NOAH AS Miljørisikovurdering Deponering av avfall over kote -5 i Sydbruddet, Langøya

NOAH AS Miljørisikovurdering Deponering av avfall over kote -5 i Sydbruddet, Langøya 20120689-01-R 28. februar 2013 Rev. nr.: 0

Prosjekt Prosjekt: Dokumenttittel: Dokumentnr.: Dato: 28. februar 2013 Rev. nr./rev. dato: 0 Sydbruddet, NOAH Langøya Miljørisikovurdering - Deponering av avfall over kote -5 i Sydbruddet, Langøya 20120689-01-R Oppdragsgiver Oppdragsgiver: NOAH AS Kontaktperson: Siv Hege Wang Grøvo Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse datert 20.08.2012 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Gudny Okkenhaug Magnus Sparrevik, Bjørn Kalsnes, Guro Grøneng, Arnstein Aarset, Thomas Pabst, Gudny Okkenhaug Gijs Breedveld Sammendrag NOAH planlegger nå å avslutte deponeringen av Sydbruddet på Langøya over havnivå (kote 0), såkalt tørr løsning. Tidligere var det planlagt å avslutte deponeringen på kote -5 (våt løsning) hvilket er i samsvar med gjeldende tillatelse. Foreliggende rapport beskriver resultatene fra gjennomført miljørisikovurdering av deponering over kote -5 i Sydbruddet på Langøya (tørr løsning). Tørr løsning innebærer deponering av farlig avfall til kote 0 etter konsolidering og deretter p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Sammendrag (forts.) oppfylling med ordinære avfallsmasser. Løsningen er konseptuelt lik løsningen som er valgt for avslutning av Nordbruddet, men erfaringene herfra har ført til optimalisering av sikringstiltakene. Arbeidet er i hovedsak basert på foreliggende datagrunnlag fra erfaringer fra Nordbruddet og tester i Sydbruddet. Vurderingene er avgrenset til miljømessige effekter. Konsekvenser for landskap, naturmiljø samt friluftsliv og rekreasjon er ikke vurdert i rapporten. Regelverk Det er mulig å etablere en tørr løsning i sydbruddet som oppfyller avfallsforskriftens krav. Dette forutsetter at (i) det etableres en tett geologisk barriere i tilstrekkelig høyde i forhold til deponert avfall og (ii) at vannkontrollen under oppfylling og etterdrift blir tilfredsstillende. Økt deponikapasitet Økt deponikapasitet ved tørr løsning i Sydbruddet er estimert til ca 1,5 mill. m 3 for farlig avfall og ca 1,0 1,5 mill m 3 for ordinært avfall. Dette gir en vesentlig bedre utnyttelse av deponiressursene på Langøya sammenlignet med avslutning av Sydbruddet ved kote -5. Deponiløsning, barrierer og sikringstiltak Hovedprinsippet for deponioppbygging, drift og avsluttende topptetting ved tørr løsning i Sydbruddet vil være tilsvarende som for Nordbruddet. Det foreslås mindre justeringer og forbedringer i oppbyggingen basert på erfaringene fra Nordbruddet. Løsningen her tilfredsstiller myndighetskrav med hensyn til barrierer mot utlekking og vannkontroll. Helt sentralt er det at det er teknisk mulig å tette bergbarrieren (den geologiske barrieren) i Sydbruddet slik at denne vil variere fra ca kote +3 opp til ca. kote +10 avhengig av bergets beskaffenhet. I områder der høyden av tett fjell er lavere enn ca kote +3 må fjellet suppleres med betongterskel, slik det ble gjort i Nordbruddet. Avslutning og topptetting gjøres i henhold til de krav som foreligger i regelverket. Utformingen av topptettingen vil bli optimalisert basert på erfaringer med tildekking i Nordbruddet. Ved etablering av topptettingen må det tas hensyn til eventuelle setninger i avfallsmassene. En tørr løsning vil ha en lav risiko for uønskede hendelser som kan påvirke barrierenes funksjon. Lagringskapasiteter for vann vil bli redusert mot slutten av driftsperioden på grunn av mindre lagringsvolum. Dette må håndteres som en del av videre driftsplaner. Avfallskarakterisering Deponert gips i Sydbruddet er basert på en noe større andel flyveaske enn i Nordbruddet og har følgelig en noe endret kjemisk sammensetning. Utlekkingspotensialet til deponert gips i Sydbruddet er imidlertid de samme som for deponert gips i Nordbruddet. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 4 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Sammendrag (forts.) Transportkarakterisering Etter avslutning og tildekking av Sydbruddet reduseres infiltrasjon av nedbør til et minimum. Beregninger viser lavt grunnvannsnivå inne i deponiet i denne fasen. Dette gir ubetydelige hydrauliske gradienter og vanntrykk mot den geologiske barrieren. Videre viser beregningene at infiltrert regnvann via topptettingen kun i liten grad vil være i kontakt med farlig avfall i hele deponiets levetid. Dette betyr at strømning av vann i hovedsak vil skje gjennom de ordinære avfallsmassene over kote 0. Vannmengden (< 7000 m 3 /år) og utslipp til sjø forventes i denne fasen å være marginal sammenlignet med dagens utslipp. Resipientkarakterisering Basert på undersøkelser av sedimenter og biota i Holmestrandfjorden kan tilstanden rundt Langøya karakteriseres som generelt god med liten direkte påvirkning fra aktivitetene på øya. Miljørisiko på sjøresipient i forbindelse med utslipp fra Langøya karakteriseres som liten. En tørr løsning i Sydbruddet forventes ikke å endre dette bildet. Overordnet konklusjon Resultatene viser at miljørisikoen ved deponering over kote -5 (tørr løsning) i Sydbruddet vil være lav. Løsningen vil tilfredsstille kravene i regelverket. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 5 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Innhold Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 6 1 Innledning 7 1.1 Bakgrunn 7 1.2 Økt deponikapasitet 7 1.3 Krav i avfallsforskriften 7 2 Grunnlag, metode og avgrensning 8 3 Foreslått tørr løsning i Sydbruddet 9 3.1 Oppbygging av deponi og sikringstiltak 9 3.2 Oppfylling av avfall 13 4 Barrierer og sikringstiltak 14 4.1 Geologisk barriere 14 4.2 Supplerende sidetetting 19 4.3 Avslutning og topptetting 19 4.4 Barrierevurdering 22 5 Avfallskarakterisering 23 5.1 Avfallsfraksjoner 23 5.2 Forurensningspotensial 24 6 Transportkarakterisering - vann 33 6.1 Generelt 33 6.2 Vannbalanse i deponiet under drift 34 6.3 Vannbalanse i deponiet etter avslutning 36 6.4 Utslipp til sjø 39 7 Resipientkarakterisering og påvirkning 43 7.1 Lokalt grunnvann 43 7.2 Holmestrandfjorden 44 8 Hovedkonklusjon 47 9 Referanser 48 Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Dreneringsforløp for gips Hydrogeologiske simuleringer (engelsk) Laboratorierapporter, utlekkingstester gips Kontroll- og referanseside p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn NGI er engasjert av NOAH for å gjennomføre en miljørisikovurdering for deponering over kote -5 i Sydbruddet på Langøya (tørr løsning). Tørr løsning innebærer deponering av farlig avfall til kote 0 etter konsolidering og deretter oppfylling med ordinære avfallsmasser opp til maks høyde kote +16. Hovedprinsippet for tørr løsning i Sydbruddet er tilsvarende prinsipp som er godkjent i Nordbruddet. I henhold til gjeldende utslippstillatelsen fra Klima og forurensnings-direktoratet (Klif), datert 18. oktober 2011 skal nivået i Sydbruddet for deponert masser etter konsolidering ikke ligge høyere enn kote -5. 1.2 Økt deponikapasitet Deponering av farlig avfall i Sydbruddet startet opp i 2008 og gjennomføres kontinuerlig i henhold til driftsplaner. Uttaket av kalkstein er avsluttet med maksimal bunn av deponiet på kote -75 m. Dagens avfallsnivå ligger på ca kote -22, og med dagens framdrift i deponeringen beregnes maksimal deponi høyde (kote -5) å være nådd i 2020. Totalt areal i Sydbruddet er 190.000 m 2. Løsningen med deponering av ferdig konsolidert gips opp til kote 0 og etterfølgende deponering av ordinære masser over kote 0, vil gi en økning i deponikapasitet for farlig avfall på ca 1,5 mill. m 3. I tillegg vil det bli deponert ordinære masser på toppen med et estimert volum på 1,0 1,5 mill m 3. Deponering av avfall over kote -5 vil således medføre en betydelig bedre utnyttelse av deponiressursene på Langøya sammenlignet med avslutning av deponiet ved kote -5. 1.3 Krav i avfallsforskriften Avfallsforskriften setter krav til at et deponi skal utformes slik at forurensning til jord, grunnvann og overflatevann forebygges. Hovedhensikten er her at forurensningstransport ut fra deponiet reduseres ved at den hydrauliske ledningsevnen (lekkasjeraten) i den geologiske barrieren er lavere enn 1.0 10-9 m/s. Tykkelsen på barrieren skal videre være større enn 5 m ved deponering av farlig avfall og 1 m ved deponering av ordinære masser. Dersom naturlig geologi ikke oppfyller dette kravet, kan det suppleres kunstig eller styrkes på annen måte. En kunstig barriere skal ha en tykkelse på minimum 0,5 m. I tillegg er det krav i forskriften at det for farlig avfall og ordinært avfall opprettes en kunstig tetningsmembran og et dreneringslag for å samle opp og begrense opphopning av sigevann i deponiet. Anbefalingen i miljørisikovurderingen av deponering i Sydbruddet (NGI 2004) var at Sydbruddet skulle avsluttes som lagune som følge av at fjellkvaliteten ikke er tilsvarende god som i Nordbruddet. Erfaringene med tettetiltak i fjellet i Nordbruddet samt ingeniørgeologiske undersøkelser og testing av bergbarrieren i Syd i 2011- p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

2012 viser imidlertid at bergbarrieren kan oppnå en tilfredsstillende tetthet gjennom tiltak som lar seg dokumentere. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 8 2 Grunnlag, metode og avgrensning Det er gjennom en årrekke gjennomført et stort antall studier som omhandler geotekniske, ingeniørgeologiske og miljømessige forhold på NOAH Langøya. En kort sammenfatning av de viktigste studiene og hvordan disse underbygger konklusjonene i denne rapporten er vist i Tabell 1. Tabell 1 Tema Deponi oppbygging Geologisk barriere Oversikt over grunnlagsmateriale Rapport nummer 20110196-00- 1 rev 1, 20 mai 2011 20041460-2, 28 april 2005 20061245, 19 februar 2008 20110196-00- 1 rev 1, 20 mai 2011 20110171-02- TN, utkast 20061324, 15 feb 2007 20051565, 9 mai 2007 20100873-00- 2-TN, 5 juli 2011 20100873-00- 6-TN, 6 juni 2012 Tittel Innhold Grunnlag Geotekniske egenskaper gips Langøya NOAH gjennomføringsplan fase 2, konsolidering og overdekking Barrier ved deponering over kote 0 Geotekniske egenskaper gips Langøya Alternative kalksteinbaserte toppdekkeløsninger Kartlegging av sprekker ved sydbruddet Injeksjonsprogram Nordbruddet felt 5 Testprogram for tetting av bergbarriere Vurdering av injeksjon og vanntapsmåling i 4 testfelt i Sydbruddet Gir en vurdering av de geotekniske egenskapene til gips fra Sydbrudet Gir grunnlag for oppbygging av deponi og forslag til overdekking Definerer og vurderer indre og ytre barrierer for nordbruddet Gir en vurdering av de geotekniske egenskapene til gips fra Sydbrudet Vurderer tildekkingsløsninger for nordbruddet Beskrivelse av testprogram og vurdering av mulighet for tetting av fjellbarriere i syd Resultat fra vanntapsmålinger og injeksjonsarbeider for testfelt i Sydbrudd For vurdering av gipsens oppførsel ved samme deponerings måte som i Nordbruddet Skisserer dagens løsning for avslutning av deponering i Sydbruddet Gir premisser for barriereløsning i syd ved deponering over kote 0 For vurdering av gipsens oppførsel ved samme deponerings måte som i Nordbruddet Vil gi føringer for oppbygging av toppdekke ved tørr løsning i syd Vurdering av muligheter for å nå krav til geologisk barriere i syd Miljø risiko 20031461-1, 2 februar 2004 20061245-1, 12 februar 2007 med tilhørende vedleggsnotater Miljørisikovurdering av deponiene ved Langøya Miljørisikovurdering av gipsdeponering over kote 0 i Nordbruddet Oppsummerer og vurderer miljørisiko for dagens avslutning, rehabilitering og etterdrift i Sydbruddet Gir en beskrivelse av deponioppbygging samt vurdering av utlekking og forurensningstransport til sjø ved deponering over kote 0 i Nord Gir et grunnlag for å vurdere miljørisiko av deponering over kote 0 i Sydbruddet Denne rapporten er en miljørisikovurdering som dokumenterer de miljømessige og tekniske forholdene ved en tørr løsning i Sydbruddet. Videre gis en vurdering i forhold til gjeldende regelverk. Oppbyggingen av miljørisikovurderingen er gjennomført i tråd med SFT veileder Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier (TA-1995 SFT 2003). Arbeidet er basert på foreliggende datagrunnlag. Vurderingen er avgrenset til miljømessige effekter. Konsekvenser for landskap, naturmiljø samt friluftsliv og rekreasjon er ikke vurdert i rapporten. p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

I rapporten brukes gips som et samlebegrep for produktet som oppstår når avfallssyre (H 2 SO 4 ) nøytraliseres med gassrenseprodukter (flyveaske). Kalsium (Ca) fra flyveasken reagerer med sulfat (SO 4 2- ) fra syren og danner gips (CaSO 4 ). Avfallssyren inneholder høy konsentrasjon av jern som danner jernhydroksid med god sorbsjonskapasitet for metaller. Langøya-gips er klassifisert som farlig avfall selv om innholdet av tungmetaller er stabilisert i prosessen. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 9 3 Foreslått tørr løsning i Sydbruddet 3.1 Oppbygging av deponi og sikringstiltak Sydbruddet har et areal på ca 190 daa ved kote 0. Bruddet er delt i to seksjoner (nord og syd) av en demning for fordeling av gipsmasser (Figur 1). Demningen er bygd på fjell fra kote -34 bestående av stedegen kalkstein og faste avfallsmasser. Den vil bli ført gradvis opp til kote 0 avhengig av oppfyllingen av avfall, og toppen av demningen vil ligge noe høyere enn farlig avfall. Demningen vil være permeabel og vil ha kontakt med horisontal og vertikal drenering. For den nordlige delen av Sydbruddet (dyp ca kote -45) etableres et drenssjikt på kote 0, se Figur 2. For den delen av deponiet med størst dyp (kote -75), etableres et horisontalt drenssjikt på kote -20 og kote 0, alle med ca 1 m mektighet, se Figur 3. Figur 1 Vertikalsnitt C-C (senter) for deponering av avfall over kote -5 i Sydbruddet p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 10 Figur 2 Vertikalsnitt A-A (nord) for deponering av avfall over kote -5 i Syd bruddet Figur 3 Vertikalsnitt B-B (sør) for deponering av avfall over kote -5 i Syd bruddet p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Følgende sikringstiltak gjennomføres ved etablering av tørr løsning i syd: 1. Etter at oppfylling av farlig avfall er avsluttet etableres et dreneringslag på ca 1 m tykkelse på kote 0. Dreneringslaget legges ut på geotekstil for å hindre at gipsmasser skal trenge inn i drensmassene. Større setninger kan føre til brudd i drenslaget, noe som kan redusere kapasiteten noe. Laget mister imidlertid ikke sin drensfunksjon. Erfaringen fra Nord er at et drenslag på 1 m har fungert tilfredsstillende i forbindelse med pålasting av ordinære masser og påfølgende porevannsutpressing. Figur 4 viser utleggingen av det horisontale drenslaget på kote 0 i Nordbruddet. Drensmassene vil bli utsatt for setninger på grunn av konsolidering av underliggende gips. Massene fylles fortløpende og danner et kontinuerlig drenssjikt. Vertikaldren installeres i dreneringslaget dersom konsolideringsforløpet for ulike deler av deponi-overflaten viser behov for slik drenering. Drenslag på kote -20 i den dypeste delen av Sydbruddet vil også øke drenseffekten i deponiet. Erfaringen med vertikaldren i Nordbruddet var at vann raskt ble hentet ut og drenene hadde en kortvarig effekt. 2. Sidedrenering som kommuniserer med dreneringslag beskrevet i pkt. 1. etableres fra kote 0 og påbygges fortløpende slik at dreneringslaget alltid er høyere enn deponiets skulderhøyde. Dreneringen legges mellom deponi og fjellvegg/kraterkant og dekker området fra kote 0 til topp av deponiskulder. Sidedreneringen beskyttes mot partikkelinntrengning med en geotekstil som legges mellom deponimassene og dreneringen. Vann fra dreneringssystemet pumpes fra vannreservoar til renseanlegg. Systemet må ha tilstrekkelig kapasitet og robusthet til å holde nivået i vannreservoar på ca kote -1. Ved en slik vannhøyde vil vannivået i deponiets randsone hindre utadrettet trykkgradient. Det etableres kontrollpunkter for registrering av vannivå i sidedreneringen. I Nordbruddet er sidedreneringen etablert som en steinfylling med et dreneringsrør. Observasjoner av drenssituasjonen og målinger av vannivå i sidedreneringen viser at hovedtransporten av vann går i det horisontale drenslaget og dels i sidedreneringens steinfylling. Etablering av drensrør i sidedreneringen ansees derfor ikke som nødvendig. 3. Den påkrevde geologiske barrieren utgjøres av bergveggen rundt deponiet. Denne vanntapskontrolleres fra topp av terreng ned til ca kote -10 til -15. Dersom vanntapskontrollen ikke gir tilfredsstillende resultat injiseres fjellet inntil vanntapsmålingen viser at fjellet er tett. Høyden på oppnådd tett fjell danner øvre grense for deponiets skulderhøyde. Etter at svakheter i barrieren er utbedret ansees derfor kravet til geologisk barriere som tilfredsstilt, se kapittel 4.1. 4. Der hvor barrieren er lavere enn kote ca +3 og der hvor man ellers av andre grunner ønsker å heve barrieren, etableres en betongbarriere opp til ønsket høyde. Betongbarrieren skal tilfredsstille kravene i deponiforskriften. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 11 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

5. Deponi for ordinært avfall avsluttes og tildekkes med overdekningslag som tilfredsstiller krav i deponiforskriften. Se også kapittel 4.3 og Figur 8. 6. I driftsfasen skal omgivelsene sikres mot overvann fra deponiet med et flomsikringssystem som dimensjoneres for en ekstremværsituasjon. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 12 Figur 4 Utlegging av horisontalt drenssjikt i Nordbruddet i 2009 Sikringstiltakene er i hovedprinsipp som for Nordbruddet, men er justert noe i forhold til de erfaringer som har fremkommet ved gjennomføring av sikringstiltak i Nordbruddet. De viktigste endringer er at kunstig membran over kote 0 ikke inngår som et sikringstiltak (se kapittel 4.2) og at sidedreneringen etableres som en steinfylling uten dreneringsrør. Figur 5 viser en prinsippskisse av barrierene og sikringstiltak i Sydbruddet. Sikringstiltakene er ytterligere beskrevet i kapittel 4. p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 13 Figur 5 Prinsippskisse som viser barrierer og sikringstiltak for deponiet i Sydbruddet 3.2 Oppfylling av avfall Oppfylling av avfall vil skje etter samme prinsipp som i Nordbruddet. Farlig avfall deponeres opp til kote 0 ferdig konsolidert. Under drift kan ukonsolidert gips deponeres opp til 1 m under nivå for tett geologisk barriere (dvs. til ca kote +2). Oppfyllingen med gips vil skje vekselvis nord og syd for demningen. Gipsen legges ut fra østsiden og fordeles i deponiet. I avsluttende fase for utlegging av farlig avfall, legges gipsen fra syd mot nord (hele deponiet). Det etableres et fall i gipsavsetningen mot nord for å lede overflatevann mot vannreservoar lokalisert midt på øya. Etter at gipsoppfyllingen er avsluttet etableres et horisontalt drenssjikt på kote 0 (se kapittel 3.1). Over det horisontale drenssjiktet på kote 0 deponeres ordinære avfallsmasser. Opprinngelig terreng i Sydbruddet viser flere områder med terreng opp til kote +20. Det vil, som i Nordbruddet, stedvis være aktuelt å gjenskape opprinnnelig terreng.avhengig av oppnådd høyde på tett geologisk barriere vil ordinært avfall deponeres opp til maks kote +16. Ordinært avfall over gips vil i likhet med i Nordbruddet, legges ut sjiktvis for å hindre skjevbelastninger og fare for utstabilitet i underliggende gipsmasser. De ordinære massene vil gi en tilleggslast og forårsake en økt konsolidering (setning) av gipsmassene (se kapittel 6.2.2). p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 14 Konklusjon - Deponioppbygging: Hovedprinsipp for deponioppbygging, drift og avslutning i Sydbruddet ved deponering av avfallsmasser over kote -5 vil være tilsvarende som i Nordbruddet. Det foreslås mindre justeringer og forbedringer i oppbyggingen basert på erfaringene fra Nordbruddet. Løsningen vil tilfredsstille krav i regelverket. Økt deponikapasitet ved tørr løsning i Sydbruddet er estimert til ca 1,5 mill. m 3 for farlig avfall og ca 1,0 1,5 mill m 3 for ordinært avfall. Dette gir en vesentlig bedre utnyttelse av deponiressursene på Langøya sammenlignet med avslutning av Sydbruddet ved kote -5. 4 Barrierer og sikringstiltak 4.1 Geologisk barriere 4.1.1 Geologiske forhold i Sydbruddet Geologien på Langøya ble først beskrevet i detalj av Johan Kiær; Das Obersilur im Kristianiagebiete (Kiær 1908). Det er tidligere gitt en omfattende beskrivelse av de geologiske forholdene i Sydbruddet (NGI 2007a, NGI 2004, NGI 1997). I det følgende er det gitt et sammendrag av forholdene. For en mer detaljert beskrivelse henvises til bakgrunnsmaterialet. Langøya består av sedimentære bergarter i form av vekslende lag av kalkstein og skiferlag. Lagdelingen har en strøkretning NNV - SSØ med et slakt fall 10-20º mot V (mot Holmestrand). Det er geologisk etasje 9d som er dominerende på øyas overflate, men også de geologiske etasjene 9c og 9b har vært benyttet til tidligere sementproduksjon på øya. Under dette ligger geologisk etasje 9a, Totalt er geologiske etasje 9 ("Ludlow") 76 86 m mektig. Mektigheten med dybden er mye mer enn 100 m med sedimentære bergarter, hovedsakelig kalkstein med enkelte tynne lag av leirskifer. 4.1.2 Svakhetssoner og sprekkesystem I forbindelse med Oslofeltets geologiske aktive periode i Perm-tiden (fra 299 til 251 millioner år siden), ble hele området utsatt for forkastninger og vulkansk aktivitet. På Langøya er det tydelige spor fra denne tiden ved de mange gjennomsettende forkastninger og knusningssoner med retning tilnærmet N-S. Nesten alle forkastningene har resultert i at den sørlige delen har sunket ned relativt til den nordlige. De fleste forkastningene er små med bare noen meter senking, men noen forkastninger har forskjeller på mer enn 10 m. Det er registrert gjennomsettende sprekker i Sydbruddet, med en typisk avstand i størrelsesorden ca. 10-20 m. Det er flere sprekketyper; det mest vanlige er sprekker og lagdelinger i kalksteinen men det finnes også forkastninger, kvartsganger og p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

diabasganger (intrusjoner). De blottlagte vertikale skjæringene viser generelt svært massive benker i kalk-steinen, men kan lokalt på grunn av tung sprengning kombinert med gjennom-settende forkastninger ha partier med tilsynelatende småfallent berg. Det er registrert en tydelig overvekt av strøkretninger NNØ-SSV, dvs. vinkelrett til bergveggene. Flere sprekkeplan er registrert med helning 50 til 80 mot VNV. Det er i tillegg registrert antydning til et sprekkesett med strøkretning NV-SØ og typisk helning ca. 50-80 mot NØ. Lagdelingen i kalksteinen har strøkretning NØ-SV med typisk helning ca. 20º mot NØ. En oppsummering av sprekkesettene er gitt i Figur 6. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 15 Figur 6 Registrerte hovedsprekkesett i Sydbruddet. Figur fra NGI-notat (NGI 2011) 4.1.3 Hydrogeologi Før man begynte oppfyllingen i Sydbruddet ble det foretatt kartlegging av vannlekkasjer og av sprekkeplan i bruddveggen. De fleste sprekkene var tørre, men i enkelte områder ble det registrert fukt eller drypp fra bergveggen. Det ble registrert fuktige partier på veggen der vannet siver ut fra sprekker og lagdeling. Det ble tatt vannprøver som viser at det var både ferskvann og saltvannsinnlekkasjer, noe som indikerer at en del av lekkasjene stammer fra lagret regnvann som siver gjennom bergmassen. Vannet transporteres gjennom åpne, gjennomsettende sprekker, men i nærheten av bruddflaten fordeles vannet over korte sprekker og riss forårsaket av sprengningsarbeidet. 4.1.4 Resultater fra injeksjon og vanntapsmålinger i Sydbruddet Det er foretatt vanntapsmålinger og injeksjon i fire testfelter i Sydbruddet. Plassering av de fire testfeltene er valgt ut fra resultater fra geologisk og hydrogeologisk kartlegging, se Figur 7. Testfeltene representerer ulike topografiske forhold og ulik bergmassekvalitet rundt Sydbruddet (NGI 2011) og antas å gi et p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

representativt bilde av de forskjellige geologiske forhold i bergbarrieren. Prinsipp for etablering av bergbarriere er gitt i notat fra NGI (NGI 2007b). Testfeltene i Sydbruddet er etablert etter det samme prinsippet. Det er boret hovedbrønner for hver 10. m i testfeltene som måles inn på kart. Der det ble registrert vanntap i hovedbrønnen ble hovedbrønnen injisert og det ble boret mellomliggende brønner slik at hullavstanden da ble 5 meter. Dersom det ble registrert vanntap i disse brønnene ble prosedyren gjentatt med ytterligere mellomliggende brønner slik at hullavstanden da ble 2,5 meter. Ved erfart mottrykk under injeksjon i disse brønnene, ble det konkludert med tett fjell. Hvis ikke, ble det foretatt vurderinger om supplerende undersøkelser og tiltak. NGI har foretatt en vurdering av overleverte dokumenter med resultat fra utført injeksjon og vanntapsmålinger i testfeltene i Sydbruddet (NOAH 2012). Dette er oppsummert i tidligere notat (NGI 2012) og konklusjonene gjengitt i Tabell 2: Tabell 2 Testfelt Testfelt 3 Testfelt 4 Oversikt over konklusjoner for de ulike testfeltene i Sydbruddet Beskrivelse Kvaliteten på berget varierer fra tett oppsprukket til relativt massiv berg. Det er boret 10 hovedbrønner ned til kote -15. I tillegg er det boret 15 mellomliggende brønner. Ved en brønn var det utfordringer knyttet til utgang av store injeksjonsmengder i forbindelse med en åpen sprekk. Under kote 0 er alle hovedbrønnene i felt tre tette med unntak av en brønn. Opp til kote +5 varierer vanntapsmålingene med Lugeonverdier mellom 0 og 20. Ved de brønnene det er utført suksessiv boring, vanntapsmåling og injeksjon av mellomliggende brønner viser resultatene at bergmassen er tettet opp til kote +10. Basert på foreliggende testresultater kan man dokumentere en tettehøyde opp til kote +5 for testfelt 3, og det anses som sannsynlig å kunne dokumentere en tettehøyde opp til kote +7 dersom injeksjonsarbeidene og tilhørende vanntapsmålinger blir fullført for hele feltet. Bergkvaliteten i testfelt 3 anses å være representativ for omtrent halvparten av strekningen mellom testfelt 3 og 4. Målingene viser at bergmassen er generelt meget tett. Det er boret 10 hovedbrønner ned til kote -10. I tillegg er det boret 18 mellomliggende brønner. Resultatene indikerer en realistisk tettehøyde opp til kote +10. Det er vanskelig å vurdere bergkvaliteten mellom testfelt 4 og 5 da det er det lagret mye stein over berget som vanskeliggjør tilgangen til området. Kvaliteten på bergmassen i testfelt 4 anses å være representativ for halve strekningen mot testfelt 3 og anslagsvis ¼ av strekningen mot testfelt 5. Testfelt 5 Her ble det fjernet lagrede steinmasser for å blottlegge bergoverflaten. Det er boret 15 hovedbrønner ned til kote -20. I tillegg er det boret 21 mellomliggende brønner. Det meste av injeksjonsarbeidet er utført i hovedbrønnene da injeksjonen her i de fleste tilfellene oppnådde mottrykk på 5 bar. Der tilstrekkelig mottrykk ikke ble oppnådd, ble injeksjon også utført i de mellomliggende brønnene. Resultatene fra vanntapsmålingene og injeksjonsarbeidene indikerer at realistisk tettehøyde for dette feltet er mellom kote +1 og +2. En konservativ tilnærming, hvor det antas at testfelt 5 er representativ for hele vestsiden av Sydbruddet, anbefales lagt til grunn for realistisk tettehøyde av berg. Testfelt 6 Feltet ble etablert på grunn av observasjoner av sjøvannslekkasjer nede i bruddet ved høy vannstand (springflo). Midtre del av testfeltet er sterkt oppsprukket i forbindelse med forkastningsaktivitet. Og søndre del er preget av gjennomsettende sprekker normalt på lagdelingssprekkene. Det er boret 16 hovedbrønner ned til kote -15. I tillegg er det boret 15 mellomliggende brønner. Generelt antas bergmassen i testfelt 6 å være representativ for bergbarrieren videre nord for testfeltet. De spesielle problemstillingene i midtre del av feltet antas å kunne forekomme ved et parti lengre nord langs østsiden av Sydbruddet Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 16 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 17 4.1.5 Vurdering av tiltak for å oppnå tett geologisk barriere Resultatene fra injeksjon og vanntapsmålinger i de fire testfeltene i Sydbruddet viser at det er teknisk mulig å tette bergbarrieren rundt Sydbruddet opp til de angitte høyder vist i Figur 7. Dette forutsettes at prosedyren i testfeltene vil bli iverksatt i hele bergranden rundt deponiet, og på tilsvarende måte som i Nord (2009-2010). I spesielle felter med eventuelt sterkt oppsprukket fjell som i deler av felt 6, etableres tilpassede prosedyrer som beskrevet i tidligere notat (NGI 2012). Injeksjon benyttes også i forbindelse med tetting av underlagsberg ved etablering av påstøpte betongmurer. Dokumentasjonsprosedyren for tett bergbarriere som ble benyttet i Nordbruddet omfattet boring av kontrollbrønner hver 10. m for måling av vanntap. Dersom det ble registrert vanntap ble hovedbrønnen injisert og ny mellomliggende brønn boret, vanntapsmålt og eventuelt injisert inntil tilfredsstillende vanntapsverdiene ble oppnådd, dvs. < 1-2 Lugeon (tilsvarer en hydraulisk konduktivitet på < 10-7 m/s). På grunn av usikkerheter i målemetoden er det i praksis ikke mulig å måle en lavere hydraulisk konduktivitet enn dette, og en Lugeonverdi på <1 anses som tett berg. For områdene dette gjelder er mektigheten på bergbarrieren vesentlig større (>>20 m) enn standardkravet på 5 m gitt i forskriften. Normalt er tettheten i kalksteinen <10-9 m/s, og etter at svakheter i barrieren er utbedret ansees derfor kravet til geologisk barriere som tilfredsstilt. p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 18 Testfelt 4 anses som representativt ( tettehøyde opp til +10) Testfelt 3 anses som representativt ( tettehøyde opp til +5 til +7) Testfelt 6 anses som representativt ( tettehøyde opp til +5) Testfelt 5 anses som representativt ( tettehøyde opp til +1 til +2) Figur 7 Registrerte sprekkeplan og omtrentlig plassering av de fire testfeltene i Sydbruddet. Antatte tettehøyder og hvor i bergbarrieren de forskjellige testfeltene antas å være representative er også vist. p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 19 4.2 Supplerende sidetetting I Nordbruddet ble den geologiske barrieren supplert med en kunstig membran som dobbel sikring av sidetetting på grunn av usikkerheter rundt ringdreneringens funksjon og konsolidering/vannutpressing fra gipsmassene. Regelmessig registrering av vannivå i drenssystemet langs kraterkanten inngår i miljøovervåkingsprogrammet for Nordbruddet. Overvåkingen viser at vannstanden ligger på rundt kote 0. Dette verifiserer at drenssystemet fungerer og at det ikke skjer noen oppstuving av porevann langs kraterkanten i Nordbruddet hverken i deler av driftsperioden når belastningen er størst eller i perioder med stor porevannsutpressing av gipsen som følge av overlast. Den kunstige membranen over kote 0 rundt gipsdeponiet i Nordbruddet har derfor ikke kommet til praktisk anvendelse som barriere. Som beskrevet i kapittel 3.1, vil et tilsvarende dreneringssystem også etableres i Sydbruddet. Et slikt horisontalt drenssystem på kote 0 og sidedrenering langs kraterkanten ved tørr løsning i Sydbruddet, vil sørge for kontroll av vann ved kote 0 uten utadrettet trykk. Videre er det gjort en modellering av vanntransport i deponiet i Sydbruddet i etterdriftsfasen (se kapittel 6.3). Resultater fra simuleringen indikerer at porevannstrykket vil være minimalt (< 5 cm) i deponiet etter at deponiet er avsluttet og tildekket. Økt infiltrasjon gjennom topptettingen vil ikke gi økning i porevannsnivået av betydning. Avfallsforskriftens vedlegg 1, pkt 3.4 åpner for at det kan lempes på kravet om kunstig membran dersom en miljørisikovurdering tilsier at deponiet ikke medfører noen mulig fare for forurensning av jord, grunnvann og overflatevann. Basert på erfaringene fra Nordbruddet med tetting av svakhetssoner i fjell, gipsens konsolideringsprosess og drenssystemets funksjon, samt beregninger for porevannsøkning i deponiet i Sydbruddet er det derfor vår konklusjon at det ikke foreligger behov for kunstig sidetetting (membran) i tillegg til den geologiske barrieren. 4.3 Avslutning og topptetting 4.3.1 Krav til topptetting Avfallsforskriften, vedlegg I, krever at deponier ved avslutning skal sikres med en kombinasjon av geologisk barriere og eventuell toppmembran i etterdriftsfasen, slik at jord, grunnvann og overflatevann beskyttes. Anbefalinger til utforming av topptetting for deponi for ordinært og farlig avfall er gitt i Tabell 3 (Veileder TA- 1951/2003, SFT 2003). p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 20 Tabell 3 Generell anbefaling for oppbygning av topptetting i deponi Deponikategori Ordinært avfall Farlig avfall Toppdekke > 1 m Anbefalt Anbefalt Dreneringslag > 0,5 m Anbefalt Anbefalt Impermeabelt minerallag Anbefalt Anbefalt Kunstig tetningsmembran Ikke påkrevd Anbefalt Gassdreneringslag Anbefalt Ikke påkrevd Det foreligger ingen krav til minimum tykkelse på det impermeable minerallaget som inngår i topptettingen, men hensikten med laget er å sikre at deponigass ikke siver ukontrollert/diffust ut av deponiet og at store mengder nedbør ikke trenger inn og fører til utvasking av farlige stoffer. 4.3.2 Utforming av topptetting ved deponering over kote -5 Ved tørr avslutning av Sydbruddet, vil massene arronderes og tildekkes slik at området med tiden kan tas i bruk til rekreasjonsformål. Oppbygging av avsluttende topptetting i Sydbruddet vil tilsvare løsningen som velges for Nordbruddet, hvor det har vært et ønske om i hovedsak å benytte ulike fraksjoner av stedegen kalkstein som materiale i topptettingen (Figur 8). Dette gjøres for å utnytte ressursene på Langøya og for å oppfylle kravene i områdereguleringsplanen fra 2011. Figur 8 Prinsippskisse for oppbygging av topptetting i Sydbruddet ved deponering av avfallsmasser over kote -5 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Før etablering av topptettingen, komprimeres og planeres toppavfallet. Det impermeable sjiktet legges direkte på det avrettede avfallet. Sjikt for gassdrenering ansees ikke som nødvendig da produksjonen av metangass i både gips og ordinært avfall er marginal. Dannelse av hydrogengass i forbindelse med produksjonen av gips vil være betydelig redusert i løpet av perioden med deponering av ordinære masser. (NGI, 2008; Jordforsk, 2005). For å forhindre evt. vannoppstuving legges et drensjikt over det impermeable sjiktet. Basert på kunnskap om deponiets oppbygging og massenes egenskaper er det gjort en simulering av transporten av vann gjennom deponiet i Nordbruddet etter at deponeringen er avsluttet (etterdriftsfasen). Resultatene viser at en avsluttende topptetting i all hovedsak vil fungere som en beskyttelse for de ordinære avfallsmassene i deponiet. For det farlige avfallet under kote 0 vil ordinære masser og drenslag på kote 0 forhindre infiltrasjon av nedbør. Dette indikerer at en dobbel tetting med både impermeabelt lag og kunstig tetningsmembran ikke vil være nødvendig. For Sydbruddet vil ved tørr løsning situasjonen være den samme, og kunstig membran er derfor utelatt. Det understrekes at topptettingsløsning med impermeabelt mineralskt sjikt skal testes ut i stor skala forsøk i Nordbruddet for å vurdere effektiviteten under realistiske forhold. Endelig valg av topptettingskonstruksjon vil gjøres på bakgrunn av feltforsøkene. Toppdekket er basis for naturlig revegetasjon. Tykkelsen er valgt til minimum 1,2 m under forutsetning av at summen av lagtykkelsene på drenslaget og topplaget er minimum 1,8 m for å oppnå tilstrekkelig frostsikring. Foreslått topptettingsløsning vil være lett tilgjenglig med hensyn til inspeksjon og vedlikehold. 4.3.3 Setninger Setninger i avfallsmassene (gips) vil legge føringer for tidspunkt og utforming av endelig tildekking av Sydbruddet. Beregninger av setningsforløpet indikerer at med foreslått dreneringssjikt ved kote 0 (nord og syd) og kote -20 (syd), vil det ta 10 20 år før mesteparten av setningene er unnagjort (se vedlegg B). Beregningene tar imidlertid ikke hensyn til at de ordinære avfallsmassene deponeres suksessivt og at mye av setningene vil skje under drift av deponiet, dvs. før avslutning. Erfaringer fra setningsmålinger i Nordbruddet i forbindelse med overvåking av horisontalt drenssjikt viser setninger på samme størrelsesnivå som på forhånd beregnet. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til tiden setningene vil ta på grunn av variasjoner i deponert avfall. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 21 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 22 4.4 Barrierevurdering I det følgende er det for tørr løsning gjennomført en vurdering av barrierene (geologiske barriere (fjell), vannhåndteringssystem og topptetting) med hensyn til risiko for uønskede hendelser, se Tabell 4. Tabell 4 Barrierevurdering ved tørr løsning i Sydbruddet Barriere Uønsket hendelse Risiko for hendelse Geologisk barriere (fjell) Dårlig stabilitet i gips og ordinære masser kan gi grunnbrudd og ras Lav Kommentar og videre arbeid Dette inngår som en del av design. I tillegg vil erfaring fra nord brukes for å optimere driftsrutiner for syd. Ekstremvær kombinert med tett drenering i driftsfasen øker vanntrykket Lav Tilsvarende konstruksjon som i nord. Driftserfaring derifra har vist av dreneringen har fungert og at det ikke vært oppbygging av vanntrykk mot geologisk barriere System for vannhåndtering Topptetting Utilstrekkelig utbedring av den geologiske barrieren gir lekkasjer Tetting av drenslag øker vanntrykket Blokkering av drenasjeforbindelsen i etterdriftsfasen øker vanntrykket Svikt i renseanlegg og utslipp av urenset vann til sjø ved manglende rensing Skader på vertikal drenering som følge av setninger øker vanntrykket Ekstrem nedbør gir oppstuvning av vann og økt vanntrykk mot fjellsidene Skader på topptettingen gir økt infiltrasjon Middels Lav Middels Middels Lav Lav Lav Erfaring fra Nordbruddet viser gode erfaringer for tetting av den geologiske barrieren. Omfanget av tettingen vil imidlertid bli større i Sydbruddet og det er viktig at anbefalte rutiner for tetting følges. Forholdene kan overvåkes og tiltak gjennomføres i etterkant. Driftserfaring fra Nordbruddet viser at hovedparten av vannet går i horisontalt drenslag. I en tørr løsning legges det til rette for et ytterligere horisontalt drenslag på kote - 20 som vil bedre dreneringskapasiteten Drenasjeforbindelsen er viktig for transport av vann mellom Nordbruddet og Sydbruddet og må sikres i etterdriftsfasen. Vannmengdene som oppstår i etterdriftsfasen er betydelig mindre. Situasjonen kan overvåkes og utbedrende tiltak gjennomføres. Ved tørr løsning kan ikke lenger hele Sydbruddet (>140.000 m 3 ) brukes som fordrøyningsbasseng i hele driftsperioden. Fordrøyningskapasiteten spesielt i sluttfasen for gips deponering og ved oppfylling av deponert avfall må derfor vurderes spesielt. Ny drenering planlegges uten rørledning og risiko for blokkering ved setninger er da lav. Tilsvarende løsning som i Nord fungerte uten at oppstuvning har blitt observert. Dette forutsetter lik kapasitet på det vertikale drenslaget som i Nord Tilsvarende konstruksjon som for Nord, i henhold til krav og anbefalinger i regelverket. p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Som vist i tabellen vil en tørr løsning i de fleste tilfeller ha en lav risiko for svikt i barrierene. Hendelser som berører håndtering av sigevann er vurdert som middels risiko fordi magasineringsmulighetene i syd blir mindre, spesielt i sluttfasen av gipsdeponering og ved deponering av ordinære masser. Lagringskapasiteten for vann må derfor vurderes som en del av videre driftsplaner. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 23 Konklusjon Barrierer og sikringstiltak Resultatene fra injeksjon og vanntapsmålinger i de fire testfeltene i Sydbruddet viser at det vil være teknisk mulig å tette bergbarrieren på østsiden opp til et maksimum på ca kote+10 avhengig av topografi og fjellkvalitet. På vestsiden må det utføres tetting ved hjelp av en kombinasjon av injeksjon og etablering av betongterskel til ca kote +3. Verifikasjon av bergbarrieren gjøres etter samme prinsipp som i Nordbruddet. Utforming av topptettingen vil bli optimalisert basert på erfaringer fra Nordbruddet. En tørr løsning vil ha en lav risiko for uønskede hendelser som kan påvirke barrierenes funksjon. Lagringskapasiteten for vann vil bli redusert mot slutten av driftsperioden på grunn av mindre lagringsvolum. Dette må håndteres som en del av videre driftsplaner. Det er viktig at rutiner for kontroll og oppfølging av den geologiske barrieren i Sydbruddet følges. 5 Avfallskarakterisering 5.1 Avfallsfraksjoner 5.1.1 Farlig avfall I henhold til gjeldende tillatelse er det i dag kun farlig avfall som deponeres i Sydbruddet. Avfallet består i hovedsak av stabilisert avfall etter nøytraliseringen av avfallsyre (svovelsyre, H 2 SO 4 ) med gassrenseprodukter, ofte også kalt flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg. I prosessen reagerer syren med de alkaliske bestanddelene i asken (eksempelvis CaCO3, Ca(OH)2), og sulfat i syra felles ut med kalsium til gips (CaSO 4 ). Lettløselige salter (Na, K, Cl) i flyveasken vil samtidig gå i løsning. Avfallssyren inneholder svært høye konsentrasjoner av jern (2-3% Fe 2+ ) som felles ut som Fe-oxyhydroksider ved høyere ph i nøytraliseringsprosessen. Jernhydroksid har god sorbsjonskapasitet for metaller, og sammen med alkalisk ph med utfelling av hydroksider, gir dette lav løselighet av metaller. Metaller i flyveasken stabiliseres derfor effektivt i denne prosessen. Flyveasken har normalt et lavt innhold av organisk materiale (total organisk karbon, TOC <1%). I hovedsak skyldes de målte verdiene av TOC elementært karbon (sotpartikler og rester av aktivt kull). Asken kan inneholde spor av PAH og klorerte p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

organiske forbindelser (eksempelvis dioksiner, klorbensen). Disse forbindelsene er lite vannløselige og vil bindes godt til sotpartiklene. Avfallssyren inneholder noe krom, men ellers et beskjedent innhold av andre metaller. Som følge av de gode stabiliserende geokjemiske forholdene i gipsen deponeres det derfor også annet metallholdig farlig avfall i gipsdeponiet. Annet uorganisk farlig avfall som blandes inn i og stabiliseres sammen med gipsen er blant annet sure eller basiske, tungmetallholdige løsninger (eksempelvis beisebad fra galvanoindustrien). I tillegg deponeres farlig avfall direkte i deponiet som eksempelvis avfall fra aluminiumsindustrien (katodeavfall), metallhydroksidslam og alunskifer. Slike faste masser blir innlagret i gips og overdekket. Nøytraliseringsprosessen for avfallssyre skjer under reduserende forhold, som følge av syrens reaksjon med elementære metaller, spesielt aluminium. Studier har vist at gipsen har reduktive egenskaper som medfører en reduktiv deklorering og debromering av klorerte og bromerte organiske forbindelser (Bioforsk, 2012) 5.1.2 Ordinært avfall Ordinært avfall som skal deponeres over kote 0 i Sydbruddet forventes i hovedsak å bestå av fraksjonene forurensede jordmasser og sedimenter, bygge- og rivningsavfall, samt avfall fra industrielle prosesser og offshorevirksomhet. Massene tilfredsstiller krav til ordinært avfall i henhold til avfallsforskriften og er kjemisk og geoteknisk stabile. Dette er samme type avfall som har blitt deponert i Nøytraldeponiet og over gipsmassene i Nordbruddet. Erfaringer fra Nordbruddet tilsier at det ordinære avfallet ikke har noen negativ effekt på deponert gips. Oppbygging av deponiet i Sydbruddet med ordinære masser over gips tilsvarer deponeringsprinsippet i Nord. Gipsen kan karakteriseres som stabil med høy bufferkapasitet mot ph og redoksendringer. Videre viser beregninger at en svært liten andel av sigevannet fra ordinært avfall vil drenere gjennom gipsen (se kapittel 6.3). Det forventes derfor ikke at ordinært avfall vil ha en negativ effekt på underliggende gips ved tørr løsning i Sydbruddet. Ved en evt utvidelse av «avfallsspekter» man har i dag må effekten på underliggende drenering og gips vurderes. 5.2 Forurensningspotensial 5.2.1 Konsentrasjoner av miljøfarlige forbindelser Uorganisk, stabilisert farlig avfall som deponeres i Sydbruddet inneholder tungmetaller og andre uorganiske miljøgifter avhengig av type avfall. Forurensningspotensialet for avfallet er imidlertid knyttet til disse forbindelsenes mobilitet og mulighet for forurensningstransport. For deponiet i Sydbruddet vil en eventuell transport i hovedsak være knyttet til vann, og det er derfor i det følgende gjort en vurdering av avfallets utlekkingspotensial basert på utlekkingstester (ristetest, kolonnetest), samt sett på erfaringer fra overvåking av porevannet i gipsdeponiet i Nordbruddet. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 24 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg er den største fraksjonen av farlig avfall som mottas til behandling på Langøya. Asken har normalt høye konsentrasjoner av en rekke metaller som sink (Zn), bly (Pb), kobber (Cu), antimon (Sb), krom (Cr) og kadmium (Cd), se Tabell 5. Tabell 5 Innhold av forurensningskomponenter i flyveaske fra avfallsforbreningsanlegg. Resultater fra XRF-analyse (gjennomsnitt) av 47 prøver mottatt ved NOAH Langøya Konsentrasjon Element (mg/kg) S 40 300 Cl 134 000 Ca 256 000 Cr 464 Ni 44 Cu 1 330 Zn 13 120 As 274 Mo 24.1 Cd 139 Sb 723 Ba 842 Hg 19.2 Pb 2 920 Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 25 5.2.2 Utlekking fra farlig avfall (gips) Generelt vil gips basert på flyveaske ha en høy utlekking av salter (Cl -, SO 4 2-, Ca, K, Na) som følge av høye konsentrasjoner av disse elementene i flyveasken. Resipienten for utslipp av vann fra Langøya er Holmestrandfjorden med naturlig høyt innhold av salter av marin opprinnelse, og disse utslippene har således ingen betydning. Utlekkingstester gjennomført av NOAH Det gjennomføres regelmessig ristetester på gips fra prosessen. Ristetesten er gjennomført i henhold til standard NS-EN 12457-4 (L/S-forhold 1 10, 24 timers ristetid). Resultater fra ristetester på 13 ulike gipsprøver tatt ut før deponering i Sydbruddet samt resultater fra ristetester fra gips deponert i Nordbruddet er vist i Tabell 6. Gipsen i Sydbruddet er basert på en større andel flyveaske, og har derfor en litt annen kjemisk sammensetning sammenlignet med gips deponert i Nordbruddet. I tabellen er cellene merket lys grå hvis konsentrasjonen overskrider grenseverdien for utlekking for inert avfallsdeponi, mens gul farge indikerer overskridelse av grenseverdiene for ordinært avfallsdeponi (samdeponering av farlig avfall på deponi for ordinært avfall). 1 L/S: Liquid/Solid, forholdet mellom vekt av væske til faststoff. p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Resultater fra ristetestene viser generelt lav utlekking fra det stabiliserte avfallet. I hovedsak ligger utlekkingen lavere enn grenseverdien for inert avfallsdeponi. Unntaket er molybden og antimon som overskrider grensen for deponi for inert avfall (Mo) og deponi for ordinært avfall (Sb). Både molybden og antimon foreligger som oksyanioner med en høyere mobilitet enn de kationiske elementene. Utlekkingen av kadmium (Cd) ligger i stor grad under grenseverdien for inert avfallsdeponi, men enkelte overskridelser av verdiene for deponi for inert og ordinært avfallsdeponi har forekommet. Det foreligger ingen overskridelser av grenseverdiene for utlekking deponi for farlig avfall. Dokumentnr.: 20120689-01-R Rev. nr.: 0 Side: 26 p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx

Rev. nr.: 0 Side: 27 Tabell 6 Utlekking i mg/kg ts fra gips som deponeres i Sydbruddet og gips deponert i Nordbruddet. Verdiene er sammenlignet med grenseverdier gitt i avfallsforskriften, vedlegg II (MD, 2004). Grå, gul og oransje farge indikerer overskridelse av grenseverdier for utlekking for avfall som skal deponeres på henholdsvis inert, ordinært og farlig avfallsdeponi. Grenseverdier i avfallsforskriften R4-01630 R4-01651 R4-01673 R4-01704 R4-01725 Gips deponert i Sydbruddet R4-01751 R4-01777 R4-01807 R4-01829 R4-01857 R4-01902 R4-02059 R4-02195 Gips deponert i Nordbruddet 1 2 Inert As <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 0,09 0,24 0,5 2 25 Ba 26 7,9 6 7 6 9,7 10 11 7,3 7,6 9,3 9,5 8,4 5,7075-20 100 300 Cd 3,43 0,1 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 0,11 0,32 1,5 0,03 0,05 0,02 0,02 0,04 1 5 Cr 0,2 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 < < 0,5 10 70 Cu 0,5 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 0,04735 0,15 2 50 100 Hg 0,00191 0,00013 <0,00002 <0,0001 <0,001 0,00016 <0,0001 <0,0001 <0,0001 0,00031 0,00023 <0,0001 - < < 0,01 0,2 2 Mo 3,9 2,5 2,8 3 3,4 2,3 2,9 3,1 0,42 3,4 2,7 2 6,9 3,0175 3,27 0,5 10 30 Ni 0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,02 <0,2 0,8 <0,2 <0,2 0,03 0,04 0,4 10 40 Pb <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,01 0,05 0,5 10 50 Sb 0,8 0,7 0,6 <0,4 0,3 1,1 1,5 1,6 0,12 1,4 0,9 1,2 1,3 0,246 0,46 0,06 0,7 5 Se 0,4 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 <0,3 0,05-0,1 0,5 7 Zn 0,4 0,3 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 0,04 0,5 <0,1 <0,1 <0,1 0,03 0,04 4 50 200 * grenseverdi for farlig avfall deponert sammen med ordinært avfall på ordinært deponi. Ordinært* Farlig p:\2012\06\20120689\leveransedokumenter\rapport\miljørisikovurdering\revidert februar 2013\20120689-01-r miljørisikovurdering_endelig_29_feb_2013.docx