NVE RAVINER OG MASSEDEPONI kvikkleireproblematikk Toril Wiig NVE Skred- og vassdragsavdelingen www.norgeibilder.no
Hva er en ravinedal? Foto: Fylkesmannen.no Foto: Eidsvoll Ullensaker Blad Foto: BioFokus
Kjent landskap men sjeldent Foto: Sander Nordstuen Fra Smaalene.no
Naturen i ravinedalen Foto: Per Harald Olsen naturarkivet.no Foto: Egil Bendiksen
Raviner er komplekse systemer Fra NVE Atlas
Raviner er dynamiske pågår naturlige erosjonsprosesser Utvikler seg videre, ved å grave seg bakover Utglidninger i ravinesidene Bekker arbeider seg ned i terrenget Foto fra BioFokus
De naturlige prosessene i ravinedalene fremmer artsmangfoldet Foto: U. Jansson
Rødliste for naturtyper Ra Ravinedal på «rødlista» Status: sårbar (VU) Begrunnelse: Ravinedal har opplevd en betydelig nedgang i forekomstareal de siste 50 årene, særlig knyttet til nye driftsmetoder og bakkeplanering i landbruket.
Bakkeplanering har påvirket ravinene Effektivisering av driften Offentlig tilskudd Kunstig drenering for kontroll av erosjon Leirskred - kvikkleireskred Bakkeplanering, Brøtnov på Kløfta 1959, fra www.digitalmuseum.no
Ravinene er fremdeles truet Vei - og jernbaneutbygging Deponi og fyllplasser Sikring mot leirskred Dammer i jordbruket Foto: O. Wold Gjengroing Nydyrking / bakkeplanering Foto fra BioFokus Foto: M. Bichsel
Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Ravinedal en utvalgt naturtype?
Massedeponi i raviner??? Foto: fra Leif Hodnemyr Transport Reguleringsplankart Spydeberg kommune
Tiltak i raviner er ofte å regne som vassdragstiltak Vannressursloven Utfylling av masser i vassdrag vil normalt være konsesjonspliktig Bekker bør i prinsippet være åpne Tilføring av vann kan gi uheldige konsekvenser Endre magasineringskapasitet og påvirke erosjon- og flomfare
Vannressursloven kap.2 Alminnelige regler om vassdrag Aktsomhet Konsesjonsplikt Kantsonevern
Vannressursloven 20 gir mulighet for samordning 20 åpner for at tiltak som er tillatt i reguleringsplan etter plan og bygningsloven kan erstatte en tillatelse etter vannressursloven (samordning av tillatelser). Forutsetningen for en slik samordning er at det er sannsynlig at det ville blitt gitt konsesjon til tiltaket og at behandling etter plan- og bygningsloven ivaretar alle hensyn som vannressursloven skal ivareta. Grunnlag for å gi konsesjon vil være at fordelene med tiltaket overgår konsekvensene og ulempene for vassdraget og de allmenne interessene tilknyttet dette.
Kvikkleire i ravinelandskapet fra https://atlas.nve.no
Erosjon langs vassdrag kan forårsake store områdeskred Foto: Mads Johnsen
Byneset i Trøndelag 2012
Er det behov for sikring? - Terreng som muliggjør store skred? - Grunnforhold som muliggjør store skred? - Stabilitetsforverrende erosjon? - Hva er scenariet aktuelle bruddmekanismer og konsekvens? - Hva skal til for at brudd kan oppstå kan dette hindres? - Beregnet sikkerhetsfaktor?
Hovedprinsipp for sikring mot kvikkleireskred Reduserer høydeforskjell mellom skråningstopp og bekkebunn Stoppe erosjon Avlasting av terreng Oppfylling ravinedal
Prinsipp: Erosjonssikring og bunnheving av bekk
Erosjonssikring av Litl-elva i Namdalseid, Trøndelag
Sikkerhet i anleggsfasen! Utarbeide plan som omhandler : krav til mellomlagring av masser begrensninger på terrengendringer rekkefølgebestemmelser seksjonsvis graving trygge oppstillingsplasser og andre stedsrelevante krav.
Oppsummering: : Raviner er sjeldne og verdifulle Deponi og vern ikke forenelig Skredsikring når nødvendig