Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom



Like dokumenter
God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Guidelines Ernæringscreening

Mat og rehabilitering

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Veilederen er utarbeidet av:

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Når matlysten er liten og behovet stort

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Sunn og økologisk idrettsmat

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Huntington Det lille ekstra

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring- fra screening til handling

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

Kostrådene i praksis

Kosthold for idrettsutøvere

Næringsstoffer i mat

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Kostholdets betydning

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Vanlig mat som holder deg frisk

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Hva er en tiltakspakke?

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Maten er ikke gitt før den er spist

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

Normalt forhold til mat

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Kosthold ved overvekt

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Fysisk aktivitet og kosthold

Når matlysten er liten og behovet stort

Ernæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Underernæring og sykdom hos eldre

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Systematisk ernæringsarbeid

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Transkript:

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig

For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket for HS har laget anbefalinger Brotherton et al. Nutritional management of individuals with Huntington s disease: nutritional guidelines, Neurodegen.dis.manage. (2012) 2(1), 33-43 Oppfølging av ernæringsstatus er et behandlingsansvar Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet 2009

Kroppens bruk av næringsstoffer endres Kroppens behov for og bruk av mat endres Økt energibehov Cellenes trenger mer energi enn før Endret metthetsfølelse Man blir fortere sulten, senere mett Fordøyelsesproblemer Forstoppelse, løs mage? Spise- og svelgvansker

Hvorfor tenke ernæring ved HS Nok mat og drikke er viktig for å motvirke vektnedgang, som ellers kan føre til: redusert motstandskraft mot sykdom redusert fysisk og psykisk funksjon dårligere livskvalitet Å snu en vektnedgang kan redusere symptomer (i en periode)

Ernæring i tidlig fase (fra europeiske retningslinjer) Utfordringer og anbefalinger Noter rutiner, matvarevalg, preferanser Ernæringsstatus Vekt, høyde, BMI, Screene og notere i journal Sikre tilfredsstillende ernæring: energi, protein, væske, elektrolytter, fiber, mineraler, vitaminer Medisiners innvirkning på spising og ernæringsstatus Tenk fremover, diskuter mulighet for sonde senere notere synspunkter Hvorfor Viktig hvis tidlig vekttap Tidlig kartlegging for senere tiltak Bør gjøres av fagfolk Ernæringsstatus kan reduseres raskt! Mange har dårlige matvaner. Kan ha økte behov, henvis til kef og logoped. Tannhelse! Vanlige bivirkninger: munntørrhet, redusert/øket appetitt, høye lipider og blodsukker, forstoppelse Viktig å dokumentere pasientens og pårørendes syn, pluss faglige vurdering

Ernæring i midtfase (fra europeiske retningslinjer) Utfordringer og anbefalinger Noter vekt og vektendringer fra tidligere normalvekt ved alle legebesøk. Ernæringsoppfølging ved vekttap > 5% Notere matinntak, væskebehov. Vurdere behov for tilskudd Behov for konsistensendring? Sikre nok energi og næringsstoffer Endret spiseadferd: økt kaffedrikking, sluking av mat, fikse ideer. Spesielle vansker? Søvn og trettbarhet, spise-/tyggevansker, forstoppelse, rutiner, tilberedning Hvorfor Mål: opprettholde tilfredsstillende BMI (23-25) Unngå store vekttap hos overvektige Sosiale aspekter kan begrense spising Fysiske og psykiske symptomer påvirker spising og kostholdet generelt Redusere aspirasjonsfare! Henvis til logoped, tilrettelegg rundt måltidet Rus og røyk kan påvirke matinntak Finne alternativer og løsninger Individuell plan må omfatte spise- og ernæringsutfordringer, vurderes fortløpende

Følg vektutviklingen Vei regelmessig Vekta må noteres og kunne finnes igjen! Hvor ofte? ved hvert legebesøk? månedlig? Følg vektutvikling over tid og vurder i forhold til spisevansker i forhold til matvaner Hva var vekta før sykdommen brøt ut?

MUST Mini UnderernæringsScreeningverkTøy 5-trinns screening for å oppdage underernæring eller risiko for underernæring Er validert og kan gjøres av alle helsearbeidere Må gjentas! Utgangspunkt for å vurdere behov for tiltak Energi i mat måles i kilokalorier eller kilojoule

Ernæring i sen fase (fra europeiske retningslinjer) Utfordringer og anbefalinger Konsistens, behov for tilskudd, Spesielle forhold rundt spising Evne til å spise og drikke selv Fordøyelse Ved sykehjemsinnleggelse: Vurdere kognitiv funksjon Mat- og drikkelister Veierutiner vurdere akseptabel vekt Observere spiseadferd og evne Finne/lage skriftlige retningslinjer for ernæringsmessig oppfølging Hvorfor God tverrfaglig kommunikasjon pasient, pårørende, omsorgspersoner, spesialister Nødvendig med ernæringsmessige tiltak? Vurdere og følge med på alle forhold rundt måltider, mat og væskeinntak Å ha et mål for kroppsvekt viktig (holde vedlike eller jobbe mot økt vekt)

Hvordan bedre kostholdet? Flere måltider daglig 4 5 6 hovedmåltider mellommåltider Gode rutiner, måltidene bør være tilpasset dagens gjøremål pasientens døgnrytme Matens sammensetning Enkelt og godt Lettspist Variert

Men ikke samme innhold av næringsstoffer forøvrig.!!!

Spesielle behov ved HS? Mange ønsker mat som vidundermedisin: Ingen enkeltnæringsstoff kan stoppe eller bremse HS Stoffer som har vært og blir diskutert: Omega-3 fett Vitaminer Q10 Antioksidanter (gode kilder er frukt og grønnsaker, nøtter) Trehalose (en sukkerart fra sopp og skalldyr) Likevel: ved ensidig kosthold må behov for tilskudd vurderes!

Fordøyelsesbesvær er ikke uvanlig Nok drikke eller væske på annen måte Råd ved forstoppelse eller hard mage: Frukt og grønnsaker Gjerne som mos/puré Grove kornvarer gir fiber Også de finmalte i brød og grøt Ekstra hjelp? Duphalac Benefiber Medikamenter?

Forsterkning av mat For å få ekstra energi (kalorier) Fett: margarin, smør, olje, fløte, rømme, pålegg, sauser, dressinger Sukker: litt ekstra der det er naturlig, i måltider husk tennene! glukosepolymer : pulver uten smak, til drikke og mat Flere måltider!

Spesialprodukter på blå resept Søk Helfo om dekning av utgifter: Næringsmidler til spesielle medisinske formål kan gis på blå resept når sykelige prosesser hindrer tilførsel eller opptak av vanlig mat Ernæringsdrikker kan brukes som ekstra mellommåltid Pulver i mat og drikke kan gi ekstra energi Fortykning ved svelgvansker kan sikre væskebehov Det blir lettere å dekke behovene!

Fortykning ved svelgvansker Endre konsistensen med vanlig mat: Kok og mos potet og grønnsaker til middager Bruk grøter Iskrem, puddinger, krem Yoghurt og sur melk Pulver til fortykning kan også brukes: ThickenUp Nutilis Thick&easy

Næringstilskudd med tykk konsistens Drikke: Fresubin thickened stage 1 og 2 Puddingsom spises med skje: Fresubin creme

http://qimiq.no/default.aspx?alias=qimiq.no/sooftmeals

Tilpasset mat skal være god Det er viktig å vite hva pasienten liker Flere konsistenser i samme bit blir etter hvert vanskelig Bruk jevnete supper forsterk Gni maten inn i sausen Bruk krydder og smakstilsetninger Brød uten hele frø/korn Gjerne rikelig med smør og pålegg Start tidlig nok med mosing og fortykning

Andre måter å spise på Omfattende spisevansker gjør hverdagen vanskelig Da kan sondemat bli aktuelt eller ønskelig Snakk om det i tide! Sondemat betyr sjelden slutt på å spise eller drikke! Brukes som et tilskudd, for å få nok væske og mat

Hva er gastrostomi eller PEG? Maten sprøytes rett inn i magen Et alternativ for personer med store spisevansker?! Viktig å vurdere: Når? Hvorfor? Hvem? Hvor lenge?

Takk for meg! Ta gjerne kontakt med oss på www.sjeldnediagnoser.no