Prioritet 1: Fysisk aktivitet og trening som behandling Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 har en visjon om bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst én time daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst én halvtime daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Fysioterapeuter er opptatt av aktivitet og mestring, og synes det er et skritt i riktig retning når regjeringen vil satse på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, samt å legge til rette for aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer som gir bedre muligheter for å gå eller sykle til/fra jobb, skole og fritidsaktiviteter. En rekke mennesker har mer nytte av aktivitet enn andre. Det gjelder særlig inaktive og overvektige som står i fare for å få, eller som har fått livsstilsykdommer. Disse har ikke alltid en helsefremmende livsstil med sunne matvaner og et fornuftig aktivitetsnivå. At nærmiljøet er aktivitetsfremmende, eller at arbeidsplassen er tilrettelagt for trening eller aktivitet, vil sannsynligvis i liten grad bidra til å endre disses livsstil. I Soria Moria-erklæringen vil regjeringen satse sterkere på sykdomsforebyggende arbeid. I samarbeid med frivillige organisasjoner vil vi fortsette arbeidet mot rusmiddelmisbruk og tobakksbruk, og bidra til at fokuset på fysisk aktivitet og kosthold økes. NFF vil gjerne understreke at pasienter med livsstilssykdommer trenger andre virkemidler i tillegg til de miljørettede tiltak nevnt over. Den beste måten å endre livsstil på, er ved hjelp av profesjonell veiledning og sammenhengende støtte over lang tid. Det oppnås ikke ved at pasientene mottar råd fra fastlegen om fysisk aktivitet inntil tre ganger i året (grønn resept). Legeforeningens forskningsinstitutt hevder i sin evaluering at ordningen i sin nåværende form har begrenset legitimitet blant norske fastleger. En svensk oppsummering av litteratur viste at rådgiving till pasienter i hverdagsmiljø ga økt fysisk aktivitet på 12-50 % etter seks måneder. Økt frekvens og intensitet av rådgivingen ved gjentatt kontakt over flere måneder ga ytterligere økning i fysisk aktivitetsnivå. Rådgiving i kombinasjon med resept på fysisk aktivitet, dagbok, skritteller eller informasjonsbrosjyre ga ytterligere 15-50 % økning i fysisk aktivitetsnivå 1. NFF hevder at fysioterapeuter er den yrkesgruppen med best kompetanse på sammenhengen mellom sykdom/skade og bruk av fysisk aktivitet som behandling. Det er derfor vanskelig å forstå at fysioterapeuters kompetanse, i samarbeid med fastlegen, ikke blir benyttet i en type behandling som synes skreddersydd for fysioterapeuter. For at fysisk aktivitet og trening som behandling ved fysioterapeut skal kunne bli en realitet uten at denne behandlingen går på bekostning av andre pasientgrupper eller gir økte egenandeler for pasientene, er NFF avhengige av at politikere bevilger målrettede midler til et bedre tilpasset behandlingstiltak enn det grønn resept er i dag. 1 Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) Metoder för att främja fysisk aktivitet. Systematisk litteraturoversikt. Rapport nr 181, 2006.
Prioritet 2: Elektronisk oppgjør for manuellterapeuter Fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi (manuellterapeuter) er primærkontakter (dvs. at de kan sykmelde pasienter og henvise videre) fra 1. januar 2006. Primærkontaktrollen har gitt manuellterapeutene en ny arbeidssituasjon, med økt behov for ledige timer til akutt behandling og hjelpepersonell, relevante IKT-løsninger, og tilpassede lokaler og driftsform. Henvisninger til annen behandling, sykemeldinger og refusjonskrav må i økende grad gjøres elektronisk, noe som krever spesielle løsninger med tilknytning til helsenett. Sykefraværsutvalget la fram sin rapport 6. november 2006 som skal gi ny kraft til arbeidet med å redusere sykefraværet. Det krever bedre samhandling mellom aktørene som skal bidra til å redusere sykefraværet. Dette gjelder sykmeldere og annet helsefaglig personell, arbeidsgiver/ arbeidstaker og NAV. NFF mener at IKT-løsninger vil være et av flere tiltak for å oppnå raskere saksgang. Det understøttes både av Statsbudsjettet 2 og av satsninger i NAV. Legekontorene fikk tilbud om tilknytning til Norsk Helsenett (NHN) og spredning av elektronisk signatur (PKI). I følge avtalen for legetjenester ble det i 2004 gitt støtte til fullfinansiering av helsenettoppkobling, samt støtte på kr. 11 000,- per legekontor til PKI-etablering. Støtten til fullfinansiering av helsenettoppkobling tilsvarer i gjennomsnitt kr. 9 000,- for et kontor med tre leger. Støtten til PKI-etablering dekker anskaffelse av sertifikater, smartkortlesere, integrasjonsverktøy samt inntil kr 4 000,- for integrasjon i EPJ-systemet. Det ble bevilget ytterligere kr. 7,6 mill. i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Legekontorene kan nå utveksle elektroniske meldinger med alle samarbeidsparter tilknyttet helsenettet og benytter vedtatte standarder. I dag er det om lag 300 manuellterapeuter som arbeider med kommunal driftsavtale. Dagens pris for å koble seg opp til NHN med internett-tilgang med e-postadresse er kr. 34 500,-. I tillegg kommer krypteringspakke og tilrettelegging med installasjon, opplæring og oppstart på totalt kr. 17 363,-. Med 300 manuellterapeuter fordelt med tre per kontor vil fullfinansiering koste kr. 5 186 mill. Med innføring av elektronisk kommunikasjon vil også de regionale oppgjørskontorene kunne motta og behandle refusjonskrav raskere. Dette arbeidet gjøres i dag manuelt og er ressurskrevende. NAV oppfordrer til å ta i bruk en standard elektronisk løsning. NFF mener det er rimelig å forvente at myndighetene gir slik støtte til manuellterapeutene, som har samme arbeidsoppgaver og plikter som legene når det gjelder både sykemelding og henvisning i forbindelse med muskel- og skjelettlidelser. At manuellterapeutene kan ta i bruk elektroniske løsninger vil være til stor nytte i arbeidet med å redusere unødvendig lang saksgang og ventetid. 2 St. prp 1 (2006-2007) Helse- og omsorgsdepartementet.
Prioritet 3: Rehabilitering og habilitering Regjeringen har uttalt at de ønsker å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det uavhengig av bosted. Det er en bra intensjon, men det er svært langt igjen til det er en realitet! Det er enorme forskjeller i rehabiliteringstilbudet fra kommune til kommune og mellom helseregionene - og samhandlingen mellom nivåene er dessverre sviktende. Oppsummert forskning viser at 37,5 % av slagrammede pasienter enten vil dø eller bli pleietrengende uten et godt og tverrfaglig rehabiliteringstilbud. Tilsvarende oppsummert forskning på hjerteinfarkt, viser en reduksjon i dødelighet på 27 % etter tiltak for å fremme fysisk aktivitet. En økt satsning på rehabilitering og opptrening vil være både fornuftig rent menneskelig og samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Dessverre er rehabiliteringsfeltet i dag for lavt prioritert både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. NFF mener at den beste løsningen er å øke kapasiteten i kommunene herunder også i private institutter. Før det blir mulig må regjeringen gi kommunene tydeligere føringer og sikre kommunene midler til forsvarlig drift av rehabiliteringsplassene. Det finnes i dag tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte fysioterapeuter til å ta seg av rehabilitering og opptrening. Det er imidlertid en fare for at nedprioriteringen av rehabiliteringsfeltet også kan gi seg utslag i dårligere tilgang på kompetansen som kreves på sikt. Dette fordi satsningsområdene gjenspeiles i folks valg av utdanningsretning og videreutdanning. Det mangler klare retningslinjer for hva som hører inn under kommunenes ansvar og hva som hører til spesialisthelsetjenestens ansvar. Ulike finansieringssystemer utgjør også et problem i det at spesialisthelsetjenesten i stor grad er innsatsfinansiert, mens kommunene er rammefinansiert. Resultatet blir dessverre at pasientene blir resirkulert. Sykehusene skriver pasientene ut tidlig fordi det lønner seg mest, det gir press på en underdimensjonert kommunehelsetjeneste, som igjen kan resultere i reinnleggelser. Det er ingen god løsning verken for pasientene eller helseøkonomien. Økonomien i kommunene har dessverre gjort at en slik satsning har uteblitt i kommunene. Samtidig hevdes det at rehabiliteringspasientene er ulønnsomme i et innsatsstyrt finansieringssystem som i spesialisthelsetjenesten. Det er helt naturlig at helseforetakene i dette finansieringsregimet (innsatsstyrt finansiering) kutter på de minst lønnsomme pasientene. Dessverre går dette ut over de verst rammede pasientene med behov for langvarig rehabilitering. NFF er opptatt av at egenandelene ikke skal økes for å sikre et anstendig rehabiliteringstilbud.
Prioritet 4: Eldre Regjeringen har uttalt at antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten skal økes med 10 000 fra 2004 til 2009. Personer med kvalifisert helsefaglig utdanning må utgjøre en betydelig andel av disse. For å møte eldrebølgens helsetjenestebehov trengs langt mer enn pleie og omsorg blant annet trenger vi kvalifisert personell til rehabilitering og funksjonsfremmende tiltak. Etter NFFs mening blir pleie og omsorg altfor ofte brukt som sekkebetegnelse på tjenester som også må omfatte rehabilitering, opptrening og forebyggende tiltak. Det er nå nødvendig å innføre et klart skille mellom pleie og omsorg på den ene siden og funksjonsfremmende tiltak og rehabilitering på den andre siden. NFF savner at regjeringen i stortingsmelding nr 25 i større grad skiller på aktivitet som velferdstiltak (kultur og sosial aktivisering) og aktivitet som medisin og forebyggende tiltak. Gjennomsnittspasienten i sykehjem er 84 år gammel og har fire aktive diagnoser som krever oppfølging av helsepersonell. 38 % er demente, og 68 % har hjerte- og karlidelser. Så godt som alle bruker medisiner daglig, og trenger hjelp til å ta dem 3. Fire av fem pasienter på norske sykehjem har store problemer med hukommelse og orienteringsevne. Bare halvparten har fått en diagnose på demenssykdommen. Én av tre har alvorlig demens. 40 % har psykotiske symptomer i form av vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner, og 41 % har symptomer på depresjon 4. Sykehjem er i dag et knapphetsgode. Når sykehjem i realiteten blir demensinstitusjon betyr det at mange eldre med andre lidelser blir nødt til å klare seg selv. For at de skal bli selvhjulpne må forebyggende aktivitet for å hindre funksjonsfall sammen med funksjonsfremmende tiltak som behandling, tilrettelegging og treningsveiledning, likestilles med andre helsetjenester og tilbys parallelt med disse når sykdom, skade og lidelser gir konsekvenser for funksjon. Én institusjonsplass i en gjennomsnittlig kommune i 2004 ble anslått å koste ca kr. 600 000,- (KOSTRA-tall). Økt forebygging, rehabilitering og gjenvinning av funksjon, slik at flere kan forbli selvhjulpne etter sykdom/svekkelse, vil etter NFFs mening være vel anvendte penger i kommunene. Forebyggende fysioterapi: Behandlende fysioterapi Forebygger osteoporose Reduserer fall Reduserer depresjon og bedrer psykisk funksjon Bedrer generell fysisk funksjon Bedrer beintetthet (som redusere risiko for brudd) og reduserer smerte hos med osteoporose Øker muligheten til å komme hjem til eget hjem og greie seg selv etter slag Bedre mental funksjon og atferd hos demente Bedrer evnen til å greie seg selv, og gangfunksjonen hos personer med Parkinson 5 3 Kommunehelsetjenesten gamle og nye utfordringer, R. Norvoll, C. Hofseth, 2003. 4 Artikkel i Aftenposten aften 8.1.2007 ang artikkel i International journal of geriatric psychiatry
Prioritet 5: Psykiatri I regjeringserklæringen står det at det vil være en prioritert oppgave for Regjeringen å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. En betydelig del av sykefraværet skyldes psykiske lidelser særlig blant unge arbeidstakere. Trenden er stigende. Dessuten har opptrappingsplanen psykisk helse ikke gitt de resultatene man håpet på, og NFF mener det nå er på tide med nytenkning. Fysioterapeuter har god kompetanse på sammenheng mellom kropp og sinn, hvordan kroppen virker inn på psyken og hvordan psyken gjenspeiler seg i kroppslige symptomer. NFF har siden 1962 hatt en faggruppe med psykiatri og fysioterapi som hovedfelt, og det er en egen spesialitet. Erfaring viser at psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi har gode resultater som følge av denne innfallsvinkelen i tverrfaglige team. Hittil har tilbudet innen psykiatri, både forebyggende og behandlende, i stor grad dreid seg om samtale og medikamentell behandling. Det er mye forskning som peker på viktigheten av fysisk aktivitet generelt, og på at spesifikk kroppslig tilnærming vil være et viktig og verdifullt supplement. Effekten av fysisk aktivitet er godt dokumentert ved milde til moderate former for depresjon og ved kronisk tretthetssyndrom. Her er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformer. Det kan og være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Gunstige virkninger av fysisk aktivitet er ellers generelt godt dokumentert. Når et så enkelt, billig og lett tilgjengelig tiltak er effektivt i behandling og forebygging av psykiske lidelser, må dette være viktig for folkehelsen 6. Når det gjelder barn og unge, så er det vel dokumenter at fysisk aktivitet bedrer barns selvbilde 7, og reduserer både angst og depresjon hos barn 8. Det er et stort behov for fysioterapeutstillinger og drifttilskudd i kommunene for fysioterapeuter for nettopp å kunne gi et bedre og mer sammensatt tilbud innen psykiatrien. 5 Hilde, Gunvor. 2006. Eldre og fysisk aktivitet forskningsoppsummering på oppdrag fra NFF. 6 Egil Martinsen, Tidsskrift for den Norske Lægeforening. 7 Ekeland, E. 2005 8 Larun 2006 (antatt, men foreløpig upublisert)
Prioritet 6: Kvinnehelse NFF ser med glede at Soria Moria-erklæringen ønsker å satse sterkere på sykdomsforebyggende arbeid, og at Regjeringen også ønsker å igangsette et landsomfattende program for forskning på kvinnehelse. Dette notatet møter i så måte begge intensjonene. Arbeidet på helsestasjonen er en viktig del av det forebyggende arbeid. Hit kommer gravide, foreldre med sine barn etter fødselen og skolebarn. Helsestasjonen er et unikt sted å møte foreldre; foreldre med ulik etnisk eller religiøs bakgrunn, sivil status, sosioøkonomisk status mv. Helsestasjonen er et godt utgangspunkt for å forebygge tiltakende sosiale ulikheter i helse, men NFF beklager at statistikk fra SSB viser en betydelig reduksjon i antall fysioterapeuter ved helsestasjoner. Tradisjonelt har barn og gravide kvinner vært fokusområde for helsestasjonen. I Sverige finnes såkalte mödrevård-sentraler, mens det i Norge ikke er noen sterk tradisjon for at helsestasjonen ivaretar mødre etter fødselen 9. NFF ønsker med dette å peke på det store potensialet som ligger i å ta vare på mødrene både før og etter fødsel. Det er særlig tre klare problemområder omkring svangerskap/fødsel hvor fysioterapi er et billig tiltak med dokumentert effekt. 1. Bekkenproblemstillinger a. Livmorprolaps b. Fecal (avføring) inkontinens (4,6 % etter fødsel) c. Urinlekkasje hos over 30 % etter fødsel d. Rygg- og bekkenløsning 2. Kvinners aktivitetsnivå 3. Fedmeutvikling. Mange kvinner legger på seg under svangerskapet, og sliter med å komme ned på normal vekt. Fedme gir høyere sannsynlighet for diabetes og hjerte/karsykdommer i tillegg til at overvektige kvinner ofte får fete barn og blir dårlige rollemodeller. I dag er det kun 17,5 % som trener bekkenbunnen under svangerskapet 10. Trening av bekkenbunnen er effektiv forebygging og behandling. Fysioterapeuter benytter trening i grupper sammen med individuell opplæring og oppfølging, og egentrening. Gruppetrening/behandling er rimelig å gjennomføre fordi treningen kan nå mange på samme tid. Undersøkelser 11 viser at det er mulig å oppnå hele 50 % reduksjon av antall kvinner med urinlekkasje etter åtte uker med bekkenbunnstrening som tiltak etter fødsel. Også for pasienter i denne kategorien er det viktig at egenandelsbelastningen blir en begrensning i forhold til å nyttiggjøre seg behandlingen. Rikstrygdeverket har årlige utgifter på 360 mill på blå resept ordningen, der bleieutgiftene er den mest betydelige delen. Det vil derfor være svært besparende både for samfunnet og den enkelte om man kunne forebygge eller behandle disse problemene uten kirurgi. 9 SSB-rapport 98/11 Hvordan møter småbarnsfamiliene helsetjenesten? Analyser av variasjoner i helsetilstand, sosiale nettverk og erfaringer med helsetjenesten. 10 Dvs uten igangsatte tiltak 11 Professor dr. scient. Kari Bø ved Norges idrettshøgskole