La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene har steget i pris på disse fem årene, og en mindre bratt framstillingsmåte som indikert til høyre i figur 3.1 til å vise økningen i ukelønn i samme periode. Hvordan stiller du deg til til følgende påstand fra Marie? «Figur 3.1 viser at inngangspengene har økt mer enn hva ukepengene har gjort. Så nå er det på tide med en økning i ukelønnen». 3.2 Misbruk i media For massemedier som fjernsyn og presse er det blitt mer og mer vanlig å formidle informasjon ved hjelp av tabeller og diagrammer. Spesielt for å understreke sammenhenger i kvantitative data ser en at grafiske fremstillinger er hyppig benyttet. Grunnen til dette er at disse formidler informasjon på en effektiv måte. Vår hjerne er godt utviklet til å oppfatte geometriske mønstre og detaljer som kommer fram i disse. Gode diagrammer er nærmest selvforklarende, og blir derfor mye brukt i media. I en tid hvor nyhetene skal være kjappe, hvor avisartikler ikke skal være for lange og hvor lettleste tabloidaviser er «in», vil diagrammer (sammen med bilder) spille en stadig større rolle i formidling av informasjon. Selv om grafiske framstillinger ideelt sett øker lesbarheten, viser figur 3.1 at diagrammer kan benyttes til å tilsløre sammenhenger og på den måten virke manipulerende. Dessverre ser en altfor ofte diagrammer konstruert på en slik måte at det kan reises tvil om ikke hensikten er å villede mottakerne. I slike tilfeller er datamaterialet benyttet til å framstille et mønster som materialet ikke skulle gi grunnlag for. Som mottakere av den daglige informasjonsstrømmen er det derfor viktig at vi er kritisk innstilt til grafiske framstillinger. I det etterfølgende skal vi betrakte et par eksempler fra media som viser hva mottakere av informasjon gjennom bl.a. diagrammer må være oppmerksomme på. Som vi har sett i kapittel 2, er søylediagrammet en vanlig måte å framstille et datamateriale på. Figur 3.2 viser til venstre et diagram som en politiker benyttet seg av i et av fjernsynets valgsendinger før stortingsvalget i 1985. Hensikten med diagrammet var å vise hvordan sykehuskøene hadde utviklet seg de senere årene. Dette ble målt i antall innleggelser per 1000 innbyggere (dess større tall, dess bedre situasjon for publikum). Diagrammet til venstre i figur 3.2 skulle vise antall innleggelser i en periode det var arbeiderpartistyre (skravert) i forhold til situasjonen i den påfølgende perioden med borgerlig styre. Diagrammet vakte reaksjoner i pressen etterpå. Grunnen var KAPITTEL 3 31
Figur 3.2 at det bl.a. gav inntrykk av at antall innleggelser var fordoblet i den siste perioden. «Av diagrammet ser en klart denne utviklingen». Laveste tall i diagrammet i figur 3.2 viser seg å være 135.5, mens det høyeste er 143. Enkel regning gir at en utvikling fra 135.5 til 143 utgjør en økning på snaue 6 %. Dersom en ønsker å gi et nøytralt og korrekt visuelt bilde av denne utviklingen, skal en ikke bruke en inndeling på andreaksen som det er gjort her. I dette diagrammet har en kun konsentrert oppmerksomheten om den øverste delen av søylene. Alle søylene er om lag 130 enheter høyere enn de er framstilt. Virkningen av å ta bort disse 130 enhetene er at forandringer som egentlig er ørsmå, blir blåst opp til å virke større enn de i virkeligheten er. Et mer korrekt diagram vil følgelig vise søylene i sin helhet. I et slikt diagram vil den siste søylen, som er 7.5 enheter høyere enn den laveste søylen, bli 6 % høyere ikke 100 % høyere som en blir forledet til å tro av diagrammet til venstre i figur 3.2. Til høyre, hvor søylene starter i null, viser da et diagram hvor det er korrespondanse mellom de faktiske tallene og det visuelle inntrykket. Og slik bør det vel være? Figur 3.3 viser en forminsket utgave av et diagram som var å finne i en artikkel i Aftenposten 11/9-86. Overskriften på artikkelen var «Høyres vekst og hvorfor». Det en kan spørre seg om er hvilket inntrykk den allminnelige leser sitter igjen med etter et raskt blikk på denne illustrasjonen? De som også tar seg tid til å lese underteksten, vil ganske sikkert nikke bekreftende til påstanden om at Høyres vekst har vært dramatisk i denne perioden. Visuelt er det særlig to forhold som sementerer dette inntrykket, nemlig den store forskjellen på de to H ene og størrelsen og retningen på pilen. Før vi analyserer illustrasjonen nærmere, bør det bemerkes at den etter sigende skal være basert på Høyres gjennomsnittlige oppslutning på de fire meningsmålingsinstituttene. Ved nærmere ettersyn viser det seg at også resultater fra stortings- og kommunevalg er tatt med. Dette er en sammenblanding som ikke uten videre er helt korrekt. 32 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHETSLÆRE
Figur 3.3 Dersom vi legger til grunn at de oppgitte tallene er korrekte, er det følgende å si om dette diagrammet: 1. Den minste H en skal symbolisere oppslutningen i 1973, altså et visuelt mål på 17.3 %. Rimeligvis skal den andre H en gi et bilde av en oppslutning på 33.9 %. Da oppslutningen i 1986 er nesten dobbelt så stor som oppslutningen i 1973, forventer en leser at H enes oppgave i illustrasjonen er å gjenspeile dette størrelsesforholdet. Legges en lineær skala til grunn, betyr dette at høyden i den andre H en skal være nesten dobbelt så stor som høyden i den minste. Enkel måling på figuren gir imidlertid at denne høyden er fem ganger så stor. Vi merker oss at illustrasjonen gir en tredimensjonal effekt. Størrelsesforholdet H ene imellom blir enda skjevere om en tar volumene i betraktning. Den avtegnede murstein-kolossen i 1986 har nemlig et volum som er hele 80 ganger så stort som volumet av den minste H en. Det skulle være unødvendig å si at dette gir et fordreid inntrykk KAPITTEL 3 33
av den virkelige framgangen i oppslutning. 2. En skala som angir høyden på stolpene mangler. Dette medfører f.eks. at en ikke umiddelbart ser at andreaksen er avkortet (dvs. ikke starter på null). Dette betyr at høyden i 1973 (17.3 %) kan legges så lavt konstruktøren måtte ønske. Da pilen også skal gå gjennom det siste punktet i 1986, er en effekt av dette at konstruktøren kan velge hvilken som helst stigning på pilen (jfr. figur 3.1). 3. Det tredimensjonale bildet gjør det vanskelig å se at høydene i stolpene er gale i forhold til hverandre. Ved nærmere ettersyn vil vi f.eks. se at oppslutningen i 1983 (26.4 %) er avmerket høyere enn 29.9 % i 1979. Dette er et eksempel på hvordan en grafisk framstilling kan benyttes til å fordreie innholdet av korrekt oppgitte data. «Legaliseringen» av dette er at det tredimensjonale bildet gir anledning til å tegne noen stolper i forgrunnen og andre i bakgrunnen. På denne måten ignoreres den naturlige ordningen av datamaterialet, og for leseren betyr dette at svingningene i dataene tilsløres. De her påpekte manglene ved illustrasjonen virker alle i samme retning, nemlig å underbygge et inntrykk av en sterk voksende og rettlinjet trend i partiets oppslutning. Rett nok har partiet blitt større på disse årene, men utviklingen har på langt nær vært så glatt og sterk som en visuelt får inntrykk av. Før vi forlater dette emnet, skal vi ta med en tredimensjonal figur som til fulle viser hvor lett det kan være å narre våre øyne. Figur 3.4: Synsbedrag? 34 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHETSLÆRE
Med figur 3.4 i minnet, er det lite tvil om at det kan være spesielt lett å lure øyet med tredimensjonale figurer og diagrammer. Selv om diagrammene i figurene 3.2 og 3.3 viser at det går an å villede publikum både i to og tre dimensjoner, er det rimelig å anta at aviser og personer som ønsker å formidle informasjon, vil foretrekke den siste. Den virker mer tiltrekkende og spennende på leseren. Det å trekke inn en ekstra dimensjon i illustrasjonen forårsaker også tvetydighet. Er det lengde, areal eller volum som formidles? Her ligger også konstruktørens muligheter. Det er lettere å skjule ting, og en kan lage figurer som virker mer overbevisende. Brukt på en spekulativ måte, vil slike framstillinger bygge opp under den tvilsomme påstanden om at det finnes tre former for løgn: Svart løgn, hvit løgn og statistikk! Oppgaver Oppgave 13 Diagrammet er hentet fra Forsvarets forum (feb. 1990), og gir en oversikt over antall fallne norske statsborgere fra andre verdenskrig. a) Mål figurenes høyde og finn om forholdet mellom høydene er lik det tilsvarende forhold mellom det oppgitte antall fallne. b) Hvordan er korrespondansen mellom søylenes areal (volum) og antall fallne? Forklar. KAPITTEL 3 35
Oppgave 14 Ta for deg bildediagrammet fra GAIA miljøatlas i figur 2.8. Benytt tallene for antall mennesker i verden til å finne hvor mange mennesker det var i a) 1973 i forhold til i 1950 b) 1983 i forhold til i 1950 c) 1983 i forhold til i 1973 d) Hva bør forholdet mellom mannens høyder være i de tilsvarende årene? e) Mål på figuren og sjekk forholdet mellom mannens høyder i lys av oppgavene a), b) og c). f) Tegningene av mannen gir et todimensjonalt inntrykk. Hvordan bør forholdet mellom arealene av mannen være i lys av oppgavene a),b) og c)? g) Prøv etter beste måte å finne arealet av mannen i hvert tilfelle, og finn de tilsvarende forhold mellom arealene. Kommenter resultatet. h) Undersøk hvordan presentasjonen av de tre andre størrelsene i figur 2.8 er i forhold til det du nettopp har fått klargjort vedrørende presentasjonen av befolkningstallet. Oppgave 15 a) Innsamling av brukte batterier; hva er å utsette på denne presentasjonen? b) Finn i begge diagrammene hvor mye mer i prosent som er samlet inn i Sør-Trøndelag enn i Nord- Trøndelag. c) Hva blir de tilsvarende prosentene når det gjelder arealer? Oppgave 16 Bla i de siste ukers aviser og vurder om noen av de benyttede diagrammer gir et misvisende inntrykk. 36 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHETSLÆRE