Roar Askeland "Spikertelt og plattinger" - om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser

Roar Askeland "Spikertelt og plattinger" - om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser Regulation of building activities in conjunction with caravan parks Universitetet for miljø- og biovitenskap Norwegian University of Life Sciences Institutt for landskapsplanlegging Mastergradsoppgave 30 stp. 2005 UMB

Institutt for landskapsplanlegging AREALPLANLEGGING LANDSKAPSARKITEKTUR EIENDOMSFAG RETTSLÆRE MASTEROPPGAVE TITTEL: Spikertelt og plattinger - om regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser IDENTIFIKASJON/DATERING TITLE: Regulation of building activities in conjunction with caravan parks FORFATTER: Roar Askeland ABSTRAKT: Fast langtidscamping innebærer vogner som står permanent hele eller deler av året. Denne type ferieform har ført til byggeaktivitet i form av små og større innretninger på den enkelte vognplass. Campingplasser har gjennomgått et nytt hamskifte. Det knyttes undring til hvorfor dette fenomenet har oppstått og hvem som velger en slik ferieform. Ellers oppstår det utfordringer for offentlige myndigheter over håndtering av utviklingen. Utviklingen går raskere enn det lovverket klarer å fange opp. Det oppstår uenigheter og diskusjoner både på campingplassens interne område, mellom internt og offentlig nivå, samt mellom offentlige aktører. For øvrig finnes det forskjeller mellom landsdeler over byggetiltak selv om andel fastcamping er like høyt. ENGLISH ABSTRACT: Permanent caravan camping is caravans permanently placed at a location for a whole seasons or years. This kind of vacation has lead to building activities in conjunction with the parking slots. Caravan parks have been going through an adaptive change. This creates challenges for governments handling the developments. The development is going faster than laws manage to keep up with. Disagreements and discussions appear on the caravan parks, and through different levels of the government. Due to this the handling varies in different parts of the country even though the share of permanent campers is equally high. EMNEORD PÅ NORSK: Regulering Spikertelt Camping KEYWORDS IN ENGLISH: Regulation Caravan Mobile Homes Bibliografisk referanse i fortløpende tekst: ASKELAND, ROAR - 2005. Spikertelt og plattinger. 192 sider. Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås).

Forord Jeg studerer mitt femte og siste år innenfor studieprogram arealplanlegging og eiendomsfag/jordskifte på Ås ved det nye Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 1. Våren og høsten 2005 har jeg arbeidet med avsluttende masteroppgave innen temaet fast langtidscamping med fokus på spikertelt-fenomenet. De som forventer at jeg skal komme fram til en fullkommen landsdekkende løsning på utfordringer vedrørende campingplasser vil antakelig bli skuffet. Jeg mener derimot temaet vil være nyttig stoff å få kjennskap til. Ønsket mitt er i hvert fall å løfte en aktuell problematikk på dagsorden, samtidig som det gir berørte aktører et innsyn av ulike refleksjoner og meninger hos hverandre. I beste fall kan en slik framstilling skape ettertanke hos aktørene, noe som kan bidra til et bedre samarbeidsklima. Dessuten håper jeg framstillingen kan hjelpe potensielle aktører som kan komme til å stå oppi liknende situasjoner i nær framtid, slik at man kan føre større fokus på føre-var-prinsippet ved håndtering av aktuelle konfliktområder. Det har blitt svært mye transport i både bil, tog, buss og båt for å skaffe oversikt, inntrykk, og ikke minst empiri over tilstanden på campingplasser. Selv om undersøkelsene mine har kostet en del tusenlapper og ikke minst tid, er likevel oppdragene definitivt verdt de pengene og timene. Jeg har sjelden sett så mye av landet som dette året, og har heller aldri oppsøkt så mange rådhus og campingplasser som i år. Jeg har til og med vært på befaringer sammen med offentlige myndigheter og Norsk Caravan Club. Jeg har dessuten oppsøkt aktører på arbeidsplasser for å få gjennomført samtaler, og samtidig fått omvisning på bl.a. smelteverk. Erfaringen fra arbeidet ved å komme i kontakt og drøfte med leietakere, driftsansvarlige, politikere, offentlige myndigheter og andre utenforstående interessenter, har gitt meg nyttige kontaktpunkter og forståelse av kompliserte og utfordrende relasjoner mellom private og offentlige sfærer. Jeg har til og med erfart at det eksisterer høyt konfliktnivå mellom innehavere og kommunen da jeg ble kastet ut av campingplass i forbindelse med et oppdrag for kommunen. Arbeidet med masteroppgava har bidratt til å vokse som student og jeg kjenner meg mer moden og klar for arbeidslivet en noen gang. Jeg har også ristet av meg myten om kompliserte og skremmende ansatte i departementene, og har faktisk bidratt i et par avsnitt ved nytt rundskriv. Dessuten har observasjonene mine gjort inntrykk hos mange kommuner i landet, og de uttrykker at man ønsker å fokusere mer på temaet i sine arealplaner. Kontaktpunktene har faktisk også ført til henvendelser angående jobbtilbud! Jeg har hatt et svært høyt ambisjonsnivå. Jeg har imidlertid innsett at kapasiteten ikke har strukket til for alt materiale og for alle de fagfelt man skulle ønske å studere mer. I løpet av året har jeg tatt om lag 1000 bilder av relevans. Et stort bildemateriale gjør derfor oppgavens omfang ekstra stor, men håper de likevel krydrer oppgaven og gjør den mer innholdsrik. En stor takk til alle som har stilt opp og satt av tid til utveksling av erfaringer, synspunkter og meninger! Takk til førsteamanuensis Håvard Steinsholt for veiledning. Jeg vil også rette en takk til familien min, samt hybelsamboeren, for lån av bil. Ellers takk for fiskekaker, pannekaker, kaffe og diverse kaker som er blitt servert i forbindelse med samtalene. Ås UMB, 15.november 2005 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Roar Askeland 1 Fram til 1.januar 2005, mer kjent som Norges Landbrukshøgskole NLH

Sammendrag En hver nordmann har nok et eller annet forhold til camping, enten ved å ha erfart det selv med familie eller venner, eller ved skapte assosiasjoner gjennom andre som har erfart eller via media. Mye av campingvirksomheten har endret seg, som mye annet også gjør, med bakgrunn i samfunnsutviklingen. Tradisjonell temporær camping er i økende grad blitt erstattet av mer langtidscamping der campingvogner mer eller mindre står permanent. En slik permanentgjøring fører til en mer intensiv bruk av arealene og campingplassene har flere steder fått et annet ansikt. Vogna blir heller ikke lenger stående permanent alene, men fristes av andre innretninger rundt som f.eks. blomsterbed, plattinger, terrasser, boder, tilbygg m.m. Et populært slengbegrep for tilbygg til campingvogn er såkalte spikertelt eller tretelt. Tilbygg til vogner har imidlertid enkelte steder blitt svært kreativt utført. I denne undersøkelsen studerer jeg fenomenet fast langtidscamping med ulike aspekter i forhold til regulering av tilbygg m.m. rundt fastplasserte vogner på campingplasser. Studiet kan grovt inndeles i en sosialantropologisk del, som tar opp berørte menneskers forhold til denne type ferieform, og en mer faglig og juridisk del som fokuserer på regelverk samt problematiserer juridiske og praktiske problemstillinger. Jeg studerer bl.a. hva som gjør at folk velger en slik ferieform, og hvorfor det har blitt slik det har blitt med permanentgjøring og oppblomstring av tilbygg og andre innretninger rundt vognene. Jeg forsøker også å få fram hvilke utfordringer og potensielle konflikter som har oppstått enkelte steder omkring denne type arealbruk. Dessuten har et av målene vært å bidra til å sette søkelys på lovverket og trekke opp aktuelle problemstillinger i en ev. opprydding av byggetiltak på campingplasser. Et overordna mål har vært å få fram synspunkter og meninger over temaet fra alle typer aktører, fra bunn til topp fra campinggjest til departement. Undersøkelsen baserer seg i hovedsak på samtaler med personlig oppmøte, gjennomført med over 40 ulike parter. I tillegg kommer en del telefonsamtaler og elektronisk post, samt avisartikler. Samtalene har hatt frie rammer i håp om å få fram mest mulig interessante holdninger og erfaringer fra berørte. Studiene viser at utviklingen fra den midlertidige til den mer permanente campingplass er et interessant og aktuelt tema som folk er opptatt av. Langtidscamping har oppstått hovedsakelig for det første grunnet den restriktive hyttepolitikken, som gir vognplassen et alternativ til selveierhytte med landstedsfunksjon, og for det andre grunnet sosiale anlagte mennesker som prefererer tette sosial bånd til andre. De typiske spikertelt og terrasser har oppstått bl.a. fordi man ikke har krevd vogner vekk ved sesongslutt, lite planmessig fokusering i forhold til andre fritidsområder, ønsket om bedre komfort, verdigjenstander som trenger økt sikkerhet, forlengelse av sesong og høy andel handy man. Spikertelt m.m. har vist seg å være et følsomt område angående lovligheten for byggeaktivitet. Berørte campingentusiaster har til tider vært svært engasjerte og ofte utrykt slett behandling fra myndighetenes side, selv om man for så vidt er enig at en opprydding på campingplasser er nødvendig. Utviklingen har medført konfrontasjoner både internt på plassen og ved forholdet til offentlige myndigheter. Det er for øvrig forskjeller mellom Vestlandet og Østlandet selv med like mye fastcamping. For offentlige myndigheter er langtidscamping også en utfordring rettslig sett. Det offentlige er usikker på håndtering av byggetiltak da de ofte er små i forhold til ordinære byggesaker. Ansvarlighet er dessuten en sentral problemstilling; er det samsvar mellom det som er rettslig korrekt og hensynet til hvem som bør ha ansvar? Hva er så framtidens moderne campingdrift?

Innhold 1 Innledning... 6 1.1 Tema, problemstilling og metode... 6 1.2 Introduksjon over fast langtidscamping... 14 1.3 Oppbygging av oppgava... 26 2 Presentasjon av Tysvær kommune sitt prosjekt i "opprydding" på campingplasser... 27 2.1 Bakgrunn og problemstillinger... 27 2.2 Oppfølging av bestemmelsene... 28 2.3 Videre arbeid... 38 3 Samtaler med ulike aktører... 39 3.1 Innledning... 39 3.2 Innehavere av campingplasser... 40 3.3 Campinggjester... 62 3.4 Kommuner i Rogaland... 80 3.5 Kommuner i Vestfold og Østfold... 96 3.6 Regionalt nivå... 106 3.7 Statlig nivå... 112 3.8 Foreninger, forbund og selskaper... 114 3.9 Sammenstilling og drøfting over de ulike aktørene... 124 4 Regelverk... 138 4.1 Planer... 138 4.2 Byggesaksregler... 140 4.3 Midlertidige og mobile konstruksjoner... 144 4.3 Estetikk... 152 4.4 Brannforhold... 157 4.5 Sanksjonsmuligheter... 160 5 Prinsipiell juridisk drøfting og praktisk juss... 164 5.1 Kan arealplaner være problematisk å benytte?... 164 5.2 Når er en transportabel eller midlertidig konstruksjon å anse som stasjonær/pe... 164 5.3 Hvor langt kan kommuner gå i å lage sine egne bestemmelser og vedtekter for... 165 5.4 Hvem skal eventuelle pålegg rettes mot? Innehaveren eller den enkelte gjest?... 166 5.5 Forholdet til eldre tiltak før bestemmelser ble vedtatt... 169 5.6 Hvilket register m.m. skal pålegget knyttes opp mot for å sikre gjennomføring171 5.7 Hva er praktisk mulig å regulere med hensyn til oppfølgende kontroll?... 172 5.8 Virkemidler for å hindre ny oppblomstring av ulovlige konstruksjoner og få ro.. 173 6 Konkluderende drøfting... 175 6.1 Camping før og nå... 175 6.2 Fastcamping som en reell utfordring... 175 6.3 Alternativ camping og mulige løsninger... 181 7 Avslutning... 187 7.1 Tilbakeblikk og framtid... 187 7.2 Likhetsbehandling og rettferdighet... 188 Kilder... 189 Vedlegg... 192

1 Innledning 1.1 Tema, problemstilling og metode 1.1.1 Tema for oppgava Tema for oppgava mi er forvaltning av faste campingvogner på campinganlegg i forhold til plan- og bygningsloven. Jeg ønsker å undersøke fast langtidscamping og reguleringsmessige utfordringer belyst med eksempler med særlig fokus på byggeaktivitet. Er utfordringene like store overalt, og hvordan håndterer kommuner, fylke og stat eventuelt disse utfordringene? Hvilke synspunkter har berørte brukere og innehavere, samt eksterne interessenter? Skjønt vogn pensjonistparet har innpå 30m² innendørs tumleplass. To dager før ankomst får de skrudd på varmen. Ferieboligen har mer hytte enn campingpreg, og det er lunt som i peiskroken. - Jeg har vokst opp med camping. Da vi for noen år siden fikk tilbud om hedersplassen med panoramautsikt over snaufjellet og elvestrykene, slo vi til og bygde spikertelt. Så her blir vi. Vogna har aldri vært på veien. Vi slepte den bare opp hit, og her står den. Vi stamgjester føler oss som en stor familie. Kilde: VG 25.05.04 Tv-stjerne i tretelt-aksjon Bilde 1 Aksjonist: I protest mot vedtaket om å rive treteltene i Tysvær, har TVstjernen Vrangvar Larsen sittet fastspikret til det forseggjorte spikerteltet til et uføretrygdet par fra Haugå. Legg merke til pappvinen av typen Gato Negro. TVTåkeland-stjernen Vrangvar Larsen har i fire hektiske sommeruker sittet fastspikret til tretelt i Tysvær. Larsen, kjent fra TV-serien 60 sekunder, reagerte med dypfølt indignasjon da Tysvær kommune krevde de såkalte spikerteltene revet. Alltid skal byråkratene la det gå ut over småkårsfolket, mens de med penger får bygge så mye hytter og hus de bare vil. Derfor begår jeg sivil ulydighet for å hindre at spikerteltene blir revet, sier Larsen til Taakeluren. Vrangvar Larsen har fått velvillig støtte fra sine ordensbrødre i den hemmelige Grågåskråslosjen, som har forsynt aksjonisten med suffisante mengder myggolje, grillmat og pappvin. I går sluttet for øvrig et skjærepar seg til Larsens spektakulære aksjon. Kilde: Haugesunds Avis 16.07.05 Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 6 -

1.1.2 Bakgrunn Grunnen til at ideen om å undersøke fast langtidscamping kom som følge av ei prosjektstilling jeg hadde sommeren 2004. Mitt prosjektarbeid i Tysvær kommune gikk blant annet ut på å kartlegge og registrere samtlige campingvognplasser i kommunen for å få en oversikt og dokumentasjon på det kommunen mente var ulovlige byggetiltak. Dette ble gjort ved hjelp av fotografering og målsatte skisser av den enkelte vognplass. Under arbeidet kom jeg og mine medhjelpere naturligvis i kontakt med campingbeboere. De fleste samtalene startet i utgangspunktet med regelverket omkring konstruksjoner på vognplassene. Jeg fikk et sterkt inntrykk av at folk satt inne med en stor mengde frustrasjon overfor vedtatt regelverk og kommunens behandling av oppryddingen på campingplassene i kommunen. Etter hvert som beboere fikk tømt seg og temperamentet dempet seg, kom de inn på tema og områder som var interessante for å forstå hvorfor folk ønsker en slik måte å feriere på og en oppfatning av hvorfor det har blitt slike permanente 1 opphold blant langtidscampere som man ser i dag. Erfaringene fra arbeidet gjorde meg nysgjerrig på hvordan andre kommuner eventuelt forvalter sine campingplasser. Jeg har også spurt meg hvorfor det på enkelte campingplasser har blitt en kultur av byggeaktivitet på den enkelte vognplass. Et annet spørsmål man undrer seg over er hvorfor det har blitt så stor konflikt mellom ulike aktører, særlig mellom private og offentlige? En annen grunn for å studere akkurat dette tema er fordi jeg har savnet kunnskap innen byggesaksbehandling. Det faglige innholdet i utdanningen min fokuserer i stor grad alene på plandelen i plan- og bygningsloven, mens bygningsdelen bare stedvis blir nevnt i noen få emner på Universitetet. Plan og byggesak henger egentlig tett sammen og er avhengig av hverandre på mange saksområder. Ved å studere byggetiltak på campingplasser får jeg god anledning til å tilegne meg kompetanse på et nytt fagfelt og få smakebiter på praktisering av byggesaksregler, samt se sammenhenger mellom plandelen og bygningsdelen. Med unntak av ei avhandling i sosialantropologi, jf. Thomassen (1997), kan jeg ikke finne noen som har problematisert og arbeidet med fast langtidscamping på mastergradsnivå. Dette er også en grunn til at jeg ønsket å sette temaet på dagsorden. Jeg mener oppgava mi vil ta opp viktige prinsipielle problemstillinger som bør settes på dagsorden. Sannsynligvis har de fleste av oss et forhold til eller kjennskap til det å feriere fast med campingvogn. Flere har kanskje til og med erfart en slik måte å feriere på, eller i det minste sett stasjonære vogner når man har overnattet på campingplass. Spikertelt / tretelt, terrasser, levegger, gjerder, hekk og blomsterbed er kanskje noen assosiasjoner... 1.1.3 Problemstilling Hva kjennetegner fast langtidscamping og hvilke reguleringsmessige utfordringer har man på campingplasser med permanente vogner, særlig i forhold til byggeaktivitet? Hvilke utfordringer eller konflikter finnes eller kan oppstå mellom utleiere, leietakerer, eksterne interessenter og miljøet innenfor det offentlige plan- og bygningssystemet? Hvilke lovregler gjelder formelt for campingvogner på campinganlegg? - Gjelder ikke pbl. 85 om transportable konstruksjoner for slike saker? Hvordan forvaltes for øvrig reglene? 1 Permanent her betyr ikke evig. Vognene og tilbyggene skulle i prinsippet la seg flytte, og om ikke med bil, så ved hjelp av traktorer og lastebiler. Campingplassene jeg har studert hadde ikke en permanent karakter i forhold til helårsbebyggelse, men var klart permanente sett i forhold til campingplasser som i utgangspunktet er tenkt for mobile turister. Det er store forskjeller i graden av permanente vognplasser fra campingdistrikt til campingdistrikt. Undersøkelsene viser det er sterkere grad av permanente plasser i Tysvær kommune enn for eksempel plasser på Jæren og i Ryfylke, og ikke minst sett i forhold til plasser langs Oslofjorden. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 7 -

1.1.4 Avgrensing Jeg har vært opptatt av de campere som kommer tilbake til plassen år etter år, de som på en måte bruker plassen som landsted. På alle campingplassene jeg undersøkte utgjorde dette det absolutte flertallet av campinggjestene. I Tysvær kommune, som er mitt hovedfeltområde, er om lag 90% av vognplassene slike faste campere. Noen få tar med seg vogna på feriereiser til andre steder i løpet av sommeren, og enkelte bruker den på fjellet om vinteren. Men de aller fleste har altså vogna stående på plassen gjennom hele året. Videre i den tematiske avgrensingen vil jeg studere og holde meg til det man kan kalle sommercamping. Dette vil være campingområder som er mest egnet til opphold i sommersesongen, månedene mai til september. Disse ligger i lavlandet og samtlige har en eller annen tilknytning til kyst- og fjordområder. Såkalt vintercamping blir derfor lite omtalt. Dette er imidlertid en populær ferieform i dalstrøk innover i fjella, samt i høyere strøk, gjerne i akseptabel avstand til skianlegg. Vintercamping har riktignok andre forutsetninger enn det sommercamping har. Behovet for isolasjon mot kulde og konstruksjoner som må tåle større snømengder er blant annet forhold som blir for store til å gjøre en sammenligning av alle typer campingplasser. Grunnet kapasiteten må jeg også avgrense studieområdet geografisk. Det hadde vært interessant å studere samtlige campingplasser i landet, men det er det naturligvis ikke tidsrom for. I utgangspunktet ville jeg studere noen få kommuner i tillegg til Tysvær i samme distrikt. Etter hvert ble nysgjerrigheten for stor til at andre deler av landet ikke skulle undersøkes. Det ble bestemt at campingplasser i Rogaland samt campingplasser i samme distrikt som Tysvær 2 og plasser langs kysten i Vestfold og Østfold skulle studeres nærmere. 1.1.5 Metode 1.1.5.1 Innledning Jeg har brukt en del tid på innsamling av datamateriale og bygge opp forståelse rundt fast langtidscamping 3, og videre hva man skulle spørre aktuelle aktører om og på hvilken måte. Mitt forståelsesgrunnlag og arbeid med spørreguiden bygger for det meste naturligvis på egne erfaringer med bakgrunn i prosjektstillingen samt saksbehandler i prosjektet og veilederen. Etter å ha fastlagt temaområdet og spørsmålsstillinger måtte jeg avgjøre hvilken tilnærming, hvilke redskaper og grep i forhold til temaområdet som var mulig, og som ville egne seg til å belyse spørsmålsstillingene. Det handler om å bestemme metode, som i følge Vilhelm Aubert er en framgangsmåte eller et redskap i forsøket på å løse problemer og komme fram til ny kunnskap (Aubert 1969:196). Det er viktig å redegjøre og dokumentere metodevalgene, slik at andre kan danne seg et bilde av premissene og forutsetningene som ligger til grunn for arbeidet. Slik kan man forhåpentligvis bedre gyldigheten av de resultatene forskeren kommer fram til, og åpne for en diskusjon om bruken av et datamateriale. 2 Sveio kommune i Hordaland er nabokommune til Tysvær, og er i denne sammenheng hensiktsmessig å gjøre en sammenligning. 3 Jeg har lest grundig hovedfagsavhandlingen til Ellinor Angell Thomassen innen sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø, utgitt 1997. Den har tittelen Å gjøre det mobile permanent: Campingplassen som landsted. Hvordan dannes og opprettholdes mer private sfærer på en campingplass hvor så mye er felles? Hvilke sosiale og fysiske markeringer brukes for å tydeliggjøre grensene? Hvordan skapes håndterbare fellesskap på en plass hvor så mange er så tilgjengelig for hverandre? Hvordan håndterer folk nærhet og distanse når mulighetene for kontakt er så omfattende? Dette er noen spørsmål Thomassen forsøker å gi svar på. Dette har vært nyttig og interessant lesing som jeg anbefaler andre å lese om man vil forstå hva slags mennesker som velger en slik ferieform. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 8 -

Jeg hadde ikke til hensikt å gjøre en kvantitativ, statistisk eller målbar undersøkelse av de ulike aktørene. Det følte jeg ble vanskelig, selv om noe av materiale trolig kan framstilles grafisk. Det var heller ikke slik jeg la opp til at samtalene skulle være. Jeg ønsket at aktørene skulle svare fritt på de spørsmål jeg stilte, og gjerne komme med opplysninger jeg ikke hadde tenkt på, selv om spørsmålsguiden var temmelig lik for alle. Spørsmålsguiden ble mer som en mal for gjennomføringen av samtalene. Kvalitative intervjuer som dette har nettopp til hensikt å fange opp individuelle holdninger og synspunkter. Jeg valgte å kalle intervjuene mine mer for strukturerte samtaler for at ikke samtalepartene skulle føle situasjonen for høytidelig og formell. 1.1.5.2 Juridisk del Den juridiske delen av oppgava består stort sett av undersøkte lover og forskrifter, veiledere, rundskriv, rettsavgjørelser, lærebøker, professorer og samtaler med offentlige myndigheter for å prøve og gi svar på noen av de aktuelle juridiske problemstillingene som har dukket opp. Mange kommuneplaner er studert med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Jeg har også deltatt interaktivt hos Statens bygningstekniske etat i en interaktiv faglig diskusjonsportal innen byggesak som jeg har fått god nytte av. 4 Man kunne brukt mye tid på den juridiske delen, men jeg har måttet begrense mengden av materiale for ikke å sprenge oppgava med juridisk stoff, og trekker bare opp hovedproblemstillinger med tilhørende drøftinger og betenkeligheter. 1.1.5.3 Valg av samtalesubjekter Mitt registreringsarbeid, gjennom prosjektstillingen, skulle vise seg å gi potensielle samtalesubjekter i arbeidet med masteroppgava. De campinggjester jeg valgte å studere nærmere er alle tidligere møtt under registreringene. Jeg hadde en håndfull av erfarne gjester på hver av de seks campingplassene i Tysvær som jeg gjorde et tilfeldig valg over ved å kontakte dem på telefon. Det fungerte på først til mølla -vis da den første som svarte og hadde anledning til samtale ble min samtaleperson på den aktuelle campingplassen. Det ble dermed samtale med én gjest fra hver campingplass og i tillegg hver av de seks campingdriverne. Dette mener jeg gir et akseptabelt valg av representative samtaleparter for campingplassene i kommunen. Disse utgjør altså 12 samtaler. Andre av mine samtaler består av en rekke kommuner i Rogaland inkl. Sveio kommune, Vestfold og Østfold. Jeg valgte disse to fylkene fordi de var lettest tilgjengelig i forhold til mitt bosted og utdanningssted på Ås. All utvelgelse foregikk via e-post der samtlige kyst- og fjordkommunene i fylkene ble forespurt om interesse for samtale. Over 80 % svarte på e- posten og de fleste var positive til samtale og mente dette var et viktig tema og ta opp. Jeg har bare kontaktet fylkeskommunen og fylkesmannen i Rogaland, mye pga. av begrenset tidsrom og fordi jeg bare ønsket å få en oversikt over og sammenligne tilstanden på campingplassene mellom Oslofjordregionen og Rogaland samt kommunenes forvaltning. Resten av samtalene består av eksterne interessenter i form av foreninger, forbund og selskaper, advokat m.m. Noen av disse ble faktisk intervjupersoner etter gjennomført samtale med campingdriverne som gav tips om aktuelle samtalepartnere. Ellers dukket disse opp gjennom dokumentlesing og råd fra kommuner. 4 http://php.be.no/beinteraktiv/ Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 9 -

1.1.5.4 Anonymitet På forhånd var jeg noe usikker på om samtalene skulle presenteres i åpenhet med navn, eller om samtalene skulle presenteres anonymt. Valget ble etter hvert i stor grad anonymitet. Spesielt var skepsisen størst blant campinggjestene om å bli nevnt med navn, men også noen campingdrivere, kommuner, fylkeskommune og fylkesmann var betenkelig for hva de ville si, dersom de skulle gjengis med navn. Det kan være lettere å svare ærlig når man vet man ikke blir gjenkjent på trykk. I en uformell samtale, og noe som engasjerer, kan det være lett å få svar på spørsmål som ikke er helt gjennomtenkt. Alle sa riktignok at de står for det de sier og flere hadde ingen innvendinger mot å navngis. Likevel velger jeg i det alt vesentligste å bare bruke tittel på samtalepersoner for å skåne eventuelle utsagn som kan være uheldig for personen selv eller andre. 1.1.5.5 Framgangsmåte Jeg hadde overraskende lite problemer med å få kontakt og interesse for samtale. Mye av grunnen er nok fordi jeg hadde allerede snakket med mange under prosjektet med registreringsarbeidet. Samtalene ble som regel foretatt til avtalte tidspunkt gjennom telefon. Alle andre, som ikke var direkte berørt på campingplassene i Tysvær, burde også være rimelig forberedt, da jeg sammen med samtaleforespørsel greide ut om prosjektet i Tysvær med tilhørende problemstillinger, samt og legge ved noen bilder av enkelte vognplasser. Jeg har brukt masse tid og ressurser på samtalene. Jeg oppsøkte de fleste aktørene på stedet. Jeg kunne gjort det atskillig enklere ved å gjennomføre empirien bare via telefonsamtaler og lese dokumenter. Erfaringen ved å møte samtalepartnere øye til øye har stor betydning for datafangsten. Man får et helt annet forhold til den man intervjuer, de blir åpnere og situasjonen blir ofte ikke så høytidelig. Dessuten får man bedre tid, særlig i forhold til å notere mer grundig underveis, og man klarer bedre å analysere og danne bilder av personenes virkelige synspunkter og holdninger. Jeg oppsøkte samtlige som hadde anledning, blant annet på rådhuser, Statens hus, departementkontorer, på campingplasser, hjemme i privatboliger, fellesbefaringer og samtaler i bil, og til og med samtaler på cafè. Det har naturligvis blitt mye transport i bil og kollektiv for å gjennomføre samtaler og ikke minst befaringene av campingplasser i alle kommuner som har vært delaktige i min empiri. Jeg sitter for øvrig på et stort bildemateriale, men bare et lite knippe vil naturlig nok bli presentert i oppgava. De fleste samtalene har mer eller mindre vært muntlige og spontane 5. Ingen av aktørene sa de hadde forberedt seg så mye til samtalene. De hadde lest gjennom det skriftlige som var sendt og alle bemerka seg bildene, men ikke så mye mer enn det. Noen hadde notert stikkord. Jeg har vært relativt aktiv under samtalene, som de fleste aktørene synes var positiv og nødvendig. 6 Underveis i samtalene så jeg raskt at spørsmålsguiden kunne vært enda enklere enn det jeg først la opp til. Det ble en del like spørsmål eller problemstillinger underveis, selv om hensikten i utgangspunktet var å belyse aktørenes synspunkter om fast langtidscamping på ulike måter. Jeg tror ikke det gjorde så mye, det medførte til at temaet fikk modnet seg underveis i samtalene. 5 Noen få henvendelser om synspunkter er mottatt skriftlig per e-post. 6 Viser ellers til vedlagt spørreguider til ulike aktører, vedlegg V. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 10 -

Varigheten på samtalene har variert mye, alt fra noen minutters telefonsamtale angående konkrete spørsmål til opp mot 4 timer hos enkelte campinggjester og drivere! De fleste samtalene varte om lag tre timer hos private og et par timer hos offentlige myndigheter. Mange hadde mye på hjertet og ble til tider svært engasjert. Samtalene har for det meste vært avbalanserte med lett lystig tone, ofte med både servering av kaffe og kaker. Hos enkelte campinggjester og drivere ble det høylytt noen ganger. Noe av grunnen kan være min motargumentasjon for å få fram tydelige synspunkter, men også for å observere om de har forståelse for regelverk og kommunens arbeid. På samme måte motargumenterte jeg overfor offentlige myndigheter og brukte argumenter som ville være til fordel for brukerne av campingplasser. Man fikk diskusjoner også her, men det var mer hvordan man skal håndtere forvaltningen av campingplasser. Jeg er så objektiv som mulig og prøver å se med både offentlige og private øyner. Særlig min rolle som engasjert i kommunens arbeid har gjort meg særlig oppmerksom på objektiviteten. 1.1.5.6 Troverdighet i samtalene. Jeg har tilstrebet å gjengi samtalene med aktørene så sannferdig som mulig. Noen spørsmål er kanskje litt presset, tvunget til et svar, fra min side, eller er rett og slett vanskelig å svare på. Kommunikasjon kan ofte være ufullstendig. Det er ikke alltid samsvar mellom hva man tenker og det man sier, og samtidig skal dette oppfattes og gis en mening for den som mottar (altså meg). Det er også en kjensgjerning at med flere like samtaler, med ikke så veldig ulike aktører, er mange av samtalene likearta, selv om det har kommet fram forskjellige syn. Av den grunn kan assosiasjoner og husken spille et lite pluss. En glemmer fort over tid, og det du er helt sikker på å huske riktig om, behøver ikke være sannheten. 8 Klart man ikke greier å skrive ned alt ordrett som blir sagt når man samtidig skal stille spørsmål og høre på informanten. Uansett disse refleksjoner over kommunikasjonens sårbarhet, må jeg velge å stole på det jeg har hørt og det som er skrevet ned. Jeg har hatt en nøye prosess med å gå gjennom samtalene, hvor jeg prøvde å skrive ned fullstendige setninger for å bevare samtalen så godt som mulig. 1.1.5.7 Oversikt over befarte områder og deltakere som har bidratt i min empiri: - Statlig nivå o Kommunal- og regionaldepartemetet (KRD) o Miljøverndepartementet (MD) o Statens bygningstekniske etat (BE) o Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Regionalt nivå o Fylkesmannen i Rogaland o Fylkeskommunen i Rogaland - Lokalt / kommunalt nivå o Rogaland Tysvær kommune, alle 6 campingplassene befart: Melkevik camping Hervik camping Grindafjord feriesenter A/S 8 Jf. foredrag av Svein Magnusen om vitnepsykologi/falsk hukommelse ved Jordskifterettenes landssamling i Sandefjord 2004. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 11 -

Skjoldastraumen camping og marina Sandvik camping Nedstrand feriesenter Karmøy kommune Haugesund kommune Bokn kommune Ølen kommune Vindafjord kommune, følgende befart: Ølmedal camping Vågen naturcamping Søndenaastranda camping Vikedal camping Rennesøy kommune, fellesbefaring med byggesaksbehandler: Sokn camping Sauda kommune Saudasjøen camping Hjelmeland kommune, alle tre befart: Tysdal camping Fister camping Årdal camping Klepp kommune, følgende befart: Bore strandcamping Skeie camping Reveparken camping Hodne camping Sola kommune, følgende befart Ølberg camping og friområde Ølberg strandhager Stavanger kommune o Hordaland Sveio kommune Fjon camping o Vestfold Tønsberg kommune Furustrand camping Sandefjord camping Langeby camping Vøra camping Granholmen camping Larvik kommune Omlidstranda camping Anvikstranda camping Lydhusstranda camping o Østfold Moss kommune Rygge kommune Råde kommune Oven camping Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 12 -

Huseby camping Lingen caravan Fredrikstad kommune Enhuskilen camping Bevø camping Hvaler kommune Listranda camping Skipstad camping Grønnekilen camping - Private aktører o Campingplasseiere/ -drivere Hver og en fra de seks campingplassene i Tysvær kommune Innehaver for Sokn camping i Rennesøy kommune Innehaver for Furustrand camping i Tønsberg kommune o Campinggjester En gjest fra hver av de seks campingplassene i Tysvær kommune o Advokat Representerer enkelte campinggjester, som har levert byggemelding for byggverk oppsatt før byggeforbudet, i Tysvær kommune - Foreninger, forbund, selskaper o Reiselivsbedriftenes Landsforening RBL Fagansvarlig for camping o Norsk Kommunalteknisk Forbund NKF Forum for byggesak o Norsk Caravan Club NCC Leder for avdeling Rogaland o Friluftsrådenes Landsforbund FL Oslofjordens friluftsråd OF Nord-Rogaland og Sunnhordland friluftsråd - NRSF Jæren friluftsråd - JF o Tysvær Næringsforum Reiselivsgruppa o Forsikringsselskaper Gjensidige Nor forsikring IF forsikring SpareBank 1 forsikring 1.1.6 Målsetting Det har vist seg å være stor interesse for denne oppgava fra alle involverte parter, både fra de som bruker og eier arealene, departement, fylke og kommuner som planleggings- og kontrollinstans, men også mange utenforstående foreninger og forbund mener dette er en viktig sak å belyse. Mitt mål med oppgava blir derfor å få fram holdninger og synspunkter fra ulike berørte aktører som er tilknyttet campinglivet og driften av disse, forvaltningsmyndigheter og andre utenforstående, sett i forhold til den utvikling av byggeaktivitet man har på campingplassene, og drøfte forholdene mellom aktørene, samt å undersøke regelverk knyttet til regulering av Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 13 -

byggeaktivitet på campingplasser. Jeg håper oppgava vil kunne gi en oversikt over tilstanden i forvaltningen av campingplasser i deler av landet, forstå folks behov, hvorfor det oppstår konflikter, hvordan man kan unngå konflikter, samt det å ta hensyn og skape tillitt til hverandre ved blant annet å oppføre seg profesjonelt og kunne respektere lover og regler. Fast langtidscamping er lite belyst innenfor akademia. Det finnes altså svært lite teori på dette feltet og dermed vil det meste av stoffet mitt bygge på egen empiri. Det som omhandler regelverk bygger riktignok på en del juridisk litteratur samt uttalelser fra personer med juridisk bakgrunn. Avhandlinga mi vil derfor ikke kunne gå altfor langt inn i dybden på alle områder, dersom man skal framstille og gi en oversikt over synspunkter fra mange berørte aktører og hvilket regelverk man har vedrørende forvaltning av campingplasser. 1.2 Introduksjon over fast langtidscamping 1.2.1 Innledning Campingplasslivet utfordrer mange stereotyper om det norske, og om hva nordmenn liker å gjøre i fritida. Behovet for distanse, å trekke seg tilbake og å være alene eller iallfall bare sammen med noen få utvalgte, er verdier mange nordmenn trolig setter høyt og som gjerne kan framheves som et særtrekk ved norsk kultur etter min mening. Privatlivets fred oppfattes å være særlig høyt verdsatt av nordmenn, men på campingplassen utviskes en viss grad grensa mellom det offentlige og private rom. Både familielivet og boligen som vanligvis tilhører den private sfære blir i denne sammenheng utfordra. Camping er en ferieform det er knytta mange verdier til med hensyn til smak, klasse og stil. For utenforstående er camping nærmest et kroneeksempel på dårlig smak både med hensyn til den fysiske utformingen av sted og av bygninger, og i forhold til de aktiviteter som foregår der. For campingbeboerne er det oftest en ønsketilværelse. Folk forlater hverdagslivet midlertidig for å oppleve noe annet, jf. Tonboe 1993. Men dette annet er ikke det usikre og fremmende, men gjentakelsen og det kjente. Det å komme tilbake til noe kjent er det sentrale, ikke det å søke det ukjente. Denne doble bosettingen er en del av fastcampingen, en flerlokal stedlig tilknytning som stipendiaten Erling Krogh (1995) kaller det. Det kjente innebærer likevel kontrast til livet hjemme, og er nok en viktig del av det camping gir fastcamperne. Hvordan passer fastcamperne inn i fastlagte begreper og kategorier om turisme, ferie og fritid? Fastcamperne oppsøker det samme stedet igjen og igjen, etter en time eller to med kjøring hjemmefra. Her møter man de samme menneskene man traff helga før, og året før. En del av camperne har ikke lenger noen tilknytning til arbeidslivet. Mange er pensjonister, noen uføretrygda og enkelte husmødre. Hva som er ferie eller fritid for disse gruppene kan synes uklart. En pensjonist har jo det vi kaller fritid uansett hvor vedkommende måtte befinne seg. Med fritidslandskap antyder Grimstad (1990) en mental konstruksjon og en opplevelse av fritid som er knytta til et sted som er atskilt fra hverdagslivets og helårsboligens forpliktelser. På samme måte er campingplassene for camperne et slikt fritidslandskap, et sted å lengte til, og å komme tilbake til. Er så camperne turister? Fastcampernes reisemønster ligner på hyttefolkets, men ingen har vel funnet på å definere hyttefolk som turister Forflyttelsen og kontrasten til hverdagslivet skulle vel være den samme for hytteeiere som fastcampere. Er eiendomsforholdet et sentralt Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 14 -

element vedrørende turisme? Er det fordi hytteeierne drar til et sted de eier som gjør at de ikke passer inn i betegnelsen turist? Er det campingvognas mulige mobilitet og dermed assosiasjonene til det å forflytte seg som gjør forbindelse til turisme sterkere enn reisen til den permanente hytta? Er de som drar til egne leiligheter i Tyrkia mer turister enn de som drar til hytta si på Haukelifjellet? Det er ikke lett å gi et entydig svar på slike spørsmål. Uten å dra dette for langt bruker i hvert fall fastcampere sin ferie og fritid på den måten de ønsker om man kaller seg turist eller ikke. Man kan lese mer om turistbegrepet hos Jonsen (1994) som blant annet mener fastcampere ikke kommer under kategorien turisme. Jeg velger derfor å bruke fast langtidscamping som et mer nøytralt begrep enn fast campingturisme som kan være noe upresist og forvirrende for enkelte. 1.2.2 Ord og uttrykk Langtidscampere eller bare campere kan være en dekkende benevnelse på dem som benytter denne ferieformen, et annet er fastcampere, som blir brukt av en campingplass i Tysvær, mens en annen omtaler sine faste gjester som fastboende. Den danske antropologistudenten Linda Jonsen bruker begrepet fastliggere om tilsvarende danske forhold, og det ligger nært opp til det tyske Dauerncamping. Norsk Caravan Club bruker også uttrykket fastliggere om stasjonære vogner, mens Statistisk Sentralbyrå opererer med betegnelsen sesongkontrakt 9 om denne type langtidscamping. Andre ord og uttrykk som brukes om de som ferierer på campingplassen er gjester, beboere eller brukere. Begrepet campinggjest beskriver at det dreier seg mer om et leieforhold enn et eierforhold. Beboer passer kanskje vel så bra, da man oppfatter seg som mer enn bare gjest for en kort opphold. Campinggjest passer trolig best for døgnturister mens mer permantent bruk av campingplassen vil beboer være mer dekkende. Beboer kan riktignok gi en beskrivelse av at noen bor på stedet og dermed oppfatter vognplassen til og med som sin eiendom... Kanskje er bruker det mest nøytrale ordet man kan ha som benevnelse, men dette er likevel det ordet som er minst innarbeidet blant aktørene og antakelig leserne også. Ingen av betegnelsene er særlig innarbeidet, så jeg foretrekker ordet fastcamping / fastcampere, samt campinggjest som jeg stort sett vil bruke i denne oppgava. Betegnelsen for den som står for driften av campingplassene bruker jeg ordene campingplasseier eller bare innehaver, ev. bare driver. Som oftest er dette samme person. Det er likevel viktig å være klar over forskjell på eier og driver, men der det har betydning blir det særskilt nevnt. Jeg velger å bruke aktører som en fellesbetegnelse på alle som har vært involvert i arbeidet og som i en eller annen form har tilknytning til fast langtidscamping. Det vil blant annet omfatte campinggjestene selv som bruker arealene, campingplasseier og -driver, offentlige myndigheter som kommuner, fylkeskommune, fylkesmann og departement, foreninger og forbud, og andre utenforstående som reiselivsgrupper, advokater, forsikringsselskaper, naboer, media og eventuelt andre. 9 Sesongkontrakt: Campingvogn på fast kontrakt (sesongkontrakt) er leie av fast plass for vognene til en pris uavhengig av hvor mye vogna er i bruk. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 15 -

Bilde 2 Mobil vogn/ trekkvogn med trandisjonelt fortelt. Foto: Roar Askeland Bilde 3 Fast vogn med bl.a. bod, tilbygg (avansert spikertelt ) og tak over vogna. Foto: Roar Askeland Bilde 4 Husvogn, villavogn eller mobile home kalles denne type konstruksjon. Brukere har ofte mer innretninger tilknyttet vogna enn det er i dette tilfellet. Foto: Roar Askeland Mobile vogner eller såkalte trekkvogner vil omfatte det vi ser på som tradisjonelle campingvogner, og som er lett flyttbare med bil. Slike vogner vil derfor ikke ha konstruksjoner som er bygd sammen med vogna, men som regel bare ha tradisjonelt fortelt i tøy sammen med ev. terrasse, men uten å stenge vogna fra transport. Slike vogner fungerer riktig nok ofte som permanente vogner ved at de sjelden flyttes fra campingplassen. Faste/varige vogner er vogner som vanskelig kan flyttes fra plassen, uten å måtte rive konstruksjoner eller flyttes vha. heisekran. Disse kan gjerne være bygd opp med blokker av mur for økt stabilitet, slik at hjul ikke lenger har kontakt med bakken. De er også som regel bygd i tilknytning med tilbygg ( spikertelt ), boder, terrasse, levegger, og enkelte med tak over vognene. Husvogner/villavogner eller på engelsk kalt mobile homes er en type stasjonære vogner, selv om de er påmontert små hjul. Husvogner er i prinsippet ikke mobile, jf. Norsk Caravan Club sin håndbok for tillitsvalgte (2002). Slike vogner er prefabrikkerte, beregnet for å stå permanent. Verken størrelse, hjul eller understell gjør vognene egnet for annen transport enn på lastebil. Vognene er som regel godt over 2,55 m brede og må sendes med spesialtransport. Derfor, når en husvogn blir plassert ut, vil den normalt forbli på samme sted til den blir kondemnert. 1.2.4 Litt statistikk over campinglivet generelt Camping øker i popularitet. Det siste året har Norsk Caravan (NCC) fått 700 nye familiemedlemmer, og teller nå over 24.000 medlemmer. Samtidig er det et faktum at stadig flere unge familier kjøper seg campingvogn. Det kan nok ha noe å gjøre med alt som skjer rundt oss i verden, tror organisasjonssekretær i Caravanklubben. Også helårscamping øker i omfang. Nå er det så tett av vogner og spikertelt på enkelte campingplasser at det er opprettet ventelister 10 Mange av medlemmene i landets største caravanforening har parkert campingvognen for godt. Men det finnes ingen eksakte tall på campingvogner som brukes som stasjonære hytter, sier generalsekretær i NCC Kjell Mønnich til VG den 19.april 2005. Generalsekretæren for klubben med 25.000 familier som medlemmer anslår at rundt 30 prosent av medlemmene ikke har noen bestemt plass og reiser på tur med campingvogn jevnt og trutt. De resterende har 10 Hentet fra VG tirsdag 25.mai 2004 Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 16 -

enten fast plass hele året eller mobile i den forstand at de har vognen et sted om vinteren og et annet sted om sommeren. Han mener det finnes et veldig stort antall uregistrerte vogner som fungerer som stasjonære hytter med spikertelt og alt som hører med. Mønnich og NCC anslår tallet til å være et sted mellom 50.000 og 75.000 vogner. Stadig flere inngår sesongkontrakter med campingplasser om leie av fast plass for campingvogn. I den mest aktive feriemåneden juli har antallet økt fra 15.338 i 1998 til 25.119 kontrakter i juli 2005. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ikke tall som viser sesongkontrakter på årsbasis. Tall for kontrakter i januar kan kanskje gi en pekepinn: 6.048 (1998) og 7.787 (2005). Interiøret i campingvognen har stort sett fulgt trendene i hjemmet. Det forteller en campingvognentusiast, som på hobbybasis har fulgt med og samlet stoff om campingvogner siden begynnelsen av 60-tallet. På 60- og 70-tallet var man mest opptatt av teknikk. Det var ikke mer igjen på budsjettene til å tenke design. På 80-tallet ble kvinnekampen synlig på campingplassene. Dermed ble farger på putetrekk og mønsteret på gardinene minst like viktig som isolasjon og kjøreegenskaper. I dag er hovedtrenden mangfoldet, hvor man kan velge mellom mange forskjellige og individuelle planløsninger og til en viss grad skreddersy disse selv. Det gjelder også bobiler. Campingvognene har dessuten blitt større og stadig mindre mobile. Folk har sluttet å kjøre rundt med vognene sine. Campingvogna er blitt hytta. Campingfolket har endret totalt karakter. På 70-tallet var man inneforstått med å måtte stå opp midt på natten i øsende regn for å grøfte rundt teltet. I dag holder det ikke barse med én flatskjerm-tv. Man skal ha en over sengen i tillegg. Kilder fra SSB registrerer og har oversikt over overnattinger. Ved omtrent 800 campingplasser i Norge ble det i juli 2005 registrert: Overnattingsdøgn på norske campingplasser 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 1998 2005 i telt/campingvogn i bobil i hytte på sesongkonrakt (leie av fast plass til campingvogn) Figur 1 Utarbeidet av Roar Askeland med tallmateriale fra SSB. Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 17 -

Mens campingvogneiere i stadig grad parkerer vogna og bruker den som hytte, synes de som vil ha mobile hytter, å kjøpe bobil. 11 Tallet på registrerte bobiler er nær doblet fra 1998 til 2004: Ant. registrerte eiere av campingvogner og bobiler 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1998 2004 campingvogner bobiler Figur 2 Utarbeidet av Roar Askeland med tallmateriale fra SSB. Trolig finnes det et sted mellom 50.000 og 75.000 uregistrerte campingvogner, som fungerer som stasjonære hytter for eierne. Enkelte anslår tallet til nærmere 100.000 uregistrete campingvogner. 1988 var toppåret for salg av nye campingvogner med 10.000. To år senere stupte salget med 87 %. I 2004 kjøpte nordmenn 4.500 nye campingvogner, og 11.500 brukte campingvogner skiftet eier.. I følge Dagens Næringsliv har salget av bobiler og campingvogner gått i været de siste årene. I 2003 omsatte bransjen for nesten 1,5 mrd. kr. Hva med framtida? Sett i forhold til dagens nivå hevder NCC det er mange tegn som tyder på at antallet stasjonære vogner/ fastliggere 12 vil øke. Noen skifter kanskje plass mellom sommer og vinter, men må likevel betegnes som fastliggere. Betegnende for denne form er at det bygges opp mer eller mindre faste installasjoner knyttet til vogna. Om vinteren dreier det seg om termotelt, som noen steder er større enn selve vogna. Om sommeren er det verandaer og blomsterbed som anlegges. Et annet signal som peker i samme retning er at andelen store vogner som selges, øker sterkt. For det tredje øker antallet uregistrerte vogner. Til slutt litt statistikk over campingvogneiere. 6 prosent av norske husholdninger (totalt drøye to millioner husholdninger) har campingvogn. Den største andelen campingvogneiere (10 %) finner vi blant par med yngste barn i alderen 7-19 år. Den nest største andelen eiere er par uten barn, hvor 9 % har campingvogn. Seks prosent av småbarnsfamilier (0-6 år) har 11 Tendensen for tradisjonelle campingentusiaster kjøper bobil framfor campingvogn om man vil flytte på seg. I motsetning til folk med campingvogn, som stadig blir mindre mobile og stadig mer stasjonære, liker mange fremdeles å være litt på farten i helger og i feriene sine. For mange begynner det med campingvogn, men de fleste synes det er slitsomt å kjøre rundt med en vogn på slep. Mange brukere ønsker imidlertid en slik mobil hyttedrøm på hjul. Bobiler kan brukes så mye og ofte man kan. I helgene farter man f.eks. til campingplasser i nærområdet. Man kan få tak i store, velutstyrte og luksuriøse bobiler, men det er få rikinger som er kunder hos bobilforhandlere. De fleste er i følge selgere folk som har realisert verdier de har sittet på en god stund, en enebolig eller en hytte, som i løpet av de siste årene har steget ekstremt i verdi i forhold til det de en gang kostet å kjøpe. Viser til importør og selger, samt artikkel i VG 16.april 2005 s.18. 12 Campere som ligger fast på samme plass året rundt Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 18 -

campingvogn. Campingvogner er for folk som bor i spredtbygde strøk; 9 prosent av disse har campingvogn. Nord-Norge og Hedmark og Oppland har størst andel med egen campingvogn: 11 prosent. Det er færrest med campingvogn i Oslo, Bergen og Trondheim: 2 prosent. Det er i familier med inntekter mellom 300.000 og 410.000 kroner man finner den største andelen, 8 prosent, med campingvogn. I husholdninger som tjener over 550.000, er andelen med egen campingvogn bare 4 %. I Ellinor A. Thomassens hovedoppgave 13 der hun studerte 40 gjester, har mange av mennene sitt yrke i industrien; mekanikere, teknikere og sveisere. Andre var bygningsarbeidere, elektrikere, sjåfører og selger. Flere kvinnene var assistent og miljøarbeiderjobber innen helse og sosial omsorg eller butikkansatte. Få av disse yrkene krever høyere utdanning. En av gjestene fortalte Thomassen at han hadde lest i en artikkel at antropologer fastslo at camperne hadde høy inntekt og lav utdannelse. Jeg fikk riktig nok ikke noen fullstendig oversikt over yrkesbakgrunn og utdannelsesnivå til alle campinggjestene, men hans utsagn var forholdsvis sammenfallende med det inntrykket jeg fikk gjennom avtalte samtaler og ellers de mange uformelle samtalene på campingplassene i forbindelse med prosjektstillingen i Tysvær kommune. I forhold til yrkeskategorier er funnene sammenfallende med Erling Kroghs studier fra Jomfruland. Han undersøkte de fastboendes, hytteeiernes og campingturistenes forhold til landskapet. Hytteeierne var akademikere og selvstendig næringsdrivende og camperne hovedsakelig arbeidere og funksjonærer (Krogh 1995). Mange av yrkestitlene hos campinggjestene tilhører det vi ikke har noe bedre ord for enn arbeiderklassen. Flere omtalte seg som vanlige folk og alminnelige. Inntrykket av inntektsnivået stemte godt overens med det gjester formidlet; Man tjener bra i olja, og standarden på vogner og biler var forholdsvis god. 1.2.5 Utvikling og tilstand på campingplasser i Tysvær kommune Bilde 5 Kart over Rogaland. Tysvær kommune ligger i Nord-Rogaland. Bilde 6 Tysvær kommune. Røde punkter viser de seks campingplassene i kommunen. Tysvær må kunne sies å være en campingkommune da den omfatter i overkant av 780 vognenheter på totalt seks campingplasser. Da er ikke vogner med kortvarige opphold ( døgnturister ) medregnet. Likevel er de aller fleste gjestene den typiske faste langtidscamperen. De eldste campingplassene er fra midten på 80-tallet, mens den nyeste er etablert tidlig på 90-tallet. Å gjøre det mobile permanent ved å bygge rundt vognene med plattinger, og av og til bygge dem inn med tak og vegger er spesielt utbredt hos mange vognplasser. Utformingen rundt de enkelte vognene forteller dessuten mye om hva oppholdet betyr for de ulike gjestene. 13 Jf. Thomassen (1997) side 13 Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 19 -

I dag finner man alle typer stasjonære vogner av mer eller mindre grad permanent karakter. Den tradisjonelle permanente campingvogna hadde som regel bare fortelt i tekstil, og noen gjerne med treplatting som dekket samme areal og form som forteltet. Etter hvert fant noen ut at litt ekstra platting i tillegg til forteltet var gunstig, og det var mange andre gjester enige i Det var til og med noen som tillot seg å sette opp rekkverk. For øvrig la enkelte ned mye arbeid i planting av blomsterbed og hekker for å sette preg på vognplassen sin. Bilde 7 Vanlig campingvogn med tradisjonelt fortelt til campingvogn. Under forteltet ligger det treplatting. Foto: Roar Askeland Bilde 8 Her har man treplatting utover bare forteltets størrelse. I tillegg har man spandert litt gjerde ved inngangsspartiet. Ellers pyntet med praktfulle blomster. Foto: Roar Askeland Bilde 9 Plattingene blir større og får mer terrassepreg. Rekkverk blir oppført og det får gjerne utsmykninger. For øvrig har man fin belliggenhet. Foto: Roar Askeland Bilde 10 Noen legger arbeid ned i plassen sin med velholdte hekker samt fine blomsterbed. Foto: Roar Askeland Roar Askeland Institutt for landskapsplanlegging UMB (Ås) - 20 -