STILLBRUBERGET FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Oppdragsgiver Veidekke Industri AS Rapporttype Planprogram Planid Dato UTKAST 2019-05-07 Som grunnlag til regionalt planforum 2019-05-21 STILLBRUBERGET FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 (20) STILLBRUBERGET Oppdragsnr.: 1350033558 Oppdragsnavn: Stillbruberget - reguleringsplan Dokument nr.: - Filnavn: Stillbruberget_planprogram.docx Revisjon 00 Dato 2019-05-07 Utarbeidet av Ragnhild B. Andresen Kontrollert av Line B. Grønlie Godkjent av Line B. Grønlie Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no

3 (20) INNHOLD PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 4 UTREDNINGSPLIKT... 5 MEDVIRKNING... 5 FORSLAGSTILLER... 5 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 5 DAGENS SITUASJON... 6 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 7 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 8 9.1 Planprosess... 8 9.2 Eksisterende planer og overordnede føringer... 8 9.2.1 Kommunale planer og føringer... 8 9.2.2 Nasjonale mål og retningslinjer... 8 9.3 Forholdet til annet lovverk... 9 0-ALTERNATIVET/REFERANSESITUASJONEN... 11 METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER... 11 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 13 12.1 Miljø... 13 12.1.1 Landskap... 13 12.1.2 Kulturminner og kulturmiljø... 13 12.1.3 Naturens mangfold... 14 12.1.4 Støv... 14 12.1.5 Støy... 15 12.1.6 Avrenning / Overvannshåndtering... 15 12.1.7 Flom... 16 12.1.8 Landbruk... 17 12.2 Samfunn... 18 12.2.1 Friluftsliv... 18 12.2.2 Transport og trafikk... 18 12.2.3 Barn og unges interesser... 18 12.2.4 Sysselsetting... 19 12.2.5 Behov for masser... 19 12.2.6 Samfunnssikkerhet og beredskap... 19 REGULERINGSPLAN... 20 Ramboll

4 (20) PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet ligger i Burmavegen, på deler av eiendommene gnr/bnr 161/1, 19/8 og 307/7. Figur 1 Oversiktskart FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å regulere det eksisterende masseuttaket med en utvidelse, for å kunne fortsette uttak i området. Varslet planområde er på 556,5 daa, og det antas at det kan tas ut 2-3 mill faste m 3 masse innenfor planområdet. Det antas at det vil bli masseunderskudd i forbindelse med bygging av ny E6, og det er derfor ønskelig å sette i gang planarbeidet. Tiltakshaver ser det som positivt å unngå å transportere masser igjennom Lillehammer Sentrum for leveringer på E6-utbyggingen på parsellen Roterud-Storhove. Uttaket på Stillbruberget er tenkt brukt til prosjekter sør og vest for Lillehammer. I første rekke til forsterkning og vedlikehold av veier. Veidekke Industri sine uttak på Lillehammer Pukkverk og Roverud er avhengig av transport gjennom Lillehammer sentrum og «Banken-krysset». Et uttak i dette området som Stilbruberget ligger vil i framtiden være gunstig for den totale transportbelastningen gjennom Lillehammer sentrum.

5 (20) UTREDNINGSPLIKT Planen er vurdert ut ifra Forskrift om konsekvensutredning av 21.06.2017. Planen kommer inn under planer som alltid skal konsekvensutredes jf. 6 bokstav b) jf. vedlegg I pkt. 19: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar. Dersom en begrenser uttaksområdet i forbindelse med planprosessen vil tiltaket uansett være utredningspliktig etter vedlegg II. Området er ikke avsatt i kommuneplanens arealdel og kommunen har i referat fra oppstartsmøtet konkludert med at tiltaket forventes å få «vesentlig virkning for miljø og samfunn» og derfor kreves også konsekvensutredning jf. forskrift om konsekvensutredning 8. MEDVIRKNING Medvirkning foreslås å bli ivaretatt i planprosessen gjennom varsel om oppstart, deltakelse i regionalt planforum, gjennom høringsperiodene (offentlig ettersyn), gjennom varsling med brev til berørte parter, gjennom annonsering for allmennheten og ved behandling av planen. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, og dette vil bli kunngjort i lokalavis og legges ut på kommunenes hjemmesider. FORSLAGSTILLER Veidekke Industri AS er forslagstiller for reguleringsplanen. Kontaktperson hos Veidekke er Hans Petter Haugsrud PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på ca. 556,5 daa. I tillegg til områder for uttak innholder avgrensningen også områder for vegetasjonsskjerm og vegarealer.

6 (20) Figur 2 Forslag til varslingskart DAGENS SITUASJON Området er avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel 2011-2024. I nytt forslag til kommuneplanens arealdel 2019-2022 (2030), er eksisterende uttak avsatt til råstoffutvinning. Eksisterende uttak har ikke vært i drift siden 2014. Figur 3 Ortofoto av planområdet 1. Eksisterende uttak i vest og atkomstveg fra Døsvegen i retning øst. 1 https://geocortex3.innlandsgis.no/html5viewernorsk/index.html?viewer=innlandsgis5.innlandsgis&locale =nb#

7 (20) BESKRIVELSE AV TILTAKET Planområdet dekker et areal på ca. 556,5 daa, men selve området som skal reguleres til masseuttak med tilhørende produksjons- og lagerområder antas å bli betydelig mindre. Det antas at det maks kan tas ut 2-3 millioner faste m 3 masse innenfor planområdet. Eksisterende adkomstveg fra fv. 310 Døsvegen, skal fortsatt benyttes frem til uttaket. Adkomstvegen vil bli oppgradert for å forbedre drenering og gi bedre møteplasser. Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for uttak av stein. Nedre uttaksnivå er ikke fastsatt, men vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Figur 4 Grov skisse som viser utkast til fremtidig uttaksarealer, rigg- og produksjonsområde, adkomstveg og grønnstruktur/vegetasjonsskjerm Etterbruken av uttaket skal reguleres til landbruksformål. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Søknad om driftskonsesjon med tilhørende driftsplan skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen.

8 (20) RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 9.1 Planprosess Det er foreløpig lagt opp til følgende fremdrift: 2019 2020 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1.kvartal Oppstartsmøte Utarbeidelse av planprogram Regionalt planforum Varsel om oppstart og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av planmateriale 1.gangs behandling i Planutvalget Lillehammer kommune Offentlig ettersyn av planforslaget 2.gangs behandling i Planutvalget i Lillehammer kommune Sluttbehandling i Kommunestyret i Lillehammer kommune 9.2 Eksisterende planer og overordnede føringer 9.2.1 Kommunale planer og føringer Kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune 2011-2024 (vedtatt 20.02.2014) Forslag til kommuneplanens arealdel 2019-2022 (2030) 9.2.2 Nasjonale mål og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kommunal og moderniseringsdepartementet, vedtatt 12.juni 2015): «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng» Retningslinjer som kan komme til anvendelse i planarbeidet:

9 (20) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26. september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging (28.09.2018). «Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan, godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 9.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Planen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger (av 21.06.2017) jf. kap.3. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen.

10 (20) Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap. 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 (med ikrafttreden 1. januar 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel og gjelder for alle massetak såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forhold i vassdrag i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap. 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere forslagsstiller om dette.

11 (20) 0-ALTERNATIVET/REFERANSESITUASJONEN 0-alternativet innebærer at uttaket blir avsluttet og istandsatt innenfor området som er avsatt i kommuneplanens arealdel. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi og markedets tilgang på byggeråstoffer. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet/referansesituasjonen. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en femdelt skala: uten betydning noe middels stor svært stor. Det er for flere tema utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema, med utgangspunkt i en felles verditabell for å sikre en ensartet bruk av verdiskalaen. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av påvirkning (positivt eller negativt) et tiltak medfører for de enkelte fagtema. Påvirkning er et uttrykk for endringer som det aktuelle tiltaket vil medføre på et delområde, og angis på en femdelt skala: sterkt forringet forringet noe forringet ubetydelig endring forbedret. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og påvirkning. Konsekvensen er en vurdering av om et definert tiltak vil medføre bedring eller forringelse i et område. Skalaen for konsekvens går fra 4 minus (----) til 4 pluss (++++). De negative konsekvensgradene er knyttet til en verdiforringelse av et delområde, mens de positive konsekvensgradene forutsetter en verdiøkning, etter at tiltaket er realisert.

12 (20) Figur 5 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av vurdering av verdi og påvirkning (fra SVV sin V712).

13 (20) ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen. 12.1 Miljø 12.1.1 Landskap Landskapet er i dag, i nærvirkning, noe preget av eksisterende uttak. Området ligger godt skjermet og 3D-modell som ble utarbeidet i forbindelse med dispensasjonssøknad i 2014 viser at eksiterende uttak med en mindre utvidelse er ikke synlig i fjernvirkning. Landskapet vil bli påvirket av en utvidelse av massetaket, og landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Ettersom området ligger godt skjermet i fjernvirkning, vil uttaket i hovedsak kun medføre konsekvenser for landskapsbildet i selve uttaksområdet og fra nærliggende arealer. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i uttaksperioden og etter avslutning og istandsettingen av uttaket. Dette vil bli gjort gjennom utarbeidelse av en 3D-modell, hvor tiltakets konsekvenser for landskapet dokumenteres i fjernvirkning og i nærvirkning. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer. 12.1.2 Kulturminner og kulturmiljø Søk i Riksantikvarens database Askeladden 2 viser ingen registrerte kulturminner eller kulturmiljø. Det antas at en utvidelse av uttaket ikke vil få virkning for kulturminner eller kulturmiljø. Oppland Fylkeskommune må vurdere om undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 er oppfylt gjennom planprosess for utarbeidelse av kommuneplanen. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov 2 https://askeladden.ra.no/

14 (20) for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og evt. rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. 12.1.3 Naturens mangfold Det er flere registrerte rødlistearter og naturtyper innenfor planområdet. Figur 6 Utklipp fra Miljødirektoratets naturbase 3 Fremtidig uttaksareal planlegges i all hovedsak å legges utenom de registrerte naturtypene, men vil bli liggende i nærheten av de og vil sannsynligvis berøre registrerte rødlistearter. Området og tiltaket vurderes nærmere ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Konsekvensene for naturens mangfold skal utredes og det vil bli gjennomført ytterligere befaringer for å øke kunnskapsgrunnlaget. Tiltakets eventuelle konsekvenser for viktige naturtyper og rødlistearter utredes. 12.1.4 Støv Det har ikke vært drift i uttaket den siste tiden, og det er derfor ikke noe støv fra planområdet i dag. Drift i uttaket vil gi noe støv. 3 https://kart.naturbase.no/

15 (20) Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap. 30 og de angitte grenseverdiene i 30-9. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen. 12.1.5 Støy Det har ikke vært drift i uttaket den siste tiden, og det genereres derfor ikke støy fra drift i området i dag. Uttaket vil gi økt støy i området. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i det fremtidige masseuttaket. Grenseverdiene i Forurensningsforskriften kap. 30 30-7 vil legges til grunn for beregningene. Gjennom arbeidet med reguleringsplan med konsekvensutredning vil det gjøres vurderinger av eventuelle avbøtende tiltak og bestemmelser om driftstider og åpningstider. Forurensningsforskriftens kap. 30 vil regulere støynivå i uttaket. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel 30 og T-1442/2016. 12.1.6 Avrenning / Overvannshåndtering Det er et eksisterende uttak i området, som tidligere har vært i drift. Uttaket har ikke ført til synlige forurensningsproblemer. Et større uttaksområde vil føre til noe større risiko for avrenning, men det skal etableres bassenger for å håndtere avrenning fra uttaket. Uttak av mineralforekomster vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom uttaket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Eventuell avrenning fra virksomheten og overvann i området skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap. 30 og forslag til kommuneplanens arealdel. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kapittel 30.

16 (20) 12.1.7 Flom Døsbekken renner gjennom planområdet og har utløp i Rinna. Figur 7 Utklipp fra NVE s elvenettsdatabase ELVIS 4 Ved en flomsituasjon vil vannføringen i Døsbekken og Rinna bli større. En utvidelse av uttaket skal legge seg med god avstand til både elva og bekken. Utover å sikre tilstrekkelig avstand til vassdragene vurderes det ikke som nødvendig med ytterligere utredning av dette temaet. Avrenning fra uttaket håndteres av kap. 12.1.6. 4 https://temakart.nve.no/link/?link=elvenett

17 (20) 12.1.8 Landbruk Det er i all hovedsak skog innenfor planområdet. Søk i NIBIOs database Kilden 5, viser bonitetsinformasjon for området. Skogen innenfor planområdet er registrert med høy/særlig høy og middels bonitet. Det er beiterettigheter innenfor området. Det er ingen arealer innenfor planområdet som er registrert som dyrkbar mark. Figur 8 Utsnitt av bonitetskart. Hentet fra NIBIOs database Kilden. Areal for skogbruk vil bli noe mindre i perioden for uttak. Etterbruken reguleres til landbruksformål. Det lages en utredning av virkninger for landbruk der et arealregnskap for beslaglagt areal presenteres. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 5 https://kilden.nibio.no

18 (20) 12.2 Samfunn 12.2.1 Friluftsliv Planområdet er del av et større tur- og friluftslivsområde, og det går turstier vest og nordvest for planområdet. Atkomstvegen til masseuttaket fører inn til disse stiene. Området ligger i ytterkanten av det registrerte friluftslivsområdet Fåberg vestfjell/ Sjoga Saksumsdal Vingrom. Området er registrert som viktig. Det er ingen kjente stier innenfor planområdet, men adkomstvegen og Burmavegen som ligger parallelt med Rinna brukes i forbindelse med friluftsliv. En utvidelse av masseuttaket vil påvirke friluftslivet innenfor planområdet, men vegene vil fortsatt være åpne for allmenn ferdsel. Bruddkanter må sikres. Temaet vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap og Miljødirektoratets veileder M98 Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. 12.2.2 Transport og trafikk Trafikk og transport knyttet til eksisterende uttak går via fv. 310 Døsvegen. En utvidelse av uttaket vil føre til noe økt trafikk langs Døsvegen. Tiltakshaver ønsker å oppgradere adkomstvegen fra fv. 310 Døsvegen for å oppnå bedre drenering og anlegge møteplasser. Et pukkverk her vil minske behovet for å transportere fra andre uttak lengre unna og fra pukkverkene som krever transport igjennom Lillehammer sentrum. Tiltakets konsekvenser for transport og trafikk utredes gjennom konsekvensutredningen. Det skal beregnes gjennomsnittlig antall biler pr dag basert på gjennomsnittlig årlig uttak. Trafikksikkerhetssituasjon i området vil utredes, også med tanke på friluftsområdet. Metodebeskrivelse SVV håndbok N100. 12.2.3 Barn og unges interesser Barn og unge bruker området i tilknytning til friluftsliv. Det antas at tiltaket ikke vil gi konsekvenser for barn og unge som strekker seg utover det som behandles under kap. 12.2.1.

19 (20) Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. 12.2.4 Sysselsetting Det er pr. i dag ingen sysselsatte innenfor planområdet. En utvidelse og videre drift i uttaket vil bidra til 1-2 arbeidsplasser. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli utredet i konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Kjent kunnskap. 12.2.5 Behov for masser Uttaket har, mens det har vært i drift, levert masser til det lokale markedet. I 2014 ble det levert masser fra dette bruddet til E6 utvidelsen nord for Biri. Kvalitet på massene tilfredsstiller krav til vegbygging. Det antas at det vil bli masseunderskudd i forbindelse med bygging av ny E6, og uttaket vil kunne levere masser til dette formålet. Uttaket kan i tillegg bidra til å levere masser til det lokale markedet. Behovet for masse utredes gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Kjent kunnskap. 12.2.6 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er ikke uttak av masser i planområdet i dag, men området er berørt av et uttak. Det vil bli økt aktivitet i området som en følge av masseuttaket. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Metodebeskrivelse DSB Veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen»

20 (20) REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål: Bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur- og friluftsformål: Landbruksformål/friluftsformål Behovet for å regulere andre formål og hensynssoner vurderes gjennom planprosessen.