RAGA BANSAL Konsert for 1. - 7. årstrinn 2011 2012
: RAGA BANSAL RAGA BANSAL Hva er egentlig en raga og hva skjer med ragaen når Raga Bansal eksperimenterer med den? Gjennom improvisasjonsbasert musikk, med utgangpunkt i ragaer fra Nord-India, tar Raga Bansal deg med til steder du aldri før har vært. PROGRAMMET Harpreet Bansal Foto: Lars Opstad/ Historien om kong Akbar og hans fast ansatte hoffmusiker Tansen danner rammen rundt konserten. Raga Bansal vil gjennom de forskjellig ragaene ta deg gjennom fl ere årstider, ulike tider av døgnet og gjennom ild og vann. Det blir dramatikk på slottet når en besøkende musiker fremfører Raga Deepak (ild-ragaen). Bare Tansen kan redde situasjonen gjennom Raga Megh (regn-ragaen). MUSIKERNE Andreas Bratlie Foto: Lars Opstad/ Harpreet Bansal (fiolin) Med sin indiske bakgrunn og far som lærer, har Harpreet lært om Ragaene fra barndommen av. Høsten 2007 begynte hun masterstudier ved Norges musikkhøyskole med fordypning i klassisk nordindisk musikk med lærere som Dr. L. Subramaniam (fi olin), og Ashraf Sharif Khan (sitar). Harpreet har som frilans også jobbet på tvers av ulike musikksjangre, og samarbeidet med Unni Løvlid, POING, The Source, Stian Carstensen, Nils-Olav Johansen, Ingebjørg Bratland, Steinar Ofsdal, Morten Halle, m.fl. Av indiske/pakistanske musikere kan navn som Rafaqat Ali Khan, Tariq Khan, Sukhvinder Singh Namdhari, og Shabaz Hussain nevnes. Harpreet spiller fast i det persisk/iranske-ensemblet RUMI, og i den internasjonale gruppen Combonations. I sin egen trio Raga Bansal har Harpreet med: Andreas Bratlie (tablas) Andreas spiller både trommer og tablas. Mange kjenner han fra FRIKAR og Andreas Ljones Band. Andreas er allsidig og en av våre mest benyttede frilansmusikere, både som studioog konsertmusiker. Vojtech Prochazka (piano) Vojtech er fra Praha og har studert ved Norges musikkhøyskole samtidig med Harpreet. Han har bakgrunn i både europeisk kunstmusikk og jazz. Det er duket for et møte i kryssningspunktet mellom nytt og gammelt, regler og improvisasjon og ikke minst musikk fra helt forskjellige kulturer framført av nysgjerrige og lekne musikere. Vojtech Prochazka Foto: Lars Opstad/ 2
: RAGA BANSAL PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER God aldersspredning er viktig på denne konserten. Derfor ber vi om stolpedeling (jevn fordeling av 1.- 7.å rstrinn) ved fl ere enn en konsert på skolen Musikerne trenger hjelp av 6 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter siste konsert Musikerne ankommer ca 75 minutter før første konsert Musikerne trenger NYSTEMT piaano Musikerne trenger tilgang til strømuttak, to ganger 16 ampere Det ønskes to garderober (menn kvinner) med speil for klesskift og oppbevaring av personlig eiendeler Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe nå r man kommer til et nytt sted Musikerne sitter i midten av rommet. Elevene sitter på hver sin side av musikerne i et amfi av matter og benker og stoler slik at alle kan se godt (rommene som blir brukt til konserter er forskjellige fra skole til skole. Bruk det rommet og oppsettet dere tror blir best for skolen og utøverne). Plassering i rommet (stoler) (benker) matter) publikum publikum X piano X fi olin X tablas publikum publikum (matter) (benker) (stoler) HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer for mer informasjon. Gjør elevene på forhå nd kjent med programmet.de forberedte møtene er ofte de beste. Bruk også det vedlagte Bruk konserten-materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmå l. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten Ide/opplegg: Musikerne i samarbeid med Ingrid Kindem Produsent: Ingrid Kindem, 2011 3
: RAGA BANSAL SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnèlegger Mari Romarheim Haugen Kulturetaten Oslo kommune Tlf: 23 46 20 00 953 31 664 E-post: mari.haugen@kul.oslo.kommune.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Ingrid Kindem Tlf. 22 02 59 57 / 99 53 16 30 E-post: ik@rikskonsertene.no FAKTA s skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på s skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4
MUSIKK FOR ALLE SANSER ETTER EN IDÉ AV ÅSHILD S. NYGAARD OG RIKSKONSERTENE Mange av skolekonsertene tar for seg musikk fra et spesifi kt land eller en spesiell kultur. Dette kan være et utgangspunkt for skolen til å fordype seg i landet eller kulturen og for eksempel arrangere et heldagsopplegg med musikk for alle sanser. Opplegget kan også videreutvikles til en temauke der skolekonserten integreres som en av aktivitetene. FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk, samfunnsfag, kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk Kulturforståelse, tverrfaglig arbeid 1. - 10. årstrinn Fra en dag til en temauke som ender i åpen kveld eller kulturfrokost for foreldrene, foresatte og søsken God plass, enkle revisitter, matingredienser, konsertinformasjon, Internett mm MÅL LK06 Eleven skal kunne gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer (musikk 4. årstrinn. Eleven skal kunne samle opplysninger fra globus, kart og digitale kilder og bruke dem til samtale om steder, folk og språk (samfunnsfag 4. årstrinn). Eleven skal kunne lage enkle utstillinger av egne arbeid (kunst og håndverk 4. årstrinn). Eleven skal kunne beherske noen norske danser og danser fra andre land (musikk 7. årstrinn). Eleven skal kunne lage mat fra ulike kulturer (mat og helse 7. årstrinn). Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet, sikre at foreldre/foresatte får medansvar i skolen og legge til rette for å trekke inn lokalsamfunnet i opplæringen på en meningsfylt måte (læringsplakaten). FRAMGANGSMÅTE Ta utgangspunkt i konserten som kommer til skolen, og diskuter med elevene hvordan de opplevde, eller hva de lærte om landet musikken kommer fra gjennom konserten. Kunne man høre i musikken ikke-musikalske særegenheter fra landet? Ble kulturuttrykket de møtte oppfattet som veldig lokalt, eller hørte man spor av mer globale kulturuttrykk i konserten? Hva lærte vi om landet, klærne, språket og kulturen av konsert-besøket? Oppfattet elevene møtet med konserten som fremmed eller nært? Diskuter så med elevene hva dere kan gjøre for at skolekonsertbesøket skal bli en del av en større helhet, hvor dere har som mål at alle sansene blir berørt. La elevene være delaktige i planleggingen og gjennomføringen av en temadag hvor også foreldre kan inviteres og involveres. Mulige aktiviteter i temauken kan være: Geografigruppe: Finn ut mer om landet konserten eller musikken kommer fra. Hvilken verdensdel ligger landene i? Hvordan ser landene ut geografi sk? Hvor mange folk bor det der? Lag en veggavis eller utstilling om landene. Matgruppe: Lag mat fra landet eller kulturen. Diskuter likhetene og ulikhetene i mattradisjonene. Inviter foreldre, foresatte og søsken på matsmaking. 5
Sang- og musikkgruppe: Er det noen elever på skolen som kommer fra landet dere jobber med? Da kan dere oppfordre dem til ta med fortellinger, danser og sanger fra hjemlandet sitt. Hvilke musikktradisjoner har de i de ulike landene? Hvilke sanger kan alle elevene lære? Kan foreldrene til disse elevene bli spurt om de kan komme til skolen og fortelle om landet sitt og hjelpe til med innøving av sanger og musikk? Fortellergruppe: Hvilke eventyr eller fortellinger kan dere fi nne fra landet? Kjenner elevene til norske eventyr som tar for seg lignende temaer som i historiene dere fi nner? Snakk om hvordan eventyrene kan vandre over landegrenser og om hvilke tilpasninger som blir gjort til hvert enkelt land. Finnes f.eks. Askeladden i andre land? Handler eventyrene om forelskelse, kjærlighet og bryllup? Lag en eventyrstund med fortellinger fra landet dere jobber med, gjerne kombinert med lignende eventyr fra Norge eller andre land. Se gjerne Bruk konsertenopplegget Det var en gang den gode historie for fl ere ideer om fortellerstund. Dansegruppe: Dramatiser et av eventyrene som fortellergruppen fi nner. La elevene få lage en dans som også kan brukes under fremføringen av eventyret. Dansen kan også ta utgangspunkt i en av sangene fra sang- og musikkgruppen. Alle gruppene viser frem arbeid sitt på den åpne dagen. La hver av gruppene få sitt sted på skolen, ute eller inne, hvor de presenterer sitt arbeid. Foreldre, søsken og foresatte rullerer fra stasjon til stasjon. Gruppene kan også sy sammen arbeidet sitt til en forestilling. HVORFOR Elevene lærer å sette konserten inn i en større sammenheng Elevene lærer om kulturen og landet musikken kommer fra Elevene øker sin kulturelle forståelse av verden gjennom å fordype seg i en spesifi kk kultur Elevene utforsker hvordan man kan sanse kulturelle uttrykk på forskjellige måter, som gjennom hørsel, syn, smak og følelse TIPS TIL VIDEREFØRING Se Bruk konserten-oppleggene Disposisjon til egen konsert eller Elever som arrangører for tips og råd for hvordan man kan organisere og sy sammen den åpne dagen. Se også www.musikklabben.no for nyttig informasjon www.rikskonsertene.no/brukkonserten 6