på veiene ved nedbør. Oppgradering av faste dekker er lagt til prosjektet og gjennomføres i henhold til plan. Tiltak i G/S-veinettet er medvirkende til å øke sykkelbruk. Kommunens veier registreres i Nasjonal veidatabank (Statens vegvesen), innsamling av data gir godt grunnlag for tilstandsvurdering og prioriteringer på veinettet. Prosjekt 220996 Vei og gatelys Det er flere utfordringer på gatelysnettet som vi er i ferd med å skaffe oversikt over, blant annet: utskifting av Loesmoen-anlegget, kvikksølvholdige armaturer som er faset ut, sentralt krav om måling av strøm samt en handlingsplan for oppgradering. I påvente av dette arbeidet foreslås et foreløpig beløp til oppgraderinger. Pågående anleggsprosjekter internt og eksternt i kommunen berører ofte gatelys og det vil i større eller mindre grad være behov for å samkjøre tiltak der hvor det er økonomisk fornuftig og/eller nødvendig. Prosjekt 220997 Maskiner og utstyr kommunalteknikk I henhold til utskiftingsplan er det satt opp utstyr til vinterdrift på eksisterende biler, utskifting av enhet kombinert for tankvogn og brøyteberedskap og en bil for parkdrift. Utskiftingen de senere år har betydelig effekt på gjennomføring av anlegg, drift og vedlikehold. Prosjekt 220998 Trafikksikkerhetstiltak Ny TS-plan 2014-2017(vedtatt 15.10.2014) danner grunnlaget for søknader om midler. Planen legger opp til kommunal egenandel på 1 mill.kr pr år (40 % av kostnaden), som kan utløse 1,5 mill.kr i tilskuddsmidler. Påbegynt prosess med sikker adkomst ved Ormåsen skole prioriteres videreført i 2016. Arbeidet utløses av Bygningsavdelingens utvidelse og flytting av skolens parkeringsplass. TS-tiltaket omfatter etablering av hente-/bringeplass, G/S-veier, separering av trafikkarealer og utbedring av kollektivknutepunktet. En helhetlig løsning av området rundt skole og kollektivknutepunkt foreslås prioritert framfor nytt fortau langs Ormåsenveien. Foreløpige planer for tiltak rundt skolen har vært drøftet med skolen og grendeutvalget. Målsettingen om økt sykkelbruk kan nås med økt tilrettelegging. Sykkelplanen peker på manglende lenker fra Vestfossen (Torespæren-Semsportene) og fra kryss Loesmoveien (ved Teigen) langs Drammensveien. Det foreslås prosjektering av minimum ett av disse anleggene i 2016 for utførelse året etter. Tiltakene kan begge gi grunnlag for søknad om eksterne midler (Buskerudbyen/TS-midler). Fiskum har hovedprioritet for stedsutviklingsarbeidet framover. Statens vegvesen skal i gang med nedføringsvei/avlastet vei gjennom bygda. Kommunen og grendeutvalget har utarbeidet et skisseprosjekt som grunnlag for videre planlegging av avlastet vei. Kommunen deltar i dette arbeidet for prosjektering knyttet opp mot eksisterende kommunal gang/sykkelvei med tilhørende bru over Fiskumelva. Prosjekt 221103 Vestfossen park Anlegget er under bygging i 2015, anbud og overslag viser at det er noe underbudsjettert. Det foreslås et mindre beløp til ferdigstillelse i 2016. side 50 av 101
Prosjekt 221402 Teknisk sentral ombygging Øvre Eiker energis (ØEE)utbygging på Teknisk sentral medførte at et lagerbygg måtte rives. Det er inngått avtale med ØEE om utbetaling av et beløp tilsvarende kostnad for oppføring av tilsvarende bygg. Masseutskifting og grunnarbeider på tomta ble gjort i 2014, planlagt ferdigstillelse i løpet av 2016. Prosjekt 230998 Maskiner og utstyr - Vann og avløp Midlene er avsatt til å dekke kostnader til løpende behov for oppgradering og fornyelse av maskiner og utstyr innen vann og avløp. Prosjekt 230999 Ledninger og kummer vann og avløp Midlene er avsatt til å dekke strakstiltak på ledningsnettet og der private utbyggingsprosjekter initierer deltagelse fra VA-tjenestene. Prosjekt 231301 Ringveien vann og avløpsnett Forarbeidene har vært finansiert i Prosjekt 101199 Under prosjektering. Anleggsarbeidene er igangsatt og ferdigstillelse forventes første halvår 2016. Anlegget er kostnadsberegnet til ca. 22,5 mill.kr. Nytt prosjekt: Selvbetjent bibliotek Biblioteket har 2 selvbetjente utlånsautomater. Neste skritt er å etablere selvbetjent innlevering. Nytt prosjekt: Vestfossen barne- og ungdomsskole Det er gjort endel forundersøkelser om byggemetode/plass, herunder bl.a. at det er mulig å bygge på 1etg på "gamleskolen". Forarbeid igangsettes i 2016 for å utarbeide et godt prosjekt og et sikrere kostnadsoverslag. Nytt prosjekt - skoleutbygging En revidering av skolebehovsplanen vil medføre nye og sikrere tall for når og hvilke skoler som skal bygges ut i fremtiden. I henhold til gjeldende skolebehovsplan vil det kun være prosjekteringsmidler som kommer inn i neste økonomiplan. Prosjektet er satt opp for å indikere et fremtidig kjent behov. side 51 av 101
4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2016 Generell kommentar. Der hvor rammene er reelt endret kommenteres dette spesielt. Alle ansvarene er påplusset deflator dvs. 2,7 %. I tillegg er endringer omtalt i kapittel 3, punkt 3.2.4 Forutsetninger for kommunens budsjettet for 2016, gjennomført. I tabellene nedenfor som viser budsjettrammene, er det netto budsjettramme som vedtas. Fordeling på inntekter og utgifter er foreløpige frem til detaljbudsjettet er ferdig utarbeidet. For å oppnå målene i kapittel 2 har seksjonene beskrevet spesifikke tiltak. De fleste seksjoner har også utfordringer knyttet til økt volum på oppgaver og tjenester uten at disse nødvendigvis er omtalt budsjettet. 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet Ansvaret omfatter rådmann og deler av rådmannens ledergruppe, politisk ledelse og alle politiske styrer, råd og utvalg, politisk sekretariat, kjøp av tjenester fra og tilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon IKS, Eiker Vekst AS, Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. I tillegg omfatter ansvaret fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak, inntektsføring av kalkulatoriske renter og avdrag fra VA. 4.1.1 Tiltak for 2016 Sammen med seksjonene arbeider rådmannen for å nå målene i kapittel 2. 4.1.2 Økonomi Rådmann, politisk og fellesområdet Netto ramme for rådmann og politisk utgjør 33,4 mill.kr, mens fellesområdets ramme er en netto inntekt på 16,8 mill.kr. Fellesområdet består av utgifter til kommunens seniorpolitiske tiltak, håndtering av premieavviket (punkt 3.2.4) og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avskrivninger knyttet til VA-investeringene. Nedenfor kommenteres ansvaret som dekker rådmann og politisk virksomhet. Rådmann og politisk Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 17 732 38 658 35 372-8,50 % Inntekter -12 109-12 560-18 577 47,90 % Netto driftsutgifter 5 623 26 098 16 795-35,65 % Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 31 989 33 062 33 722 1,99 % Inntekter -752-278 -286 2,70 % Netto driftsutgifter 31 237 32 784 33 436 1,99 % side 52 av 101
Ansvaret har kostnadsøkning utover deflator på grunn av endring i stillinger, justering av godtgjørelse til politikere og av Buskerud kommunerevisjons honorar. 500.000 kr ble tillagt rammen i 2015 til valgavvikling, rådmann å styrke rammen med tilsvarende beløp. Justert budsjettramme for 2015 ivaretar kostnadsøkninger i 2015. Imidlertid har rammen for rådmann og politisk vært redusert jevnt de siste årene, spesielt knyttet til utviklingsarbeidet på tvers i organisasjonen. Øvre Eiker kirkelige fellesråd står overfor store endringer i personalet på grunn av pensjoneringer. Økonomien er stram og rådmann foreslår å øke tilskuddet med 200.000 kr utover deflator. Rådmann vil påse at mulighetene for å søke rentekompensasjon for utbedringer knyttet til kirkebygg og kirkeinventar benyttes og foreslår at eventuell utbetaling videreformidles til kirken. Generelt innsparingskrav hos rådmann utgjør 163.000 kr. 4.2 Service og fellestjenester Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen og består av servicesenter, arkiv, personal, IKT, økonomi, innkjøp, informasjon og skatteoppkrever. I tillegg har personalavdelingen ansvar for å koordinere beredskapsarbeidet i kommunen og ansvar for å koordinere arbeidet med våre 20 lærlinger. Systemansvar for økonomistyring, ledelse, digitalisering, beredskap og kommunikasjon. 4.2.1 Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016 Mål 2.1.3 Utvikle digitaliseringsstrategi Effektivisere digital forsendelse (Svar Ut) Koordinere revisjon av overordnet beredskapsplanverk Systemmessig styrke ledernes mulighet for god ledelse og økonomisk styring I regi av skatteoppkrever, styrke samarbeidet mellom interne og eksterne etater i bekjempelsen av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet (skjenkebevilling, innkjøp, NAV, arbeidstilsyn, politi) Videreutvikle bruk av sosiale medier Videreutvikle samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten Skatteoppkrever: Under forutsetning av at det gis politisk mandat, gjennomføre en felles utredning om skatteoppkrevertjenesten mellom de 3 kommunene i Midt- Buskerud og Eiker. Dersom statliggjøringen av de kommunale kemnerne blir gjennomført, faller mandatet/tiltaket bort. Mål 2.1.4 Videreføre lederutviklings- og lederopplæringsprogram som ble iverksatt Høst 2015 Videreføre arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk integrert i lederutviklingsprogrammet B-sak til politisk i la 2016 Medarbeiderundersøkelse (10 faktor- undersøkelsen fra KS) integrert i side 53 av 101
lederutviklingsprogrammet. Mål 2.6.4 Utarbeide en ny krisekommunikasjonsplan Gjennomføre beredskapsøvelse og tilsyn i regi av Fylkesmannen i Buskerud Mål 2.7.4 Øke innkjøpskompetansen i organisasjonen 4.2.2 Økonomi Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 55 702 53 795 53 953 0,29 % Inntekter -18 267-13 084-13 437 2,70 % Netto driftsutgifter 37 435 40 711 40 516-0,48 % Endringer i rammen i 2016 er knyttet til: Endret behov for Microsoftlisenser. Ny avtale ivaretar både antall lisenser og en modernisering for å sikre muligheten til synkronisering av epost på smarttelefoner og nettbrett En ny modul i økonomisystemet Visma som skal forenkle og bedre ledernes mulighet for oppfølging på økonomi, nærvær, behandlingstider etc. Lukking av avvik fra Statsarkivet for oppbevaring av arkivmateriale Digitaliseringsprosjekter som omfatter hele kommuneorganisasjonen Skatteoppkreveren er planlagt overført til staten fra 1.6.2016 og rammen er redusert i henhold til forslag i statsbudsjettet. En stor andel av budsjettet er knyttet opp i faste kostnader. Rådmannen har eksempel på at effektivt og godt arbeid kan skape utfordringer i rammen: Skatteoppkreveren i Eiker har, som et resultat av effektiv og god innfordring, sett en oppgang i skattyternes betalingsmoral og betalingsvilje. Det har resultert i en nedgang i kommunens gebyrinntekter. Det er grunn til å tro at denne trenden fortsetter i 2016. Skatteoppkreveren er planlagt overført til staten fra 1.6.2016. Det er ikke gitt at dette er politisk gjennomførbart. Seksjonen jobber parallelt med en mulig utvidelse av kontoret, i den forstand at det foreslås å utrede mulighet for å få med flere kommuner. Saken kommer i så fall til politisk behandling for å be om et utredningsmandat. I budsjettbehandlingen for 2015 ble 100.000 kr bevilget til sosiale tiltak for ansatte. Bevilgningen er videreført i 2016 og vil bli benyttet til tiltak knyttet til arbeidsmiljø og nærvær. Seksjonen har viktige arbeidsoppgaver knyttet til lederutvikling/leder-opplæring og koordinering av beredskapsarbeidet. Lederutviklingsprogrammet er i stor grad finansiert av eksterne prosjektmidler. Det vil bli søkt om slike midler også i 2016. side 54 av 101
Det jobbes godt med IA-arbeid på systemnivå, men organisasjonen har også forbedringspotensial ute i de ulike tjenestene. Seksjonen har veiledningskompetanse som stilles til disposisjon for hele organisasjonen. Lederstøtte prioriteres innenfor sykefravær, arbeidsjuss, HMS-arbeid og beredskap. Seksjonen stiller også med økonomisk og innkjøpsfaglig rådgivning til seksjoner/tjenestesteder som har behov for dette. Økonomiavdelingen tilbyr månedlige drop-in samtaler når månedsregnskap foreligger. Kommunikasjon: Det jobbes godt med kommunens profil på Facebook. Vi går forsiktig videre med bruk av sosiale medier. Vi har opprettet konto på Instagram og YouTube. Hjemmesiden oppdateres og utvikles. Kommunens bruk av Facebook har bidratt til vesentlig økt besøk på hjemmesiden. På den annen side har kommunen lite ressurser til disposisjon når det gjelder kommunikasjon, sett opp mot størrelsen på vår kommune. Rådmann mener det er betydelig potensiale for å drive omdømmebygging gjennom ulike kommunikasjonskanaler. Kommunen har nylig etablert Svar Ut som et ledd i digitalisering av postforsendelse. Arbeidet med effektivisering av post videreføres. 4.2.3 Nærvær Rådmannen er opptatt av at godt lederskap er en forutsetning for lavt sykefravær. Sykefraværsarbeid er en del av lederopplæringsprogrammet. Seksjonen jobber med dette på systemnivå. Noen nærværsaktiviteter tilbys fra personalavdelingen, f eks: Kommunemarsj, deltakelse i Sykle til jobben-aksjon, delfinansiering av trimtilbud en gang pr uke, spinningtimer, tilskudd til julebord. Samarbeid med Arbeidstilsynet, NAV Øvre Eiker, bedriftshelsetjenesten, vernetjenesten, tillitsvalgt og personalavdelingen er organisert i et arbeid vi kaller I-arena. Eget prosjekt i regi av I-arena ble startet høsten 2015 i teknisk seksjon dette arbeidet videreføres i 2016. Prosjektdirektiv foreligger. I-arena skal jobbe med både nærvær og sykefravær. Innad i seksjonen, med unntak av avdeling for skatteoppkreving, pågår det et felles organisasjonsutviklingsarbeid for alle ansatte. Vernetjeneste og tillitsvalgt er inkludert. Det jobbes med felles forståelse av økonomiske rammebetingelser, løpende oppfølging av regnskap, arbeidsmiljøutfordringer, kultur, teamarbeid, personlig utvikling, medarbeiderskap og lederskap. Dette er en viktig arena for nærværsarbeidet i seksjonen. Arbeidet ivaretar intensjonene i Hovedavtalen. Å trives på jobb er en viktig forutsetning for å yte gode tjenester. Seksjonen har et tett og godt samarbeid med Bedriftshelsetjenesten. Ny leverandør ble valgt høst 2014. Erfaringene i 2015 er svært gode og samarbeidet er viktig for nærvær- og sykefraværsarbeid i 2016. side 55 av 101
4.3 Samfunnsutvikling Ansvarsgruppe 12 omfatter: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid, legetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen, stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor, geodata og byggesak. 4.3.1 Tiltak i 2016 Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende større tiltak i 2016: Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for kommunestyrets sluttbehandling av kommunereformen (2.2.1). Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for ei samla transportpakke og bymiljøavtale for Buskerudbyen (2.2.2). Utarbeide planstrategi for Øvre Eiker (2.3.1). Sikre framdrift og kommunens interesser i planleggingen av riksvei 35 og utbygging av jernbanen mellom Drammen og Kongsberg (2.2.3). Stedsutviklingsprosjektet på Fiskum følges opp i nært samarbeid med Grendeutvalget og frivillige krefter (2.3.2). Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund (2.3.4). Planlegge for videre sentrumsutvikling i Kulturhovedstaden Vestfossen (2.3.5). Bidra i regulering av nye boligområder og aktivitetsområdet i Ormåsen (2.3.3). Sørge for god medvirkning fra innbyggerne på Røren og andre interessenter for å ivareta nærområdets interesser ved nedleggelse av Dam Hoen (2.3). Videreutvikle barne- og ungdomsprofil i virksomheten til Aktiv Eiker (2.4.6). Åpne legevakt i nye lokaler, i god samhandling med øvrige tjenester på Eikertun (2.5). Tilrettelegge for god samhandling og Sammen med prosjekter med by- og grendeutvalg og andre frivillige krefter (2.1.1). Handlingsprogram for folkehelse skal innarbeides i alle tjenester (2.5). Følge opp handlingsplanen for belønningsordningen i Buskerudbyen, med vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk, tilrettelegging for kollektivtransport og parkering (2.6.3). Rullere klima- og energiplanen (2.6.1) Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff. (2.6). Gjennomføre prioriterte tiltak i våre vassdrag i henhold til forvaltningsplan (2.6). Bidra til plan for overvannsbehandling (2.6.2). Forsere arbeidet med kartlegging av grunnforhold under marin grense (2.6.2). Geodata bidrar i beredskapsarbeidet ved å utarbeide aktsomhetskart og simuleringer (2.6.2). Produsere nytt adresse og kommunekart i papirversjon (2.6/2.7). Forberede overføring av arkiv for byggesak, oppmåling og landbruk til søkbar digital lagring på gnr/bnr (2.1.3). Styrke tilsynsvirksomheten i byggesaker (2.7). Utrede og beregne selvkost for tjenester i byggesak og geodata (2.1.3). side 56 av 101
Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.6). Gjennomføre prioriterte tiltak i næringsplanen (2.7). Støtte næringens arbeid for utvikling i landbruket (2.7.5). 4.3.2 Økonomi Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 54 455 53 242 55 175 3,63 % Inntekter -25 688-24 202-24 855 2,70 % Netto driftsutgifter 28 767 29 040 30 320 4,41 % Det er nødvendig å vurdere innsparingsmuligheter løpende, og det arbeides med tiltak for å holde budsjettrammen. Dette gjelder bl. a å holde stillinger ledige, generell innsparing i alle tjenester og nøye vurdering av økte inntekter. Tiltakene søkes gjennomført uten å gripe for sterkt inn i prioriterte oppgaver. Utfordringer og prioriteringer i tjenestene Seksjonen prioriterer ressurser for å gjennomføre arbeidet med kommunereformen. Det er videre prioritert administrative ressurser for å styrke oppfølging av handlingsplanen for folkehelse. Samarbeidet i Buskerudbyen og arbeidet med Buskerudbypakke2/bymiljøavtale, utarbeidelse av planstrategi, fullføring av sentrumsplaner for Hokksund og store statlige planprosesser for riksveier og jernbane vil kreve styrka kapasitet på planavdelingen. Det er videre ambisjon om å ivareta stedsutviklingsarbeidet og samarbeidet med by- og grendeutvalgene. Byggesaksavdelingen og Geodata har hatt høyt arbeidspress og høy produksjon i 2015, i deler av året med redusert mannskap. Det er nødvendig å styrke tilsynsfunksjonen og oppfølging av ulovligheter i byggesaker. Næringsplanen skal rulleres tidlig i 2016. Det foreslås at stillingen som prosjektleder finansieres fra fond også i 2016, mens tiltakene skal finansieres over de ordinære driftsbudsjettene. Det legges opp til samarbeidsprosjekter som også bidrar til ekstern finansiering. Det er gjennomført ROS-analyse i 2015 som skal følges opp i alle tjenester. For Seksjon samfunnsutvikling gjelder dette spesielt følgende krevende oppgaver: Bidra til rullering av helseberedskapsplanene Forsterket innsats i kartlegging av grunnforhold under marin grense. Bidra i arbeidet med plan for overvannsbehandling Vurdere forsterket innsats fra Geodata med å utarbeide aktsomhetskart og simuleringer av ulike typer hendelser som grunnlag for planarbeidet og konkrete tiltak. side 57 av 101
Dette arbeidet er også en direkte oppfølging av ny kommuneplan og nødvendig forberedelser til planstrategien og neste rullering av kommuneplanen. Inntektene Det foreslås en endring av gebyrene med ca. 2,9 % i gjennomsnitt, og det er ikke gjort vesentlige endringer i gebyrene. Enkelte gebyrer er videreført uendret, blant annet ut fra vurderinger av selvkost. Flere av inntektsanslagene er usikre, og det er nødvendig å følge disse beregningene nøye hele tida. 4.3.3 Nærvær Seksjonen har høyt nærvær og et godt arbeidsmiljø. Det skal arbeides aktivt for å fremme motivasjon og arbeidsglede hos alle medarbeidere. Dette er det viktigste virkemidlet for å kunne holde høyt aktivitetsnivå og å bidra til nødvendig omstilling. 4.4 Teknisk Ansvar 20 omfatter drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens veger og grøntområder, kommunens offentlige vann- og avløpstjenester. 4.4.1 Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Stedsutvikling: Bidra i prosessen rundt etterbruksmidler på Fiskum. Ferdigstille parken i Vestfossen. (Mål 2.3.2.) Bidra til oppstramming av kollektivknutepunkt og sikre gangadkomster ved Ormåsen skole. (Mål 2.3.3.) Utnytte mulighetene til bygging av infrastruktur gjennom belønningsordningen, med spesiell vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk og tilrettelegging for kollektivtransport. (Mål 2.3.4.) Bidra til å tilrettelegge for fleksibel bruk av kommunens bygningsmasse i omsorgstjenesten. (Mål 2.5.3) Medvirke til utarbeidelse av overvannsplan for kommunen (Mål 2.6.2) Gjennomføre vedtatte Buskerudbytiltak. (Mål 2.6.3) 4.4.2 Økonomi Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 127 310 113 487 121 252 6,84 % Inntekter -67 400-54 932-58 164 5,88 % Netto driftsutgifter 59 910 58 555 63 088 7,74 % side 58 av 101
Vaktmester, bygning og renhold. Omorganisering innenfor renhold er gjennomført. Det er internt ansatt 5 rodeledere med utvidet ansvars og arbeidsområde. Det er også opprettet støtte-team bestående av 2 personer som skal serve rodene med tjenester ved fravær. Det har ikke vært benyttet eksterne vikarer i inne værende år. Dog har det vært utbetalt en del vikarlønn til egne som nå har fått fast ansettelse. Antall årsverk er ikke utvidet. Det er igangsatt et arbeid for å etablere en 24 timers vaktordning innenfor bygningsavdelingen. Målet er ikrafttredelse 1.1.2016. Diverse avtaler med private aktører, f.eks. mottak av alarm ved heisstopp blir avsluttet. Noen tilsyns- og vaktoppgaver har i dag en uhensiktsmessig organisering. Ny vaktordning blir mer rasjonell og gir driftsoperatørene mer forutsigbarhet i forhold til arbeidstid. Gjennom regjeringens forslag til tiltakspakke for økt sysselsetting vil kommunen motta 1,7 mill.kr til vedlikehold på skole- og omsorgsbygg. Vei og park Av oppgavene innenfor avdelingens ansvarsområde er veidriften det som binder opp størst andel av budsjettet. Kommunen overtar hvert år nye veier, gangveier og grøntområder regulert til offentlig formål. Det er opp til utbygger når den formelle overtakelsen finner sted. Av nye anlegg som øker volumet for kommunal drift fra 2015 til 2016 er: G/S-vei langs Drammensveien (strekning Loe bru kryss Loesmoveien) med belysning. G/S-vei Ormåsen nyetablert belysning. Vestfossen park, fase 2, grøntareal og belysning. Utvidelse av pendlerparkering Langebru, med belysning. Av anlegg med forventet overtakelse i 2015 er flere forsinket, det ble da heller ikke påplusset midler i budsjettrammen til disse anleggene i behandlingen av 2015-budsjettet Dette dreide seg om veier og gangveier i Harakollen, pendlerparkering Lerberg, Tregata og Roaveien. Utbyggerne forbereder kommunal overtakelse av disse anleggene før vinteren 2015/16. En beregnet samlet årlig kostnad for drift og vedlikehold er på 920.000 kr. Rammen er justert med delårseffekt på 500.000 kr. Avdelingen fokuserer på bærekraftige løsninger ved nyanlegg og i utbyggingsområder slik at kommunens fremtidige drift- og vedlikeholdskostnader holdes på et minimum - et grunnlag som legges allerede på reguleringsstadiet. God overvannshåndtering er et viktig tema i denne sammenhengen. Veg og park har pr i dag en overordnet administrativ vaktordning (helårs) og en brøytevaktordning i vinterhalvåret. Brøytevakta ivaretar også hendelser som ledningsbrudd, kloakk- og overvannskader, flom og ekstremvær, vindfall over vei, veisperringer og skilting ved ulykker og skader osv. Det er behov for en slik operativ beredskap også i sommerhalvåret og fra 2016 veksles den overordnede administrative vaktordningen med en mer operasjonell vaktordning. Endringen får ikke økonomiske konsekvenser. Gebyr for graving i offentlig vei økes med deflator. side 59 av 101
Vann og avløp Vann og avløp er et selvkostområde. Det betyr at utgiftene skal dekkes av abonnentene i form av gebyrer. Selvkostområdene balanseres mot bruk av eller avsetning til fond. Tjenestene har nå en bemanning som skal kunne ta hånd om fremtidens behov for rehabilitering av kommunens VA-nett. Dette vil øke avdelingenes investeringskostnader. Det er derfor foreslått å avsette ca. 1 mill.kr til fond, slik at man kan benytte disse avsetningene til å holde en jevn utvikling av gebyrene i årene fremover. Budsjettforslaget gir følgende utslag for gebyrene: Vann 2015 2016 Endring Normalgebyr ekskl. mva. (156 m3 forbruk) 2 892 2 909 0,6 % Abonnementsgebyr ekskl. mva. 465 479 3,0 % Forbruksgebyr ekskl. mva. (kr/m3) 15,60 15,62 0,1 % Avløp 2015 2016 Endring Normalgebyr ekskl. mva. (150 m3 forbruk) 3 090 3 280 6,1 % Abonnementsgebyr ekskl. mva. 465 479 3,0 % Forbruksgebyr ekskl. mva. (kr/m3) 17,50 18,67 6,7 % Øvrige gebyrer er justert med deflator (2,7 %) Kommunens netto kostnader til drift av kontoret for spredt avløp er 150.000 kr. Forslag til gebyrsatsene for spredte avløpsanlegg for 2016 behandles samtidig med øvrige betalingssatser. 4.4.3 Nærvær Det er igangsatt et prosjekt for nærværsarbeider i Teknisk. Særlig med fokus på renhold. Det gode nærværsarbeidet vil bli fortsatt inn i 2016. 4.5 Skole Ansvarsområde 30 omfatter: Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede, skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) 4.5.1 Tiltak for 2016 (Mål 2.4.1, 2.4.2, 2.4.3 og 2.4.4) Skolene i Øvre Eiker er i god utvikling, og retning og overordnede grep, fastslått i strategi for økt læringsutbytte, videreføres. Det betyr at ingen nye enkeltstående tiltak foreslås for 2016. Grunnskolepoengene (vitnemålet etter fullført grunnskoleløp) viser en positiv utvikling over år, og ligger nå tett på nasjonalt snitt. Rådmannen mener dette gir grunnlag for overordnet å hevde at det pågående arbeidet bør fortsette. Ludviksen-utvalgets rapport Fremtidens skole vil med side 60 av 101
stor sannsynlighet på sikt føre til betydelige endringer i innholdet i skolen. Det vil kreve omfattende endringsprosesser i årene som kommer, og rådmannen mener det vil være fornuftig å begynne å forberede endringene allerede nå. Hovedutfordringen innenfor skole er å videreutvikle skolenes kollektive praksis slik at forskjellene mellom klasserom reduseres. Det må være en god balanse mellom lærerens autonomi og rammeverket rundt hva som er god undervisning. Alle elever skal ha et godt skoletilbud basert på en kunnskapsbasert skoleplattform. I praksis krever det sammen med en satsing på kompetanseheving for lærerne, fokus på organisasjonens kvalitet. Lærerprofesjonen må styrkes og utvikles i en sterk faglig og dynamisk skolekultur. Det aktive skoleeierskapet vil bli videreført og videreutviklet. Utdanningsdirektoratet framhever og forsterker skoleeiernivået sin betydning i de fleste nye satsinger, og har økte forventinger og krav til rollen. I Øvre Eiker betyr det at dialogen med rektorer, skoleledere og skolene forsterkes, og at skoleeier beveger seg enda tettere inn mot skolenes praksis og elevenes læring. Den lokale skoleledelsen har ansvar for å skape utvikling på egen skole, og det å utvikle skoleledere og skape oppslutning om oppdraget gitt i strategi for økt læringsutbytte, er et av de viktigste innsatsområdene for skoleeier Skolebehovsplan revideres og utbyggingsplan for skolene etableres. 4.5.2 Økonomi Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 228 574 214 232 218 434 1,96 % Inntekter -47 707-28 305-29 069 2,70 % Netto driftsutgifter 180 867 185 927 189 365 1,85 % Skolebudsjettet er foreslått tilført 800.000 kr for å lease lærer-pc er. Dette vil sikre at lærerne har godt oppdatert arbeidsverktøy til enhver tid. Samtidig er budsjettet redusert med om lag 1,2 mill.kr for 2016. Rådmannens forslag til tiltak er et generelt nedtrekk i skolene fordelt mellom lønns- og driftsmidler. Dette vil blant annet føre til at skolene i 2016 vil få en noe lavere lærertetthet enn hva de har i dag. Grunnskole Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Netto driftsutg.til grunnskoler pr. innbygger 6-15 år 87 414 90 374 91 391 94 712 101 210 Korr.brutto driftsutg. til grunnskolesektor per elev (inkl. lokaler, skyss og SFO) 97 206 102 317 105 640 104 751 110 341 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev 72 016 75 141 79 469 80 582 85 843 Andel elever i grunnsk.som får spesialunderv.i % 7,1 7,2 7,3 7,2 8,1 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,5 39,4 39,4.. 40,3 Andel lærere med univ.-/høgsk.utdanning og ped. utdanning 82,7 80,8 84,9 84,2 87,8 Det mest gledelige i denne tabellen er den positive utviklingen i andelen lærere som har godkjent utdanning. 4.5.3 Nærvær Det jobbes kontinuerlig med å opprettholde og skape dynamiske og levende fagmiljøer, der alle ansatte opplever at de er betydningsfulle og er med på noe stort. side 61 av 101
4.6 Barnehage Ansvar 31. Ansvarsområdet omfatter ordinært barnehagetilbud (både kommunale og private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne) og spesialpedagogisk tilbud (etter enkeltvedtak). 4.6.1 Tiltak for 2016 (Mål 2.4.4 og 2.4.5) Strategi før økt kvalitet i barnehagen ble vedtatt i kommunestyret mai 2014. Denne strategien blir det viktigste lokale styringsdokumentet for barnehagene også i årene framover. Strategien tydeliggjør forventningene til de ulike nivåene innenfor barnehage, inkludert en mer aktiv barnehageeierrolle. Barnehagene har utarbeidet lokale planer for sitt arbeid med strategien og vil fortsette med dette arbeidet også i 2016. I tråd med strategiens fokus på barnehagen som lærende organisasjon, og forskningsbaserte tiltak som bidrar til økt kvalitet, vil det bli viktig å fortsette med ledelsesutvikling og kompetansebygging. Fokus på ledelse både for styrere og pedagogiske ledere vil fortsette i 2016. Målet med denne satsingen spesielt for barnehage er å heve refleksjonskompetansen. Dette vil bidra til både å sette ledelsesfaget og det barnehagefaglige i fokus. Bevisste og kompetente voksne i barnehagene er den faktoren som gir kvalitet i barnehagene og det aller viktigste; god kvalitet for det enkelte barn. God kvalitet for det enkelte barn oppnås best ved å være bevisst på læring gjennom lek og relasjonsbygging i et tidlig innsatsperspektiv. Arbeidet med læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) har gitt barnehagene et kompetanseløft for alle ansatte, og vil derfor videreføres som en del av den ordinære driften i 2016. Som et ledd i arbeidet med strategi for økt kvalitet har administrasjonen prioritert en tettere oppfølging av barnehagene. Dette oppleves som en styrke i kvalitetsutviklingen, både fra barnehagenes side og fra administrasjonen, og vil bli videreført i 2016. Kompetansebygging i barnehagesektoren er viktig for å øke kvaliteten. Om lag 2/3 av de ansatte har ingen pedagogisk utdanning. Ved å fortsette et høyt trykk på kompetansebygging, vil alle som jobber i barnehage få økt sin kompetanse og dermed være i stand til å gi det enkelte barn Kompetanse for framtida, som er barnehagenes visjon. 4.6.2 Økonomi Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 143 286 141 292 145 272 2,82 % Inntekter -21 335-16 298-16 738 2,70 % Netto driftsutgifter 121 951 124 994 128 534 2,83 % Barnehageområdets ramme videreføres omtrent på samme nivå som i 2015. Rammen er side 62 av 101
justert for føringer i forslag til statsbudsjett i forhold til helårsvirkning på økt makspris, gratis kjernetid og fleksibelt barnehageopptak. I tillegg er rammen justert i forhold til vekst i tilskudd knyttet til ny barnehage i Harakollen og innsparing tilsvarende merforbruk i prognose 2015 på 600.000 kr og et generelt innsparingskrav på 779.000 kr. Rammen på barnehageområdet møtes med følgende forutsetninger: Offentlig tilskudd til private barnehager i andre kommuner, som tilbyr barnehageplass til barn bosatt i Øvre Eiker kommune, overstiger ikke det refusjonskravet som på samme måte sendes andre kommuner som har barn med barnehageplass i Øvre Eiker. Private barnehagers pensjonskostnader er i tråd med pensjonspåslaget som er beregnet i satsen for offentlig tilskudd. Antall barn i private barnehager er i 2016 på samme nivå som pr 26.10.15. Omfanget av spesialpedagogisk hjelp reduseres eller videreføres på samme nivå som pr november 2015. Nasjonal ordning for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid utløser tilskudd omtrent som på nivå pr oktober 2015. Negative endringer i forutsetningene vil påvirke driftsnivået i de kommunale barnehagene. Barnehage Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Korr. brutto driftsutg.i kr. pr.barn i komm.barneh. 149 128 150 857 161 681 162 089 173 675 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,4 88,8 90,1 90,5 90,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 32,3 33,8 35,2 32,0 35,0 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering 80,5 79,6 81,8 84,1 81,9 Tilrettelagte tiltak 10,6 10,3 9,1 7,8 9,7 Lokaler og skyss 8,9 10,1 9,1 8,1 8,4 Antall barn korrigert for alder pr.årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,8 6,8 6,8 6,3 6,1 Antall barn korrigert for alder pr årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,7 6,4 6,4 6,3 6,3 Korr. brutto driftsutg til styrket tilbud til førskolebarn pr barn som får ekstra ressurser, komm. barnehager.... 134 043 82 099 91 267 Korr. brutto driftsutg. pr barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser i komm. barnehage 594 545 241 500 770 750 465 477 511 839 Leke- og oppholdsareal pr barn i kommunale barnehager (m2) 4,6 4,8 5,0 5,4 5,8 Korrigerte brutto driftsutgifter i Øvre Eiker er langt lavere i kr. pr. barn i kommunale barnehager enn landsgjennomsnittet. Det samme ser vi i sammenligning med kommunegruppe 7, om enn i noe mindre grad. Bemanningen i de kommunale barnehagene er langt lavere enn i sammenlignbare kommuner, landet for øvrig og i de private barnehagene i Øvre Eiker. Tabellen synliggjør også det høye nivået på brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn. Etter 2014 har det vært en ytterligere økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Det forventes derfor en ytterligere økning i driftsutgifter til styrket barnehagetilbud i 2016. Denne økningen kan redusere rammen til det ordinære barnehagetilbudet ytterligere. side 63 av 101
4.6.3 Nærvær Nærværet i barnehager ligger pr 1.10.15 på 87,7 %. Dette er 2,8 % lavere enn på samme tidspunkt i 2014. Dette er bekymringsfullt. Det er fokus i barnehagene på ledelse og økt kvalitet, men det synes å være en utfordring å stabilisere nærværet på et akseptabelt nivå. En av de viktigste kvalitetsfaktorene i barnehage er et stabilt og kompetent personale. Det arbeides derfor videre med å skape/opprettholde dynamiske og levende fagmiljøer, der alle ansatte opplever at de er betydningsfulle. Økningen i sykefraværet må også vurderes opp mot den lave grunnbemanningen i kommunale barnehager, bortfall av mulighet for ekstraressurser og en betydelig økning i antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. I en sammenligning med landet for øvrig er nærværet i kommunens barnehager omtrent som på landsgjennomsnittet. Fraværet på barnehageområdet er høyere enn andre tjenester når en ser landet under ett (KS). 4.7 Kultur Ansvar 35 omfatter kulturfaglige aktiviteter for barn og unge, idrett, frivillighet, bibliotek, kulturarv, kultur og næring. 4.7.1 Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i Kulturstrategien, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Utarbeide handlingsplan til vedtatt frivillighetsstrategi (mål 2.1.1 og 2.1.2) Utrede mulighet for å opprette utstyrssentral for utlån/leie av utstyr (mål 2.4.4) Gjennomføre musikalen Witch Witch (mål 2.4.4) Legge til rette for etablering av ungdomsklubb i Hokksund (mål 2.4.4) Biblioteket skal videreutvikle tilbudene til kommunens befolkning i alle aldre, gjennom å styrke fokuset på formidling og deltakelse (mål 2.4.4) Igangsette et prosjekt sammen med utøvende kunstnere og frivilligheten med mål å øke kulturaktiviteten i kulturhovedstaden (Mål 2.3.5) I henhold til prosjekt Kunst omkring i ring 2015, legge til rette for sluttføring av vedtatt program (Mål 2.7.6) Ta initiativet til et nettverk blant kunstnere og kulturbedrifter for økt kompetanse og profesjonalisering. (Mål 2.7.5) Sammen med innbyggere og brukere, utarbeide strategi for kommunens innbyggerog brukermedvirkning (Mål 2.1.2) 4.7.2 Økonomi Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 21 143 16 157 16 927 4,77 % Inntekter -3 674-719 -738 2,70 % Netto driftsutgifter 17 469 15 438 16 189 4,86 % Seksjonen fortsetter med å ha fokus på god service og støtte til lag og foreninger. Arbeidet side 64 av 101
med å tilrettelegge for gode fritidstilbud til alle innbyggere er prioritert. Av prosjekt hvor planleggingen er i gang, kan nevnes tiltak 3 og 4. Midler til gjennomføring er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Det er stor interesse/behov for å starte opp med ungdomsklubb i Hokksund igjen. Det er et privat initiativ som kan bli aktuelt. Dette innebærer oppstartstilskudd og tilskudd til husleie. Vi anbefaler en prøveperiode på 2 år. Beregnet utgift i 2016 vil bli ca. 160.000 kr. Planlegging om oppsetting av musikal i 2016 er startet. Øvre Eiker kommune vil stå som eier av oppføringen og det inngås avtale med Buskerud Teater om produksjon. Kommunens tilskudd til oppføringen vil ligge rundt 200.000 kr i 2016. Arbeid med oppsetting av spillet om Hoensskatten er utsatt til 2016 og finansieres med midler bevilget i 2015. 4.7.3 Nærvær Bemanningen er stabil og arbeidsmiljøet bra. Det er igangsatt flere trivselstiltak i seksjonen. 4.8 Helse og omsorg Ansvar 50. Helse og Omsorg består fra 2016 av følgende tjenesteområder: tjenester til funksjonshemmede, Eikertun sykehjem og Grevlingstien bofellesskap for personer med demens, tjenester til hjemmeboende, tjenestetildeling og samordning, familiesenteret, psykisk helse- og rustjenesten, barnevernet og NAV (sosialtjeneste og flyktninger). 4.8.1 Tiltak for 2016 Nye og gamle Eikertun er tatt i bruk med god og fleksibel kapasitetsutnyttelse basert på reelle brukerbehov (Mål 2.5.1) Tjenester for funksjonshemmede er grundig gjennomgått, nødvendige omstillingstiltak identifisert og satt i verk (Mål 2.5.1, 2.5.3) Kommunen har overtatt driften av rustjenesten i Haugvegen og iverksatt omstillingstiltak i rus og psykisk helsetjenesten som baserer seg på tverrfaglig samarbeid og kunnskapsbasert metodikk (Mål 2.5.1, 2.5.3, 2.5.5) Vedtaksmyndighet er samlet i Tjenestetildeling og samordning (Mål 2.5.1) Med ny organisering av vikarbruk har utgifter til variabel lønn relativt sett, gått ned Et utstrakt samarbeid mellom Barnevernet og Familiesenteret, samt andre tjenester rettet mot barn og unge, har gitt bedre ressursutnyttelse og redusert kjøp av veiledning og rådgivningstjenester i barnevernet (Mål 2.4.4) Veksten i sosialhjelpsutgiftene er redusert, blant annet som effekt av at NAVkontorets gjeldsrådgivning er styrket (Mål 2.5.4) System som sikrer at tilgang på boliger reflekterer behov for og vedtak om tildeling av kommunal bolig, er etablert (Mål 2.5.5) Styringssystem som tydeliggjør roller, ansvar og ledelse knyttet til økonomi, fag og personell er etablert (Mål 2.1.3) 4.8.2 Økonomi side 65 av 101
Kommentarer til budsjettet: Regnskap Justert budsjett Forslag budsjett Endring i % (beløp i 1000 kr.) 2014 per 2.tertial 2015 2016 2015-2016 Utgifter 442 091 398 932 419 769 5,22 % Inntekter -101 001-77 217-79 302 2,70 % Netto driftsutgifter 341 090 321 715 340 467 5,83 % Helse- og omsorgsseksjonen er i full gang med omstilling og effektivisering. Brukerbehovene øker og viser seg særlig innen tjenester til funksjonshemmede, hjemmetjenesten, i barnevernet og på sosialhjelp. Tiltakene har tatt lenger tid å realisere enn forventet, ambisjonsnivået har vært høyt og mulighetsrommet er begrenset. Øvre Eiker har lave utgifter til pleie og omsorg sammenlignet med en rekke andre kommuner og sett i forhold til at kommunen har relativt høy andel eldre og andel psykisk utviklingshemmede over 16 år. Andelen eldre over 80 år er i 4-årsperioden stabil og etterspørselen etter institusjonsplasser viser tendenser til reduksjon i 2015. De nærmeste årene må brukes til å styrke eldre og syke innbyggeres muligheter til å bo i eget hjem lengst mulig og utsette bruk av institusjon. Behovene til funksjonshemmede, rusavhengige og psykisk syke må gjennomgås og prioriteres i perioden. Antallet alvorlige saker i barnevernet bekymrer. Det samme gjør økningen i utgifter til sosialhjelp. Det er nødvendig å arbeide mer målrettet med forebygging og lavterskeltiltak for barn og unge. Omstillingsprosessen i HO-seksjonen har i 2015 fulgt linjene trukket opp av Skagerak Consulting AS og i henhold til politiske vedtak. Omstillingen fortsetter og effekter av tiltakene forventes å komme i 2016. Rådmannens budsjettforslag innebærer en reduksjon i driften for 2016 med 10,0 mill.kr fra det regnskapsmessige 2015-nivået basert på årsprognosen beregnet ved 2. tertial. Ytterligere reduksjoner i kostnadsnivået må gjennomføres over flere år. Mangelfulle tjenester innen aktivitet, avlastning og bolig til personer som trenger pleie og omsorg, medfører kostnadskrevende og noen ganger faglig sett dårligere løsninger lenger opp i omsorgstrappen. Det legges vekt på forbedring av brukermedvirkning, hverdagsmestring og mulighet til å klare seg i eget hjem for alle brukergrupper. Reduksjon i behov for det dyreste tjenestetilbudet; plass i institusjon, vil ta lenger tid å realisere og resultater vil vi neppe se før i siste halvdel av 4-årsperioden. Utvikling av tjenestetilbudene, bedret organisering og effektivitet i omsorgstjenestene skal imidlertid ha noe effekt i omsorgstjenestene i 2016. Tjenester til hjemmeboende skal bruke korttidsplasser, aktivitetstilbud, innsatsteam, hverdagsmestring, velferdsteknologi og andre tiltak i en helhet for å øke tryggheten og muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem. Mangel på aktivitet og avlastningstilbud medfører økte kostnader i hjemmetjenesten, kjøp av dyre enkelttiltak og belastninger for brukere og pårørende. Nye Eikertun åpner for muligheter for fleksibel bruk av den samlede bygningsmasse. Rådmannen ønsker å ta i bruk frigjorte lokaler i gamle Eikertun til utvidet side 66 av 101
aktivitets- og avlastningstilbud for hjemmeboende. Det er økende brukerbehov i tjenester til funksjonshemmede. Tjenesten har mangler i aktivitet og avlastningstilbud, og kjøper en del dyre enkelttiltak. Det er mangler på botilbud for voksne hjemmeboende i målgruppen. Drift av botilbud for rusavhengige i Haugveien skal inkluderes i kommunal drift etter avslutning av driftsavtalen med Kirkens Sosialtjeneste. Psykisk helse og rustjenesten vil ha oppmerksomhet mot å utvikle gode forløp og helhetlige tjenestetilbud for alle brukergruppene. Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for rusfeltet. Det er varslet lovpålegg om kommunale akuttplasser og betaling for utskrivningsklare pasienter i psykisk helse og rus. Det er behov for gjennomgang av innretningen av tjenestens arbeid og tjenestetilbud. Det søkes deltakelse i nasjonale læringsnettverk og samarbeid med kompetansemiljø. Vikarinnleie er fra 2016 overført tjenester til hjemmeboende og institusjonstjenesten. Gjennom forbedret bemanningsplanlegging forventes redusert bruk av variabel lønn. Barnevernet og Familiesenteret skal benytte ressurser på tvers til tidlig innsats og felles ansvar for utsatte barn og unge. Rådmannen har forventninger til at arbeidet skal bidra til tidligere oppdagelse av barn som utsettes for omsorgssvikt og på sikt reduksjon i antall alvorlige barnevernssaker. Et utstrakt samarbeid mellom tjenestene rettet mot barn og unge vil gi muligheter for bedre ressursutnyttelse og redusert kjøp av veiledning og rådgivnings tjenester i barnevernet med noe effekt i 2016. Arbeidet med å redusere veksten i sosialhjelpsutgiftene fortsetter og rådmannen foreslår å styrke NAV-kontorets gjeldsrådgivning og riktig bruk av statlige ytelser. Bosetting, introduksjon og integrering av flyktninger forventes å bli en økende utfordring for Øvre Eiker som for andre norske kommuner. Kostnadene forventes finansiert av statlige midler og rådmannen legger frem egen sak om flyktninger. Nye Eikertun skal tas i bruk i 2016. Dette gir en rekke nye muligheter, men innebærer økte kostnader til drift i to bygg. Behovet for sykehjemsplasser forventes å være stagnerende i 4- årsperioden. Opprinnelige planer for etablering av nye Eikertun, innebar en kostnadsøkning på henimot 30 mill.kr i årlig drift. Rådmannen foreslår at antallet sykehjemsplasser holdes konstant i 2016 og at plassene benyttes fleksibelt ut fra faglige vurderinger og brukerbehov. Institusjonen skal bygge videre på og utvikle kompetansen innen demens og lindrende behandling. Nye Eikertun rendyrkes i retning av helsehus, med legevakt, øyeblikkelighjelp døgntilbud, trygghetsplasser, avlastning, behandling og rehabilitering, samt en langtidsavdeling i 3. etasje. Behovet for antall lindrende plasser antas ikke å øke i perioden og rådmannen mener det vil gi både lite effektiv og uønsket drift å blande yngre døende med langtidsplasser for eldre pleietrengende. Lindrende avdeling med inntil 5 plasser i 2. etasje på gamle Eikertun vil være et meget solid faglig tilbud. Samling av demensavdelingene med direkte adgang til ny sansehage vil styrke tjenestetilbudet for personer med demens. Rådmannen mener dette er viktige forutsetninger for en faglig god og kostnadseffektiv drift av det samlede tjenestetilbudet. side 67 av 101
Det er over flere år utviklet uheldig variasjon i praksis for betaling av matpause for ansatte i pleie og omsorg. Innføring av ens praksis er nødvendig og alle som ikke kan forlate arbeidsplassen bør gis betalt matpause. Dette medfører økte kostnader på Eikertun. Fleksibel bruk av institusjonsplassene og bygningsmassen vil sammen med tett oppfølging av bemanning, kompetanse og belegg på institusjonen gi kostnadsreduksjoner. Forbedring av vedtak, rutiner og styringsdata (Profil) er i full gang i Tjenestetildeling og samordning. Dette er avgjørende for gjennomføringen av omstillingen og skal bidra til at bemanning og ressurser benyttes effektivt og fleksibelt ut fra brukerbehov og riktig bruk av omsorgstrappen. Det satses på å styrke brukernes ressurser og en vridning fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg? Rådmannen forventer at etableringen av Tjenestetildeling og samordning vil medføre økt rettssikkerhet for innbyggerne og på sikt stabilisere kostnadene i helse og omsorg. Andre tiltak i perioden 2016-2019: Utarbeide en langsiktig Helse- og velferdsplan: Gjennomgang av helse- og velferdstjenestene, for å sikre bedre samordning og fremtidsretting av det totale tjenestetilbudet. Dette arbeidet er startet i 2015 og en helhetlig plan legges frem for politisk behandling tidlig i 2017. Utvikle et boligsosialt program for Øvre Eiker kommune: Etablere system som sikrer at tilgang på boliger reflekterer behov for og vedtak om tildeling av kommunal bolig. Skal være på plass i 2016. Utvikling av styringssystem, roller, ansvar og ledelse: Lederstruktur, roller, ansvar og styringssystem knyttet til økonomi, fag og personell gjennomgås og gjøres tydelig for alle involverte. Pleie og omsorgstjenestene Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo 48 42 41 44 45 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo 46 53 54 52 50 Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo 6 6 5 5 5 Korr. brutto driftsutg. pr mottaker av omsorgstj. 309 865 300 617 330 199 377 074 392 678 Korr brutto driftsutg. pr mottaker av hjemmetjenester 184 948 180 905 200 574 228 967 239 657 Korr brutto driftsutg. institusjon pr. kommunal plass 994 084 1 021 611 1 055 056 1 027 858 1 028 644 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 77 75 73 75 75 Sosialtjenesten Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Netto driftsutg.til sosialhjelp innbygg. 20-66 år 2 650 2 875 3 023 2 527 3 137 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 23,9 24,6 24,7 40,7 37,7 Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp 42,9 48,7 56,2 51,1 49,8 Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer 33,2 26,7 19,1 8,2 12,5 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbygg. 2,6 2,9 2,9 : 2,5 Brutto driftsutg.til øk sosialhjelp pr.mottager 28 286 31 157 36 712 : 40 053 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 3,9 3,7 4,4 :.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 3,7 3,8 4,0 :.. side 68 av 101
Barnevern Ø.Eiker Ø.Eiker Ø.Eiker Gruppe 7 Landet 2012 2013 2014 2014 2014 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 8 931 9 421 8 868 7 315 7 986 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 30,3 28,1 25,0 32,3 32,0 Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet 17,4 11,7 8,3 14 12,1 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet 52,3 60,2 66,7 53,7 55,8 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 97 98 95 79 78 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 98 87 82 : 82 Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 4,1 2,8 3,8 3,5 4,1 Andel undersøkelser som førte til tiltak 50,3 26,9 34,6 : 44,3 4.8.3 Nærvær Helse- og omsorgsseksjonen fortsetter omstillingen i 2016. Omstillingen har oppmerksomhet på brukermedvirkning, kvalitet og fag, og gir gode muligheter for utvikling av den enkelte medarbeider og fagmiljøene. Rådmannen ønsker at den enkelte medarbeider skal se sin betydning i arbeidsfellesskapet og vil arbeide for at nærværet øker i 2016. side 69 av 101
5. FAKTAARK Vedlagte faktaark er et forsøk på å synliggjøre omfanget av driftsvolumet i Øvre Eiker. Kapittel 4 omtaler den enkelte seksjon, men her er det mest fokus på spesielle prioriteringer og liten omtale av den jevne driften. Faktaarkene må ses på som et levende dokument og rådmann vil fortsette utviklingen av disse arkene. Faktaarkene presenteres på organisasjonsstruktur pr 1.1.2015. 5.1 Øvre Eiker Kommune 2011 2012 2013 2014 Sysselsatte personer bosatt i ØEK 8 867 9 090 9 158 9 138 Sysselsatte personer med arbeidssted i ØEK 6 182 6 331 6 532 6 561 Personer som pendler inn i til ØEK 2 604 2 646 2 851 2 963 Personer som pendler ut av ØEK 5 289 5 405 5 477 5 540 side 70 av 101
Absolutt % andel Framskrevet folkemengde, middels vekst Befolkningssammensetning 2009-2015 vekst endring av total 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 år 213 193 177 192 209 184 200-13 -0,8 % 222 (1,1 %) 237 (1,1 %) 243 (1,1 %) 245 (1 %) 248 (1 %) 1-5 år 1 006 1 062 1 082 1 092 1 072 1 083 1 044 38 2,2 % 1143 (5,8 %) 1262 (5,9 %) 1315 (5,8 %) 1331 (5,5 %) 1337 (5,3 %) 6-12 år 1 425 1 427 1 465 1 492 1 550 1 564 1 581 156 9,2 % 1687 (8,5 %) 1745 (8,2 %) 1899 (8,3 %) 1983 (8,2 %) 2005 (8 %) 13-15 år 651 667 658 667 639 653 680 29 1,7 % 738 (3,7 %) 749 (3,5 %) 774 (3,4 %) 850 (3,5 %) 882 (3,5 %) 16-19 år 866 855 882 888 912 908 895 29 1,7 % 944 (4,8 %) 1029 (4,8 %) 1018 (4,5 %) 1081 (4,5 %) 1157 (4,6 %) 20-44 år 5 292 5 384 5 544 5 733 5 871 5 911 5 908 616 36,5 % 6516 (32,9 %) 7069 (33,1 %) 7473 (32,8 %) 7594 (31,5 %) 7668 (30,4 %) 45-66 år 4 677 4 803 4 923 5 034 5 106 5 127 5 144 467 27,6 % 5586 (28,2 %) 5923 (27,7 %) 6275 (27,5 %) 6751 (28 %) 7172 (28,5 %) 67-79 år 1 418 1 422 1 448 1 512 1 566 1 670 1 775 357 21,1 % 2161 (10,9 %) 2433 (11,4 %) 2590 (11,4 %) 2784 (11,6 %) 3063 (12,2 %) 80-89 år 669 678 672 672 686 662 661-8 -0,5 % 640 (3,2 %) 760 (3,6 %) 1048 (4,6 %) 1246 (5,2 %) 1348 (5,3 %) 90 år eller eldre 133 125 136 139 141 157 151 18 1,1 % 169 (0,9 %) 162 (0,8 %) 178 (0,8 %) 228 (0,9 %) 328 (1,3 %) Totalt 16 350 16 616 16 987 17 421 17 752 17 919 18 039 1 689 100 % 19 806 21 369 22 813 24 093 25 208 side 71 av 101
5.2 Service og fellestjenester side 72 av 101
Tjenesteytelse på utvalgte områder under interne støttefunksjoner: 2013 2014 Antall telefonhenvendelser til servicesenteret: 58 056 51 019 Antall registrerte dokumenter i Ephorte: 46 573 51019 Antall henvendelser på helpdesk IT: 4 011 44881 Anntall PC'er i administrasjonen 880 4967 Antall PC'er til elever 675 920 Antall utlyste stillinger: 130 784 Antall søkere på ledige stillinger: 1 829 105 Antall årsverk pr. 31.12.2013 905 1406 Nedgangen i antall saker i vårt helpdesksystem 2013 skyldes at det ble dedikert egen Ikt-rådgiver for skolene. Vedkommende var ute på skolene 4 av 5 dager.dette fører til at saker går utenom heldesksystemet. Henvendelsene ble løst på skolene.økningen fra 2013 til 2014 skyldes at bestillinger ellers i kommunen i mye større grad går via helpdesksystemet. IT oppfordrer ansatte til å bruke systemet i stedet for å ringe eller komme innom. 5.3 Samfunnsutvikling Byggesaksaktiviteter i Øvre Eiker kommune 2011 2012 2013 2014 Antall mottatte søknader 504 324 240 272 Antall mottatte søknader uten ansvarsrett 107 143 112 125 Ferdigattester 208 169 133 190 Midlertidige brukstillatelser 26 10 7 25 Igangsettingstillatelser 19 22 20 30 Utvalgte nøkkeltall 2012 2013 2014 Avvirkning i skogen, m3 70 000 50 000 68 000 Dyrket jord i produksjon 52 000 52 000 47 000 Antall aktrive grendeutvalg 6 6 6 Antall skutte elg 137 117 119 side 73 av 101
5.4 Teknisk seksjon infrastruktur, inkl. eiendomsforvaltning /drift Avløp 2011 2012 2013 2014 Ant personer tilknyttet kommunalt avløp 14 140 14 600 14 704 15 047 % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 81,1 82,0 82,8 83 Offentlig ledningsnett, meter 106 779 106 206 106 387 112 173 Vann 2011 2012 2013 2014 Ant personer tilknyttet kommunal vannforsyning 15 284 15 565 15 741 15 930 % tilknyttet av tot innbyggertall ØEK 87,6 87,6 87,8 88,3 Offentlig ledningsnett, meter 120 540 120 200 121 318 121 319 Vei og park 2011 2012 2013 2014 Gang- og sykkelvei kommunalt ansvar, antall km 25,8 25,8 28,0 27 Kommunal vei og gate, antall km 120,0 129,5 142,0 130,8 P-plasser og torg, m2 ikke målt 34 740 38 410 41 235 side 74 av 101
5.5 Skole og barnehage Barnehager i Øvre Eiker 31.12.2013 31.12.2014 Antall kommunale barnehager 6 6 -herav flyktningbarnehage/ Åpen barnehage 1 1 Antall private barnehager 13 13 -herav familiebarnehager 3 3 Barn i kommunale barnehager 433 415 Barn i private barnehager 536 530 Totalt antall barn i barnehage i Øvre Eiker 969 945 Antall elever i grunnskolen i Øvre Eiker Skoler 01.10.2012 01.10.2013 01.10.2014 01.10.2015 Barneskoler 1338 1340 1377 1405 Ungdomsskoler 553 561 589 558 Kombinerte skoler 241 252 250 264 Skoler 01.10.2012 01.10.2013 01.10.2014 01.10.2015 Darbu barneskole 106 106 99 98 Hokksund barneskole 423 423 442 449 Røren barneskole 285 290 315 324 Vestfossen barneskole 355 345 339 353 Ormåsen barneskole 169 176 182 181 Skotselv barne- og ungdomsskole 241 252 250 264 Hokksund ungdomsskole 325 329 327 318 Vestfossen ungdomsskole 228 232 262 240 Sum antall elever 2132 2153 2216 2227 Musikk- og kulturskolen 336 303 334 334 Musikk- og kulturskolen venteliste 132 138 174 133 Voksenopplæring (grunnskolens område) 24 24 36 37 side 75 av 101
5.6 Kultur side 76 av 101