Hydromorfologi i norske elver hvordan våre vassdrag ble dannet og hva det betyr for elveøkologien Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Sebastian Stranzl, Espen E. Olsen. Ulrich.pulg@uni.no NORCE LFI, Bergen
Fiskens utfordring med fysiske miljøforhold i vassdrag Fysiske habitater som ikke fungerer Vandringsbarrierer Tiltak som ikke fungerer Sivil-, VA-, Veiingeniører samt grunneiere har bygget vassdragene våre etter andre hensyn enn fiskens Kunnskapsmangel om naturtypiske elver Representant av norsk vannforvaltning 2019: «Beklageligvis kjenner vi ikke til sammenhengen mellom hydromorfologiske forhold og laks/ørretproduksjonen i elver ut over at habitat med stor variasjon gir rom for mer ungfisk enn et monotont habitat»
1823 Jens Esmark og Nils Otto Tank «oppdager» istiden. «Største oppdagelse i norsk naturhistorie noensinne» Før trodde man bl.a. at flommer og (synd)floder hadde blankskurt Skandinavia Betydningen siger sakte inn, 60 år senere nekte NGU fortsatt at breer formet fjorder og daler. Hestmark (2017)
Hvordan ble elvene dannet i Skandinavia? Av rennende vann? Denne historien er enda ikke skrevet
La oss gå tilbake i tid: Snitt breer Isen trekker seg tilbake Supply limited Elven får mindre løsmasser enn den kan transportere erosjon Transport limited Elven får mere løsmasser enn den kan transportere sedimentering Hauer & Pulg 2018: The nonfluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.
Foreløpige resultater Strekninger (reaches) med karakteristiske morfologiske egenskaper: Sediment, helning, form Basert på geologi, geomorfologi og vannføring Hauer & Pulg 2018: The nonfluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.
7 Grustak ved Årdalselva (Rogaland) Glaciofluvial tills Glacial tills
8 Glacial tills in the Ardal valley
9 Floodings over Glacial tills in the Ardal valley Erosional shear forces
10 Floodings over Glacial tills in the Ardal valley Erosional shear forces
11 Floodings over Glacial tills in the Ardal valley
12 Floodings over Glacial tills in the Ardal valley HQ x Erosional shear forces
13 Floodings over Glacial tills in the Ardal valley
14 Floodings over Glacial tills in the Ardal valley Cascade
15 Floodings over Glacial tills in the Ardal valley Cascade
Blokker fra ras og breer samt grunnfjell definerer mye av morfologien Ikke fluviale deler veksler med fluviale Breenes og grunnfjellets effekt på våre elver har blitt undervurdert Geologiske kart må presiseres (http://geo.ngu.no/kart/losmasse/) Fluviale masser Kolluviale masser Glasiale masser
Morfologiske typer Stor variasjon i elvemorfologi også INNENFOR VANNFOREKOMSTER Stabile strekninger veksler med dynamiske instabile Google «Tiltakshåndbok»
Fiskens habitatkrav i ferskvann delt i fire faser: Gyting Oppvekst Vandring Overvintring
Hydromorfologi definerer forekomst og kvalitet av fiskens habitat.
Produksjon an yngel og eldre ungfisk varierer avhengig av elvemorfologien. Finstad et al. 2007 Teichert et al 2011 Foldvik et al. 2017 Pulg et al. 2011 Pulg et al. 2019
Sårbarhet mot fysiske inngrep er avhengig av morfologi
Flomrisiko avhengig av morfologi Ikke nok med flomsonekart også erosjonsrisikokart nødvendig Sikringstiltak avhengig av morfologi Faremoment: Energi Vannstand Vannstand & energi
NVE-Prosjekt Flom og Miljø 2018-2021 Flomsikring må kunne kombineres med forbedring av miljøtilstand Elverestaurering som flomsikringsverktøy Fig. 1 uregelmessig og ru steinutlegg istedenfor glatt plastring gir bedre miljøforhold i vassdrag. Fig. 2 Settes erosjonsikringen til sidene gjerne også gravd ned i bakken, er det plass til naturtypisk elvebredder og mer flomvann. Hauer, C.; Habersack, H. (2009): EARTH SURF PROCESS LANDF. 34(5): 654-682.
Vannforskriften Habitattiltak, restaurering og miljødesign er avhengig av hydromorfologiske rammer.
Kontekst Mange likheter med svensk metode SMT Kan godt men griper bredere med fokus på naturlig referanse Finere skala enn norsk HYMOmetode
Konklusjon Prosessforståelse: Elvemorfologi og sedimenttransport Forutsetning for habitat, miljøtiltak og bruk Nyttig verktøy for vannforskriften og Flomsikring Elvemorfologi som fag bør anvendes, også i Norge Utdanning og forskning
Konklusjon Teknologi er kommet videre i de siste 10 årene Fjernmåling: ortofoto + høydedata + geologi inkludere naturtypiske referanser Samarbeid med REFelver
Veien videre: Kjøringen er i gang: Forskning om morfologihabitat-fisk: SIS «FELT» 2019-2022 «Flom og Miljø i et endret klima» (med NVE og Fylk. Vestland) 2018-2021 Valg av rett metode og tiltak (med MD) 2019 Bli med!