Diakonissehjemmets Høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie
FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Diakonissehjemmets Høgskole, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 20. april 2005. Komiteen har hatt meget god støtte i sitt arbeid av rådgiver Stig Arne Skjerven, NOKUT. Den har omfattet grunnlagsinformasjon for oppgaven og praktisk organisering av instituttbesøk. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling til akkreditering er enstemmig. Oslo, Tromsø, Malmö, Hammerfest, Trondheim, 30. august 2005 Rolf Lenschow Professor, Styreleder Network Learning Lab Komiteens leder Leif Hugo Hansen Mastergradsstudent Universitetet i Tromsø Giggi Udén Professor Malmö universitet Gudrun Nilsen Førstelektor Høgskolen i Finnmark Olav Dalland Førsteamanuensis Diakonhjemmet høgskole 2
TU1.UT TUBAKGRUNN TU2.UT TUPROFIL TU3.UT TU4.UT TUINTERNASJONALISERINGUT... TU5.UT TUHVORDAN Innholdsfortegnelse TUFORORDUT... 2 OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGENUT... 5 TU1.1.UT TUBakgrunnUT... 5 TU1.2.UT TUKort beskrivelse av institusjonenut... 5 TU1.3.UT TUGrunnlaget for vurderingenut... 5 TU1.4.UT TUOrganiseringen av rapportenut... 6 OG VISJON FOR STUDIETILBUDETUT... 8 TU2.1.UT TUStudietilbudets profilut... 8 TU2.1.1.UT TUBeskrivelseUT... 8 TU2.1.2.UT TUVurderingUT... 8 TU2.2.UT TUInstitusjonenes visjoner for studietilbudetut... 9 TU2.2.1.UT TUBeskrivelseUT... 9 TU2.2.2.UT TUVurderingUT... 9 TUHVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFTUT... 10 TU3.1.UT TUStudieplanenUT... 10 TU3.1.1.UT TUBeskrivelseUT... 10 TU3.1.2.UT TUVurderingerUT... 11 TU3.1.3.UT TUKonklusjon og anbefalingut... 11 TU3.2.UT TUFaglig personale og fagmiljøut... 12 TU3.2.1.UT TUBeskrivelseUT... 12 TU3.2.2.UT TUVurderingUT... 12 TU3.2.3.UT TUKonklusjonUT... 13 TU3.2.4.UT TUAnbefalingUT... 13 TU3.3.UT TUInfrastrukturUT... 15 TU3.3.1.UT TUBeskrivelseUT... 15 TU3.3.2.UT TUVurderingUT... 15 TU3.3.3.UT TUKonklusjon og anbefalingut... 15 TU3.4.UT TUKvalitetssikringUT... 16 TU3.4.1.UT TUBeskrivelseUT... 16 TU3.4.2.UT TUVurderingUT... 17 TU3.4.3.UT TUKonklusjonUT... 17 TU3.4.4.UT TUAnbefalingUT... 17 TU3.5.UT TUBachelorgradsreglementUT... 18 TU3.5.1.UT TUBeskrivelse og konklusjonut... 18 19 TU4.1.1.UT TUBeskrivelseUT... 19 TU4.1.2.UT TUVurderingerUT... 19 TU4.1.3.UT TUKonklusjon og anbefalingut... 19 STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLANUT... 20 TU5.1.UT TUBeskrivelseUT... 20 3
TU6.UT TUSTUDIETILBUDETS TU7.UT TUHELHETLIG TU8.UT TUKONKLUSJONUT TU9.UT TUKOMITEENS TU5.2.UT TUVurderingerUT... 21 TU5.3.UT TUKonklusjon og anbefalingut... 21 RESULTATKVALITETUT... 23 TU6.1.UT TUKandidatenes tilfredshetut... 23 TU6.2.UT TUStudentenes tilfredshetut... 24 TU6.2.1.UT TUBeskrivelseUT... 24 TU6.2.2.UT TUVurderingUT... 24 TU6.2.3.UT TUKonklusjon og anbefalingut... 25 TU6.3.UT TUArbeidsgiveres tilfredshetut... 26 TU6.3.1.UT TUBeskrivelseUT... 26 TU6.3.2.UT TUVurderingUT... 26 TU6.3.3.UT TUKonklusjon og anbefalingut... 26 TU6.4.UT TUGjennomstrømming og eksamenskaraktererut... 27 TU6.4.1.UT TUBeskrivelseUT... 28 TU6.4.2.UT TUVurderingUT... 28 TU6.4.3.UT TUKonklusjonUT... 28 VURDERINGUT... 29... 30 INNSTILLING TIL VIDERE UTVIKLINGUT... 31 TU10.UT TUVEDLEGGUT... 33 TU10.1.UT TUKomiteens mandatut... 33 TU10.2.UT TUProgram for institusjonsbesøketut... 34 TU10.3.UT TUListe over dokumentasjon benyttet i revideringenut... 34 4
TP PT Av PT Målet 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / 1 sykepleievitenskap.tp for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Diakonnissehjemmets Høgskole ligger i Bergen. Høgskolen er en privat institusjon uten institusjonsakkreditering, og formelt ligger stiftelsen Bergen Diakonissehjem innenfor Den norske kirke. Ved sykepleieutdanningen er det totalt 220 studieplasser fordelt på tre årskull, heltids- og deltidsstudenter. Det ble tatt opp hhv 75 nye studenter i 2002, 83 nye studenter i 2003 og 67 nye studenter i 2004. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 1 kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5
Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 20. april 2005. Til sammen møtte komiteen 29 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 22. november 2004. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. 6
Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7
Beskrivelse 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. T Høgskolens virksomhet har utgangspunkt i et kristent, helhetlig menneskesyn. Høgskolen fokuserer på de mellommenneskelige forhold, og det å bruke seg selv som en hel person i den praktiske yrkesutøvelsen. Høgskolen er opptatt av å kunne tilby en utdanning med fokus på den pasientnære sykepleien. Avdelingen samarbeider med praksisfeltet, og har jevnt over gode og varierte praksisplasser. Utdanningen benytter varierte undervisningsmetoder, og avdelingen har stabile og erfarne medarbeidere. Høgskolen ser at utfordringene knyttet til studiets profil, er å ivareta høgskolens tydelighet knyttet til verdier. Den hevder at dersom høgskolens engasjement skal opprettholdes i tilknytning til den praktiske delen av sykepleiefaget, må det satses mer på tilrettelegging for ulike hospiteringsordninger for de vitenskapelig ansatte, og at samarbeidet med praksis må videreutvikles og forbedres. 2.1.2. Vurdering Høgskolens profil er formulert som profilen til utdanningen som er sykepleie, omsorg, veiledning, etikk, diakoni og sjelesorg. Skolens kristne og diakonale verdigrunnlag danner utgangspunkt for et helhetlig menneskesyn. Dette møter studentene også gjennom praksis på sykehuset. Studentene oppfordres til å bruke seg selv som person i møte med pasienten. Praksisveiledere fremhever studentenes gode holdninger, men synes de er for beskjedne og etterlyser mer modige studenter. Komiteen har inntrykk av at høgskolen har en fin faglig satsing på holistisk tilnærming i fagplanen, der relasjons- og omsorgsaspektet og innenfraperspektivet står i fokus i møte med pasienten, som basis for å se hele mennesket. Dette er svært viktig i grunnleggende sykepleie. Profilen burde komme tydeligere fram i høgskolens presentasjon overfor potensielle søkere og omverdenen. 8
2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Høgskolens visjon er å utdanne og utvikle mennesker til kompetent og omsorgsfull tjeneste for mennesker. Dette skjer ved at det drives utdannings- og utviklingsarbeid innen fagområdene sykepleie, omsorg, etikk og diakoni. Høgskolens ambisjon er at bachelorgradsstudiet i sykepleie de kommende fem årene fortsatt skal være blant de tre beste i landet i forhold til søkertall og opptakskrav. Avdelingen har en målsetning om å skape et mer levende og tydelig bachelorgradsstudium i sykepleie. Høgskolen samarbeider med Haraldsplass diakonale sykehus som er underlagt en felles stiftelse. I løpet av de tre første årene har avdelingen som mål å samarbeide med utviklingsavdelingen på sykehuset om konkrete sykepleieprosjekter på sengepostene der studenter og sykepleiere, under ledelse av det vitenskaplige personalet, gjennomfører avgrensede FoU-arbeid i klinisk praksis. En langsiktig strategiplan for høgskolen er ikke utarbeidet. Dette begrunnes med ustabilitet i rektorfunksjonen de siste par årene. 2.2.2. Vurdering Høgskolens visjon er å utdanne og utvikle mennesker til kompetent og omsorgfull tjeneste for mennesker. Visjonen er preget av skolens kristne og diakonale verdigrunnlag. Det synes å være behov for tydeligere visjoner som grunnlag for konkrete strategier som igjen er grunnlag for planlegging og utvikling. Det savnes en utarbeidet strategi for høgskolen for de neste årene. I en slik situasjon er det styret som må trå til. 9
3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Studiets mål viser til verdigrunnlaget i institusjonens overordnede målsetting, der det framgår at høgskolen er en del av Bergen Diakonissehjem som har som formål å fremme kristen omsorg for mennesket. Den overordnede målsettingen understreker at høgskolen har et utdanningsprogram som tar utgangspunkt i et verdigrunnlag hvor utviklingen av hele mennesket er i fokus. Studiets mål viser til sykepleierens selvstendighet og ansvarlighet i utøvelsen av sykepleiefunksjonen, og til at sykepleieren skal ha en kritisk og reflekterende holdning i samfunnsspørsmål. Den overordnede målsettingen for høgskolen utfordrer også til samfunnsengasjement. Studiet ved avdelingen er lagt opp i tråd med nasjonal Rammeplan for 3-årig sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Høgskolen er med i nettverket for ledere ved sykepleierutdanningene i Norge, SUFAL, og har også samarbeid med lederne for studiene ved Høgskolen i Bergen og Betanien Diakonale høgskole. Ved overgang til bachelorgradsstudium i 2003 ble organiseringen endret. Utgangspunktet var å utnytte rammene best mulig for å kvalitetssikre studietilbudet, og ivareta en god progresjon. Studiets rammeforhold er i stor grad styrt av tilgangen på gode praksisplasser. Studiet ble ved omleggingen inndelt i moduler med fastlagt innhold og studiepoengsfordeling. Det ble utarbeidet nye vurderingsformer og vurderingskriterier. Studiekrav ble utarbeidet til den enkelte modul, og en fullstendig gjennomgang og revidering av pensumlitteraturen ble utført. Nye vurderingsskjema for praksisstudiene ble utarbeidet. De anvendte pedagogiske metodene ble drøftet, noe som bidro til en reduksjon av rene forelesninger og mer vekt på gruppebasert undervisning. Det har vært økt fokus på undervisning og pensum i vitenskapsteori og metode. Når det gjelder studiets undervisnings- og læringsformer, så har avdelingen bevisst valgt å ikke benytte kun én pedagogisk metode, men å legge til rette for variasjon i undervisningsformene. Det er organisert egne undervisningsperioder på høgskolen og praksisperioder uten avbrudd for annen tilrettelagt undervisning. I praksisstudiene er det lærerveiledning av studentene i første og andre studieår. Lærer går i disse modulene på vakter sammen med studentene og deltar i pasientsituasjoner. I tredje studieår er lærer i praksis i tilknytning til fagsamtaler og vurderingssamtaler med studenten. I praksisstudiene i alle de tre studieårene vektlegges sykepleiefaglig handlingskompetanse, faglig refleksjon og etisk bevissthet. Hovedtyngden av litteraturen som brukes ved sykepleierutdanningene ved høgskolen er norsk eller skandinavisk. Høgskolen har hvert år kontakt med ulike fagbokforlag. Det er en utfordring å legge inn mer engelsk faglitteratur i studiet. Høgskolen ser at mer bruk av engelsk litteratur vil kunne få både studenter og faglærere til å utvikle språket, og derved redusere eventuelle barrierer for å ha framlegg på engelsk. 10
3.1.2. Vurderinger Høgskolen har et godt renommé og stor søkning. Skolen har meget gode studenter. I kandidatundersøkelsen gir studentene uttrykk for stor tilfredshet med skolen. Studentene begrunner sitt valg av skole med skolens verdigrunnlag, skolens gode omdømme og det tidligere studenter har fortalt. Det er først og fremst det sosiale miljøet og nærhet til lærerne og praksis som fremheves som skolens fortrinn. Studentene har et potensial som de, også etter egne utsagn, ikke utnytter fullt ut slik studiet er lagt opp. Progresjonspotensialet i de tre studieår kunne vært bedre utnyttet med det studentutgangspunktet høgskolen har. Når det gjelder pensumlitteraturen, ligger ikke den på det nivå som forskningsbasert undervisning på nivå med bachelorgradsstudium krever. Pensumlitteraturen inneholder få, om noen, nyere forskningsartikler, og studentene blir i liten grad utfordret til selv å søke etter nyere forskning. Den inneholder mange store bokverk hvor deler av dem blir uaktuelle raskt. Den inneholder ingen engelsk litteratur. Litteraturen bør oppdateres ved at internasjonal kunnskap integreres i studiene gjennom både metodebøker og vitenskapelige artikler. I forbindelse med fordypningsoppgave bør studentene utfordres på å søke primærkilder og aktuell forskningsbasert litteratur. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Gjennom den grunnholdningen høgskolen har, den gode studentsøknaden og en tydelig innsatsvilje hos ansatte og studenter, har høgskolen potensial til å oppnå et godt nivå i sitt bachelorgradsstudium. Kontakten utad er for begrenset. Studentene er seg bevisst at de lever i en beskyttet tilværelse og burde ha mer kontakt med verden utenfor Diakonissehjemmet. Et aktivt utdannings- og forskningsmiljø med profilering savnes der lærere, studenter og gjerne personell fra sykehuset arbeider med samme forskningsemne, (for eksempel palliativ pleie som passer med etikk og den diakonale profilen høgskolen har). Undervisningen og pensumlitteraturen ligger i dag ikke som forskningsbasert utdanning på det nivå som bachelorgradsstudier krever. Det anbefales at det legges opp til en større progresjon i studiene samtidig som det legges større vekt på studentenes ansvar for egen læring gjøres en gjennomgang av pensumlitteraturen for å få fram nyere og mer utfordrende litteratur for studentene og som gjenspeiler dagens nasjonale og internasjonale forskning mulighetene følges opp for å få til samhandlingsarena mellom universitet-praksisfelthøgskole, herunder formidling av forskning, felles forskningsmessig paraplyprosjekt med mer. det søkes forpliktende utveksling med andre høgskole/universitetsmiljøer det vurderes en ordning slik at 1/3 av studentene får anledning til å tilbringe et semester ved et utenlandsk lærested 11
3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Ved avdelingen er det 13.3 stillingshjemler for fast ansatt vitenskapelig personale. Ettersom det er lagt inn ressurser for satsing på FoU virksomhet er det for inneværende studieår totalt 14 årsverk. Avdelingen har 15 tilsatte som vitenskapelig personale. I tillegg benytter avdelingen kvalifiserte leger og fysiologer som forelesere på timebasis innen ulike fagområder knyttet til de medisinske og naturvitenskapelige fagområdene, samt andre eksterne med kompetanse innen aktuelle fagområder. Avdelingen har totalt fire personer i vikariat. De faglige og pedagogiske kvalifikasjonene til vitenskapelig ansatte sikres ved ansettelse. For opprykk til førstelektor / amanuensis følges allmenne retningslinjer. Avdelingens praksisveiledere er det vitenskapelige personalet. Når det gjelder praksisstedenes veiledere, har høgskolen gjennom sine samarbeidsavtaler stilt krav til ønskede faglige kvalifikasjoner for veilederne i studentenes praksisstudier. Den pedagogiske kompetanse er variabel innen de ulike praksisområdene. Innen noen områder av spesialisthelsetjenesten er studentenes veileder en frikjøpt fagperson. Ved de fleste praksissteder er det en kontaktsykepleier for den enkelte student. Her varierer den pedagogiske kompetansen betraktelig. I Bergen har man lang tradisjon for et samarbeid mellom de tre høgskolene og praksisfeltet om fordeling av praksisplasser. Videre har høgskolen et nært samarbeid med eget sykehus, Haraldsplass diakonale sykehus, om praksisplasser og faglige samarbeidsprosjekter. Til tross for at kvaliteten på studentenes veiledning i praksis kan variere, er det likevel slik at det for det meste er kvalifiserte praksisveiledere. Unntak finnes særlig ved institusjoner i kommunehelsetjenesten der mangelen på kvalifisert personale i perioder er stor. Høgskolen vurderer det slik at det er et akseptabelt forhold med hensyn til antall studenter og tallet på vitenskapelig ansatte ved avdelingen. Når det gjelder FoU virksomhet er dette et område høgskolen prioriterer også gjennom ekstra midler til dette over budsjett for frikjøp av tjenester. Majoriteten av avdelingens faste undervisningspersonale har lektorkompetanse. Videre kompetanseheving er et satsingsområde. Det er ingen ved avdelingen som har førstelektorkompetanse, men det er flere som vil kunne oppnå dette innen ett til to år. Førsteamanuensis ved UiB har i mange år vært ansatt ved høgskolen i en 20 % stilling som del av satsingen på FoU virksomhet. I inneværende studieår er det ved avdelingen avsatt en ressurs tilsvarende 1,5 stilling til FoU virksomhet. Intensjonen er at vitenskapelig personale med innvilget tid for mindre prosjekter skal ha mulighet for å ta denne tiden ut i konsentrerte perioder. Høgskolen har et FoU utvalg. Hovedkriteriet for tildeling av FoU tid er at prosjektet er relevant innenfor satsingsområdene. Førsteamanuensis er veileder for FoU prosjektene i avdelingen. Satsingsområder for FoU virksomheten er forankret i høgskolens målsetting innen fagområdene etikk / verdier, pedagogikk, lindrende behandling og utvikling av yrkesutøvelse. 12
3.2.2. Vurdering Ledelsen og lærerne representerer skolens kristne og diakonale verdigrunnlag. Studentene forteller om omsorg og nærhet til lærerne. Miljøet karakteriseres også av et litt lukket system med et lite personale der de faglige brytningene er små. Høgskolen har skapt et internt miljø og et omdømme utad som er meget attraktivt for langt flere søkere enn høgskolen kan ta opp. Slik får høgskolen meget gode studenter. I SINTEF Helses kandidatundersøkelsen hvor studentene gir uttrykk for tilfredshet med skolen, kommer høgskolen ut som den beste i landet. Det er først og fremst det sosiale miljøet og nærhet til lærerne og praksis som fremheves som skolens fortrinn. Lærerpersonale mangler konsensus om hva forskningsbasert kunnskap og undervisning innebærer. Dette fører til ulike holdninger til bruk av forskningsbasert litteratur, noe som avspeiler seg i studentenes fordypningsoppgaver. Det er flere FoU prosjekt på gang ved høgskolen. Et typisk trekk ved de fleste av disse prosjektene, er at de er rettet mot sykepleierne og deres situasjon. Bare et fåtall retter seg mot pasienter/klienter og deres situasjon og tilbudet til dem. Fra samtaler under institusjonsbesøket sitter komiteen igjen med et inntrykk av at ikke alle ansatte ser ut til å ha forstått den nødvendige koblingen mellom teoretiske og evidensbaserte kunnskaper og praktiske handlinger. Høgskolen har ingen ansatt med førstekompetanse, og fyller derfor ikke kravet om at 20 % av faglærerne skal ha slik kompetanse. Kompetanseplanen viser at en av de ansatte har planlagt å ta PhD-grad i 2006/2007. Videre regner høgskolen med at to vil oppnå førstekompetanse i 2005, og to i 2006. 3.2.3. Konklusjon Høgskolen har på basis av sitt verdigrunnlag og gjennom sine ansatte, skapt et miljø internt og et omdømme utad som har gitt skolen meget gode studenter. Det er først og fremst det sosiale miljøet og nærhet til lærerne og praksis som fremheves som skolens fortrinn. Høgskolen har forutsetninger for en god faglig utvikling. Komiteen mener at utviklingen vil avhenge av hvor godt skolen kan være åpen for og delta i samarbeid med andre institusjoner. Høgskolen når i dag ikke helt opp til kravet om forskningsbasert undervisning. Høgskolen har med unntak av en førsteamanuensis i 20 % stilling, ingen ansatte med førstestillingskompetanse. 3.2.4. Anbefaling Det anbefales at lærerstabens kompetanse forsterkes med flere vitenskapelige ansatte i førstestilling, og at ekstern rekruttering vurderes for at det skal gå fortere høgskolen medvirker til at de ansatte kommer fram til en samstemmig og klar oppfatning av forskningsbasert undervisning 13
forskningstilknytning som begrep og innhold klargjøres innen de vitenskapelige ansatte det blir gitt en mer målbevisst forskningsbasert undervisning. Det gjelder både kvalitativ forskning med direkte pasientrettet fokus og presentasjon av relevant evidentbasert sykepleieforskning høgskolen legger undervisningen i vitenskapsteori og metode i starten av studiet høgskolen i samarbeid med praksisstedene kvalitetssikrer motivasjon og kvalitet til kontaktsykepleierne i praksis. studentene får større intellektuell utfordring og tydelig ansvar for egen læring studentene allerede i studiet venner seg til å oppsøke forskningsbasert kunnskap, slik at det senere blir en selvfølgelig del av deres profesjonsutøvelse høgskolen i større grad inngår forpliktende samarbeid med andre læresteder og praksissteder som også bringer studentene mer i kontakt med verden utenfor litteraturen oppdateres ved at internasjonal kunnskap integreres i studiene gjennom både metodebøker og vitenskaplige artikler sykepleie i tverrkulturelt perspektiv i større grad kommer inn i fagplanen; jfr. internasjonalisering, herunder flyktninger/ innvandrere som pasienter i norsk helsevesen generelt, og i eldreomsorgen spesielt. 14
3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Høgskolen er i en forholdsvis ny bygning med lett tilkomst og heis. Den har auditorium med 186 plasser, stor kantine, administrasjonskontorer, stort klasserom med plass til ca. 75 studenter, lite klassetrom med plass til ca. 15 studenter, IT-rom, seks grupperom, kontorer for undervisningspersonale, studentrådskontor, møterom, bibliotek med lesesal, øvelsespost, arbeidsrom. Høgskolen disponerer et lite eget hus, kalt Drengestuen med klasserom. I sykehuset, som høgskolen er knyttet til, er rom og auditorier som kan etterspørres ved behov. Studentenes tilgang på relevante IKT tjenester anses for god. Høgskolen anser at en total gjennomgang av øvelsesposten er nødvendig, både med tanke på dagens bruk, muligheter for utvidelse og en plan for investering i utstyr. 3.3.2. Vurdering Høgskolen holder til i en ny bygning som utstråler varme og gjestfrihet. Lokalene er lyse og hensiktsmessige. Mange studenter har søkt utdanningen her for å studere i et miljø der nærhet og trygghet er kjennemerket. Studentene bekrefter et slikt omdømme. 3.3.3. Konklusjon og anbefaling Lokalitetene er meget bra. Det er også velegnede rom for grupper og selvstudier. Skolen ligger i umiddelbar nærhet av sykehuset. Det virker som om samarbeidet mellom skole og sykehus er godt. IKT er vel utbygd. En gjennomgang av øvelsesposten er nødvendig. Det anbefales at det gode fysiske miljøet opprettholdes i den framtidige utvikling 15
3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Bachelorgradsstudiet i sykepleie utgjør den ene av de to avdelingene ved høgskolen. Avdelingen har egen avdelingsleder som er direkte underlagt rektor. For å sikre og videreutvikle studietilbudet er det utarbeidet mål og rammer for kvalitetsarbeidet ved høgskolen. Dokumentet beskriver ansvaret for kvalitetssikring av studietilbudet på følgende måte: Faglærere i ulike emner har sammen med modulansvarlig ansvar for aktivt å utvikle studietilbudet ved løpende vurdering av faglig innhold og pedagogiske metoder. Et helhetlig resultat av samarbeidet mellom de vitenskaplig ansatte sikres ved lærerne arbeider i fagteam på tvers av årene knyttet opp mot større fagområder. Koordinator for det enkelte årstrinn samordner og kvalitetssikrer timeplaner, forelesninger, gruppebasert undervisning og praksisstudier i de enkelte moduler i studieåret. Studenttillitsvalgte og klasseutvalg (fire studenter i hvert årstrinn) har regelmessige samtaler i løpet av studieåret med lærerne i aktuelt studieår for å vurdere studietilbudet i årsenheten og komme med forslag til forbedring. Avdelingsleder for bachelorgradsstudier i sykepleie og rektor har ansvar for at kvalitetssystemet i høgskolen implementeres og følges opp i avdelingen i samsvar med gjeldende mål og rammer. Høgskoleråd (sammensatt av vitenskaplig ansatte, andre ansatte og to studenter) har ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne fagplaner og sikre studietilbudenes faglige, pedagogiske og miljømessige virksomhet. Kvalitetsutvalget, som består av ledere, vitenskaplig ansatte og to studenter har ansvar for at høgskolen har en kultur for kvalitetsforbedring, samt være et rådgivende organ for det samlede kvalitetsarbeidet ved høgskolen. Koordinatorene og avdelingsleder samordner forslagene til fagplaner og sikrer at innhold og form samsvarer med krav og rammer. Høgskolerådet godkjenner fagplanene ved høgskolen. Studentenes påvirkningsmulighet styrkes ved at de er representert på alle vedtaksnivå i organisasjonen; klasseutvalg og tillitsvalgte i den enkelte klasse, høgskoleråd og høgskolestyre som vedtar faglige og økonomisk/administrative planer/rammer, samt kvalitetsutvalg, IKT utvalg og biblioteksutvalg. I all omlegging og større endringsarbeid knyttet til fagplanen, er studentene representanter i arbeidsutvalgene. Som et ledd i implementeringen av høgskolens kvalitetssystemer vil det fra og med våren 2005 bli en systematisk evaluering av samtlige moduler etter en oppsatt plan. Når det gjelder kvalitetssikring av undervisningspersonellets veiledning, blir det i enkelte fag, praktisert med to-lærersystem. I kommunehelsetjenesten inngås det skriftlige avtaler mellom høgskolen og den enkelte kommune/bydel studentene avvikler praksisperiodene. Praksisstedene forplikter seg til å gi den enkelte student kvalifisert veiledning. Høgskolelektorer/lærere har tre eller flere læringssamtaler med hver student i hver praksisperiode. I samtalene blir det fokusert både på kunnskapsformidling og refleksjon. To ganger i hver periode (halvtid og heltid) blir studenten 16
vurdert av praksisveileder og lærer ut fra kravene i fagplaner for praksisstudier og studentens egen arbeidsplan. I spesialisthelsetjenesten benytter høgskolen hovedsakelig praksisplasser i eget somatisk sykehus, samt faste avdelinger i psykiatriske sykehus. Formelt er veilederoppgaven beskrevet i skriftlige avtale for hvert år. De enkelte avdelinger organiserer veiledningen på to måter, enten ved at sykehuset ansetter egne praksisveiledere eller at den enkelte sykepleier ved avdelingen får et direkte veiledningsansvar. Som i kommunehelsetjenesten møter lærerne studenten i somatisk sykehus minimum tre ganger til læringssamtale og vurdering per veiledet praksis. 3.4.2. Vurdering Opplegget for kvalitetssikring er gjennomtenkt. Det som er dekket i de tidligere avsnittene i denne rapporten er også en del av kvalitetssikringen og ikke minst kvalitetsutviklingen ved institusjonen. Sammenhengen mellom kvalitetssikring og videre utvikling er også understreket i selvevalueringen, noe høgskolen kan gå videre med. Eksterne sensorer kan i tillegg til å sette karakterer og på den måten sikre kvaliteten på studentarbeider, bringe inn nye ideer, strømninger og kunnskap utenfra. Det går ikke helt klart fram hva som legges i formativ evaluering, formative vurdering, og summativ evaluering og vurdering i forbindelse med kvalitetsarbeidet og studentenes aktivitet og rolle i dette. I selvevalueringen savnes det omtale av en formativ evaluering av læringsprosessen som alle studenter deltar i. Studentene må på selvstendig grunnlag og anonymt i forhold til lærerne evaluere utdanningen og sin egen faglige utvikling. I en oppfølgende, kontinuerlig, formativ evaluering kan studentene øve en positiv påvirkning på utdanningen. Samtidig kan det oppmuntre til selvstendighet hos studentene og øke motivasjonen. Under institusjonsbesøket fikk komiteen inntrykk av at det ble arbeidet effektivt med dette temaet. 3.4.3. Konklusjon Høgskolen har et gjennomtenkt og ganske omfattende opplegg for kvalitetssikring av studietilbudet. Deler av opplegget er ikke satt ut i livet og komiteen har ikke noe inntrykk av hvordan den delen som er iverksatt, virker i praksis. 3.4.4. Anbefaling Det anbefales at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling sees i sammenheng eksterne sensorer blir engasjert som er vel kjent med bachelorgradsstudier ved andre læresteder og kan betraktes som en viktig, faglig forbindelse med utviklingen ute bruk av formativ evaluering, formativ vurdering, summativ evaluering og summativ vurdering gjøres klarere studentene deltar som en selvstendig gruppe i formativ evaluering 17
3.5. Bachelorgradsreglement 3.5.1. Beskrivelse og konklusjon Det foreligger et eget bachelorgradsreglement; forskrift om krav til bachelorgradsstudiet ved Diakonnissehjemmets høgskole. Forskriften tilfredsstiller de allmenne krav. 18
4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høgskolen har i dag et etablert samarbeid med NORDPLUS, og er her med i ett nettverkssamarbeid. I tillegg har studentene mulighet for studieopphold utenom faste samarbeidsavtaler. Her gis det anledning for studentene å søke om studieopphold i utlandet av fire til seks ukers varighet knyttet til hospiteringspraksis innen spesialisthelsetjenesten og innen forebyggende helsearbeid. Denne ordningen er til selvkost for studenten, og forutsetter at de selv etablerer kontakter. Den sistnevnte gruppen har hele tiden utgjort den største andel av mobilitetsbildet. Høsten 2004 utgjorde dette 36 av 70 studenter i tredje studieår. Per i dag er all undervisning ved høgskolen på norsk. Dette gjør det vanskelig å motta utenlandske studenter for deltagelse i ordinær undervisning ved høgskolen. Avdelingen har i flere år avsatt en mindre stillingsressurs til koordinerende arbeid med studentutveksling. 4.2. Vurderinger Som ved de andre høgskolene er den internasjonale virksomheten ikke stor men voksende. Det er tydelig at den noe internrettede holdning ved høgskolen også preger internasjonaliseringen. Det preger også pensumlisten som er uten engelske artikler eller litteratur. Korte studieopphold for studentene er mulig. Denne ordningen er til selvkost for studenten, og forutsetter at de selv etablerer kontakter. Det er også utveksling av lærere, men komiteen forsto at den hadde vært liten. 4.2.1. Konklusjon og anbefaling Høgskolen har en liten, men økende internasjonal kontakt og virksomhet. Det anbefales at pensum reflekterer internasjonal kontakt og virksomhet ved inntak av internasjonale, aktuelle fagartikler og litteratur engelsk litteratur blir vanlig både i pensum og støttelitteratur høgskolen blir mer aktiv i å legge til rette for studenters opphold ved utenlandske læresteder, gjerne for et helt semester, og gjerne for minst 1/3 av studentene lærere ved høgskolen blir med i internasjonale forskningsprosjekter sammen med andre norske læresteder 19
5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Rammeplanenes mål om å utdanne selvstendige, ansvarsbevisste og pasientorienterte yrkesutøvere, som har en bevisst og reflektert holdning i sin sykepleierfunksjon, er i tråd med høgskolens visjon om å utdanne og utvikle mennesker til kompetent tjeneste for mennesker. Dette gjøres konkret gjennom utstrakt bruk av refleksjon over faglige og etiske problemstillinger. I de ulike modulene skjer dette både skriftlig, individuelt i veiledning og i grupper. Et nært samarbeid med praksisfeltet og studentoppfølging av lærer bidrar til å nå dette målet. Studentenes og arbeidsgiveres tilbakemelding på dette punktet gir grunn til å tro at høgskolen lykkes i å utdanne pasientorienterte og ansvarsbevisste yrkesutøvere. Avdelingen legger vekt på praksisforberedende undervisning, slik at studenten skal være best mulig forberedt til praksisstudiene, og derigjennom være mer selvstendig. Høgskolen har de åtte siste årene hatt et samarbeidsprosjekt med Haraldsplass diakonale sykehus, der alle studentene i fjerde semester overtar driften for hele, eller deler av sengeposter ved kirurgisk og medisinsk avdeling i to døgn. Videre er studentene gruppeledere i flere av sine praksisperioder, og har i sjette semester et prosjekt der de er ansvarlige for å veilede førsteårs studenter i ulike prosedyrer. Høgskole og praksisfelt har et gjensidig ansvar for å utdanne faglig dyktige og selvstendige yrkesutøvere. Ettersom høgskolen kun har én profesjonsutdanning, er det ikke noe praktisk samarbeid med andre yrkesgrupper når det gjelder rammeplanens fellesdel. Helsefremming og forebygging er primært knyttet til femte semester i modul 12. I tillegg til undervisning og seminar, er det også lagt inn en to ukers praksisperiode bla. ved helsestasjoner, føde/ barsel, Kirkens Bymisjon og innvandrerkontoret. Studentene skriver også en oppgave knyttet til et valgt tema som legges fram for medstudenter. Rammeplanens læringsmål for pleie, omsorg og behandling er benyttet i modulene i alle de tre studieårene i utdanningen. Målene er knyttet til selve kjernen i faget, sykepleiepraksis, og møtet med den enkelte pasient. Ettersom avdelingen er relativt liten og fordi det er en god kontinuitet når det gjelder praksisplasser, legger høgskolen vekt på å legge opp til et praksisplassløp som sikrer den enkelte student bredest mulig erfaring fra ulike sider av sykepleietjenesten gjennom utdanningen. Fagplan for praksisstudiene beskriver blant annet mål for handlingskompetanse for den enkelte praksisperiode. Rammeplanens læringsmål for undervisning og veiledning ivaretas i alle tre studieårene både i praksisstudier, tilrettelagt undervisning og i studentarbeider. Det er først og fremst i praksisstudiene at studenten får vist sine ferdigheter innen kommunikasjon og veiledning. I vurderingen av studenten i praksisstudiene er dette vektlagt. Rammeplanens læringsmål knyttet til yrkesetisk holdning og handling er sammenfallende med egen målsettingen for studiet. I alle studieårene er det studiekrav knyttet til etisk refleksjon, og dette vektlegges i samtlige praksisstudier. Studentens holdninger og handlinger 20
vises i praksisstudiene i samhandlingen med pasienter. Derfor er dette også noe som vektlegges i vurderingen av den enkelte student i praksisstudiene. Rammeplanens læringsmål knyttet til fagutvikling, kvalitetssikring og forskning er et område avdelingen har forsøkt å forbedre i forbindelse med overgang til bachelorgradsstudium. Den tilrettelagte undervisningen innen vitenskapelig metode er styrket med tanke på en bedre progresjon gjennom studiet med et mål om økt kunnskap og forståelse hos studentene for nødvendigheten av fagutvikling. Rammeplanens læringsmål om organisasjon, ledelse, politikk og lovverk ivaretas gjennom undervisning, ulike seminar og studentarbeid knyttet til lovverk og utfordringer i samfunnet. Når det gjelder det faglige samarbeidet mellom avdelingen og praksisfeltet, er dette per i dag først og fremst knyttet til veiledningskurset for praksisveilederne som arrangeres en gang per år. Avdelingen benytter representanter fra praksisfeltet i noe undervisning, og det har også jevnlig vært vikarer som har permisjon fra praksis for å være en periode i høgskolen. Dette er imidlertid ikke satt i system. De siste ukene av utdanningen har hovedfokus mot det å være ferdig sykepleier. 5.2. Vurderinger Rammeplanenes mål om å utdanne selvstendige, ansvarsbevisste og pasientorienterte yrkesutøvere, som har en bevisst og reflektert holdning i sin sykepleierfunksjon, er i tråd med høgskolens visjon. Samarbeidet med praksisfeltet og studentoppfølgingen av lærer bidrar både til at høgskolen kan bedømme hvor den står i forholdet til målet og det bidrar også til at den strekker seg etter dette målet. Studentenes og arbeidsgiveres tilbakemelding på dette punktet gir komiteen grunn for å tro at høgskolen i stor grad lykkes i å utdanne pasientorienterte og ansvarsbevisste yrkesutøvere. Rammeplanens læringsmål knyttet til yrkesetisk holdning og handling er sammenfallende med høgskolens målsetting for studiet, som har det kristne menneskesynet som grunnlag. I alle studieårene er det studiekrav knyttet til etisk refleksjon, og dette vektlegges i samtlige praksisstudier. Den som har ansvar for å bedømme studentens holdninger og handlinger i praksisstudiene i samhandlingen med pasienter, må også få aktiv støtte fra høgskolen ved ubehagelig bedømmelse. Mange av de tidligere vurderinger som er gjort i denne rapporten, er relevante i forhold til rammeplanene, og gjentas ikke her. 21
5.3. Konklusjon og anbefaling Høgskolen tar rammeplanen alvorlig og følger den opp. Studentenes og arbeidsgiveres tilbakemelding på dette punktet gir komiteen grunn for å tro at høgskolen i stor grad lykkes i å utdanne pasientorienterte og ansvarsbevisste yrkesutøvere. Det er grunn til å merke seg at forskningsbaserte bachelorgradsstudier setter krav utover det som kan oppfattes som Rammeplanens mål uten at det er noen motsetning mellom dem. Mange av de tidligere vurderinger som er gjort i denne rapporten, er relevante i forhold til Rammeplanen, og gjentas ikke her. Det anbefales at de anbefalingene som er gitt i denne rapporten, sees i sammenheng med Rammeplanen den som har et ansvar for å bedømme holdninger og handlinger i praksisstudiene i samhandlingen med pasienter, får aktiv støtte fra høgskolen ved ubehagelig men riktig bedømmelse. 22
6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet SINTEF Helse gjennomførte i 2004 en spørreundersøkelse blant nylig uteksaminerte sykepleiere ved de studietilbud som er omfattet av revideringen (årskull 2003 og 2004). SINTEF Helse spørreundersøkelse 2004 Diakonissehjemmets høgskole Alle Svarprosent 72 % 56 % Total vurdering av studiet (andel fornøyd) 89 % 52 % Vurdering av praksis (andel fornøyd) 86 % 65 % Bruk av lærers forskning i undervisning 63 % 40 % Relevans av benyttet forskning 57 % 58 % Diakonissehjemmets høgskole scoret høyere i positiv forstand på praktisk talt alle de seks hovedpunktene i undersøkelsen. Hovedpunktene gikk på undervisning, kompetanse etter endt studium, teoretisk kunnskapsgrunnlag, praksisferdigheter, kommunikasjon og individuelle kunnskaper og ferdigheter. 23
6.2. Studentenes tilfredshet Komiteens møte med studentene fant sted i begynnelsen av besøket (etter mottakelsen av institusjonens ledelse). Studentene, fem jenter og én gutt, var likelig fordelt på første, andre og tredje året. To av studentene kom praktisk talt rett fra videregående skole. De andre hadde spredt praksis, med opptil 15 års praksis som pleiere. 6.2.1. Beskrivelse Studentene forteller hvorfor søkte her og hvordan de trives De hadde kjennskap til høgskolen gjennom andre, som oftest gjennom nåværende eller tidligere studenter. Gjennom samtalene hadde de fått et godt inntrykk av undervisningen og miljøet. Noen ga verdigrunnlaget avgjørende vekt. Beliggenheten var fin. De hadde ikke blitt skuffet. De følte seg privilegert som fikk studere her. Noen hadde startet som deltidsstudenter, men hadde funnet studiene så givende at de hadde gått over til heltid. De hadde funnet at oppfølgingen og evalueringen av studentene var god, men noen følte seg noe fanget på grunn av manglende kontakt utad. Noen hadde meninger om og forslag til forbedringer: - bedre kvalitetssikring av kontaktsykepleierne, - heve nivået på etisk undervisning og holdningsundervisning, - bedre tidsmessig prioritering, særlig første året, - etablere mer kontakt utad. Referanseramme for og utbytte av hovedoppgaven Studentene lærte litt å søke i baser og fant stoff gjennom foreninger, fakulteter og BIBSYS. De mente at hovedoppgavene er gode for dem som går videre i studiene, mens oppgavene er mindre rettet mot studentene som går ut og møter pasienter. Trivsel og resultat Studentene mente at de blir bedre ivaretatt enn på statlige høgskoler. De hadde inntrykk av at staben samarbeider godt internt og at den fungerer godt administrativt. Studentene kunne blitt utfordret mer Alle var enige om at det med fordel kunne settes større faglige krav til dem i studiene. Eksterne sensorer Studentene mente det var behov for eksterne sensorene som også kunne uttale seg om kvaliteten i undervisningen slik den kunne bedømmes ut fra sensors ståsted. Går det diakonale preget på bekostning av noe? Studentene trodde ikke det gikk bekostning av noe annet av verdi i studiene. Sluttmerknader fra studentene Studentene ønsket seg nok en mer utadrettet høgskole med mer samarbeid med andre læresteder. Men de la avgjørende vekt på at høgskolen var et godt lærested hvor de lærte og trivdes, og følte at de var heldige som var kommet hit. 6.2.2. Vurdering Studentene bekrefter inntrykket av en god høgskole, og at de var studenter over gjennomsnittet som var etterspurt i arbeidslivet. De ønsker å få mer ut av studietiden. Det vil 24
si større utfordringer og progresjon i studiene. Studentene begynner å forstå koblingen mellom undervisning, læring og forskning. De kjenner seg noe innelukket i et lite, men godt miljø. De ser et behov for mer kontakt med andre læresteder både faglig og gjennom studentorganisasjonen. Det overordnede inntrykk er at studentene synes at de har vært heldige som er kommet til et godt studiested. 6.2.3. Konklusjon og anbefaling Høgskolen har meget gode og positive studenter som gjerne vil ha større utfordringer og mer utadrettet aktivitet. Det anbefales at høgskolen fører videre det gode studentmiljøet og legger inn en større progresjon og dermed hever nivået i studiene på en slik måte at studentene kan utnytte sine evner bedre høgskolen legger til rette for en større utadrettet aktivitet for studentene knyttet til samarbeid med andre læresteder, nasjonalt og internasjonalt. høgskolen utvider rammen for gjesteforelesere og eksterne sensorer 25
6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet I gruppen på fire personer som Komiteen møtte, var tre representanter fra to sykehus og en fra hjemmetjenesten i en kommune. En av de førstenevnte var utdannet ved Diakonissehjemmet. 6.3.1. Beskrivelse Arbeidsgivernes syn på kandidatene og utdanningen ved Diakonissehjemmets Høgskole Arbeidsgiverne synes at det i hovedsak er et ganske bra nivå på kandidatene. De er som kandidater flest. Det er først når de kommer ut at de begynner å lære skikkelig. Arbeidsgiverne forventer at kandidatene har generell kompetanse og er lærevillige. Arbeidsgiverne legger vekt på helhetlig tenkning og ved ansettelse teller egnethet mest. De synes at behovet for selvstendige generalister er tilfredsstillende, og kandidatene er lærevillige og tar initiativ. Forventninger til at nyutdannede søker kunnskap på selvstendig grunnlag Det har arbeidsgiverne helt klart. Påvirker arbeidsgiverne bachelorgradsstudiet ved høgskolen? Arbeidsgiverne ga ikke uttrykk for en målbevisst påvirkning av utdanningen. Hva med forskningsbasert undervisning? Arbeidsgiverne hadde ikke merket overgangen til forskningsbasert undervisning. Vurdering av utdanningen Arbeidsgiverne merket seg at praksistiden har blitt kortere og kortere. De ville gjerne hatt dem lenger i praksis. De minnet om at det er et praktisk yrke, men det er også viktig med en forankring i teorien, og at praksistiden må utnyttes på en god måte og studentene må vite at praksisstedene har store forventninger til dem og at de på tredje året nesten skal fungere som sykepleiere. 6.3.2. Vurdering Representantene for arbeidsgiverne er stort sett godt fornøyd med kandidatene fra høgskolen. Kandidatene skiller seg ikke avgjort ut fra de andre. Det er holdninger og praktiske studier som er avgjørende. Arbeidsgiverne ønsker lengre praktiske studier for studentene. De er ikke inne på at det nye forskningsbaserte bachelorgradsstudiet forutsetter en mer aktiv rolle fra arbeidslivets side verken når det gjelder praksis i studietiden eller oppfølging på arbeidsplassen etter utdanningen. 6.3.3. Konklusjon og anbefaling Representantene for arbeidsgiverne er fornøyd med kandidatene fra høgskolen. Det er holdninger og praksis som er avgjørende. Arbeidsgiverne er interessert i utdanningen, særlig praksisdelen for studentene. 26
Det anbefales at høgskolen, helst sammen med andre læresteder, tar opp de konsekvenser som det nye forskningsbaserte bachelorgradsstudiet har for praksisdelen i studiet og den videre utvikling i arbeidslivet, og det ansvaret og den rolle som naturlig faller på arbeidsgiversiden. 27
6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 6.4.1. Beskrivelse Når det gjelder oversikten for karaktersetting, viser dette gode resultat ved avsluttende eksamen både i 2003 og 2004. Ved alle eksamener ved avdelingen benyttes kvalifiserte sensorer som sensurerer tilsvarende oppgaver fra andre høgskoler. Det høye karakternivået gjenspeiler den høye poenggrensen for opptak ved utdanningen. Gjennomstrømmingen er høy. Dette kan ses i sammenheng med stor andel primærsøkere og høy poenggrense ved opptak. Av kullet år 2000 på 73 studenter var det 70 som fullførte hvorav 66 på normert tid. Av kullet år 2001 på 72 studenter var det 64 som fullførte hvorav 61 på normert tid. Karakterfordelingen i 2004 var bokstavkarakterene fordelt A-17, B-23, C-33, D-5, E-1, F-2. 6.4.2. Vurdering Gjennomstrømningen er uvanlig god. Med det gode studentgrunnlaget som er ved skolen, kan en forvente en karakterfordeling som oppgitt. 6.4.3. Konklusjon Faktaopplysningene bekrefter at høgskolen har ambisiøse lærerkrefter og gode studenter. 28
7. HELHETLIG VURDERING Diakonissehjemmets Høgskole er et godt lærested med meget gode studenter og lærere som viser interesse og handlekraft i sin kompetanseutvikling. Kandidatene fra høgskolen er vel ansett i arbeidslivet, som hovedsakelig er sykehus og kommunehelsetjeneste. Høgskolen har potensial og vilje til å utvikle seg videre. I dette ligger også oppnåelse av et faglig nivå og en kvalifisert lærerstab som tilfredsstiller de krav som settes for bachelorgradsstudiet i sykepleie i Norge. Det forskningsbaserte bachelorgradsstudiet har i dag ikke det nivå som kreves. Det er ingen med førstestilling i den nåværende lærerstaben, bortsett fra én person i en 20 % stilling. Komiteen ser at det foregår en omstilling og utvikling ved høgskolen, hvor tiltak er iverksatt og andre er planlagt i nær framtid. 29